For å kunne finne ut hvordan kjønn konstrueres i ungdomsskoleelevers musisering har det vært nødvendig å undersøke noen relevante undervisningspraksiser. For å få tilgang til slike praksiser gikk neste trinn i datainnsamlingen ut på å skaffe lærerinformanter.
Jeg startet med å oppsøke Inger46 som jeg kjente fra mange år tilbake som en erfaren og dyktig musikklærer, og spurte henne om å bli min første informant. Hun var positiv, og jeg avtalte i første omgang et intervju med henne, i håp om å få testet ut intervjuguiden min og få mulighet til å observere undervisningen hennes og snakke med noen av elevene hennes. Da intervjuet ble gjennomført viste det seg at Inger var i ferd med å flytte til en annen kant av landet og hadde sagt opp jobben som
ungdomsskolelærer. Hun kunne derfor ikke være en av mine hovedinformanter.
Intervjuet hun ga meg har imidlertid blitt stående som en del av datamaterialet, fordi hun kom med en del interessante utsagn som kan være med og belyse andre utsagn i studien.
Noe lignende skjedde da jeg oppsøkte Helga som en mulig ny informant. Jeg var blitt anbefalt å spørre henne gjennom kollegaer, og fikk foretatt et intervju med henne der jeg blant annet fikk vite at hun ikke underviste i musikk dette skoleåret og
46 «Inger» er et fiktivt navn jeg har brukt for å ivareta informantens anonymitet. De andre navngitte informantene er behandlet på samme måte. Jeg skriver mer om personvern senere i kapitlet.
sannsynligvis ikke skulle gjøre det neste år heller. Dette gjaldt akkurat den perioden jeg skulle gjennomføre datainnsamlingen. Jeg fikk derfor ikke anledning til å observere undervisningen hennes. Jeg kontaktet flere andre lærere som i
utgangspunktet var positive, men som, når det kom til stykket, ikke hadde tid og kapasitet til å delta i studien.
Til slutt henvendte jeg meg til en skole jeg selv har undervist ved. Musikklærerne her ville være like relevante informanter som de to foregående. Det er imidlertid ikke uproblematisk å studere praksiser man selv har et nært forhold til (Christophersen, 2010). Jeg vurderte det imidlertid slik at det ikke skulle bli vanskeligere ved denne skolen enn ved andre skoler. Som tidligere ungdomsskolelærer vil jeg uansett kjenne på en lojalitetskonflikt når jeg møter skoler og lærere som utdanningsforsker. Ledelsen ved skolen var skriftet ut siden den gangen jeg jobbet der, og jeg hadde ikke jobbet tett på noen av musikklærerne som var aktuelle som informanter. Siden jeg var i en situasjon der det var vanskelig å finne informanter, ble løsningen å henvende seg til noen som visste hvem jeg var og stolte på at jeg ville gjøre jobben på en ordentlig måte. Det kan samtidig tenkes at jeg stilte lærerne i en situasjon der det var vanskelig for dem å si nei til å delta i studien, siden de visste hvem jeg var. Nærheten til feltet og lærerinformantene har også gjort analysearbeidet utfordrende, noe jeg vil komme tilbake til.47
Når jeg fikk høre om hvordan musikkundervisningen ved skolen var planlagt det aktuelle skoleåret, var jeg mer interessert i de enkelte undervisningsoppleggene enn i akkurat hvilke musikklærere som skulle undervise. Jeg var som nevnt mest opptatt av å se elevene i aksjon når de musiserte, og kunne derfor velge bort den mer forelesende undervisningen, for eksempel i musikkhistorie og musikkteori. Det første som fanget interessen min var at alle åttendeklassene skulle arbeide med rap og hiphop når de skulle lære om rytmikk. Her kunne jeg få sjansen til å følge en prosess der elevene skulle lage musikk og framføre den for hverandre. Ville gutter og jenter velge ulike uttrykksformer for å jobbe med rytmikk? Her så jeg potensiale for et interessant
47 Om utfordringer med analysene og den skriftlige framstillingen av informanter og et felt jeg har nærhet til se punkt 3.3
materiale. I tillegg hadde jeg med meg en forforståelse av hiphop som en mannsdominert sjanger der menn rapper og damer ofte blir framstilt i svært
seksualiserte former. Jeg var også nysgjerrig på om noe av dette ville slå ut i elevenes musisering innenfor denne sjangeren.
Videre skulle det gis noe grunnleggende opplæring på bandinstrumenter. Dette var også en anledning til å få se elevene musisere. Det siste opplegget jeg syntes hørtes interessant ut var en tverrfaglig scenisk oppsetning skolen skulle ha som et 2 ukers prosjektarbeid. Her kom det til å bli mye musikalsk opptreden der elevene selv skulle få velge repertoar og utforming. Forestillingen skulle vises for foreldre, søsken, medelever og visstnok pleide også tidligere elever å komme på slike tilstelninger. Her så jeg et stort potensiale for å undersøke kjønnsperformativitet gjennom musikalske uttrykksformer. I disse undervisningsoppleggene var musikklærerne Harald, Kjell og Bente involvert. Dermed har de blitt viktige lærerinformanter i studien. Skolen har jeg gitt det fiktive navnet Dalen skole.
I løpet av perioden jeg fulgte den beskrevne musikkundervisningen ved Dalen skole, kom jeg i kontakt med en musikklærer som praktiserte ved en ungdomsskole som skilte seg fra Dalen skole på flere områder. Jeg ble nysgjerrig på å se
musikkundervisningen i kjønnsperspektiv ved en skole med en annen
elevsammensetning, en annen skolekultur og ellers mange andre betingelser for hvordan musikkundervisningen kunne praktiseres. Hensikten med å utvide materialet på denne måten var å se det jeg allerede hadde av datamateriale opp mot noe annet. Å få materiale fra en annen skole enn den jeg selv hadde jobbet på kunne gjøre meg mer bevisst på hvilken måte egen nærhet til feltet påvirket blikket mitt. Musikklæreren har jeg kalt Hilde og skolen har fått det fiktive navnet Bakken skole. Jeg fulgte en av klassene hennes gjennom et undervisningsopplegg der elevene gruppevis øvde inn hver sin låt som etter seks uker skulle framføres for resten av klassen. Flere av aktivitetene og sangrepertoaret kunne like godt ha funnet sted ved Dalen skole.
Elevene så stort sett ut til å ha de samme musikkpreferansene. Jeg observerte imidlertid noen forhandlingsprosesser og iscenesettelser jeg ikke fant tilsvarende av ved Dalen skole, men ønsket å ta med som en del av datamaterialet.