Intervju

elevperspektiv, som tidligere skolelev, har jeg også nærhet til feltet som tidligere musikklærer i ungdomsskolen. Dette har gitt meg en tilleggsutfordring i forhold til å distansere meg og forsøke å fremmedgjøre feltet for meg selv. Å forske på det kjente innebærer også som Gadamer (Gadamer, [1960] 2010) poengterer, at forforståelser og fordommer farger forskerens blikk og kan således svekke analysenes originalitet. Både valg av teoretisk perspektiv og et relativt stort tidsrom mellom feltarbeid og

analysearbeid har hjulpet meg til å fristille meg noe fra det kjente og selvfølgelige ved observasjonsmaterialet. Diskursanalysen inviterer til flere gjenlesninger og

perspektiveringer av materialet for å finne flere diskursive praksiser og vise flere muligheter til forståelse, slik at man som forsker kommer forbi det «tatt for gitte»

(Germeten, 2012). Samtidig er det, som også Gadamer poengterer, forforståelsene som gir oss mulighet til å åpne opp for det vi ønsker å fatte. Å kjenne feltet er med andre ord også en fordel. Å kjenne musikk som fag og som pedagogisk og didaktisk område gir en innsikt i forskningsfeltet som først og fremst er en styrke for en slik studie og, som nevnt i innledningskapitlet, en nødvendighet for å bruke en diskursanalytisk tilnærming.

aktøren eller aktørene fra feltet svarer. Det meningsinnholdet som oppstår er situasjonsbetinget, og kan vitenskapelig sett ikke forstås som noe mer enn det.

Kvalitative forskningsintervjuer er som regel semistrukturerte med en åpen

spørsmålsstilling og oppfølgingsspørsmål som ikke er forhåndsdefinerte. Det er med andre ord motsatsen til fastlagte svaralternativ, som i et spørreskjema. Jeg hadde formulert en relativt åpen intervjuguide i forkant av feltperioden med noen spørsmål jeg ville innom. Rekkefølgen på spørsmålene har variert fra intervju til intervju. I tillegg har oppfølgingsspørsmålene jeg har stilt variert etter hvilke tema informantene har kommet inn på.

Som tidligere nevnt består studien av intervju både med lærere og elever. Jeg har hatt individuelle lærerintervju med de fire musikklærerne jeg har observert.

Pilotintervjuene med Helga og Inger har også blitt inkludert i datamaterialet. Det er imidlertid Bente, Kjell, Hilde og Harald jeg anser som mine hovedinformanter, og intervjuene med dem jeg først og fremst refererer til her. Gjennom lærerintervjuene har jeg ønsket å få innsikt i hvordan lærernes utsagn produserer diskurser om musikk og kjønn. Dette kan i neste instans gi innsikt i hvordan lærerne setter vilkår for elevenes kjønnsperformativitet gjennom musikk. Lærerintervjuene ble på bakgrunn av dette semistrukturert rundt følgende tema:

x Lærerens egen musikalske bakgrunn.

x Hva læreren oppfatter som viktig ved musikkfaget.

x Lærerens refleksjoner rundt de undervisningsoppleggene jeg observerte.⁵² x Lærerens tanker om kjønnsmønstre i elevenes musisering.

x Lærerens oppfatning av eget mandat i forhold til å være kjønnsbevisste.

Intervjuene med elevene ble først organisert som gruppeintervju. Gruppeintervju innebærer at deltagerne diskuterer et tema der forskeren leder samtalen og er ordstyrer (Brandt, 1996 s. 145). Det finnes ulike varianter av gruppeintervju. Fokusgruppe betyr at gruppemedlemmene diskuterer et avgrenset tema. En annen variant er

52 Dette punktet gjelder ikke pilotintervjuene, siden jeg aldri fikk observert deres undervisning.

dybdeintervjugrupper der medlemmene utvikler mer varige relasjoner til hverandre. En tredje variant er engangsgrupper, som er vanlig i samfunnsvitenskapelig forskning og markedsforskning (Brandt, 1996 s. 147). Det er den siste varianten jeg har brukt.

Begrunnelsen for å bruke gruppeintervju med elevene, har først og fremst en teoretisk forankring. I diskursteoretisk perspektiv er gruppeintervju relevant for å undersøke hvordan diskurser virker i sosiale relasjoner. Forhandlinger, spenninger, hvilke utsagn som vinner fram i samtalen, hvilke som blir kneblet eller ignorert og så videre, er forhold gruppeintervju gir mulighet for å analysere. En annen grunn til at jeg

gjennomførte gruppeintervju var at det ofte er letter å få denne aldersgruppen i tale når de er flere sammen.

Etter å ha arbeidet skriftlig med materialet, med transkripsjoner og kategoriseringer, satt jeg tilbake med en rekke spørsmål det var behov for å få utdypet. Jeg dro derfor tilbake til skolene og foretok individuelle intervju med noen elever.

I likhet med lærerintervjuene har jeg også i elevintervjuene vært interessert i hvordan elevenes utsagn om musikk produserer diskurser som knytter kjønn til musikalske uttrykksformer. Dette vil særlig være utsagn om hva elevene syns passer seg og hva de mener er sjangermessig riktig. Alle intervjuene, både gruppeintervjuene og de

individuelle intervjuene, er semistrukturert rundt følgende tema:

x Elevenes musikalske preferanser (hva de lytter til, når, musikkaktiviteter de måtte ha på fritiden og så videre).

x Hvordan musikkfaget i skolen kan være relevant og meningsfullt for elevene.

x Elevenes erfaringer av de situasjonene jeg som forsker har observert.

x Elevenes refleksjoner omkring kjønnsstrukturer i populærmusikkfeltet og i musiseringen som foregår i skolen.

Alle intervjuene ble tatt opp på bånd, og har blitt transkribert i etterkant. Overføringen fra muntlig tale til skriftspråk er alltid utfordrende. Prinsippet jeg har hatt for

transkripsjonene er å gjøre dem så leservennlige som mulig, uten at det skal gå på

bekostning av det som faktisk ble sagt. Dette er et skjønnsspørsmål, og enhver transkribering vil til en viss grad være en fortolkning av samtalen som har funnet sted (Kvale, 2001). Jeg har unngått dialektuttrykk og oversatt språket i samtalene til normert bokmål. Dette dreier seg både om å ivareta informantenes anonymitet, og å framstille dem på en respektfull måte som passer med den skriftlige

framstillingsformen. Fyllord som «eh» og «hm» er tatt med, og pauser er markert med

«…». Også ulike former for latter, avbrytelser og måter et ja eller et nei blir sagt på er markert med beskrivelser i parentes. Dette betrakter jeg som viktige nyanser som har betydning for analysen og tolkningene av intervjuene. Det er også diskursanalytisk interessant fordi det forteller noe om måten noe blir sagt på.