Foucaults makt-kunnskap-begrep

Diskurs-makt-kunnskap er en begrepstroika hos Foucault som er uløselig knyttet til hverandre. Makt og kunnskap er produktive elementer som er innvevd i diskursene.

Gjennom hele sitt forfatterskap beskriver Foucault hvordan kunnskapen vi genererer om oss selv og verden understøtter samfunnets maktstrategier. Mange steder bruker han begrepsparet makt-kunnskap for å vise at kunnskap aldri er en verdinøytral beskrivelse av virkeligheten, men konstituerer og understøtter maktrelasjoner. Med makt-kunnskap-konstellasjonen får Foucault poengtert at det er like mye vår vilje til å generere kunnskap som stadig avføder nye maktmekanismer, som det er makten som genererer ny kunnskap for å reprodusere seg selv. Man kan her se hvordan Foucaults maktbegrep skiller seg radikalt fra mer tradisjonell bruk av begrepet ved at det ikke kan isoleres og studeres i seg selv som en slags abstrakt størrelse. Makten mangler essens og kan bare eksistere i relasjoner og når den uttrykkes i handlinger (Alvesson &

Sköldberg, 2008 s. 370).²⁸ Foucault skriver følgende i Seksualitetens historie 1: Vilje til viten:

Med makt tror jeg man først og fremst må forstå mangfoldet av de styrkeforholdene som er immanente i det feltet hvor de utøves og som er konstitutive for deres organisering. Den er det spillet av uopphørlige kamper og sammenstøt som transformerer, bestyrker eller omvelter styrkeforholdene. Den

26 I sin tidligste fase skrev han om ikke-diskursive praksiser, eller det han mente opererer utenfor diskursene (Foucault, 1972 s. 212). Jeg har imidlertid valgt å forholde meg mest til hans senere tekster, som ikke bygger videre på denne oppfatningen.

27 Jeg kommer tilbake til Haraways feministiske vitenskapsteori under punkt 2..2 om kjønnsteori.

28 Friedrich Nietzsche var den første til å tenke makt på denne måten. Foucault var sterkt influert av Nietzsches filosofi, særlig hans genealogiske analyser i Zur Genealogie der Moral (1887) og hans bruk av konseptet «viljen til makt».

er den støtte som disse styrkeforholdene finner hos hverandre ved å danne en kjede eller et system, eller i motsatt fall, de forskyvningene og motsetningene som avgrenser dem fra hverandre. Endelig er den de strategiene hvor disse styrkeforholdene trer i kraft og som utgjør et generelt mønster eller en institusjonell krystallisering som legemliggjøres i statsapparatene, lovformuleringene og de sosiale hegemoniene (Foucault, 1995 s. 103).

Makten fremstår hos Foucault som allestedsnærværende. Den er altså ikke

utelukkende undertrykkende, men kommer nedenfra og er produktiv, ikke i form av å skape, men i form av å muliggjøre. Slik utgjør makten positive mulighetsbetingelser for det sosiale (Winther Jørgensen & Phillips, 1999 s. 23). Foucault understreker at der det er makt er det motstand, en motstand som aldri befinner seg i en utvendig posisjon i forhold til makten. Maktforholdenes strenge karakter kan bare eksistere i kraft av et mangfold av motstandspunkter (Foucault, 1995 s. 106-107): «På den måten unnslipper man dette Herskemakt-Lov-systemet som så lenge har trollbundet den politiske tenkning» (ibid. s. 108). Foucault er med andre ord opptatt av maktens spredning, og tar her et oppgjør med det han kaller «undertrykkelseshypotesen», nemlig at makt utøves i en type dominansrelasjon der den ene part er undertrykker og den andre part blir undertrykt (ibid.).

Foucault beskriver også makt på et mikronivå, i individets hverdagsliv på et kroppslig nivå:

In thinking of the mechanisms of power, I am thinking rather of its capillary form of existence, the point where power reaches into the very grain of

individuals, touches their bodies and inserts itself into their action and attitudes, their discourses, learning processes and everyday lives (Foucault, 1980 s. 39).

Foucault bruker forskjellige begreper og studerer flere nedslagsfelt for å belyse ulike maktstrategier som styrer befolkninger og enkeltindivider til å handle og tenke som de gjør. Dette har innvirkning på hvordan man kan forstå mennesket som subjekt, kjønn, kropp og seksualitet, som er sentrale foki i denne avhandlingen. Jeg vil trekke fram de maktbegrepene hos Foucault som har blitt viktigst for analysene mine av

ungdomsskoleelevers musisering.

Foucault skriver om overvåkning som en disiplinerende kontroll som er innebygd i systemer og institusjoner rettet mot individer (Foucault, 2008 [1977]). Han henviser spesielt til fengselet som et slikt overvåkningssystem, men viser også til andre institusjoner som bruker samme disiplinerende midler for å oppnå sine intensjoner.

Intensjonen bak de panoptiske virkemidlene i fengselet er at fangen aldri helt vet når han er overvåket og når han ikke er det. Derfor skal alt han gjør, styres av tanken på at han kanskje blir overvåket (ibid.). I dag har rettsvesenets panoptiske blikk ekspandert til langt utenfor fengslene. Overvåkningskamera finnes overalt i det offentlige rom for å forebygge kriminalitet. Samtidig som det skal beskytte individ og samfunn mot fare, rokker det også ved individets frihet. Dette er bare en av flere styringsmekanismer i vår tid som gjør at samfunnet ofte blir karakterisert som gjennomregulert. Også i skolen eksisterer det ulike former for panoptikk som styrer lærere og elevers handlinger. Dette vil jeg komme inn på i analysene av elevers musisering i musikklasserommet.

Biomakt

Foucault lanserer begrepet biomakt i forbindelse med de maktstrategiene som vokste fram i overgangen fra føydale samfunn med eneveldige konger til moderne og demokratiske samfunn i forbindelse med industrialisering og kapitalisme. Biomakt er en form for disiplinær makt som innretter seg mot individenes livsbetingelser gjennom å disiplinere befolkningsgrupper. I første bind av Seksualitetens historie knytter Foucault biomakt til våre diskurser om seksualitet og vår påståtte seksuelle frigjøring fra en undertrykkende seksualmoral. I følge Foucault er våre diskurser om seksualitet underlagt kontrollmekanismer som er mer gjennomgripende for individenes privatliv og frihet enn noensinne. Ved å tenke seksualiteten som naturlig og apolitisk skapes de beste forutsetningene for å skjule bestemte maktstrategier, hevder Foucault. Gjennom en genealogisk analyse viser han seksualiteten som en sosiohistorisk konstruert diskurs med opphav i 1700-tallets biomaktstrategier (Foucault, 1995). Selv om ikke Foucault selv analyserer kjønn på samme måte, kunne en tilsvarende genealogisk tilnærming Panoptikon

mange sammenhenger tenkes den dualistiske kjønnsforskjellen mellom mann og kvinne, maskulinitet og femininitet som en naturlig og apolitisk størrelse, og dermed skjules maktstrategiene som produserer denne «naturligheten». Jeg skal snart vise hvordan Judith Butler forsøker å rokke ved forestillingen om kjønnsforskjellen mellom mann og kvinne som en naturlig, stabil størrelse gjennom begrepet

kjønnsperformativitet. Først vil jeg imidlertid gå til et annet av Foucaults

maktbegreper som vil være relevant for analysen av kjønnskonstruksjoner i elevers musisering.

Governmentalitet²⁹

I motsetning til begrepet biomakt som beskriver de samfunnsmessige

kontrollmekanismene, vender Foucault seg med begrepet governmentalitet mot subjektets konstituering av et eget selv. I Seksualitetens historie II og III (Foucault, 2001, 2002) tematiserer han seksualitet som en nytelsesteknikk for å konstituere seg selv som et subjekt. Han utvider dermed sin analyse av seksualitet til ikke bare å være et makt-kunnskapsobjekt for å kontrollere befolkninger, men også til å være en identitetsskapende teknikk hvert enkelt menneske bruker for å konstituere og forstå sitt eget selv. Governmentalitet er et samlebegrep for alle de teknikker og mekanismer som styrer ogformer et individ, og som dermed også styrer på samfunnsplan (Schei, 2007 s. 26).

og begjær er gjennomsyret av samfunnets maktstrategier. Dette får også implikasjoner for hvordan man forstår seg selv som kjønn og utfører mer eller mindre bevisste selvregulerende teknikker for å framstå som begripelig kjønn overfor seg selv og omgivelsene. Dette er også noe Butler videreutvikler i sin teori om performativt kjønn, noe jeg vil komme til om litt.

29 Begrepet kommer fra det engelske governmentality som direkte oversatt betyr styringsmentalitet. På norsk brukes ulike oversettelser. Noen bruker bare den engelske skrivemåten, som Schei (2007). Neumann og Sending (2003) oversetter det med regjering. Jeg velger å bruke governmentalitet som blir en fornorsking (brukes også på dansk og svensk) av det engelske begrepet, samtidig som opprinnelsen blir gjenkjennbar.

vært foretatt i forhold til dette. Hvordan kjønn italesettes og iscenesettes i vår kultur er kanskje i like stor grad som seksualiteten styrt av disiplinerende maktmekanismer. I

Det innebærer dessuten at det selvregulerende subjektets ønsker, behov

I motsetning til den klassiske vestlige oppfatningen av individet som et autonomt, transendent subjekt, bærer Foucaults diskursteori med Althussers interpellasjon som utgangspunkt bud om en helt annen subjektforståelse. Individet blir interpellert eller

«satt» i bestemte posisjoner av diskursene, og i diskurser finnes det alltid posisjoner som subjektet kan innta. Dette vil i det følgende bli benevnt som subjektposisjoner deltagerne i studien snakker og handler ut fra. Dessuten er det alltid flere og motstridende diskurser på spill, noe som også gjør subjektet fragmentert. Det posisjoneres ikke bare ett sted av én diskurs, men i mange forskjellige posisjoner av flere, ulike diskurser (Winther Jørgensen & Phillips, 1999 s. 53). Innenfor en slik subjektforståelse blir dermed individets kjønn og seksualitet noe som tilbys innenfor ulike diskursive ordener, og må gjerne forhandles mellom motstridende diskurser.

Hvordan subjektets kjønn konstrueres kan altså både sees i sammenheng med biomakt og governmentalitet som styrende og regulerende mekanismer.

Et forsøk på en Foucaultsk kjønnsforståelse

Å skulle forstå og forklare subjektet som kjønn ut fra Foucaults diskursive perspektiv innebærer en klar motsetning til en rekke tradisjonelle oppfatninger. For det første er det vanlig å skille mellom biologisk og sosialt kjønn, et skille man på engelsk markerer med termene sex/gender. Det sosiale kjønnet (gender) er en konstruksjon avhengig av kulturell og historisk sammenheng. I hvor stor grad det sosiale kjønnet er styrt eller determinert av det biologiske og genetiske (sex), er kanskje det største stridsspørsmålet innenfor kjønnsforskningsfeltet. En diskursiv forståelse av kjønn vil vektlegge det sosiale og det konstruerte. Det vil ikke si at kjønn bare er noe vi mennesker har funnet på, men at vi alltid vil oppfatte det biologiske kjønnet gjennom diskurser, tankesett og forestillinger som er sosialt og kulturelt betinget. Vi kan ikke oppfatte det i ren form, men er prisgitt slik det kommer til syne, blir iscenesatt eller

30 Begrepet diskursorden betegner i følge Jørgensen og Phillips et sosialt rom hvor forskjellige diskurser delvis dekker samme terreng som de konkurrerer om å gi innhold (Winther Jørgensen & Phillips, 1999).

2.1.3 Subjektet hos Foucault