Hva innebærer et valg?

ungdomsskolen får lære å spille på bandinstrumenter, og at dette var noe de gledet seg til, særlig å få spille elgitar og trommer. Her er både guttene og jentene samstemte i gruppeintervjuene.

Silje: Hva ville du vært komfortabel med å synge da?

Gutt: Nei, det er egentlig det samme.

Silje: Er det noe som ville vært flaut, noen musikkstil?

Gutt: Jeg er ikke helt sikker…

Silje: Kunne du for eksempel sunget en popballade?

Gutt: Nei, det hadde jeg ikke giddet. Det hadde vel blitt litt voldsomt (10.02.2009).

I klassekonserten beskrevet over var de rolige popballadene blitt valgt på initiativ fra jenter, og det var flest jenter som deltok i disse gruppene. Gjennom å velge

popballade-sjangeren og akustiske instrumenter som piano, kassegitar og fløyte konstituerer de en tradisjonell oppfatning av femininitet innenfor musikalsk utøvelse.

Det trenger imidlertid ikke bare dreie seg om kjønn. Nå har ikke jeg observert tilstrekkelig i denne klassen til å få oversikt over de sosiale relasjonene og hvordan elevene posisjonerer seg i forhold til hverandre. Jeg fikk imidlertid en fornemmelse av at guttene på de akustiske musikkgruppene hadde inntatt noen posisjoner som

konstituerte en forsiktighet og litt tilbaketrukkenhet i den sosiale interaksjonen. I et slikt perspektiv kan man gjerne si at de musikalske valgene deres bidrar til å konstituere denne forsiktigheten. Dette viser at det kan være flere betingelser for hvorfor elevene velger de musikkuttrykkene de gjør. Når de musiserer agerer de ikke bare kjønn, men også beskjedenhet, tilbaketrukkenhet, flinkhet, forsiktighet osv.

Elevene velger musikalske uttrykk på bakgrunn av allerede eksisterende normer og forestillinger om hva som passer seg.

På den andre siden framsto rockebandet med høyt volum og tempo som guttenes musikalske uttrykk. Det var én gutt på hver av de fire andre gruppene. De resterende 6 guttene i klassen var med i bandet. Når jeg observerte gruppen tidlig i innøvingsfasen fikk jeg inntrykk av at dette var gutter som hadde problemer med å organisere og disiplinere seg på egen hånd. For det meste lekte de seg på instrumentene og viste hverandre ting. Først mot slutten av øvingsøkten kom de i gang med den sangen de hadde bestemt seg for å jobbe med. Som Green påpeker i sin studie foretrekker gutter på gruppenivå høyt volum og høyt tempo, og da handler det veldig ofte om rock (Green, 1997; Green, 2010). Også i intervju med enkelte gutter kom det fram at de

foretrakk både å spille og høre på rock. David for eksempel beskriver sitt forhold til rock på denne måten:

Silje: Men hvilken type rock [hører du på]?

David: Det blir faktisk ganske heavy. Det er det jeg liker best, for, ja, jeg blir...

Altså, det er ikke sånn roligere rock, fordi det blir jeg bare trist av, rett og slett.

Men når det er sånn hardt og kjapt, så får jeg bare energi av det (16.01.2011).

Når vi ser musikkvalgene i denne klassen ved Bakken skole i forhold til tidligere studier av barn og unges valg av instrumenter og musikkstil (Lucy Green, 2010;

Harrison & O'Neill, 2000; Harrison & O'Neill, 2002), kan det se ut som elevenes valg er betinget av allerede eksisterende og vel etablerte kjønnsmønstre knyttet til

musikkutøvelse. I den sammenhengen kan man spørre seg hvor fritt et slikt valg er.

Når elever skal velge musikalske uttrykk i en setting som dette, ligger det allerede noen kulturelt begrensede valgmuligheter der. Foucault kaller det subjektposisjoner som individet kan tenke, tale og handle fra innenfor en diskursiv orden. Når

bandinstrumentering og rockemusikk gjennom hele sin genealogi⁸⁵ har blitt italesatt og iscenesatt som en maskulin og rebelsk diskurs, som Lise påpeker i det innledende sitatet til dette kapitlet, blir det også nærliggende for unge gutter å ty til imitasjoner av en slik performativitet. I motsetning til de fleste andre praksiser i skolesammenheng legitimerer bandet bråk, støy og opprørske tekster. Dette kan også tiltrekke seg elever som vanligvis får negativ respons når de uttrykker slike ting i den øvrige

skolehverdagen.

Jenter posisjonerer seg på tilsvarende vis innenfor sang, dans og rolige ballader som, med et genealogisk tilbakeblikk, i stor grad har blitt iscenesatt og italesatt som noe feminint. Ut ifra Foucaults diskursive forståelse av hvordan individet styres i bestemte retninger vil elevene til enhver tid være betinget av det som mer eller mindre eksplisitt framstår som riktig og akseptabelt. De musikalske valgene deres kan se ut til å

reguleres både av etablerte kjønnskonstruksjoner knyttet til musikk og til hvordan de posisjonerer seg i forhold til hverandre i klassens sosiale spill. Friheten til å velge er

85 En form for historisk analyse Foucault brukte, inspirert av og en slags videreføring av Nietzsches Zur Genealogie der Moral (1887). I stedet for å beskrive historiske perioder og ideologier, studeres vilkårene for at ulike tankesett og praksiser ble mulig.

dermed begrenset innenfor rammer som elevene ikke nødvendigvis er seg bevisste, men som sier noe om hvilke betingelser valgene foregår innenfor.

Klassekonserten til 8A på Bakken skole viser at selv om det bare var ett innslag med en rockelåt gjort på bandinstrumenter, fikk det slik jeg tolker det, en hegemonisk status som det kuleste musikalske innslaget. I tillegg var det dette innslaget de fleste guttene i klassen var med på. Hvis dette var det eneste tilfellet i studien, ville jeg neppe dvelt ved det i den grad jeg her har gjort. Jeg skal imidlertid gi eksempler fra flere av undervisningsoppleggene jeg observerte ved Dalen skole, som vil føre det påbegynte resonnementet og argumentasjonen videre. Først skal jeg presentere

undervisningsopplegget til Kjell, der elevene fikk grunnleggende opplæring på bandinstrumenter.