(Flyvbjerg, 1993, 2011). Gjennom konkrete eksempler mener jeg å kunne si noe om større kulturelle strukturer.17
I kapittel 2 gjør jeg nærmere rede for studiens teoretiske perspektiver. Som nevnt er det først og fremst Michel Foucaults teori om diskurs, makt og kunnskap, samt Judith Butlers teori om kjønnsperformativitet som blir brukt for å analysere det empiriske materialet. I tillegg trekkes noen spesifikke musikksosiologiske forståelser av musikk inn for å belyse den musikkfaglige delen av det som skjer i elevenes musisering. Her trekker jeg særlig veksler på Christopher Small (Small, 1998) og Tia DeNora (DeNora, [2000] 2005). I kapitlet forklarer jeg hvordan musikkundervisning kan forstås som diskursiv og performativ praksis. Videre gjør jeg rede for hvordan elevers musisering, deres kjønn, kropp, seksualitet og subjektivitet forstås gjennom avhandlingen ut ifra disse teoretiske perspektivene.
I kapittel 3 presenterer og drøfter jeg de metodiske valgene som er tatt, både for å generere et datamateriale og for å behandle det på en adekvat måte. De metodiske innsamlingsteknikkene og det analytiske verktøyet blir nærmere utdypet i dette kapitlet. Dessuten blir flere metodologiske overveielser drøftet, for eksempel hvordan teori og metode henger sammen og er kompatible med det overordnede
vitenskapsteoretiske paradigmet. Her inngår også refleksjoner over egen
forskerposisjon, etiske overveielser i møte med feltet og forholdet mellom det emiske og det etiske perspektivet på empirien.18
Kapittel 4, 5 og 6 inneholder presentasjoner og analyser av datamaterialet. Kapittel 4 har jeg kalt Musikkundervisningens diskursive rom. Dette kan betraktes som et bakgrunnskapittel for de to neste kapitlene. Med det diskursive rommet mener jeg det som danner vilkårene og mulighetsbetingelsene for hva elevene kan gjøre gjennom musiseringen jeg har studert, og hva de kan tenke og si om den. Disse
mulighetsbetingelsene omfatter en rekke anordninger, for eksempel
målformuleringene for musikkfaget i læreplanen, de fysiske omgivelsene med sine romløsninger, musikktimenes plassering på timeplanen, tilgjengelige instrumenter og annet materielt utstyr. Læreren med sin kompetanse og tilrettelegging av
undervisningen har også stor betydning for hva som blir muliggjort, og skolekulturen
18 Dette dreier seg om forholdet mellom deltagerne i studien sitt perspektiv og forskeren sitt perspektiv, og vil bli nærmere utdypet i kapittel 3.
som sådan. Jeg tenker også at dominerende skoledebatter og trender i populærkulturen vil ha betydning for det som skjer i klasserommet. I denne studien vil også
kjønnsdebatter og rådende tanker om likestilling være relevant. Denne presentasjonen og til dels analysen danner således et bakteppe for kapittel 5 og 6 som i langt større grad handler om elevene, og er bygget opp rundt observerte situasjoner der elevene musiserer.
Kapittel 5 har fått tittelen Musikkundervisningens hegemoni: Pop, rock og
bandinstrumenter og viser hvordan rock framstår som den hegemoniske sjangeren når læreren skal velge repertoar, mens det i stor grad oppstår et kjønnsskille i sjangervalg når elevene selv får velge sanger å spille. Elevenes tilnærming til gitar, keyboard og trommer viser også kjønnsforskjeller. Likevel er det langt mindre kjønnsforskjeller å spore i elevenes musisering når læreren har bestemt at alle elevene skal lære å spille trommer, gitar og keyboard enn det jeg finner når elevene har fått velge
musikkaktiviteter og uttrykk selv. Jo mer elever får bestemme selv, jo mer kjønnsstereotyp blir musiseringen deres. Derfor problematiserer kapitlet elevenes valgfrihet og medborgerskap gjennom Foucaults begreper om panoptikon, biomakt og governmentalitet. Episoder fra tre av de fire undervisningspraksisene jeg har studert blir gjort til gjenstand for analyse i dette kapitlet. I tillegg trekkes det inn utsagn både fra elev- og lærerintervju i tillegg til formuleringer både fra nasjonal og lokal læreplan.
Kapittel 6 har fått tittelen Når hiphop19 møter klasserommet. Her problematiseres spenningsfeltet mellom hiphop som ett diskursivt rom og musikkundervisningen som et annet diskursivt rom. Gjennom ulike episoder fra observasjonsmaterialet der hiphop blir brukt, vises elevenes forhandlinger mellom de ulike kjønnsdiskursene i de to diskursive rommene som i noen tilfeller ender i reproduksjon av stereotype
kjønnsfigurasjoner fra hiphop, i andre tilfeller i en reorganisering som kan skape det Butler kaller «kjetterske imitasjoner» av det som oppfattes som ideelle
kjønnsfigurasjoner i henhold til heteronormative og stereotype kjønnsframstillinger i hiphop. Det ene undervisningsopplegget der en hiphop-oppgave dannet utgangspunkt
19 Jeg har valgt denne skrivemåten fordi den brukes i andre nordiske studier (Krogh & Pedersen, 2008; Sandberg, 2008;
Söderman, 2007). I amerikanske studier veksles det noe mellom skrivemåtene hip-hop og hip hop.
for å jobbe med rytmikk er viet størst plass i dette kapitlet. Dette opplegget omfatter en oppgave fra læreboken som også blir analysert. I tillegg trekkes hiphop-aktiviteter fra to av de andre undervisningsoppleggene inn og blir analysert. Analysene viser at det ligger et pedagogisk potensial i bruken av hiphop som ikke utnyttes fullt ut.
I kapittel 7 oppsummerer jeg de viktigste funnene og diskuterer dem i lys av det siste forskningsspørsmålet: Hvilke implikasjoner kan funnene ha for
kunnskapsproduksjonen i musikkfaget i ungdomsskolen? Det dreier seg altså om hvilke prinsipielle musikkpedagogiske spørsmål som kan reises i kjølvannet av studien. Jeg drøfter først om musikkfaget bidrar til en kjønnet estetisk danning. Videre diskuterer jeg hvilke implikasjoner større bruk av uformelle læringsstrategier fra
populærmusikkfeltet i skolens musikkundervisning kan ha for kjønnsmønstrene i elevenes musisering. I denne sammenhengen stiller jeg også spørsmål ved hva elevers medbestemmelse egentlig innebærer. Hva styrer valgene deres? Til sist drøfter jeg hiphopens pedagogiske utfordringer og potensiale i skolesammenheng. Dette siste kapitlet, og dermed også avhandlingen, avsluttes med noen forslag til videre forskning i kjølvannet av denne studien.