Musikk som marginalisert fag

musikkundervisningen musikalsk sett tilbyr elevene noe mer enn den populærkulturen de omgis med i det daglige.

Kjell: Da tenkte jeg variasjon i forhold til sjanger, at jeg brukte klassisk, hiphop og litt gammel rock og litt nyere rock […] Men jeg har kanskje vært for dårlig til å finne fram ting som de hører på, ny type musikk da […] Kanskje det hadde hjulpet litt for elevene.

Bente: Det jeg syns er viktig, er at elevene blir presentert for noe de ikke nødvendigvis kjenner. Det kjente og, men i tillegg gå utover de kjente

rammene. Og gi de noen små drypp, f. eks. jazz, samtidsmusikk og sånne ting, utfordre de litt på øret. Det er veldig kjekt, og man kan få mange morsomme kommentarer og diskusjoner.

Lærernes italesetting av musikkfaget som et trivselsfag og deres diskusjoner av de nevte begrepsparene som til dels holder trivselsdiskursen sammen, er et viktig

bakteppe for den videre analysen av elevenes musisering. Det kan bli en avgjørende og betingende diskurs for hvilke kjønnskonstruksjoner det konstitueres

mulighetsbetingelser for i musikkundervisningen. Diskursen kan for eksempel fremme elevens valgfrihet, medvirkning og identitetsutvikling som noe positivt, noe som igjen kan ha innvirkning på hvordan kjønn ageres og konstrueres.

Hilde: Og så merker jeg at de blir litt… når vi bare har en time (45 min) i 8.klasse, og de er 25 stykker, så merker jeg at de blir litt skuffet (over at faget har så lite timer).

I følge Bente står timeantallet heller ikke i forhold til det pensumet man skal gjennomgå.

Bente: Man kommer ikke igjennom det man skal. […] alle disse kompetansemålene er flotte de, hadde vi bare hatt flere timer.

Også valg av repertoar er prisgitt tiden man har til rådighet:

Bente: […] det må jo være noe de kan klare å spille. Vi har jo bare noen få uker å lære det på. Så det må være noe man kan få til. Så da ender det vel ofte med at jeg kommer med forslag, og så tar vi de, og så sier jeg at vi har ikke så god tid, så…(latter) […] For alt går jo i full fart her.

Det beskrives også som utilfredsstillende å måtte prioritere så strengt mellom ulike emner eller aktiviteter i undervisningen. Kjell kommer inn på dette når jeg etterlyser tema han ikke gjennomgikk i undervisningen: «Lenger kom vi ikke denne perioden.

Kanskje vi kan ta det opp igjen til neste år.» Bente er opptatt av det samme, og mener at den periodeinndelte organiseringen ved Dalen skole gjør faget ekstra sårbart.

Bente: Så det blir litt sånn at man må ta vekk en del for å få gjennomført dette med spill på band-instrumenter, og for kontinuitetens skyld, er det ikke heldig med den periodeinndelingen vi har her på skolen, i tillegg at det blir så sårbart når man komprimerer timene slik. Mister du en gang, så er det så stor

prosentandel av faget som forsvinner. Her på skolen er det også et spørsmål om ressurser like mye som organisering. Fra høsten går elevtallet ned, og dermed også ressursene.

Det kan synes som mangel på ressurser og en uheldig organisering av fagets timer er en sentral dimensjon ved utsigelsen av musikk som et marginalisert fag. Dette følger jeg opp med følgende spørsmål:

Silje: Tenker du at det kunne vært bedre tilrettelagt på den enkelte skole, ut ifra det timeantall som eksisterer, eller burde musikk vært et større fag?

Bente: Det er vanskelig å si, for hvor skal man ta det fra? Jeg syns jo, når du vet at andre skoler har deling året rundt, og her har vi bare hatt det i små perioder.

Og deling, det vil jo si at du har 15 elever om gangen, og selv det er mange. Du har gjerne en kjerne som er helt med, og så har du en del som må sysselsettes,

så det er jo mer en nok. Og når du da får veldig lite ut av det, så blir det sånn halvveis.

Også ressurser til ekstrahjelp med en ekstra lærer eller assistent er sårbart.

Silje: Får dere assistent med i timene?

Bente: Det vet vi ikke enda, men vi håper jo det, for det hjelper enormt. Men det er jo læreren som skal både vurdere elevene og sørge for at de lærer det de skal, så det er ikke lett å få det til å gå opp. Det blir et sånt stressfag for oss lærerne.

Mangel på ressurser kommer også til uttrykk i forhold til mangel på materiell. I forkant av prosjektet hadde jeg et pilotintervju med Inger. Selv om ikke Inger jobber ved en av de to skolene i studien, kan hennes beskrivelse i det følgende fortelle noe om situasjonen for musikkfaget:

Inger: Men det fantes jo ikke penger. Så vi spilte nå på bordet vi, og brukte det vi hadde (latter).

Silje: Når fikk dere kjøpt inn instrument og den slags da?

Inger: Vi var to musikklærere som på et tidspunkt fikk 3000 kr eller noe for å kjøpe musikkinstrument, og da trålte vi alle butikkene i byen. Hva kan vi få for så lite penger, liksom? Jo, så plukket vi en kubjelle og sånne ristegreier, en marakas, en bongo og litt sånn småtteri. Dårlig, men billig. Så da kjøpte vi det vi kunne få for den latterlig lille summen. Da hadde vi i hvert fall litt, noen småinstrument pluss den der bongoen. Og året etter kjøpte vi vel seks dårlige gitarer på postordre. De var billige, men ren svindel, altså. Så kom det en mannlig musikklærer som var gitarist. Han var mann og slo i bordet og sa: «Her må vi ha ordentlige gitarer!» Og da kom det plutselig skikkelige gitarer i hus.

Hos Inger framstår ikke bare faget i en marginalisert posisjon. Slik jeg tolker henne står også hun som kvinnelig musikklærer i en marginalisert posisjon i forhold til en mannlig rektor og den nye mannlige musikklæreren som får innfridd kravene han kommer med. Det er vanskelig å vite om Inger ville gjort et nummer av at den nye læreren var mann om ikke hun visste at jeg foretok en kjønnsproblematiserende studie.

Uansett hvilken grunn hun måtte ha, italesetter hun en årsakssammenheng mellom

feminisering og marginalisering som er gjenkjennbar fra mange andre sammenhenger.⁷⁶

Musikkfagets marginale posisjon er også knyttet til dets legitimitet i forhold til andre fag. I intervjuene jeg har med Bente kommer hun stadig med en

legitimeringsargumentasjon for musikkfaget, noe som har sammenheng med den manglende anerkjennelsen av faget hun mener å stadig møte:

Bente: Nei, musikken er så undervurdert. Bare tenk på rytmefølelse – i forbindelse med lesing, regning…

Bente: Med musikk, som jeg alltid har vært så glad i, det blir ikke det samme etter at du begynner å jobbe med det, og det er synd. Og det er noe med tilretteleggelsen og. Jeg underviser jo i andre fag også, og du får liksom ikke så mye nedtur med de fagene, sant? Men det er lite ressurser, det er knapt med timer, og det kan jeg jo forstå, men samtidig… Det er jo en skole sin prioritering og, men det blir jo kuttet til beinet hele tiden. Du skal ha fulle klasser, ikke deling. Noe som er så kjekt! Alle har jo et forhold til det! Altså, Drillo sier han ikke er interessert, men jeg tror han er den eneste i så fall (latter).

Og det gjør så mye med folk! Demente, hvis du setter på eller synger en gammel sang, så kan de teksten, sant? Så det er jo… det er det kunstfaget, tenker jeg, som har størst og bredest appell. Ikke det at det er viktigst, men det er noe alle har et forhold til. Det er veldig synd at det er så dårlige kår for det.

I et av utsagnene til Bente fremheves det hvilke konsekvenser fagets marginale posisjon kan ha for elevenes kjønnsperformativitet. Det lave timeantallet kan bidra til at det lett oppstår tradisjonelle kjønnsmønstre i musikkundervisningen. Bente forklarer dette på følgende måte:

Bente: Vi har så lite deling, så når vi først skal ha deling, så er jeg mest opptatt av å få et band som fungerer, og da tar man gjerne de som kan mest fra før. De som spiller elgitar bør kunne gitar fra før av helst. Og da er det jo gutter da. Det er ingen jenter som spiller.

Også Harald antyder at de elevene som kan spille fra før brukes når noe skal framføres, for da vet man at det blir bra. ⁷⁷ Det er imidlertid kun Bente som knytter fagets legitimitet og marginale posisjon til at tradisjonelle kjønnsmønstre i elevenes

76 Denne sammenhengen vil bli berørt flere steder i analysekapitlene, og musikkfaget som henholdsvis feminisert eller maskulinisert vil bli drøftet i kapittel 7.

77 Dette skriver jeg mer om i kapittel 5 når jeg analyserer den tverrfaglige sceniske forestillingen Harald hadde ansvar for.

utøving av musikk lett opprettholdes i musikkundervisningen. Det samme er gjenkjenbart fra uformelle samtaler jeg hadde med andre musikklærere om temaet i forkant av den formelle undersøkelsen.

Lærerinformantenes uttalelser om musikkfaget danner et bakteppe for det som utspiller seg i klasserommet. Lærernes holdninger og det de er opptatt av i undervisningen sin er helt sentrale betingelser for elevenes utfoldelsesmuligheter, deriblant mulighetsbetingelsene for kjønnsperformativitet gjennom musisering.