Egenbevegelsens aktivitetsformer

I kapittel 3.2 brakte jeg på banen Aksel Hugos egenbe-vegelsesteori (Hugo, 1995). Hugos epistemologi innebæ-rer at læring handler om at noe settes i gang i den lærende, og han beskriver altså tre forskjellige typer indre prosesser som kan foregå i den lærende. Han kaller altså disse egenbevegelsesformene for henholds-vis oppmerksomhetsbevegelse, perspektivbevegelse og selviakttagelse. Den første kommer som resultat av møter med verdens fenomener, den andre av møter med andre mennesker, og den tredje møter med oss selv og vår egen væren. Oppmerksomhetsbevegelsen er altså viktig for vår evne til selvstendig meningsdannel-se, perspektivbevegelsen for språklig meningsytring og personlig innlevelse, og selviakttagelsen for vår evne til handlingsrefleksjon og det Hugo kaller «kunnskapsinn-forlivelse» (1995, s. 160).

Jeg har i arbeidet med doktorgraden hatt mange sam-taler med Aksel Hugo om hvordan disse egenbevegelse-ne på forskjellig vis konkret kan komme til uttrykk, og hvordan de ulike uttrykkene best kan kategoriseres med utgangspunkt i de fem deltakelsesdomenene. Vi har lett etter gode, generiske begreper som beskriver ulike kvaliteter som kan aktiveres og øves opp hos den læ-rende. Ambisjonen har vært å lage et begrepsapparat som samlet kan beskrive alle mulige læringsfremmende måter å delta på i en undervisningssituasjon – i henhold til blant annet teoriene om erfaringslæring (Kolb, 1984) og relasjonell erfaringslæring (Gjøtterud, 2011; Krogh &

Jolly, 2012). Jeg har i analysen av casene mine testet ut mange ulike begreper, og har endt opp med 15

kate-gorier – aktivitetsformer; en for hver av egenbevegel-sene innenfor hvert deltakelsesdomene.

Alle aktivitetsformene er formulert som substantiver (to av dem modifisert med et adjektiv). I utgangspunktet var jeg på jakt etter begreper i verb-form, ettersom de skulle peke på aktiviteter. Men jeg fant at i enkelte tilfel-ler, særlig innenfor selviakttagende egenbevegelse, var det vanskelig å beskrive aktivitetens komplekse reflek-sive karakter på en god måte med verb. For enhetens skyld valgte jeg derfor å formulere alle i substantiv-form.

I det følgende vil jeg ta for meg hvordan de 15 aktivitets-formene (markert med fet skrift) forholder seg til de fem deltakelsesdomenene og de tre egenbevegelses-formene. Jeg vil eksemplifisere begrepene ved å refe-rere til en tenkt læringssituasjon der en elev skyter opp en vannrakett (en etter hvert klassisk øvelse i norsk naturfagundervisning).

1. Persepsjon

a. Oppmerksomhetsbevegelse: Iakttagelse. Om-fatter ikke bare synet, men alle former for oppmerksomhetsbevegende persepsjon – all aktiv og fokusert bruk av sansene. [Eksempel:

Eleven følger nøye med på hvordan lufta pres-ses inn i flaska via luftbobler i vannet, og mer-ker at det blir tyngre og tyngre å pumpe helt til ventilen løsner med et smell og vannet spruter ut bak mens raketten stiger raskt til værs, flyr avgårde og lander et godt stykke bortenfor. Eleven bruker sansene for å danne seg en første oppfatning av hva som skjer.]

b. Perspektivbevegelse: Formidling. Omfatter både kroppslig, muntlig og skriftlig kommuni-kasjon mellom mennesker, men også den kon-tinuerlige (og ikke alltid synlige) prosessen hvor igjennom begreper utvikles og systemati-seres i den lærende. [Eksempel: Eleven note-rer observasjonene detaljert ned i loggboka si, og diskuterer disse med medelever og lære-ren. Eleven setter ord på hva han har erfart, og bearbeider erfaringen skriftlig og i dialog med andre.]

c. Selviakttakelse: Sansebevissthet. Knytter seg til det å utvikle en fortrolighet med og forstå-else av ditt eget vindu mot verden og deg selv – sanseapparatet – og hvordan dette kan ut-nyttes. [Eksempel: Eleven reflekterer over hvor nøyaktig han kan registrere trykket i flaska. Vil han kunne si om trykket i ei flaske er høyere enn i den neste bare ved å kjenne på motstanden i pumpa? Og hvor nøyaktig greier han visuelt å kartlegge rakettens bane? Eleven stiller spørsmål ved og reflekterer over sine egne sanseerfaringer.]

2. Kognisjon

a. Oppmerksomhetsbevegelse: Tenkning. Omfat-ter abstrahering, logiske resonnemenOmfat-ter og matematiske operasjoner. [Eksempel: Hva vil være den optimale utskytningsvinkelen der-som raketten skal lande lengst mulig unna ut-skytningspunktet? Luftmotstand må tas med i betraktningen, og også varigheten til vannets skyvekraft. Eleven resonnerer logisk, og knyt-ter sammen teori han er blitt presenknyt-tert for.]

b. Perspektivbevegelse: Perspektivering. Rela-terer seg til utvikling av ulike scenarier i pro-blemløsning, samt analytisk og syntetisk ar-gumentasjon. [Eksempel: Hvordan ville rakett-banen se ut dersom man skulle tegne den i 2D fra forskjellige synsvinkler? Eleven kombine-rer sine visuelle observasjoner, og foretar mentale romlige perspektivbytter.]

c. Selviakttakelse: Kritisk tenkning. Handler om å vurdere scenarier, forstå hvordan elemen-ter avhenger av hverandre i en større sam-menheng, og på bakgrunn av dette evne å fatte beslutninger. [Eksempel: Ville raketten få en lengre bane dersom trykket før utskytningen var mye høyere, slik at vannets skyvekraft raskere tok slutt? Eller møter flaskeformen så mye luftmotstand at det er en fordel med sky-vekraft i størst mulig del av flukten? Eleven har opparbeidet seg en innsikt i og forståelse av fenomenet som setter ham i stand til å an-vende det han har lært til å reflektere over og ta stilling til tilstøtende problemstillinger.]

3. Emosjon

a. Oppmerksomhetsbevegelse: Følelse. Du deltar med følelser når du blir sint, glad, rørt, opp-glødd, redd, eller på andre måter følelsesmes-sig engasjert. [Eksempel: Eleven kjenner mest-ringsfølelse, og er glad og oppglødd over å se hvor høyt raketten han skyter opp faktisk går.

Rakettoppskytningen treffer ham følelsesmes-sig.]

b. Perspektivbevegelse: Innlevelse. Innlevende deltakelse handler om å vise empati,

medfølel-se og hengivenhet. [Ekmedfølel-sempel: Eleven følger åndeløst med når en medelev holder på å pumpe luft inn i sin flaskerakett, og lever seg helt inn i følelsen av skrekkblandet fryd som utskytteren føler når han venter på at raket-ten skal gå av. Eleven engasjerer seg emosjo-nelt i medelevens opplevelse.]

c. Selviakttagelse: Selvfølelse. Dersom selvfø-lelsen er involvert, setter du din egen identitet på spill; deltakelsen din er svært dedikert, og av en slik art at den kan forandre hvordan du ser på deg selv. [Eksempel: En elev som alltid har syntes naturfag var vanskelig prøver seg frem hjemme med kjegleformede neser på ra-ketten, styrefinner og flytting av tyngdepunk-tet. Etter justeringene flyr raketten mye pene-re, og lengre. Eleven viser dette til klassen og læreren dagen etter, og kjenner (for første gang) trygghet og glede i møte med faget. Ele-ven opplever mestringsfølelse og stolthet, og dette bidrar til å styrke hans selvfølelse.]

4. Sosialisering

a. Oppmerksomhetsbevegelse: Aksept. Handler om å tre inn i et fellesskap og bygge rela-sjoner til andre deltakere i fellesskapet. [Ek-sempel: Klassen blir delt inn i grupper som skal jobbe med å gjøre justeringer på rakette-ne. Eleven setter seg sammen andre i sin gruppe, og alle deltar i utførelsen av oppga-ven.]

b. Perspektivbevegelse: Samspill. Det som fore-går når du aktivt interagerer sosialt med andre, og dere sammen kommer frem til

enig-het og spilleregler som tilgodeser hverandres behov. [Eksempel: Gruppa blir enig om hvilke justeringer som skal gjøres på rakettene, og fordeler oppgaver seg imellom. Eleven opple-ver at både han og medelevene kommer til or-de og får bidra i gruppa, og or-de greier i felles-skap å løse oppgaven.]

c. Selviakttakelse: Tilhørighet. Dette kan du opp-leve etter gjentatte ganger å ha blitt vist ak-sept og tillit fra de andre deltakerne i felles-skapet, understøttet av gode erfaringer med konstruktivt samspill. [Eksempel: Alle i grup-pen arbeider dedikert med sine ansvarsområ-der, men konsulterer og hjelper hverandre underveis i arbeidet med raketten. De har det hyggelig sammen og er stolte over hverandre og det sluttproduktet de sammen ender opp med. Eleven opplever at han er en viktig bi-dragsyter i gruppa, som blir lyttet til og nyter anerkjennelse hos de andre. Gruppearbeidet bidrar til at han føler seg som del av et faglig og sosialt fellesskap.]

5. Handling

a. Oppmerksomhetsbevegelse: Vilje. Peker på den konstruktive intensjonen og rettetheten som må ligge til grunn for bevisst handling.

[Eksempel: Eleven arbeider dedikert med sine tildelte arbeidsoppgaver på raketten. Han har som mål å løse oppgaven i henhold til de opp-gitte kriteriene før timen er omme.]

b. Perspektivbevegelse: Samarbeid. Knytter seg til det å finne frem til løsninger på praktiske utfordringer sammen med andre, og det å

sø-ke å utfylle hverandre slik at gruppa som ar-beidsenhet fungerer optimalt. [Eksempel: I gruppa hjelper de hverandre med å finne prak-tiske design- og håndverksløsninger underveis i arbeidet med raketten. Eleven deler med de andre når han finner gode løsninger, og får hjelp når han står fast.]

c. Selviakttakelse: Bevisst øving. Handler om å gå inn i en prosess der du aktivt vurderer din egen praksis og systematisk leter etter for-bedringspotensialer. [Eksempel: Eleven som prøvde seg frem hjemme med modifikasjoner av rakettene, ble veldig inspirert av opplevel-sen. Han og tre medelever bestemmer seg for å gjøre det de kan for å systematisk videreut-vikle de forsøkene og demonstrasjonene na-turfaglæreren gjør med dem. De vil møtes en gang i måneden og ansvaret for å presentere et forsøk går på omgang. Eleven har fått øyne-ne opp for at faget er spenøyne-nende, og vil arbei-de arbei-dedikert for å viarbei-dereutvikle sin fagkompe-tanse.]

Noen av substantivene (for eksempel sansebevissthet og aksept) må kunne betegnes som tilstander eller erfaringskvaliteter snarere enn aktiviteter. Disse 15 aktivitetsformene representerer likevel ulike former for deltakelse, som i kombinasjon med hverandre vil kunne lede til et mangfold av læringsmål. Jeg har brukt aktivi-tetsformene i det analyseverktøyet som jeg har kalt Deltakelsesmatrisen, som jeg presenterer i kapittel 5.3.2.