Del I Meldingsdel
6.4 Virkemidler
6.4.1 Juridiske virkemidler
Barne- og familiedepartementet forvalter den sær-lige lovgivningen om tros- og livssynssamfunn, herunder lov om trudomssamfunn og ymist anna (trossamfunnsloven), lov om tilskott til livssyns-samfunn (livssynslivssyns-samfunnsloven), og kirkeloven, se punkt 2.6. Departementet har også ansvar for annen lovgivning som berører tros- og
livssyns-samfunnene og deres virksomhet, for eksempel lov om gravplasser, kremasjon og gravferd (grav-ferdsloven) og lov om helligdager og helligdags-fred (helligdagshelligdags-fredsloven).
Lovgivningen om tros- og livssynssamfunn gir blant annet regler om økonomisk støtte fra stat og kommune, men også bestemmelser om det å til-høre et trossamfunn og hvilke rettigheter og plik-ter som følger av dette. Det finnes også bestem-melser om rett til fri fra arbeid, skolegang mv. ved religiøse høytider. Kirkeloven gir særskilt lovgiv-ning om blant annet Den norske kirkes organise-ring.
Departementet mener det er behov for en revi-sjon av tros- og livssynslovgivningen, særlig kirke-loven, trossamfunnsloven og livssynssamfunns-loven. I proposisjonsdelen foreslås de tre nevnte lovene opphevet og erstattet av en felles lov for tros- og livssynssamfunn, herunder Den norske kirke. Forslaget innebærer samordning og foren-kling av lovgivningen og de lovregulerte finansier-ingsordningene.
I tillegg pågår det i Norge, som i mange andre land, debatter om lovregulering av ulike sider ved utøvelse av religion og livssyn som anses å bryte med viktige demokratiske verdier, hensyn eller andre rettigheter. Utfordringer som radikalisering og voldelig ekstremisme, sosial kontroll eller manglende likestilling for kvinner, har i mange land ført til lovforslag og lovvedtak som berører retten til tros- og livssynsfrihet.
Departementet mener at det rettslige grunnla-get for i visse tilfeller å kunne nekte tilskudd til tros- og livssynssamfunn bør tydeliggjøres. Lov-forslaget inneholder derfor bestemmelser som kan gi grunnlag for å nekte tilskudd, eller eventu-elt å kreve tilskudd tilbakebetalt, dersom et tros-eller livssynssamfunn for eksempel utøver vold, tvang eller trusler eller på andre måter krenker andres rettigheter og friheter. Det samme gjelder dersom et tros- eller livssynssamfunn oppfordrer til eller støtter slike krenkelser, se punkt 17.5.
Hensynet til innsyn i og åpenhet rundt tros- og livssynssamfunns virksomhet og økonomi tilsier at staten bør kunne stille særskilte krav til rappor-tering fra tros- eller livssynssamfunn som mottar støtte.
I lys av statens plikter vil det å be om særskilt rapportering, blant annet om kvinners og barns situasjon i trossamfunn, jf. punkt 18.4, kunne være et effektivt tiltak for å få innblikk i samfunnenes praksis. Det vil dessuten bidra til økt bevissthet om likestillingssituasjonen og stimulere til aktu-elle tiltak i trossamfunnene. Det kan også være aktuelt å be om særskilt rapportering om forhold
som kan gi grunnlag for å nekte tilskudd, jf. punkt 18.2.2.
6.4.2 Økonomiske virkemidler 6.4.2.1 Utgangspunkter
Barne- og familiedepartementet er ansvarlig for forvaltningen av de særlige tilskuddsordningene til Den norske kirke og andre tros- og livssyns-samfunn, i tillegg til andre tilskudd på tros- og livs-synsområdet. Tilskuddsordningene for Den nor-ske kirke og andre tros- og livssynssamfunn er det primære uttrykket for en aktivt støttende tros- og livssynspolitikk.
6.4.2.2 Tilskuddet til Den norske kirke og de særlige tilskuddsordningene for tros- og livssynssamfunn
Formålet med statens støtte til tros- og livssyns-samfunn er å legge materielt til rette for tros- og livssynsfriheten. Gjennom Grunnloven § 16 er sta-ten forpliktet til å understøtte Den norske kirke og tros- og livssynssamfunnene økonomisk.
Tilskuddet til Den norske kirke skal bidra til at kirken kan ivareta sitt oppdrag etter Grunnloven
§ 16. Derfor oppstilles det i statsbudsjettet– med referanse til Grunnloven § 16 – visse mål for bevilgningen. Bevilgningen skal «støtte opp under Den norske kirke som folkekirke». Fra dette hovedformålet har det vært utledet følgende mål:
– Den norske kirke skal være en landsdekkende, lokalt forankret kirke.
– Den norske kirke skal ha en oppslutning som bekrefter dens karakter som folkekirke.
– Den norske kirke skal formidle evangelisk-luthersk tro og tradisjon og tilby trosopplæring til alle døpte barn.
– Den norske kirke skal være organisert i sam-svar med demokratiske prinsipper og ver-dier.10
Målene er retningsgivende for anvendelsen av bevilgningene. Det vil ligge til Den norske kirke å bestemme hvilke mål kirken skal ha for sin virk-somhet.
Tilskuddsordningene for andre tros- og livs-synssamfunn er utformet som rettighetsbaserte ordninger på grunnlag av støtten til Den norske kirke. Samfunnene har et lovfestet krav på et til-skudd av en størrelse som om lag svarer til
sta-tens bevilgede midler til Den norske kirke, bereg-net per hode.
Tros- og livssynssamfunnene får tilskudd fra kommunen per medlem som er bosatt der, som om lag svarer til det som kommunen bevilger til Den norske kirke per medlem.
Målet med tilskuddene er likebehandling og å støtte tros- og livssynsmessig virksomhet utenom Den norske kirke, og slik bidra til å tilrettelegge for utøvelse av tro og livssyn i praksis.
Departementet mener at det på samme måte som det er behov for en revisjon av lovgivningen, også er behov for en revisjon av de tilknyttede til-skuddsordningene, jf. lovforslaget.
6.4.2.3 Andre tilskudd til tros- og livssynssamfunn I tillegg til de særlige tilskuddsordningene for tros- og livssynssamfunn, kan staten stille til dis-posisjon midler som kan benyttes av tros- og livs-synssamfunnene på områder der staten mener det er et særlig behov for å stimulere til virksomhet og tiltak.
Et slikt område er tros- og livssynsdialog. Det gis driftstilskudd til dialog- og paraplyorganisasjo-ner på tros- og livssynsfeltet, jf. Prop. 1 S (2018–
2019), kap. 341, post 78. Driftsstøtten knytter seg særlig til de oppgavene organisasjonene har som brobyggere overfor ulike tros- og livssynssam-funn, andre organisasjoner på tros- og livssynsfel-tet, sivilsamfunnet og det offentlige.
Departementet har de siste årene også utlyst tilskudd til dialogarbeid og til andre tiltak på tros-og livssynsfeltet for å fremme samarbeid tros-og dialtros-og mellom tros- og livssynssamfunnene. Det har også vært utlyst tilskudd til samfunnsaktuelle pro-sjekter som berører tros- og livssynsfeltet, som for eksempel tiltak mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Denne typen utlysninger bidrar til å involvere og mobilisere sivilsamfunnet slik at funnet som helhet har eierskap til aktuelle sam-funnsutfordringer.
I behandlingen av statsbudsjettet for 2019 bevilget Stortinget 5 mill. kroner til tilskudd til pri-vate kirkebygg, kap. 341, post 75. Formålet med bevilgningen er å gi trossamfunn utenfor Den nor-ske kirke og private stiftelser og frivillige organi-sasjoner innenfor Den norske kirke mulighet til å bygge eller kjøpe kirkebygg, med lavere egen-finansiering. Trossamfunn utenom Den norske kirke må være tilskuddsberettiget i henhold til lov av 13. juni 1969 nr. 25 om trudomssamfunn og ymist anna §§ 19 eller 19a. Private stiftelser og organisasjoner innenfor Den norske kirke må ved-legge bekreftelse på tilhørighet og anslag på
med-10 Prop. 1 S (2018–2019) for Kulturdepartementet s. 122
lemsantall iht. kirkelovens § 3 om tilhørighet og medlemskap.
6.4.3 Tilsyn, veiledning og kursing mv.
I forlengelsen av de juridiske og økonomiske vir-kemidlene er det også behov for både tilsyn, vei-ledning og kursing knyttet til tros- og livssynssam-funnenes oppgaver og plikter som tilskuddsmotta-kere.
I tilknytning til områder som staten bør ha særlig oppmerksomhet rettet mot, for eksempel kvinners rettigheter og barns situasjon og interes-ser i tros- og livssynssamfunn, kan det være grunnlag for en særskilt oppfølging fra staten.
Departementet mener at det i mange tilfeller ofte vil være mer hensiktsmessig med dialog og posi-tive tiltak for å oppnå endringer, enn sanksjonerte vilkår som griper direkte inn i tros- og livssynsfri-heten. Tros- og livssynssamfunnene er derfor foreslått pålagt årlig rapportering på likestilling, jf.
punkt 18.4. I tillegg foreslår departementet at til-synsmyndigheten kan kreve rapportering om sær-skilte forhold.
I dag er det fylkesmannsembetene som regis-trerer tros- og livssynssamfunn, behandler krav om tilskudd, godkjenner nye forstandere og påser at tros- og livssynssamfunnenes virksomhet er i
tråd med lover og forskrifter. På lengre sikt kan det være hensiktsmessig at forvaltnings- og til-synsansvaret for tilskuddsordningen for tros- og livssynssamfunn samles ved færre fylkesmann-sembeter enn dagens elleve embeter, for eksem-pel ved to eller tre embeter, se punkt 18.4.
Departementet har som tidligere nevnt utar-beidet en forstanderveileder med informasjon om regelverk og aktuelle utfordringer. Forstandervei-lederen inneholder informasjon om de oppgavene forstander i trossamfunn har etter trossamfunns-loven og ekteskapstrossamfunns-loven. Heftet gir også veiled-ning i andre sentrale gjøremål for en forstander, samt informasjon om tema som er viktige for for-standere å være oppmerksom på, som f.eks. like-stillingsutfordringer, diskrimineringsforbudet, avvergingsplikten, vold i nære relasjoner, kjønns-lemlestelse, radikalisering og voldelig ekstre-misme. Veilederen ble oppdatert høsten 2018, men det vil være nødvendig med en større gjen-nomgang i tilknytning til at ny lovgivning trer i kraft. Da kan det være behov for å vurdere også andre former for veiledning i regi av fylkesman-nen, for eksempel kursing av personell i tros- og livssynssamfunn. Departementet har gitt tilskudd til kursing av religiøse ledere og tros- og livssyns-samfunn, se punkt 7.4.11.