Del I Meldingsdel
3.4 Tros- og livssynssamfunnenes
3.4.1 Inntektsbildet
Den norske kirke blir i hovedsak finansiert ved statlige og kommunale midler. Størrelsen på de offentlige tilskuddene fastsettes i de årlige bud-sjettvedtakene som fattes av Stortinget og landets kommunestyrer etter henholdsvis budsjettsøk-nad fra Kirkerådet og budsjettforslag fra kirkelig fellesråd – og uavhengig av kirkens medlemstall.
Samlet utgjør den offentlige finansieringen ca. 5,5 mrd. kroner, ca. 3,5 mrd. fra kommunene og ca. 2 mrd. kroner fra staten. Utover medlemmers bidrag gjennom frivillig og ulønnet arbeid, har Den norske kirke beskjedne egeninntekter gjen-nom gaver o.l. Departementet viser til kapittel 15 for en mer detaljert gjennomgang av Den norske kirkes økonomi.
Forskning fra Senter for forskning på sivil-samfunn og frivillig sektor kan tyde på at tros- og livssynssamfunn – med unntak for Den norske kirke – generelt ikke utmerker seg som særskilt avhengige av offentlige tilskudd sammenlignet med andre kategorier av frivillige organisasjoner.
I rapporten Finansiering og rammevilkår for frivillig sektor11 gjøres det rede for funn fra under-søkelser av endringer i inntektsgrunnlaget til fri-villige lag og organisasjoner i Norge i perioden 2005–2015.
Frivillige organisasjoners inntekter er ifølge rapporten hovedsakelig innenfor kategoriene:
9 Fladmoe, Sivesind og Arnesen 2018
10 Meld. St. 10 (2018–2019) s. 27 11 Arnesen og Sivesind 2017
– egengenererte inntekter, for eksempel med-lemskontingenter og salg av varer og tjenester – private bidrag, for eksempel sponsing, tilskudd fra stiftelser og pengegaver, inkludert testa-menteringer
– offentlig støtte, dvs. tilskudd fra stat, fylke og kommune og spillemidler
Private bidrag er den største inntektskilden for tros- og livssynsorganisasjonene. Disse er nær-mest utelukkende individuelle bidrag i form av gaver og innsamlinger. Tros- og livssynsorganisa-sjonene skiller seg i så henseende fra andre frivil-lige organisasjoner, som i større grad mottar bidrag fra bedrifter, organisasjoner, stiftelser eller i form av sponsing.
Rapporten fremhever at medlemmene er sær-lig viktig for tros- og livssynsorganisasjonenes økonomi:
«På tros- og livssynfeltet er medlemskap viktig fordi det kan bidra til å utløse offentlig støtte.
Imidlertid er også denne støtten avhengig av antallet medlemmer i Den norske kirke, noe som organisasjonene naturligvis ikke har noen kontroll over. Mange lag og foreninger baserer seg derfor i større grad på gaver og kollekter enn medlemskontingenter i ordinær forstand.
Det er likevel ofte de som er medlem i en menighet eller kirke som gir.»12
Stålsett-utvalget så på flere kilder for å få en viss oversikt over tros- og livssynssamfunnenes øko-nomi, og fant blant annet følgende:
«En del trossamfunn er lite avhengige av offentlig støtte. De har store gaveinntekter og/
eller krav om medlemskontingent. Det Mosa-iske Trossamfund, og mange protestantMosa-iske trossamfunn utenfor Den norske kirke har store inntekter ut over offentlige tilskudd. I størrelsesorden fra 80 prosent til over 90 pro-sent av inntektene kan komme fra andre kilder enn offentlig tilskudd. Store gaveinntekter vises også ved omfanget av gaveinntekter som gir grunnlag for skattefradrag for giverne, jf.
kapittel 22.3.8. Andre trossamfunn som for eksempel store islamske trossamfunn har et inntektsbilde som likner på inntektsbildet til Den norske kirke, ved at godt over 90 prosent av inntektene kan komme som offentlige til-skudd»13
3.4.2 De særskilte tilskuddsordningene for tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke
De offentlige tilskuddene til tros- og livssynssam-funn utenom Den norske kirke er regulert i tros-samfunnsloven og livssynstros-samfunnsloven. Stør-relsen på tilskuddene er regelstyrt og påvirkes av tre faktorer: Statens og kommunenes utgifter til Den norske kirke, antall medlemmer og tilhørige i Den norske kirke og antall tilskuddstellende med-lemmer i samfunnene utenom Den norske kirke.
Samtlige faktorer har over tid hatt en utvikling som gir økte tilskuddsutbetalinger.
Statens utgifter til Den norske kirke økte med 64 pst. fra 2007 til 2017. I samme periode økte den
12 Arnesen og Sivesind, 2017, s. 61
1 Kategorien omfatter mer enn tros- og livssynssamfunn, for eksempel misjonsorganisasjoner.
2 Inkludert tros- og livssynsorganisasjoner Kilde: Arnesen og Sivesind, 2017
Tabell 3.3 Prosentvis fordeling av tros- og livssynsorganisasjoners inntektskilder sammenlignet med frivillige organisasjoner totalt, 2005–2015. Nasjonale organisasjoner og lokale lag/foreninger (N og L)
Inntektsgrunnlag Tros- og livssynsorganisasjoner1 Totalt for frivillige organisasjoner2
2005 2015 2005 2015
N L N L N L N L
Egengenererte inntekter 20 25 15 17 23 50 17 49
Private bidrag 48 30 42 42 35 21 38 24
Offentlig støtte 29 24 38 19 39 18 43 14
Overføringer fra org.ledd 0 19 0 20 0 8 0 8
Andre inntekter 2 2 4 1 3 2 2 5
13 NOU 2013: 1 s. 322
samlede utbetalingen av statstilskudd til andre samfunn med 158 pst. Forskjellen skyldes at Den norske kirkes medlemstall har gått ned, mens medlemstallet i de øvrige samfunnene har gått opp.Flere tros- og livssynssamfunn mottar også offentlige tilskudd under andre ordninger, inklu-sive momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner og tilskudd til barne- og ung-domsorganisasjoner.
3.4.3 Andre offentlige tilskudds- og støtteordninger
3.4.3.1 Momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner
Soknene i Den norske kirke inngår i momskom-pensasjonsordningen for kommunesektoren. I sta-tens rammetilskudd blir det kompensert for at Den norske kirke betaler merverdiavgift. Tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke kan søke om tilskudd fra momskompensasjonsordnin-gen for frivillige organisasjoner.
Momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner forvaltes av Lotteri- og stiftelsestil-synet. Tilskuddsordningen skal kompensere for kostnader som frivillige organisasjoner har til merverdiavgift ved kjøp av varer og tjenester. For-målet med ordningen er å fremme frivillig aktivi-tet. Målgruppen er frivillige organisasjoner som som er registrert i Frivillighetsregisteret, jf. frivil-lighetsregisterloven §§ 3 og 4, avgrenset til – demokratiske ikke-økonomiske foreninger – tros- og livssynsorganisasjoner
– stiftelser
I 2018 var den samlede tildelingen av tilskudd på 1,4 mrd. kroner. Tros- og livssynsorganisasjoner (i vid forstand, dvs. både tros- og livssynssamfunn eller sammenslutninger av disse, misjonsorgani-sasjoner og andre organimisjonsorgani-sasjoner med et religiøst eller livssynsmessig definert verdigrunnlag og/
eller formål, for eksempel Kirkens Bymisjon, Kir-kens Nødhjelp, Strømmestiftelsen og Norges Speiderforbund) mottok samlet ca. 235 millioner kroner fra ordningen.14
3.4.3.2 Tilskudd til barne- og ungdomsorganisasjoner
Etter forskrift om tilskudd til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner gis det statlig grunn-støtte til barne- og ungdomsorganisasjoner. Ord-ningene forvaltes av Fordelingsutvalget, som er et forvaltningsorgan underlagt Barne- og familiede-partementet.
Formålet med tilskuddsordningene er å legge til rette for barn og ungdoms deltakelse i barne-og ungdomsorganisasjonene. Tilskuddsordnin-gene skal stimulere organisasjonene til engasje-ment og medansvar nasjonalt og/eller internasjo-nalt, og sikre organisasjonene som arena for med-bestemmelse og demokrati. Tilskudd kan gis til frivillige landsomfattende organisasjoner som ved sine vedtekter:
– kan vise til at organisasjonen arbeider for barn og ungdom med spørsmål som gjelder barn og ungdom, og har barn og ungdom som delta-kere i sine aktiviteter,
1 Beløpet som inngår i grunnlaget for satsen for beregning av statstilskudd. I beregningen inngår statens nettoutgifter til driften av Den norske kirke (statsbudsjettet), og et beregnet nettobidrag fra Opplysningsvesenets fond til driften av kirken.
2 Medlemstallet som inngår i grunnlaget for satsen for beregning av statstilskudd. F.o.m. 2013 har medlemstallet inkludert utvan-drede medlemmer av Den norske kirke
3 Beløpet kan omfatte utbetaling av statstilskudd for foregående år.
Tabell 3.4 Utvikling i tilskuddsordningene for tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke, 2007–2017
År
Statens utgifter Dnk (i 1000 kr)1
Medlemmer og tilhørige Dnk2
Statstilskudd per medlem
Tilskudds-tellende medlemmer i tros- og livssyns-samfunn
Samlet stats-tilskudd (i 1000 kr)3
Samlet kommunalt tilskudd (i 1000 kr)
2007 1 255 920 3 871 513 324 404 139 125 897 159 934
2012 1 556 952 3 851 145 404 510 684 206 051 237 066
2017 2 062 323 3 832 110 538 619 222 324 266 353 731
14 Kilde: Lotteri-og stiftelsestilsynet
– ikke er i strid med norsk lovgivning, og kan vise til at et eventuelt overskudd tilfaller organi-sasjonen eller andre samfunnsnyttige formål, – ikke skaper hindre for full deltakelse for barn
og ungdom fra alle samfunnsgrupper, uavhen-gig av kjønn, etnisitet, religion, nedsatt funk-sjonsevne eller seksuell orientering, og
– sikrer at også medlemmer under 15 år har are-naer hvor de kan fremme sine synspunkter eller øve innflytelse over arbeidet i organisasjo-nen.
Idrettsorganisasjoner, interesseorganisasjoner for barn og ungdom i utdanning og partipolitiske organisasjoner er blant organisasjonstypene som ikke er berettiget til tilskudd.
I 2017 ble det totalt tildelt nær 117 mill. kroner til i alt 90 organisasjoner. Departementets egen gjennomgang av Fordelingsutvalgets offentlige oversikt over tilskuddsmottakerne viser at tros-og livssynsorganisasjoner, herunder organisasjo-ner som hører inn under et tros- eller livssynssam-funn som er tilskuddsberettiget etter trossam-funnsloven eller livssynssamtrossam-funnsloven, mottok til sammen 54,4 mill. kroner.
3.4.3.3 Frifond
Formålet med Frifond er å stimulere barn og unges aktivitet og deltakelse lokalt, og å bedre rammebetingelsene for frivillige organisasjoners og gruppers medlemsbaserte virke på lokalt nivå.
Frifond fordeles fra spilleoverskuddet fra Norsk Tipping AS. For 2018 ble det fordelt i underkant av 200 mill. kroner til Frifond. Midlene fordeles til de to paraplyorganisasjonene Lands-rådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjo-ner (LNU) og Norsk musikkråd, som fordeler midlene videre til lokal aktivitet gjennom Frifond.
Den største andelen av midlene fordeles til lokale lag gjennom sentralleddet til landsdekkende, fri-villige og demokratiske organisasjoner med barne- og ungdomsaktivitet i ordningen Frifond organisasjon.
Tildelingen baseres på antall tellende lokallag og antall tellende medlemmer. Det er ikke krav om at organisasjonen må være medlem av LNU for å søke Frifondmidler. Det ble i 2018 fordelt 43,8 mill. kroner fra ordningen til organisasjoner som definerte seg som livssynsbaserte organisa-sjoner. Barne- og ungdomsorganisasjoner som
ikke er selvstendige fra sitt tilknyttede tros- eller livssynssamfunn, får ikke støtte fra Frifond.
3.4.3.4 Skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner
Etter skatteloven § 6-50 gis det skattefradrag for pengegaver til selskap, stiftelse eller sammenslut-ning som har nasjonalt omfang og sete i Norge eller i en annen EØS-stat, som ikke har erverv til formål, og som driver
– omsorgs- og helsefremmende arbeid for barn eller ungdom, og for eldre, syke, funksjons-hemmede eller andre svakstilte grupper, – barne- og ungdomsrettet arbeid innen musikk,
teater, litteratur, dans, idrett, friluftsliv o.l., – religiøs eller annen livssynsrettet virksomhet, – virksomhet til vern av menneskerettigheter
eller utviklingshjelp,
– katastrofehjelp og virksomhet til forebygging av ulykker og skader, eller
– kulturvern, miljøvern, naturvern eller dyre-vern.
Gaven må være på minst 500 kroner til én organi-sasjon i løpet av inntektsåret. Privatpersoner kan maksimalt få fradrag for gaver med til sammen 50 000 kroner årlig (sats i 2019).
På Skatteetatens nettsider offentliggjøres lister over hvilke organisasjoner som er godkjent under ordningen. Videre publiserer etaten årlige oversikter over hvilke organisasjoner som har mottatt innberettede gaver, og det samlede gave-beløp til hver enkelt organisasjon.
Gavene med fradragsrett for skatteåret 2017 utgjorde totalt 4,1 mrd. kroner (inkluderer også gavebeløp som det ved skattefastsettingen ikke kan gis fradrag for på grunn av maksimalbeløpet for fradrag). I skatteåret 2017 kunne man maksi-malt få fradrag for gaver for til sammen 30 000 kroner. 455 organisasjoner mottok gaver under ordningen, herunder Den norske kirke.
Departementets egen gjennomgang av Skatte-etatens oversikt over organisasjoner som mottok gave med fradragsrett for 2017, viser at det sam-lede gavebeløpet til tros- og livssynsorganisasjo-ner (i vid forstand) var på nær 1,7 mrd. krolivssynsorganisasjo-ner.
Blant organisasjonene med de 50 høyeste sam-lede gavebeløpene, finner man 34 tros- og livs-synsorganisasjoner. Alle bortsett fra én, var kristne organisasjoner.
4 Tros- og livssynspolitikk og lovverk i de nordiske landene
4.1 Innledning
Norge er ikke alene om å ha historisk tette bånd mellom stat og religion. Det har i de fleste euro-peiske land vært en nær relasjon mellom staten og religionen. I land som gjennomgikk den pro-testantiske reformasjonen, ble religionen i større grad enn tidligere et redskap for staten i maktutø-velse og nasjonsbygging. Konkrete historiske for-hold i de enkelte land har formet relasjonen mel-lom stat og religion på en slik måte at det i dag likevel ikke finnes en felles modell for forholdet mellom stat og religion i Europa.
De nordiske landene har utviklet seg noe ulikt med hensyn til lovgivning og støtteordninger for tros- og livssynssamfunn. Samtidig er de nordiske landene de landene det er mest naturlig å sam-menlikne seg med.
Nedenfor følger en beskrivelse av hvordan for-holdet mellom stat og religion er innrettet i de nordiske landene. Hovedvekten i framstillingen i dette kapitlet er på lovverk og økonomiske ordnin-ger.