Høringsinstansenes syn

Flere høringsinstanser hadde mer generelle syns-punkter til forslaget om fastsettelse og regulering av satsen for tilskudd til tros- og livssynssamfunn.

Noen instanser mente at forslaget ikke i tilstrek-kelig grad vil sikre økonomisk likebehandling mellom Den norske kirke og de andre tros- og livssynssamfunnene, og at den foreslåtte ordnin-gen, sett i forhold til tilskuddsordningen for Den norske kirke, i seg selv kunne eller ville være dis-kriminerende, eller kunne føre til diskriminering i praksis. Human-Etisk Forbund uttalte blant annet følgende:

«Hittil har utregningen av tilskudd synliggjort hva stat og kommune bevilger til kirkelige for-mål. Populært sagt har forståelsen vært at når Dnk mister medlemmer, får vi andre mer pr medlem, og at dette skulle være helt urimelig.

Realiteten er jo at dette speiler at det er Dnk som får mer pr medlem. Dersom stat/kom-mune fortsetter å finansiere Dnk uaktet utvik-ling i kirkens medlemstall, vil støtten stadig bli høyere pr kirkemedlem. Dette faktum burde interessere de politiske partiene og Finansde-partementet som element i budsjettbehand-ling. Dette vil bli mindre synlig gjennom en statliggjøring, fordi kommunene slipper uforut-sette økte utgifter til «de andre». Hvis man i til-legg fjerner antallet kirkemedlemmer som kri-terium for utregning eller som forutsetning for tilskudd, hindrer man i realiteten innsyn i hva Dnk koster pr medlem, mens dette er høyst synlig for andre tros- og livssynssamfunn. Det virker urimelig at akkurat finansiering av Den norske kirke skal være unntatt diskusjon om politiske prioriteringer i forhold til alle andre områder. Dette er noe av det vi mener gjør den foreslåtte modellen med delt finansiering for Dnk uten at medlemstall teller, lite bærekraftig.

Det enkleste å håndtere for å sikre rettferdig likebehandling, vil være et likt tilskudd pr hode, i en eller annen form.»

Norges nasjonale institusjon for menneskerettig-heter hadde følgende, mer generelle uttalelse til beregningen av statstilskudd og likebehandlings-kravet:

«Departementet uttrykker at de ikke kan se at det i praksis er mulig å finne operasjonelle metoder som ideelt ivaretar likebehandlings-kravet i Grunnloven § 16. Nasjonal institusjon

har forståelse for at dette er en krevende og sammensatt oppgave – og at man nødvendigvis må velge én løsning/tilnærming (selv om den da kanskje ikke er ideell).

Vi tar ikke stilling til om den valgte/fore-slåtte løsningen (forslag til ny § 4) er den mest hensiktsmessige. Vi har heller ikke holdepunk-ter for å anta at løsningen som et utgangspunkt ikke skulle være egnet til å ivareta likebehand-lingskravet på en tilfredsstillende måte. En vik-tig forutsetning her, slik departementet også er inne på, er at de ulike tilskudd til Den norske kirke som holdes utenfor beregningsgrunnla-get for støtte til andre tros- og livssynssamfunn i henhold til ny § 4, hviler på en saklig, objektiv og rimelig begrunnelse. Selv om det er adres-sert enkelte steder i høringsnotatet, så er det ikke helt klart for oss hvilke tilskudd som kon-kret holdes utenfor – og hvorfor. Dette bør vur-deres tydeliggjort. En slik tydeliggjøring kan være fordelaktig i forbindelse med lovarbeidet nå, og er også viktig å være bevisst på i fremti-den når det gjelder beregningen av tilskuddet fra år til år.

Det er heller ikke klart for oss hvordan utmålingen av tilskuddet til Den norske kirke skal skje (f.eks. på bakgrunn av hvilke krite-rier) når medlemsantall ikke skal ha betydning for beregningen av dette tilskuddet, men fort-satt være styrende for beregningen av tilskudd til øvrige tros- og livssynssamfunn. Også her vil den fremtidige utviklingen kunne ha betyd-ning. Det vil være viktig å ha en bevissthet rundt dette når beregningen foretas fra år til år – for å sikre at likebehandlingskravet ivaretas.

De enkelte usikkerhetsmomentene, både knyttet til de rettslige og de faktiske forhold, nødvendiggjør en god oppfølging på dette området fra staten. Særlig ettersom den fremti-dige, helhetlige praktiseringen (og følgelig konsekvensene) av lovverket/ordningen vil ha betydning for hvorvidt rammene etter Grunn-loven § 16, og etter forholdene de internasjo-nale konvensjonene, er ivaretatt på en tilfreds-stillende måte. Som vi kommer tilbake til under punkt 4, anbefaler Nasjonal institusjon at det legges opp til jevnlige evalueringer av både et eventuelt lovverk og praktiseringen.»

16.3.3.2 Regulering av tilskuddssatsen

Et bredt flertall av instansene som avga høringsut-talelse, var enig i forslaget om at tilskuddssatsen skal reguleres årlig i samsvar med endringene i statens tilskudd til Den norske kirke. Kun et lite

mindretall sa seg uenig i dette. Mer enn halvpar-ten av tros- og livssynssamfunnene uhalvpar-tenom Den norske kirke støttet forslaget, og det var en bety-delig andel som ikke uttalte seg. Også et flertall av fylkesmennene, kommunene og instansene i Den norske kirke ga sin tilslutning til forslaget.

Det teologiske menighetsfakultet støttet for-slaget og uttalte:

«Endringen fra medlemsbasert likebehandling til lik prosentvis bevilgningsøkning kan oppfat-tes som en viss svekkelse av likebehandlings-prinsippet, men må ikke nødvendigvis forstås slik. Grunnlovens prinsipp om likebehandling (Grl § 16) må ses som en likebehandling av ulike størrelser og ulike oppgaver som skal ivaretas. Det må også tas i betraktning at en videreføring av medlemstalls-likheten og tilhø-rende økning i utgifter til ordningen, potensielt kan true finansieringsordningen i sin helhet om den både blir oppfattet som for dyr og uri-melig. I så fall vil dette svekke tros- og livssyns-feltet samlet sett.»

Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) sa seg også enig i forslaget, men ga føl-gende kommentar:

«STL* mener at også Den norske kirke skal få støtte per medlem. Dette vil ivareta prinsippet om likebehandling av tros- og livssynssamfun-nene som det framgår av Grunnlovens paragraf 16 og som er mål med ny lov. Buddhistforbun-det understreker at man primært ønsker en videreføring av dagens telling av medlemmer.

Bevilgninger til lovpålagte oppgaver Den nor-ske kirke er alene om (kirkebygg og evnt også gravplassdrift) kommer som i dag i tillegg til støtten per medlem. *Den norske kirke er av en annen oppfatning, og det vises til Kirke-rådets høringssvar. Dersom departementets modell vedtas, bør satsen ikke reguleres utfra prosentvis vekst, men regnes per medlem, for å unngå at minoritetene sponser driften av majoritetens trossamfunn.»

Norges Kristne Råd (NKR) gikk imot forslaget og begrunnet dette med:

«Medlemmer av tros- og livssynssamfunn uten-for Den norske kirke har den samme skatte-byrde som medlemmer av Den norske kirke og bidrar like mye til finansieringen av Den nor-ske kirke og øvrige tros- og livssynssamfunn.

Den andelen av skattøret som går til tros- og

livsynsformål, bør beregnes og tilfalle tros- og livssynssamfunnene likt på bakgrunn av med-lemstall. NKR mener at diskusjonen om forde-ler og ulemper relatert til utvikling i medlem-stall i Den norske kirke er uheldig. Vi kan ikke se at de argumenter notatet fremfører for å avvikle dagens praksis er tungtveiende.

(…) Etter vårt syn bør ikke staten etablere ordninger som medfører at et tros- eller livs-synssamfunn får mer tilskudd pr medlem enn andre, så lenge man har tatt hensyn til kostna-dene ved de tjenester Den norske kirke utfører for alle på vegne av det offentlige.

Forslag om å unnta Den norske kirkes med-lemstall fra beregningsgrunnlaget kan på sikt resultere i et misforhold i hva det offentlige gir i støtte pr medlem. Dette kan slå begge veier.

En ordning som også minoritetene opple-ver rettferdig, vil sannsynligvis bidra til å skape ro og være mer robust og langsiktig. En ord-ning der medlemstallet for alle tros- og livs-synssamfunn er en parameter i beregningen av tilskudd, vil etter NKRs oppfatning være en slik ordning. Derfor vil et flertall av NKRs medlem-mer anbefale at medlemstallet for alle trossam-funn, uten unntak, er en likeverdig parameter for beregningen av tilskudd.

Når det gjelder Den norske kirkes syns-punkter til dette punktet, vises det til Kirke-rådets høringsuttalelse.»

Oslo katolske bispedømme gikk imot forslaget og skrev:

«Tilskuddssatsene pr. medlem må være den samme i alle tros- og livssynssamfunn slik at man slipper denne form for reguleringer. Slik vi forstår det siktes her ikke til en regulering som går ut på at andre samfunn skal få det samme som Dnk pr. medlem. Det er endringene i totalbevilgningene til Dnk (uav-hengig av svingningen i medlemstall) som skal påvirke bevilgningene pr. medlem til andre samfunn. Teoretisk kan medlemstallet i Dnk gå ned til 2000 personer samtidig som denne kirke beholder alle sine tilskudd, mens andre tros- og livssynssamfunn sitter igjen med de gamle tilskuddsbeløp pr. hode. Dette henger sammen med at departementet legger en for stor vekt på første del av Grunnlovens § 16 og overser siste del. Etter vårt syn vil dette forsla-get derfor være i strid med likhetsprinsippet.»

Også flere av tros- og livssynssamfunnene som var enige i forslaget om årlige reguleringer i

sam-svar med endringene i tilskuddene til Den norske kirke, mente at Den norske kirkes medlemstall burde inngå i beregningen av tilskuddssatsen.

Ansgar Teologiske Høgskole, som var uenig i for-slaget, var av samme oppfatning og uttalte:

«Likebehandling er det viktigste prinsippet her. Medlemmer av tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke har den sammen skattebyrde som medlemmer av Den norske kirke og bidrar like mye til finansieringen av Den norske kirke og øvrige tros- og livssyns-samfunn. Satsen for tilskudd bør derfor bereg-nes og tilfalle tros- og livssynssamfunnene likt på bakgrunn av medlemstall. Derfor bør det ikke innføres en ordning som ikke tar med medlemstall for Den norske kirke som faktor i beregningen. Staten bør ikke etablere ordnin-ger som medfører at et tros- eller livssynssam-funn får mer tilskudd pr medlem enn andre (unntatt de tjenester som Den norske kirke utfører for alle på vegne av det offentlige).»

Kirkemøtet 2018 uttalte:

«Kirkemøtet understreker betydningen av like-behandlingsprinsippet også når det gjelder offentlige tilskudd til tros- og livssynssamfunn.

En ordning som sikrer likebehandling kan utformes på flere måter, og Kirkemøtet mener at den modell departementet foreslår er en mulig modell. Dersom denne modell velges, legger Kirkemøtet til grunn at staten over tid foretar jevnlige evalueringer av praktiseringen av lovverket (…). En slik regulerende meka-nisme i tilskuddssystemet må gis en mer presis utforming og forankring enn det som fremgår av departementets forslag.

Kirkemøtet mener Den norske kirkes behov som folkekirke er best tjent med at offentlige bevilgninger gis på grunnlag av bud-sjettforslag fra kirkelige organer til bevilgende myndigheter. Dette sikrer innsynsmulighet for bevilgende myndighet i den kirkelige økono-miforvaltning, som omfatter milliardbeløp.

Dette bidrar både til å opprettholde ordningens legitimitet og redusere behovet for andre for-mer for kontrolltiltak. En ordning der det gis en samlet bevilgning til alle tros- og livssynssam-funn som så fordeles etter medlemstall, risike-rer på sikt ikke å sikre Den norske kirkes reelle økonomiske behov.

Gitt en fortsatt delt finansiering av Den nor-ske kirke mellom stat og kommune, mener Kirkemøtet at også kommunenes bevilgninger

til Den norske kirke bør inngå i regulerings-grunnlaget for støtten til andre tros- og livs-synssamfunn.»

Også flere andre høringsinstanser mente at kom-munenes tilskudd til Den norske kirke måtte tas hensyn til i beregningen av tilskuddsgrunnlaget til andre tros- og livssynssamfunn dersom kom-munene fortsatt skulle ha finansieringsansvar for Den norske kirke, se høringsuttalelsene som er gjengitt i punkt 16.2.3.

16.3.3.3 Beregning etter antall medlemmer som har fylt 15 år

Forslaget om at tilskudd skal beregnes etter antal-let medlemmer i det aktuelle samfunnet som har fylt 15 år, hadde nær tilknytning til departemen-tets forslag om en tilsvarende avgrensing av med-lemsgrunnlaget for registrering, jf. punktene 13.3.1 og 14.2. Framstillingen av synspunkter fra høringen i punktene 13.4.1 og 14.3 er derfor også relevant for spørsmålet som tas opp i punktet her.

Nær halvparten av instansene som avga høringsuttalelse, var uenig i departementets for-slag om at tilskuddet skal beregnes etter antallet medlemmer i samfunnet over 15 år. Om lag en fjerdedel av instansene sa seg derimot enig i for-slaget, men flere av dem presiserte at de var imot at bare medlemmer som har fylt 15 år, skulle inngå i tilskuddsgrunnlaget. Motstanden mot for-slaget var størst blant tros- og livssynssamfunnene utenom Den norske kirke og de regionale og sen-trale instansene i Den norske kirke. Både Samar-beidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL), Norges Kristne Råd (NKR), Islamsk Råd Norge (IRN) og Muslimsk Dialognettverk (MDN) gikk imot forslaget. Nesten samtlige fylkesmenn og et flertall av kommunene ga tilslutning til forslaget.

Blant instansene som var uenige i forslaget, viste mange kun til sine kommentarer til lovfor-slaget § 3 om vilkår for registrering, eller de presi-serte kort at de var enige i at tilskuddet skal beregnes etter antall medlemmer, men da alle medlemmer, og ikke bare de som har fylt 15 år.

Også Kirkemøtet 2018 mente at «tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke skal beregnes uten at det innføres et alder-skrav for tilskudd.»

Brunstad Christian Church (BCC) uttalte føl-gende:

«BCC synes departementets begrunnelse for å snevre inn tilskuddsutløsende medlemsbase til kun å gjelde medlemmer over 15 år er

mangel-fullt begrunnet, og savner en drøftelse av om en slik avgrensning er i strid med likebehand-lingsprinsippet i Grunnloven § 16 siste punk-tum. Det følger av høringsnotatet, blant annet under punkt 6.2.3.3, at Grunnloven § 16 siste punktum inneholder et likebehandlingsprin-sipp, både mellom statskirke og tros- og livs-synssamfunn, og tros- og livssynssamfunn imellom. Selv om et slikt prinsipp naturlig nok må avveies mot hensynet til enkelt og håndter-bart regelverk samt «om lag»-prinsippet, mener BCC likevel at den foreslåtte endringen vil være et så kvalifisert avvik fra likebehand-lingsprinsippet at forenklingshensyn og hen-visning til «om lag»-prinsippet ikke kan være tilstrekkelig. Som fremholdt i høringsnotatet medfører endringen en varig omfordeling av tilskudd fra trossamfunn med forholdsmessig større andel barn til trossamfunn med for-holdsmessig større andel voksne. Førstnevnte får mindre tilskudd, sistnevnte får økte til-skudd. To ellers like trossamfunn med totalt like mange medlemmer vil dermed behandles ulikt, og trossamfunnet med flest barn kommer dårligst ut. Slik BCC ser det blir ikke lenger to like trossamfunn «understøtte[t] på lik linje», jf. Grunnloven § 16 siste punktum. Videre vil statskirkens støtte ikke påvirkes av medlem-menes alderssammensetning. Samtidig vil naturlig nok antallet aktive medlemmer i stats-kirken være av betydning for den økonomiske støtten som kreves fra staten, som i større grad vil tilpasses det reelle behovet. I realiteten vil dermed statskirkens medlemmer under 15 år være «tilskuddsutløsende». Slik BCC ser det vil det være i strid med likebehandlingsprinsippet at staten finansierer barns deltakelse i statskir-ken, men ikke barns deltakelse i tros- og livs-synssamfunn.»

Også NKR utdypet sin innvending mot 15-årsgren-sen, men da ut fra et synspunkt om at lovforslaget underkjenner de reelle og symbolske verdiene som barns trostilhørighet representerer:

«NKR har innvendinger mot at man må være fylt 15 år for å regnes som tilskuddstellende medlem. Departementet har gjort tilfredsstil-lende rede for de økonomiske konsekvensene av forslaget og det er ikke disse som gir anled-ning til motforestillinger. Forslaget vil slå noe ulikt ut for våre medlemssamfunn, men utsla-gene vil ikke være dramatiske.

Vi vil imidlertid peke på at barn regnes som en fullverdig del av fellesskapet i tros- og

livs-synssamfunn. Tilhørighet handler om noe mer enn den individuelle tilslutningen til troslære og dogmer. Det handler om også om slekt, til-hørighet, praksis og kultur. Dette er både reelle og symbolske verdier lovforslaget under-kjenner. Barn kan ha et genuint engasjement og har en viktig plass i livet til tros- og livssyns-samfunn. Forslaget anerkjenner ikke barns likeverdige rett til tro og tilhørighet og er et sterkt symbolsk signal om at barns tro og tilhø-righet ikke vurderes på linje med voksnes. Det står også i et motsetningsforhold til forslaget i

§ 2 om å gi barn over 12 år rett til samtykke ved inn- og utmelding.»

Muslimsk Dialognettverk (MDN) uttalte:

«MDN har sterke innvendinger mot §3 første ledd bokstav a, om at man må ha fylt 15 år for å være tilskuddstellende medlem. Barn er full-verdige medlemmer i islamske trossamfunn og i våre medlemsmoskeer brukes vesentlige deler av budsjettet på aktiviteter for barn og unge. Et uttalt mål for disse aktivitetene er en trygg identitet og å forebygge radikalisering.

Store deler av virksomhetene er drevet på fri-villig basis, og mesteparten av budsjettene er bundet opp til faste utgifter. Om barn ikke skal være tilskuddstellende vil dette sterkt svekke det tilbudet de får i trossamfunnet. Argumentet om at dobbeltregistreringer vil være et mindre problem om barn ikke er tilskuddstellende er ikke overbevisende. Vi forventer at opphevin-gen av forrangsbestemmelsen i Kirkelovens §3 i langt større grad vil bidra til å minske proble-met med dobbelregistreringer av barn, ikke minst fordi islamske trossamfunn ikke får vite om personer som er registrert i Dnk.»

Blant tros- og livssynssamfunnene som støttet departementets forslag om å innføre en 15-års-grense for tilskuddstellende medlemskap, var det få som kommenterte forslaget ut over å si seg enig.

Humanistisk ungdom uttalte:

«Vi ser det som meget positivt at forslaget leg-ger opp til at tilhørighet forsvinner og at det ikke gis støtte for medlemmer under 15 år.

Dette er en viktig anerkjennelse av at det først er når man blir 15 år man får lov til å melde seg inn og ut av tros- og livssynssamfunn selv. End-ringen er en forsterkning av prinsippet om at man må melde seg inn selv og fjerner de øko-nomiske insentivene for å registrere barn.

End-ringen vil forhåpentligvis innebære at nye med-lemmer hos oss (og Human-Etisk Forbund) i fremtiden ikke vil måtte få beskjed om med-lemskap (eller tilhørighet) i trossamfunn de ikke visste de var medlem av. Det er videre helt naturlig at 15 åringer vil måtte stadfeste (aktivt) at man ønsker det om et eventuelt «bar-nemedlemskap» skal videreføres og gis statstil-skudd for. Med antallet barn og ungdoms-organisasjoner i andre felt kan det ikke være til hinder for barn og ungdomsarbeid i tros- og livssynssamfunnene.»

Fylkesmannen i Hordaland var enig i forslaget og viste til at

«[d]et må være mulig for trossamfunn, tilsva-rende som andre foreninger, å søke andre til-skudd som kan finansiere aktiviteter for barn i trossamfunnet.»

Mandal kommune støttet også forslaget og påpekte at det «eliminerer diskusjonen om krite-rier for barns tilhørighet».

16.3.3.4 Tilskuddsgrunnlaget og oppgaver Den norske kirke utfører på vegne av det offentlige

Et flertall av instansene som avga høringsut-talelse, ga sin tilslutning til departementets for-slag om at oppgaver som Den norske kirke utfører på vegne av det offentlige, ikke skal inngå i bereg-ningsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livs-synssamfunn. Instanser i Den norske kirke utgjorde den største delen av dette flertallet. Også blant fylkesmennene og kommunene som sendte inn høringssvar, var det et absolutt flertall som støttet forslaget. Blant tros- og livssynssamfun-nene utenom Den norske kirke var det flere som sa seg uenig enn enig i forslaget, men nær halv-parten unnlot å svare på spørsmålet. Både Samar-beidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL), Norges Kristne Råd (NKR) og Muslimsk Dialog-nettverk (MDN) ga tilslutning til forslaget.

Blant tros- og livssynssamfunnene utenom Den norske kirke som støttet forslaget, var det relativt stor variasjon i begrunnelsen. Flere instan-ser mente at loven burde konkretiinstan-sere hvilke opp-gaver Den norske kirke utfører på vegne av det offentlige. Oslo katolske bispedømme uttrykte føl-gende:

«Vår enighet er betinget av at de nevnte opp-gaver for Dnk blir konkretisert, primært i lov

eller forskrift, ikke bare i forarbeidene til loven.

Det må samtidig være slik at når andre sam-funn enn Dnk eventuelt utfører oppgaver for det offentlige, får disse tilskudd for dette utenom de vanlige tilskudd pr. medlem.»

STL ønsket at

«det i lovteksten skal klargjøres og konkretise-res hvilke oppgaver Den norske kirke utfører på vegne av det offentlige. Det er viktig at en slik finansiering organiseres i et eget løp og ikke blandes sammen med den øvrige finansi-eringen. Prinsipielt må det være slik at dette også skal gjelde for eventuelle andre tros- og livssynssamfunn som utfører oppgaver på vegne av det offentlige.»

MDN mente også at «oppgavene bør angis, slik at det er helt klart hva som skal holdes utenom beregningsgrunnlaget for tilskuddssatsen til tros-og livssamfunn».

NKR uttalte:

«Prinsippet om at kostnader vedrørende tjenes-ter Den norske kirke utfører for det offentlige skal holdes utenfor beregningsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn, er allerede innarbeidet i gjeldende lovgivning.

NKR støtter at dette videreføres. Samtidig vil vi peke på at også andre tros- og livssynssamfunn kan motta tilskudd for oppgaver man utfører på vegne av det offentlige, men at disse utgiftene faller utenfor tros- og livssynssamfunnslovens virkeområde.»

Buddhistforbundet var blant samfunnene som sa seg uenig i forslaget, og ga følgende kommentar:

«Disse oppgavene må dokumenteres ift kostna-der og ift til at det er akseptabelt ift menneske-rettighetene å tildele eksklusivt til ett enkelt trossamfunn.»

Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo ønsket en mer spesifikk bestemmelse:

«Det teologiske fakultet ser ikke behovet for en særskilt bestemmelse som holder oppgaver Den norske kirke utfører på vegne av det offentlige utenfor reguleringsgrunnlaget for til-skudd til andre tros- og livssynssamfunn. De eneste oppgavene kirken utfører på vegne av det offentlige som nevnes i høringsnotatet er driften av gravplasser og vedlikeholdet av

kirkebygg som er viktige kulturminner (6.3.4).

Kostnaden ved vedlikehold av kirkebygg som er viktige kulturminner er allerede holdt uten-for beregningsgrunnlaget i lovuten-forslaget (se punkt 12 ovenfor). Dermed er det bare grav-plassforvaltningen som står igjen som eksem-pel på en oppgave Den norske kirke utfører på vegne av det offentlige, og fakultetet foreslår derfor at dette formuleres eksplisitt i lovforsla-get.»

16.3.3.5 Tilskuddsgrunnlaget og investeringer i kirkebygg fra før år 1900

Et flertall av instansene som avga høringsut-talelse, var enig i departementets forslag om at til-skudd til investeringer i Den norske kirkes kirke-bygg fra før 1900 ikke skal inngå i beregnings-grunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssyns-samfunn. Flertallet besto i hovedsak av instanser i Den norske kirke. En tredjedel av tros- og livs-synssamfunnene utenom Den norske kirke støttet forslaget. Nær halvparten besvarte ikke spørsmå-let. Forslaget fikk tilslutning fra et knapt flertall av både fylkesmennene og kommunene som sendte inn høringssvar.

Kirkemøtet 2018, som støttet forslaget, uttalte:

«Kirkemøtet viser til at dagens bestemmelser om hvilke utgifter til antikvarisk vedlikehold av kirkebygg som skal holdes utenom regule-ringsgrunnlaget til andre tros- og livssynssam-funn, har vært vanskelig å operasjonalisere.

Derfor støtter Kirkemøtet departementets for-enklingsgrep hvor det fastsettes at investe-ringskostnader til kirkebygg fra før 1900 skal kunne holdes utenom grunnlaget. Kirkemøtet viser til at antallet kirker som omfattes av lov-forslaget, er om lag det samme som det antallet kirker som omfattes av de gjeldende bestem-melsene. Av hensyn til likebehandling, mener Kirkemøtet det er viktig at departementet også legger til rette for at andre tros- og livssynssam-funn kan få tilskudd til sine tilsvarende bygg fra før 1900.»

Av de øvrige tros- og livssynssamfunnene som var enige i forslaget, var det få som begrunnet sitt syn. Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn kom-menterte forslaget på følgende måte:

«Det forutsettes at det blir samme mulighet for særfinansiering for eldre kirkebygg som tilhø-rer andre tros- og livssynssamfunn. Det blir dis-kriminering hvis den historiske og kulturelle

In document Prop. 130 L(2018 – 2019)Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) (sider 169-177)