Seremonirom

Kirkeforliket, se punkt 2.5.2, inneholdt en bestem-melse om at «[d]et skal igangsettes en utredning med sikte på lovfesting av et kommunalt ansvar for at livssynsnøytrale seremonirom finnes til bruk ved gravferd og ekteskapsinngåelse», og utredningen skulle «bl.a. utrede spørsmålet om finansiering», jf. St.meld. nr. 17 (2017–2008) s. 68.

I innstillingen omtalte stortingskomiteen kirkefor-likets punkt om livssynsnøytrale seremonirom på følgende måte:

«Komiteen mener det er naturlig at kommu-nen, i samarbeid med tros- og livssynssamfun-nene på stedet, konkret vurderer ut fra lokale forhold og behov hva som vil være et egnet Boks 7.15 Master i lederskap, etikk

og samtalepraksis

Det teologiske fakultet ved UiO har fra høsten 2018 tilbudt mastergrad i praktisk teologi (plu-ral praktisk teologi). Tittelen er master i leder-skap, etikk og samtalepraksis. Mastergraden inkluderer en veiledet praksisperiode i løpet av studiet og arbeider gjennomgående med refleksjon over praksis samt forholdet mellom akademisk kunnskap og utøvelse av lederskap og omsorgsarbeid.

Masteren er oppbygget med en gruppe obligatoriske kjerneemner som suppleres av valgemner som er mer rettet mot ulike livs-synstradisjoner (for eksempel islam, huma-nisme og buddhisme). På denne måten sikres felles eierskap om et fellesgods samtidig som man ivaretar mer konfesjonsrettet spesialise-ring. Et annet sentralt fagfelt er interreligiøse studier med tros- og livssynsdialog som hovedfokus. Samtalepraksis og dialogisk metode utgjør derfor et viktig hovedanlig-gende i masteren.

Boks 7.16 Å leve med tro og livssyn i Norge – erfaringer fra kursopplegg i regi av Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL)

Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn fikk høsten 2015 372.000 i tilskudd fra Kulturde-partementet for å utvikle tros- og livssynsinfor-masjon i mottaksapparatet for flyktninger. Resul-tatet av prosjektet ble «Å leve med tro og livssyn i Norge – En guide for mennesker som arbeidet med flyktninger og asylsøkere». Guiden ble lan-sert i 2017. I etterkant av lanseringen av guiden har STL avholdt en rekke kursopplegg basert på guiden, men også lokale behov for informasjon.

STL oppsummerer erfaringene så langt slik:

«Norge er et tros- og livssynsmangfoldig samfunn, med representanter fra de fleste religi-oner. De fleste av disse tilhører et medlemssam-funn i paraplyorganisasjonen, STL.

STLs medlemssamfunn er store og små sam-funn, majoritet, minoritet og ikke-religiøse humanister, og består av mennesker fra mer enn 200 land. Noen har vært her i generasjoner, andre kortere.

Tro og livssyn er viktig for folk og tros- og livssynssamfunnet er en bro mellom opprinnel-seslandet og det nye samfunnet.

Workshop og kurs om tro

I 2015 var det ventet en flyktningstrøm til Norge.

I den forbindelse gikk tros- og livssynssamfun-nene sammen for å bidra med sitt. Spørsmålet som ble stilt var: Hvordan er det å komme til Norge, et livssynsåpent samfunn med en seku-lær stat? Og STL spurte på asylmottakene: Hva lurer dere på innenfor tros- og livssynsfeltet?

Svarene ble til guiden: «Å leve med tro og livssyn». Den tar opp historiske aspekter på tros-og livssynsfeltet, tros-og beskriver hvordan tros-og hvor-for det norske samfunnet er blitt som det er. Den befatter seg med praktiske tema som for eksem-pel svømmeundervisning i skolen, bønn og til-passing av matbehov og religiøse fridager. Den tar opp spørsmål som bidrar til en avklaring av hva det er lov til og ikke, hva man har rett til, plikt til og ikke.

Temaene var viktig for nyankomne, og det viste seg raskt at også dem som har bodd lengre i landet, eller er født her har utbytte av guiden.

Innenfor det liberale demokratiet er det plass for forskjellighet, men både grensene og fellesinter-essene må identifiseres.

I 2017 og 2018 har STL avholdt 26 kurs/sam-taleøkter i 8 byer med 580 deltakere fra en rekke land. Å møtes i trygge omgivelser og snakke om sensitive tema, har vist seg å heve kompetansen og selvtilliten på en konstruktiv måte.

Eks på tema 1: Barnevern. Dette temaet er noe som opptar mange grupper. Det er et høysensi-tivt tema med mange myter, hvor flere har religi-onsrelaterte problemstillinger.

Eks på tema 2: Negativ sosial kontroll. Å rydde i religion, kultur og ukultur er viktig når hemmere og fremmere med religiøse undertoner i integreringen skal indentifiseres.

Eks på tema 3: Hva er demokratiet og hvor-dan samspiller det med ytringsfrihet og religions-frihet.

Eks på tema 4: Hva er begrensningene og mulighetene for tilrettelegging for religionsutø-velse i arbeidslivet.

Felles for kursene er at grensene mellom det private og offentlige, juss og moral, samt rett og plikt blir tydeliggjort. Det fokuseres på hvordan tro og livssyn kan leves ut innenfor institusjo-nene; utdanning, arbeidsliv og helsevesen. Kur-sene har dekket både en teoretisk del som hand-ler om lover og reghand-ler, og en praktisk del der gruppene selv deler sine erfaringer, utfordrin-ger og løsninutfordrin-ger.

Hva er lærdommen? At utenom familien er menigheten den tetteste enheten for sosialt meningsbærende samvær og at menigheter er læringsarena og integreringsaktør. Det har vært bevisstgjøring rundt fremmende og hemmende elementer i egen kultur og hvordan dette påvir-ker deltakelse og likebehandling. Gruppene har indentifisert balansen mellom egenart og felles-skap, med mål om å styrke tillit og lojalitet.

Hva tar vi med videre? Tro og livssynssam-funn er på sitt beste samlende, identitetsska-pende, sosiale, solidariske miljøer som beriker og trygger både nye og gamle medlemmer til å bli ansvarlige og deltakende borgere.»

lokale. Et regelverk på området bør være prak-tisk orientert og gi rom for lokal tilpasning.»²⁴ I 2012 innførte Kulturdepartementet en prøveord-ning med tilskudd til etablering av livssynsnøy-trale seremonirom. Tre fylkeskommuner var med i prøveordningen i 2012 (Akershus, Rogaland, Troms), og fra 2013 ble ordningen utvidet med to fylkeskommuner til (Oslo og Sør-Trøndelag). I til-legg hadde departementet en nasjonal utlysning i 2014 og 2015. I årene 2012–2015 ble det samlet bevilget 27 mill. kroner gjennom ordningen, til istandsetting eller etablering av totalt 23 livssyns-nøytrale seremonirom.

Mange kommuner har per i dag tilbud om nøy-trale seremonirom til bruk ved gravferd, for

eksempel Oslo, Bærum, Kristiansand, Bodø, Trondheim, og Hurum.

Det er viktig at det i lokalsamfunn finnes egnede rom til å gjennomføre seremonier for eksempel i forbindelse med gravferder, som ikke gir seremonien en tros- og livssynsmessig ramme som ikke er ønsket av pårørende. Departementet mener det ikke er hensiktsmessig med et lovpå-lagt ansvar for kommunene til å etablere livssyn-såpne seremonirom. Det bør være lokale forhold, vurderinger og beslutninger som ligger til grunn for etablering av livssynsåpne seremonirom. Kom-muner, organisasjoner, tros- og livssynssamfunn og private initiativ bør samarbeide for å finne gode og fleksible løsninger ut i fra lokale behov.

Regjeringspartiene har i den politiske plattfor-men uttrykt at de ønsker å «gjennomgå ordnin-gene for bygg som brukes som forsamlingsloka-ler for tros- og livssynssamfunn utenom Den nor-ske kirke, herunder legge til rette for at det kan bygges flere livssynsnøytrale seremonirom.»

Departementet mener det er behov for ordnin-ger som kan bidra til å stimulere kommuner eller andre lokale aktører til å etablere slike seremo-nirom, for eksempel i forbindelse med planleggin-gen av kommunale flerbrukshus eller kulturhus, eller ombygging av allerede eksisterende lokaler.

Fra og med budsjettåret 2019 har Kulturdeparte-mentet derfor innlemmet livssynsåpne seremo-nirom i formålet til den eksisterende Desentrali-sert ordning for tilskudd til kulturbygg. Dette er en tilskuddsordning som forvaltes av fylkeskommu-nene, men hvor premissene for fylkeskommune-nes forvaltning fastsettes av Kulturdepartementet.

Midlene kan brukes til nybygg, ombygging og modernisering av bygg som kommer inn under formålet, men ikke til vedlikehold og drift. Mid-lene kommer fra spilleoverskuddet fra Norsk Tip-pings AS til fordeling til kulturformål. I 2018 fikk ordningen tilført i overkant av 50 millioner kroner til fordeling mellom fylkeskommunene. Departe-mentet vil også gjennomgå ordningene for bygg som brukes som forsamlingslokaler for tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke.

24 Innst. S. nr. 287 (2007–2008) s. 15

Boks 7.17 Rapporten Livsfaseriter Rapporten Livsfaseriter kom i 2009 som et resultat av et forskningsbasert utredningspro-sjekt som ble startet opp i 2008 og ledet og gjennomført av Senter for Holocaust og livs-synsminoriteter (HL-senteret) etter initiativ fra Samarbeidsrådet for tros- og livssynssam-funn (STL). Rapporten tar for seg tros- og livs-synspolitiske utfordringer forbundet med tros-og livssynssamfunns tilretteleggelse for sine medlemmers behov knyttet til ulike livsfaseri-ter, særlig i forbindelse med livets begynnelse (dåp, navnedag osv.), overgang fra barn til ung-dom/voksen (Bar Mitzwa, religiøs/borgerlig konfirmasjon mv.), ekteskap (bryllup/skils-misse) og ved livets slutt (sykehjemsopphold, begravelse osv.). Den gir konkrete råd til myn-dighetene for hvilke regelendringer som anbe-fales på bakgrunn av funnene i rapporten.

Hovedfokus i rapporten er på tros- og livssyns-samfunn som er medlemmer av STL.

8 Tros- og livssynspolitiske problemstillinger i skolen