Høringsinstansenes syn

13.4.1 Medlemskap og tilhørighet

Et flertall av instansene som avga høringsut-talelse, var uenig i forslaget om at den gjeldende lovregulerte ordningen om barns tilhørighet til trossamfunn oppheves. Instanser i Den norske kirke utgjorde den største delen av dette flertallet, men nær halvparten av tros- og livssynssamfun-nene utenom Den norske kirke sa seg også uenig i forslaget.

Flere tros- og livssynssamfunn og instanser i Den norske kirke uttrykte på den andre siden støtte til forslaget i høringsnotatet. Samarbeids-rådet for tros- og livssynssamfunn (STL) ga også sin tilslutning til forslaget. Blant tros- og livssyns-samfunnene var det for øvrig relativt mange som ikke ga uttrykk for en oppfatning om forslaget.

Flesteparten av fylkesmennene som avga hørings-uttalelse, var enige i at den lovregulerte tilhørig-hetsordningen bør oppheves. Forslaget fikk også støtte fra Barneombudet.

Kirkemøtet uttalte:

«Kirkemøtet er enig i at forrangsbestemmel-sen for Den norske kirke bør oppheves. Der begge foreldrene er medlem av samme tros-eller livssynssamfunn, bør imidlertid barns til-hørighet i samme tros- eller livssynssamfunn videreføres. Kirkemøtet viser til Barnekonven-sjonen art. 14.

Kirkemøtet mener forslaget om å oppheve tilhørighetsordningen som sådan, ikke tilstrek-kelig anerkjenner barns rett til religionsutø-velse. Det kan skape et inntrykk av at tro er for-beholdt voksne, noe Kirkemøtet mener er uhel-dig. Kirkemøtet går imot forslaget om at den lovregulerte ordningen med barns tilhørighet til tros- og livssynssamfunn oppheves.

Kirkerådet har tidligere uttalt: «Kirkerådet mener at tros- og livssynssamfunn uansett bør ha lovhjemmel til å få opplysninger om med-lemmers barn også før disse er meldt inn som medlemmer, slik at tros og livssynssamfunn kan invitere medlemmers barn til dåp, trosopp-læring mv. Dette er viktig for å kunne ivareta Den norske kirkes rolle som folkekirke. Kirke-rådet antar at en slik ordning, av personvern-hensyn, krever hjemmel i lov.»

Etter at ny folkeregisterlov ble vedtatt, er det tydelig avklart hvilke opplysninger som

kun skal kunne utleveres med hjemmel i lov.

Dette gjelder alle opplysninger som er under-lagt taushetsplikt. Det er på det rene at infor-masjon om familierelasjoner (foreldre/barn) er definert som informasjon underlagt taus-hetsplikt, jf. folkeregisterloven § 9-1 annet ledd og Prop. 164 L (2015–2016) side 40. Kirkemø-tet ber derfor om at hjemmelen som sikrer at alle tros- og livssynssamfunn får melding fra Folkeregisteret hver gang medlemmer av tros-samfunnet får barn videreføres i ny lov. […]

Kirkemøtet støtter forslaget om at tros- og livssynssamfunnene selv fastsetter vilkår for medlemskap og fremgangsmåte for innmel-ding i samfunnet, slik at loven fortsatt skiller mellom krav knyttet til medlemskap etter sam-funnets interne regler og lovgitte krav til med-lemskap som innfrir vilkår for tilskudd etter loven. Kirkemøtet anser det som hensiktsmes-sig å presisere i loven at utmelding alltid skal kunne skje skriftlig, slik det i dag er gjort i kirkeloven § 3 nr. 8. Kirkemøtet mener staten bør legge til rette for at tros- og livssynssam-funn kan etablere selvbetjeningsløsninger for elektronisk inn- og utmelding.»

Norges Kristne Råd (NKR) sa seg uenig i get, men støttet likevel alle enkelthetene i forsla-get til ny § 2:

«NKR støtter at forrangsbestemmelsene for Den norske kirke oppheves, men mener det er viktig at tros- og livssynssamfunnene har lov-hjemmel til å få opplysninger om medlemmers barn også før disse registreres som medlem-mer. […]

Etter NKRs oppfatning er det utfordrende å balansere et barns rett til religionsfrihet opp mot foreldreretten. Vi mener i den forbindelse at det er særlig grunn til å merke seg Barne-konvensjonens artikkel 12 [og] Art 14.[…] Det er ikke uvanlig at barn i alderen 12-15 år utvikler en personlig forankret tro med tilhø-righet til trossamfunn og dets miljø. Dette for-hold ble også påpekt av et mindretall i Dissen-terlovskomiteen. Dette mindretallet fremmet i sin tid et tilsvarende forslag. Det kan ikke ute-lukkes at foreldre kan endre livssyn og slutte seg til en trosretning et barn i denne alderen ut fra sin kunnskap vil oppleve svært problema-tisk både tros- og miljømessig. Et annet forhold av betydning er konflikter mellom foreldre om tros- og livssynstilhørighet ved for eksempel samlivsbrudd.

NKR støtter derfor at barns rett til medbe-stemmelse etter fylte 12 år styrkes på den måten dette er utrykt i forslag til § 2 1. ledd 3.

punktum.

NKR støtter på denne bakgrunn alle enkelt-heter i forslag til § 2, men ber departementet vurdere om § 2 2. ledd kan være overflødig. Vi mener imidlertid at barneloven også bør endres ved at det tas inn et punkt tilsvarende

§ 2 1. ledd. 3. punktum i denne.

Ettersom barn etter dette forslaget fremde-les kan bli innmeldt i tros- eller livssynssam-funn av foreldre, og vedbli og være medlem etter fylte 15 år, vil det på sikt ikke utgjøre noen forskjell med tanke på mulige dobbeltregistre-ringer. Den viktigste kilden til forviklinger og dobbeltmedlemskap knyttet til barn, har vært forrangsbestemmelsen i dagens kirkelov § 3.»

Pinsemenigheten Filadelfia Auklandshamn, som også gikk imot forslaget, uttalte:

«Lovforslaget overser barns åndelige behov og behovet for en kirkelig tilhørighet. Det er en selvfølge for oss å formidle tro og tilby kirke-lige handlinger for barn under 15 år. Vi synes ikke det skal være noen nedre aldersgrense.»

Presteforeningen sa seg uenig i forslaget, men mente det var rimelig at staten stiller krav om at etablering av barns medlemskap i tros- og livs-synssamfunn forutsetter en aktiv handling fra for-eldrenes side:

«Presteforeningen mener at det er rimelig at staten enten gjennom lov eller forskrift krever at det å melde barn inn i et tros- og livssynssam-funn er en aktiv handling fra foreldre med for-eldreansvar, slik at tros- og livssynssamfunn ikke kan lage interne regler der man blir født til medlemskap uten foreldrenes aktive innmel-ding av barnet. Samtidig mener Presteforenin-gen at trossamfunn må kunne få oversikt over tilhørende barn av medlemmer av trossamfun-net. De tilhørige skal ikke telles med i med-lemsgrunnlaget for tilskudd, men foreldrene til tilhørige barn må kunne få informasjon og invi-tasjon til religiøs eller livssynsmessig opplæ-ring i regi av tros- og livssynssamfunnet.»

STL uttalte:

«STL* støtter at den gjeldende lovregulerte ordningen om barns tilhørighet til tros- og synssamfunn oppheves for alle tros- og

livs-synssamfunn inkludert Den norske kirke.

*Den norske kirke ønsker en videreføring av tilhørighetsordningen, men ønsker at for-rangsbestemmelsen for Den norske kirke opp-hører jf. Høringssvaret fra Kirkerådet.»

Blant tros- og livssynssamfunnene som var enige i departementets forslag, ble det argumentert ut fra hensynet til barn og unges trosfrihet. Det ble også framholdt at etablering av tilhørighet til et tros-samfunn bør kreve en aktiv handling. Holistisk Forbund uttalte:

«Holistisk Forbund er veldig opptatt av barns og unges trosfrihet. Vi støtter at nåværende ordning oppheves.»

Zen Fredrikstad skrev:

«Barn bør ikke automatisk innmeldes i noe samfunn. Foresatt må gjøre en aktiv handling.

De unge bør opplyses om at de kan ta selvsten-dig nytt valg når de er gamle nok.»

Humanistisk Ungdom uttalte:

«Vi ser det som meget positivt at forslaget leg-ger opp til at tilhørighet forsvinner og at det ikke gis støtte for medlemmer under 15 år.

Dette er en viktig anerkjennelse av at det først er når man blir 15 år man får lov til å melde seg inn og ut av tros- og livssynssamfunn selv. End-ringen er en forsterkning av prinsippet om at man må melde seg inn selv og fjerner de øko-nomiske insentivene for å registrere barn. End-ringen vil forhåpentligvis innebære at nye med-lemmer hos oss (og Human-Etisk Forbund) i fremtiden ikke vil måtte få beskjed om med-lemskap (eller tilhørighet) i trossamfunn de ikke visste de var medlem av. Det er videre helt naturlig at 15 åringer vil måtte stadfeste (aktivt) at man ønsker det om et eventuelt «bar-nemedlemskap» skal videreføres og gis statstil-skudd for. Med antallet barn og ungdomsorga-nisasjoner i andre felt kan det ikke være til hin-der for barn og ungdomsarbeid i tros- og livssynssamfunnene.»

Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo, som også støttet forslaget om å oppheve den lov-regulerte tilhørighetsordningen, uttalte:

«Reglene for medlemskap i tros- og livssyns-samfunn hører inn under det enkelte livssyns-samfunns

selvråderett, og bør ikke være gjenstand for statlig regulering.»

Nær halvparten av instansene som sendte inn høringssvar, var uenige i forslaget om at bare per-soner som har fylt 15 år, skal telle med i beregnin-gen av tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke. Det var imidlertid også en betydelig andel av instansene som sa seg enig i forslaget. Motstanden var størst blant regionale og sentrale instanser i Den norske kirke og blant tros- og livssynssamfunnene utenom kirken. Et klart flertall av fylkesmennene støttet forslaget.

Det fikk også støtte fra et flertall av kommunene.

Blant dem som var uenige i departementets forslag om at bare personer som er fylt 15 år, kan være tilskuddstellende medlemmer, var begrun-nelsen stort sett knyttet til at medlemskap ikke bør være aldersavhengig, og at samfunnene bør få støtte for barn når de betjener barn og driver barne- og ungdomsarbeid.

Betel menighet skrev:

«Vi tilbyr de under 15 år kirkelige handlinger, på lik linje med de som er over 15 år. Ut fra dette bør det ikke være aldergrense for beretti-get støtte.»

Filadelfiamenigheten Eydehavn uttalte:

«Det er urimelig tiltak da vi som menighet har et stort og rikt barn- og ungdomsarbeid, som betyr at vi har like stort behov av støtte for de under 15 år som for de over 15 år, begge disse aldersgrupper er i felles samlinger og engasje-ment så derfor er det urimelig at tilskudd skal fjernes for å gjelde ungdom/barn under 15 år.»

Barneombudet støttet som sagt forslaget om å oppheve tilhørighetsordningen, men ombudet mente samtidig at også barn under 15 år bør telle med ved registrering av og tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke.

Vågan kommune, som støttet departementets forslag om at bare personer som har fylt 15 år, skal telle med i beregningen av tilskudd, uttalte:

«På bakgrunn av ulike kriterier for å bli med-lem i ulike tros- og livssynssamfunn er det hen-siktsmessig at det settes en aldersgrense for til-skuddsberettigelse, tilsvarende den som gjel-der for selv å melde seg inn og ut av tros- og livssynssamfunn. Det kan imidlertid reises spørsmål om dette er en nedvurdering av barns plass i tros- og livssynssamfunnene. Til det kan

det bemerkes at barns rettigheter ikke uttryk-kes i hvorvidt deres medlemskap medfører økonomisk støtte til de tros- og livssynssamfun-nene de tilhører. Det forutsettes at beregnings-grunnlaget for tilskudd til tros- og livssynssam-funnene baseres på det offentliges kostnader til Den norske kirke, fordelt på dens medlem-mer over 15 år.»

13.4.2 Barns selvbestemmelse og medbestemmelse i tros- og livssynsspørsmål

Barneombudet var for så vidt ikke uenig i en vide-reføring av dagens religiøse myndighetsalder på 15 år, men savnet en vurdering av spørsmålet.

Ombudet viste videre til at det er behov for en hel-hetlig gjennomgang av aldersgrensene i barnelo-ven og i særlobarnelo-vene, og at aldersgrense for barns selvbestemmelse i ny trossamfunnslov bør være en del av en slik gjennomgang.

Kirkemøtet uttrykte støtte til «å videreføre bestemmelsen om at den som er over 15 år kan melde seg inn i eller ut av tros- eller livssynssam-funn».

Det var få merknader knyttet til forslaget om å lovfeste barnets rett til å bli hørt. Norges Kristne Råd ba departementet vurdere om bestemmelsen er overflødig. Barneombudet støttet lovfestingen av barns rett til å bli hørt og viste til at presiserin-gen er viktig for å oppfylle Barnekonvensjonens bestemmelser om barns religionsfrihet etter artik-kel 14, barns rett til å bli hørt etter artikartik-kel 12 og dessuten viktig for å vurdere hva som er barnets beste i samsvar med artikkel 3. Ombudet var videre enig i at det er viktig at barns rett til å bli hørt presiseres i loven:

«Våre erfaringer fra andre områder har vist oss at det er nødvendig å regulere høring av barn eksplisitt i særlover for at dette skal oppfylles.

Vi mener rettspedagogiske hensyn må tilleg-ges vekt, og at det er nødvendig å lovfeste også det jurister mener kan være overflødig.»

Også Kirkemøtet støttet forslaget om å harmoni-sere bestemmelsene i trossamfunnsloven med barneloven og Barnekonvensjonens bestemmel-ser om barnets rett til å bli hørt i saker som gjel-der gjel-deres religiøse tilhørighet.

Det var få høringsinstanser som kommenterte forslaget om at barn som har fylt 12 år, må gi sam-tykke til inn- og utmelding. Barneombudet fram-hevet at forholdet mellom 15-årsgrensen for inn-og utmelding inn-og forslaget til «samtykke-regel»

kunne bli vanskelig å praktisere. Ombudet stilte spørsmål om en regel som medfører at barna kan nekte utmelding dersom foreldrene ønsker det, og foreldrene kan nekte innmelding dersom bar-net ønsker det, er til barbar-nets beste. Ombudet opp-summerte slik:

«Samtykkekravet her betyr i kort at barn og unge får en nektelsesrett, men ikke en rett til selv å melde seg inn eller ut. Dette fremstår som lite konsistent og det kan spørres om disse reglene er til barnets beste. Det kan være at nektelsesrett får noen negative konsekvenser om barnet ikke melder seg ut, men resten av familien gjør det.»

Kirkemøtet hadde tilsvarende innvending:

«Kirkemøtet mener at det ikke bør innføres et krav om at barn som har fylt 12 år, må gi sam-tykke til inn- og utmelding. Det vil innebære at barn over 12 år får selvbestemmelsesrett når det gjelder utmelding og innmelding som for-eldrene ønsker, men ikke over inn- og utmel-dinger som de selv ønsker. Det kan være at en slik nektelsesrett vil kunne få negative konse-kvenser dersom et barn ikke melder seg ut av et trossamfunn, som foreldrene i tråd med for-eldreansvaret mener at barnet ikke bør være medlem av lenger.»