Jeg har valgt å knytte forskningsarbeidet mitt til det overordnet forsknings- og utviklingsprosjekt Ungdom i Svevet. Denne tilknytningen har dannet en viktig innramming av arbeidet mitt. Hovedmålet i dette prosjektet har vært å kartlegge, prøve ut, dokumentere og formidle kunnskap om virksomme tilnærmingsmåter, metoder og samarbeidsformer overfor ungdom i sviktsonen der det er definert ulike delmål knyttet til målgruppen, til lokal fagutvikling samt til nasjonal kunnskapsutvikling. Praksisfeltet, som i dette tilfellet består av unge, fagfolk og andre aktører i lokalsamfunnet i ni nordlandskommuner, har prøvd ut ulike tilnærmingsmåter og tiltak overfor målgruppen.
Barnevern, NAV, skole, helsetjenester og frivillige organisasjoner har vært involvert. Det har vært er en stor bredde i de ulike tiltakene som har vært prøvd ut, helt fra samarbeid med frivillig sektor om fritidsrettete aktiviteter, oppsøkende og motiverende arbeid, boligveiledning, skolerettede tiltak for ungdom som står i ferd med å droppe ut og arbeidstrening for ungdom som har vært ute av skole eller arbeid en stund. Til sammen
8Det samme peker en nyere forskningsoppsummering som gjelder deltakerbasert forskning i sosialt arbeid (Fook mfl 2011), som peker på at det ikke er så mange studier som peker på at styrking av deltakelse og medvirkning i forskning også fører til bedre resultater, i form av bedre sosiale tjenester.
49
10 forskere fra Universitetet i Nordland har fulgt, evaluert og gitt kunnskapsstøtte til de lokale prosjektene, mens det har vært ledet fra Fylkesmannen i Nordland.
Prosjektet vokste fram i forlengelsen av Småkommuneprosjektet. Sentrale myndigheter utfordret Fylkesmannen i Nordland og Høgskolen i Bodø om i samarbeid med kommunene og andre lokale aktører, å utvikle et nytt prosjekt rettet mot målgruppa. En bredt sammensatt arbeidsgruppe utformet prosjektbeskrivelsen. Arbeidsgruppa så på strømninger, behov og utfordringer i Nordland. Kommunene erkjente at de trenger å komme tidligere på banen overfor målgruppa, og at det er nødvendig å bli bedre til brukermedvirkning og å få til et bedre samspill mellom ulike profesjonelle og private aktører, for at arbeidet skal lykkes. Arbeidet resulterte i at vi påtok oss et nasjonalt oppdrag om å utføre et forsknings- og utviklingsarbeid på oppdrag av tre ulike direktorater, som alle så behov for å utvikle kunnskap på tvers av fagområder. I prosjektet har vi sett på hvordan de ulike aktørene kan ha nytte av å inngå i et fellesskap som skal samarbeide om det å utvikle kunnskap og tiltak rettet mot målgruppa.
Deltakerbasert forskning er lagt til grunn til forskningsstrategisk tilnærming.
På leting etter det virksomme
Forsknings- og utvikingsplanen (2009) i prosjektet legger til grunn at vi forstå kunnskap som kontekstuell, hvor vi blant annet er opptatt av koblingen mellom hva som synes å virke, og i hvilke omgivelser og i den sammenhengene det virker. I vårt forskningsspørsmål etterspør vi hva som er virksomt i arbeidet med utsatte unge. På samme måte kan vi se hvordan prosjektene i møte med ungdommene først og fremst har hatt et mestringsfokus, har vi i forskningen hatt blikket rettet mot hva kommunene har gjort når de har lyktes i arbeidet. Vi har lett etter eksempler og fortellinger som rommer beskrivelser av god praksis. Fokuset har bidratt til en bevisstgjøring omkring dette i prosjektene, og trolig ført til en forsterkning av denne praksisen. Dette innebærer en mestrings- og løsningsfokusert tilnærming. Denne måten å tenke på har fått et sterkt fotfeste i helseforebyggende arbeid, og tar ofte utgangspunkt i Antonovskys (2000)
50
helsefremmende perspektiv, kalt en salutogenetisk9
Fagutviklingsarbeidet har også dratt veksler på tenkning fra løsningsfokusert tilnærming, kalt LØFT. Dette er en tilnærming som bygger på antakelsene om at det er mer hensiktsmessig å studere kjennetegn ved løst konflikt enn ved konflikt, og at det er mer virksomt å lete fram, forstørre og forsterke løsningsfremmende atferd enn problematferd (Langslet, 1999).
tilnærming. Sentralt i hans tenkning er at vi skal lete etter det som fremmer god helse, og ikke være som opptatt av hva som forårsaker sykdom. En slik tilnærming fokuserer hovedsakelig på personenes ressurser og ferdigheter i samspill med omgivelsene. Det handler om å ta i bruk konstruktiv tenkning, følelser og atferd. På individnivå sier Antonovsky at opplevelsen av helse handler om at en har en følelse av sammenheng i livet, hvor en opplever ting meningsfulle, håndterbare og begripelige/forståelige. Denne formen for forskning knyttes ofte til resiliensforskningen, hvor en er opptatt av å lete etter kjennetegn på motstandsdyktighet, dvs hva som kjennetegner de barna som på tross av motgang og store belastninger i livet klarer seg bra. Ungdom i svevet har ikke etterspurt dette, men har i hovedsak hatt blikket rettet mot hva tjenestene og fagfolk gjør når de lykkes med å møte de utfordringene de unge står i.
Oppsummeringsvis kan man si at den mestrings- og løsningsfokusert tilnærmingen for det første har handlet om å identifisere hva som er situasjonen man ønsker å oppnå (hva slags hjelp trenger disse ungdommene), for det andre handler det om å lete etter handlinger som ansees egnet til å oppnå ønskede situasjoner og hvordan fagfolk tenker i og om slike situasjoner, og for tredje handler det om å identifisere de unike situasjonene hvor man har lyktes med dette. Gjennom denne tilnærmingen har vi samtidig blitt oppmerksom på og stilt spørsmål ved måter å tenke på, tilnærmingsmåter og organisasjonsformer som ikke fungerer. En mestrings- og løsningsfokusert tilnærming vil
9Kommer av latin hvor saluto betyr helse, og genese betyr tilblivelse. Salutogenese betyr tilblivelse av helse.
51
likevel kunne stå i en spenning i forhold til et kritisk perspektiv i forskningen, noe jeg vil problematisere og diskutere nærmere avslutningsvis i avhandlingen.
Hvem er ungdom i svev?
Selve tittelen på prosjektet krever kanskje en nærmere forklaring. Hvem er ungdom i svevet? I prosjektplanen kan vi se at målgruppa beskrives som risikoutsatt ungdom eller ungdom i sviktsonen. Dette forstås som ungdom i alderen 15 – 25 år, som har droppet ut, eller er på drift bort fra skole, jobb, ordinære fritidstilbud, lokalmiljø, familie og venner. Deres bakgrunn er ofte preget av omsorgssvikt, fattigdom, sviktende skolegang og sosiale problemer. Gruppen kjennetegnes av atferdsproblemer, tilpasningsproblemer og asosial atferd, hvor vi ofte ser skulking, konflikter med voksne, småkriminalitet og tidlig debut i bruk av rusmidler. Vold og gjengmentalitet forekommer, ofte fulgt av sammensatte psykiske problemer. Gruppen kan beskrives som ungdom uten tilhørighet.
Hjelpesystemene rettet mot barn/ ungdom og voksne, blant annet overgang barnevern og sosialtjeneste og skole og arbeidsliv viser seg ikke å fungere godt nok til å etablere støttesystemer overfor disse ungdommene i disse kritiske overgangsfasene. Gapet mellom de som klarer seg og de som ikke klarer seg blir således enda større. Svikten i overganger i hjelpesystemene, blir således et annet aspekt ved sviktsonen.
Da vi startet prosjektet opplevde vi denne beskrivelsen som både stigmatiserende og begrensende, og at den ikke fanget ressursene og mulighetene som ungdom som sliter også har. Ungdom i svevet var en åpnere betegnelse, som nettopp fokuserte at det å være i svevet ikke bare innebærer en risiko, men også muligheter for utvikling, mestring og forandring. Det kan også være utfordrende på en positiv måte. Vi opplever at det å snakke om ungdom i svevet utløser nysgjerrighet, energi og kreativitet hos alle de involverte. Det utfordrer oss til å se en gang til, og sågar å kaste oss selv utpå – i svevet.
Mulighetene for utvikling og forandring som ligger i det å være i svevet, gjelder ikke bare ungdommene, men også oss som voksne, fagfolk, lokalsamfunn og forskere. Begrepet gjør det også lettere å se ungdom som sliter som vanlige ungdommer. Ungdom flest
52
befinner seg i svev - mellom hjem og venner, mellom skoleslag, mellom skole jobb, eller mellom fritidsmiljø som gir energi og andre som sliter ut. For enkelte ungdommer er svevet mer utrygt enn for andre. De som må lande på egne bein uten familie og venner som støtte, er mer risikoutsatt enn de som har en tilstedeværende familie. De som har hatt en vanskelig barndom er mer utsatt enn de som har hatt det gjennomgående trygt.
Egen tilknytning til prosjektet
Min tilknytning til prosjektet er sammensatt. For det første gjennom at jeg har deltatt i det sammenbindende forskningsarbeidet i de ni kommunene som er tilknyttet prosjektet. For det andre gjennom at jeg har fulgt et av de kommunale prosjektene særskilt. Det er her jeg har vært en del av et fagutviklingssamarbeid som er gjenstand for utforskning i mitt doktorgradsarbeid. Men som teksten bærer preg av, har det store prosjektet Ungdom i Svevet dannet en viktig kontekstuell innramming for arbeidet. Det jeg har erfart i prosjektet for øvrig har blitt en del av mine erfaringer, og gitt meg spørsmål og perspektiver som jeg har med meg i mitt møte med den kommunen jeg har samarbeidet med i avhandlingen, og i refleksjonene etter disse møtene.
I prosjekt ”Oppbygning av mennesker og hus”, som er det prosjektet som jeg har samarbeidet tettest med, har fire unge fra 18 -30 år, som stod utenfor skole og arbeidsliv, fått mulighet til å delta i det bygningsmessige rehabiliteringsarbeidet av en gammel firemannsbolig, under veiledning av en snekker. Etter fullført løp, skulle deltakerne få prøvd sin realkompetanse innen snekkerfaget. Prosjektet har i tillegg hatt tilknyttet veilednings- og miljøarbeiderkompetanse, hvor deltakerne fikk oppfølging og veiledning individuelt og i gruppe med tanke på utfordringer i eget liv, slik at de ved endt prosjektslutt skulle være i stand til å klare seg selv.
Det har vært et ønske at kunnskapsutviklingen skulle bidra til å forsterke god praksis, ved at både de unge selv og fagfolka skulle kunne gjøre mer av det vi fant som virksomt i det daglige arbeidet i prosjektet. Videre at det skulle bidra til å utvikle en bedre organisering, tilnærmingsmåte og metodikk i kommunens og NAVs arbeid og tjenester
53
for utsatte unge. Til sist ønsket man at det skulle bidra til å initiere endringer i kommunen i forhold til det som skaper/ forsterker denne type problemer hos utsatte unge. Videre har dataene inngått i det empiriske materialet som grunnlag for forskningen i det overordnede prosjektet.