Et halvt år etter prosjektslutt deltok jeg på kommunestyremøtet hvor prosjektets sluttrapport ble lagt fram. I den skriftlige og muntlige presentasjon vektla prosjektleder deltakernes erfaringer. Han skriver i rapporten: ”Det som jeg mener har hatt størst suksess er den delen som omhandler de deltakerne som vi har hatt i prosjektet og hvordan de har fått tilbake troen på seg selv og fått dokumentert at de kan og at det er mulig å få til ting. Det å få bygget opp ny selvtillit og følelsen av å mestre er uvurderlig i et prosjekt som dette og bør tillegges stor vekt i vurderingen av vellykket eller ikke som resultatmål.” Det ble vist til at arbeidet i fokusgruppa hadde generert kunnskap om hva som må tilfor å hjelpe utsatte unge inn i arbeids- og samfunnsliv. Det ble vist til at boligen ikke var helt ferdigstilt på grunn av tidvis stort fravær i prosjektet. To av prosjektmedarbeiderne fortalte om erfaringer med miljøarbeidertjenesten som hadde vært tilknyttet prosjektet. Jeg presenterte et notat24
24”Utfordringer for kommunen og NAV i videre arbeid med tidlig intervensjon overfor utsatte unge, sett i lys av kommunes Ungdom i svev -prosjekter ” Notatet finnes vedlagt i sin helhet i vedlegg 3
, med en kort presentasjon av deltakernes fortellinger, hva prosjektet har bidratt til og sentrale forskningsfunn fra
119
Ungdom i svevet. Planen var at to av de deltakerne skulle være med på presentasjonen sammen med meg, men de hadde pga uforutsatte hendelser ikke mulighet for å være med. I notatet pekte jeg på noen sentrale utfordringer og spørsmål som kunne stilles til kommunen og NAV i det videre arbeidet med tidlig intervensjon overfor utsatte unge:
”Hvis vi ser erfaringene fra prosjektene i lys av forskningsfunn i Ungdom i Svevet og annen forskning, reiser dette utfordringer og spørsmål på særlig fire områder:
1. Den største prisen for de krenkelsene som mobbing gir bærer det enkelte barn og den enkelte unge på selv. For noen kan dette føre til at de får vanskeligheter med å fullføre utdanning og stå i arbeidslivet, hvor det vil kreves mye av dem selv og omfattende, kostnadskrevende støtte og oppfølging fra omgivelsene for at de skal komme inn i arbeidslivet. Hvordan er situasjonen kommunens skoler i dag? Hvis det er slik at skolen er en arena for mobbing som påfører barn og unge krenkelser og sårbarhet: Hvordan forholder kommunen seg til dette?
2. Mange av de unge i Ungdom i svevet forteller om ensomhet og om opplevelsen av å være annerledes. De forteller om hvordan de opplever å være på utsiden av sosiale fellesskap i lokalsamfunnet, og hvordan det kan være vanskelig å få innpass i det ordinære arbeidslivet. Hvordan kan kommunen og NAV bidra til å fremme et mer inkluderende arbeidsliv og lokalsamfunn?
3. Erfaringene fra Ungdom i svevet og annen forskning viser at enkelte unge trenger oppsøkende oppfølgingsarbeid og støtte over tid, og at de har en voksen tillitsperson, for at de skal kunne komme inn i arbeids- og samfunnsliv. Dersom man skal lykkes med å komme inn tidligere med hjelp, krever dette at kommunen har medarbeidere som kan arbeide slik. Hvordan ivaretas dette i kommunens og NAVs tjenester til unge når prosjektmidlene tar slutt?
4. De unge har gjennom deltakelse i prosjektet vist at de har verdifull kompetanse om det å stå utenfor og hva som må til for å komme inn i arbeidslivet, som NAV og kommunen trenger for å kunne møte utfordringer og utvikle sine tjenester.
120
Kommunen er også forpliktet til dette i henhold til lov- og regelverk. Hvordan kan man utnytte kompetansen deltakerne og andre unge har, i kommunens og NAVs plan- og utviklingsarbeid?”
Orienteringssaken ble avsluttet med at NAV lederen orienterte om hvordan hun mente at prosjektet hadde bidratt til en bevisstgjøring omkring arbeidsformer, og fokusering i NAV kontorets arbeidsmetodikk, med økt vekt på tett oppsøkende oppfølging og rådgiving overfor ungdom. Hun kunne vise til en reduksjon i økonomisk sosialhjelp overfor målgruppe, noe hun så i sammenheng med prosjektet. I det endelige budsjettforslaget skrev hun: ”Mye av forklaringen på denne positive utviklingen vi viser til over (reduksjon av sosialhjelpsutbetalingene), tror vi ligger i at vi hatt gående prosjektene …(…)... Denne nye måten å arbeide på, har bidratt til å nå ungdom og rusmisbrukere på en langt bedre måte enn tidligere. Dette betyr at vi kan arbeide mer forebyggende – noe som viser seg økonomisk lønnsomt.”
I forbindelse med kommunestyrets budsjettbehandling en måned etter, fremmet rådmannen på bakgrunn av dette et forslag om å videreføre miljøarbeiderstillingen (100
%) og ungdomsarbeiderstillingen (50 %) med kommunale midler, etter at ekstern prosjektfinansiering tok slutt, med følgende begrunnelse: ”Vi tror at innsats for å hindre at unge faller utenfor arbeidslivet kan gi store samfunnsmessige gevinster. Det handler også om verdighet og om muligheten for å delta og bidra i lokalmiljøet hvor man bor.”
Det var knyttet stor spenning til budsjettbehandlingen pga kommunens vanskelige økonomiske situasjon. På tross av avisoverskriften dagen etter budsjettbehandlingen:
”Truet av konkurs”, gikk forslaget gjennom.
Prosjektet har hatt følgende resultater:
- De enkelte deltakerne opplever å ha fått snekkerfaglig og sosial kompetanse, og styrket tro på seg selv og egen mestringsevne. Deltakerne har imidlertid ikke fått prøvd realkompetansen som målet opprinnelig var.
121
- Kommunen og NAV kontorets læringsprosesser: NAV lederen og ansatte beskriver at de har fått en økt bevisstgjøring omkring hva som er virksomt i oppfølging av utsatte unge, med påfølgende prioritering av ungdomsgruppa og fokusering av arbeidsmetodikk med styrket oppsøkende oppfølgingsarbeid.
- NAV lederen ser dette i sammenheng med reduksjonen i sosialhjelpsutgifter til målgruppa
- Huset er delvis ferdig rehabilitert. To av fire leiligheter er helt ferdig.
Prosjektlederen vurderer at det gjenstår 35 % av arbeidet med å ferdigstille de siste leilighetene.
- Kommunen har igangsatt en tverrfaglig oppvekstgruppe som bla arbeider med spørsmål knyttet til mobbing og frafall i skolen, og hvordan styrke flerfaglig oppfølgingsarbeid
- Kommunestyret har videreført prosjektstillingene som miljøterapeut og ungdomsoppfølgingsstilling, til sammen 1.5 stillinger.
- Prosjektet har bidratt med empiri og læring til storprosjektet Ungdom i svevets samlede forskningsinnsats. (Se oversikt i vedlegg 5 og artikkel som oppsummerer forskningsfunn i vedlegg 6).
Ungdom i svevet ble avsluttet som prosjekt i 2011. Arbeids- og velferdsdirektoratet og Helsedirektoratet har på bakgrunn av rapporteringene fra prosjektet bedt Fylkesmannen i Nordland i partnerskap med Universitetet i Nordland, om gjennom en fireårs periode å påta seg en oppgave med å organisere en videreføring og videreutvikling av kunnskap og erfaringer fra prosjektet som en del av en nasjonal satsing for å styrke arbeidet med utsatt ungdom i den enkelte kommune.
122
123
4. Likeverdighet på spill
Jeg har nå gitt deg som leser innsyn i det fagutviklings- og forskningsarbeidet som jeg har vært en del av. Dette var et arbeid hvor jeg gikk inn som profesjonsutøver i form av å være fagutvikler og forsker. Forrige kapittel gav et overblikk av hva jeg har gjort, hvordan ting er gjort og det som kan beskrives som resultatene av samarbeidet. På en måte kan man si at arbeidet mitt har bestått av to faser og to atskilte elementer, som rommer to ulike forskningstilnærminger, samtidig som at de er uløselig knyttet sammen og forutsetter hverandre. Jeg går nå tilbake til min fortelling, og retter et forskerblikk på egen praksis, med særlig fokus på de utfordringene jeg har møtt i dette samarbeidet. I kapittel 2 fortalte jeg om hvordan jeg tidlig i arbeidsprosessen erfarte en uro knyttet til ivaretakelse av likeverdigheten mellom deltakerne i prosjektet, og at jeg har latt denne uroen lede meg i valg av situasjoner og hendelser som utgangspunkt for utforskning og refleksjon. Hvordan erfarte jeg så at likeverdigheten stod på spill i møtet og på hvilken måte har det utfordret meg?