Prosjektsamarbeidet - Det empiriske grunnlag for studien

I denne studien tar jeg utgangspunkt i erfaringer fra et fagutviklingsarbeid som er gjort i samarbeid mellom ansatte og unge deltakere i et konkret prosjekt og meg som fagutvikler og forsker. Med grunnlag i disse erfaringene reflekterer jeg over hvordan profesjonsutøveren kan møte utfordringer som oppstår når hun skal samarbeide med utsatte unge i fagutvikling og forskning. Dette med særlig fokus på de unges deltakelse og medvirkning. Jeg har i tidligere vært inne på viktigheten av å se på sammenhengen og samspillet mellom forskningens hva og hvordan (side 83), hvor en erkjenner at resultatet av forskningen står i forhold til situasjonen og de betingelsene som denne kunnskapen er dannet i. Det empiriske grunnlaget for studien er således selve prosjektsamarbeidet, det vil si arbeidsprosessen og det som kan beskrives som resultatene av samarbeidet.

”Oppbygning av mennesker og hus”, het prosjektet som jeg har samarbeidet med.Det springer ut fra NAV kontoret i en liten kommune med om lag 2000 innbyggere. Men hva visste jeg om denne kystkommunen da jeg startet opp? Kommunen bar preg av å være i omstilling etter nedlegging av store bedrifter. Dette hadde ført til at de hadde mistet mange arbeidsplasser. Folketallet hadde gått vesentlig ned de siste årene, og de hadde et underskudd på befolkning under 45 år. Jeg hadde på forhånd hørt kommunen omtalt som et sted uten fremtid for ungdom, og jeg undret meg på hvordan det var for unge å vokse opp på et sted, hvor arbeidsplasser bla lagt ned og som hadde resultert i at folk flyttet? Var det slik der som i andre liknende lokalsamfunn at det er de med mest

100

utdanning som flyttet? Var kommunen et sted preget av optimisme og håp, eller var det et sted som ungdommen ville bort fra fortest mulig? Var det et sted som folkene som bodde der var stolte av?

Kommunen har en videregående skole, som de pga nedgang i elevtallet frykter skal bli nedlagt. De unge må reise ut av kommunen for å få utdanning utover de linjetilbudene som er der. Antall sosialhjelpmottakere og saker i barnevernet har flatet ut etter en økning frem til 2006.

Bakgrunnen for prosjektet var at kommunen registrerte en økning blant ungdom og unge voksne med problemer i forhold til rus og psykisk helse. De opplevde at en del av brukerne hadde utfordringer knyttet til det å mestre et boforhold og økonomistyring. De registrerte at flere av de unge bodde enten hjemme hos sine foreldre eller under dårlige boforhold, og opplevde en økende etterspørsel etter bolig til vanskeligstilte generelt.

Sosialtjenesten registrerte en særlig økning i gruppen 16-25 år som sluttet i skole/arbeid.

Målgruppen for prosjektet var unge voksne fra 18 år og oppover som hadde særlige utfordringer i forhold til psykiske lidelser, rus, dårlig mestring i boforhold og andre vanskeligstilte. Planen var at de deltakerne skulle restaurere fire boenheter. Gjennom prosjektet skulle den enkelte deltaker ved å delta i rehabiliteringsarbeidet av en bolig få arbeidstrening, kompetanse i snekkerarbeid og en meningsfull hverdag. En viktig motivasjonsfaktor var tenkt at de ved å få delta i utforming av boligen skulle få tilbud om å leie eller kjøpe en leilighet til en gunstigere pris. Samtidig var det tenkt kompetanseutvikling innenfor relevante håndverksfag med faglig veiledning.

Kommunen hadde med seg en del spørsmål som de ønsket å utforske gjennom prosjektet:

101

• Vil tiltaket kunne være med på å styrke denne gruppen og deres evne til å bo? Vil det at de får et eierforhold til leiligheten, styrke ansvarsfølelse for egen bolig, gjøre at de tar bedre vare på den og tar i mot hjelp i forhold til boveiledning?

• Vil dette kunne være med på å påvirke andre områder i deres liv, og gi dem den hjelpen de trenger for å kunne klare å være i en hverdag som for mange kan være vanskelig?

• Vil det for den enkelte deltaker være med på å styrke selvtillit, mestring, toleranse og identitet?

• Vil prosjektet bidra til at deltakerne får en økt bygningsfaglig kompetanse?

• Vil prosjektet bidra til at deltakerne kommer ut i tiltak/arbeid i ettertid?

• Vil prosjektet bidra til at deltakerne får hjelp i forhold til økonomistyring og lignende?

• Vil prosjektet gi deltakerne en plattform for å fortsette det gode arbeide som er påbegynt og ta ansvar for egen fremtid?

Prosjektet startet opp i 2009 og ble avsluttet våren 2011. For å realisere disse planene ansatte kommunen med hjelp av eksterne statlige midler prosjektleder, arbeidsleder, tilrettelegger og miljøarbeider. Parallelt hadde kommunen et ungdomsprosjekt

”Oppfølgning av ungdom 16-25 år” hvor de ønsket å styrke oppfølgingsarbeidet av utsatte unge innen barnevern og NAV mer generelt. Kommunen inviterte meg inn som samarbeidspartner fordi de ønsket meg som en samtalepartner og kritisk venn som skulle hjelpe dem i deres fagutviklingsarbeid. De ønsket hjelp til å utforske og få mer kunnskap om hva som var virksomt i det de gjorde.

Kjernen for samarbeidet jeg har hatt med kommunen, har vært med det vi har kalt fokusgruppa. Den har bestått av de fire mest sentrale medarbeiderne i prosjektet, de unge deltakerne i prosjektet og meg som forsker. På det meste var det fire deltakere.

Tre av deltakerne har vært med mesteparten av tiden, mens to har vært med hele veien.

102

Deltakere har vært mellom 20 – 30 år, og har hatt det til felles at de av ulike grunner ikke har klart å fullføre utdanning og at de stod utenfor arbeidslivet, og at de ikke har klart å stå i en jobb over lengre tid. De lokale medarbeiderne i fokusgruppa har vært prosjektleder, arbeidsleder, kommunens miljøarbeider og NAV ansatt som var opprinnelig initiativtaker til prosjektet, og samtidig prosjektleder for ungdomsprosjektet.

I tillegg til de som har vært med i gruppa, har jeg på mine besøk i kommunen møtt en rekke andre personer. De viktigste har vært snekker og byggeansvarlig, prosjektgruppa – som i tillegg til de som er i fokusgruppa har bestått av helsesøster, psykiatrisk sykepleier og NAVansatt, styringsgruppa med helse- og sosialsjef, teknisk sjef og formannskapsmedlem. Videre har jeg deltatt på møter med ordfører, rådmann og truffet gjester på temakafeen prosjektet arrangerte.

Et halvt år før arbeidet i fokusgruppa startet opp, gjorde jeg avtaler med prosjektlederen om samarbeid. Jeg deltok på Fylkesmannens og Universitetets oppstartmøte med kommuneledelsen, noe som resulterte i at det ble undertegnet en samarbeidsavtale mellom kommunen og prosjektet. Som et ledd i forskningsarbeidet i Ungdom i svevet, gjennomførte jeg sammen med forskningslederen intervju med prosjektleder og initiativtakeren til prosjektet, prosjektgruppa, styringsgruppa og en av deltakerne som hadde startet opp på dette tidspunktet. Deretter hadde jeg to innledende møter med deler av prosjektgruppa, før arbeidet i fokusgruppa startet opp.