• No results found

Med transkripsjon mener jeg overføring av ulike former for muntlig språk (tale- og/eller tegn) til skrift. I mitt forskningsarbeid foretar jeg ulike typer transkripsjoner. Språklige ytringer i videomaterialet er nedtegnet og gitt en skriftspråklig representasjon, enten det gjelder norsk talespråk, norsk tegnspråk eller blandingsformer av disse. Som nevnt tidligere er det lett å skrive ned det som sies på norsk talespråk. Jeg kan lytte og skrive ned ord for ord. Min

nedtegning av det som sies på norsk tegnspråk, preges mer av min oversettelse av det som blir sagt.53 Jeg skriver ned på norsk det som jeg ser at lærer, studenter eller tolker sier på norsk tegnspråk. Alle ytringer fra timene i norsk tegnspråk er skrevet ned. Fra pedagogikktimene har jeg skrevet ned alt som læreren sa og alt som studentene sa. Tolkenes oversettelser er transkribert og skrevet ned der de har betydning for analysene mine. I analysene på mikronivå er transkripsjonene mer omfattende.

Transkribering av tegnspråklig kommunikasjon skaper store utfordringer. Det dreier seg om overføring fra et gestuelt til et grafisk medium. Problemet ligger i at tegnspråk ikke har eget konvensjonelt skriftsystem. Det er som tidligere nevnt, utviklet såkalte tegnskriftsystem som brukes av noen innenfor det lingvistiske forskningsfelt. Ohna et al. (2003:182) påpeker at disse grafiske fremstillingsmåtene er plass- og tidkrevende, samt at de er vanskelig lesbare for de fleste. En enklere og vanligere løsning har vært å transkribere hvert enkelt tegn i form av det tilsvarende norske ordet. Ulempen med en slik løsning er at en rekke aspekter ved

utførelsen av tegnet går tapt ved overføring til skrift. Dessuten kan man da lett gi inntrykk av at tegnspråk er mer likt talespråk enn det egentlig er. En annen mulig ulempe er at norsk tegnspråk og norsk talespråk (og skriftspråk) har ulik syntaks og morfologi. Den skriftlige realiseringen vil for eksempel ikke kunne ha tidsbøyninger, og den ”norske språkdrakten”

som gis, kunne lett gi inntrykk av at språkbrukeren ikke behersker det norske språket (ibid.).

53 Dette kan delvis sammenlignes med å ha et materiale på et annet språk. Hadde samtalene i klasserommet foregått på engelsk eller kinesisk, ville jeg også måtte foreta oversettelser hvis transkripsjonene skulle skrives på norsk. Jeg hadde måttet velge hvilke norske ord jeg ville bruke for henholdsvis, engelsk/kinesisk og ville ikke alltid ha funnet ekvivalente begreper.

En transkribering av en tegnspråklig ytring kan se slik ut: BOK JEG LESE FERDIG.

Transkriberingen er strengt tatt en tegn-for-tegn oversettelse til tilsvarende ord på norsk, men trenger ikke alltid å gi umiddelbar mening som setning på norsk. Dermed kan det være nødvendig med enda en oversettelse, denne gang til hvordan hele ytringen vanligvis ville blitt realisert på norsk: Jeg har lest ferdig boka. Den norske setningen i skrift formidler meningen av det jeg så på videoen, men den sier ingenting om hvordan meningen ble ytret. Skulle jeg ha skrevet ned i lingvistisk detalj hvert tegn som ble utført, måtte jeg i tillegg til for eksempel BOK ha tatt med eventuelle modifikasjoner som skjer med tegnet. Når så den manuelle delen var beskrevet, kunne jeg gått videre med å transkribere blikkretning til hvert tegn, og så de andre delene som ansiktsuttrykk, hodets bevegelse, kroppsbevegelse etc. Jeg har ikke

gjennomført den type lingvistisk næranalyse i mine transkripsjoner. Jeg stopper ved ”tegn-for-tegn til norsk-skriftlig-varianten”. Dette i tillegg til videobildet gir meg nok informasjon til å finne ut hva aktørene snakker om, med hvem og hvordan. Mitt valg av transkripsjonssystem må sees i sammenheng med fokus for min analyse. Noen transkripsjoner får derfor i tillegg til nedtegning av det som blir uttalt (tegn eller tale), en egen rubrikk for nedtegning av handling.

I noen tilfelle er blikkretning (hvem ser hvor eller på hvem) og bruk av gester som for eksempel peking, viktig.54

Som nevnt framstår de nedskrevne transkripsjonene i ulik form, avhengig av formålet med analyseeksemplet. Når klasseromsinteraksjonen skal beskrives, eksemplifiseres og analyseres, vil det være aktuelt å ta med både originalytring og tolket ytring, blikk, kroppsorientering og deler av handling (som for eksempel å skrive på tavla eller peke på lysark). Når jeg går nærmere inn på samtalen deltakerne i mellom, og analyserer fenomener som for eksempel deltakerstruktur, initiering og tematisk koherens, vil jeg ha behov for andre måter å framstille transkripsjonene på. I mange tilfeller vil tabellformatet være et nyttig redskap. Her kan jeg få parallelle aktiviteter i rubrikker på samme rad (for eksempel ytring og handling), og jeg kan ha en rubrikk for skriftbilder som er synlige i rommet (for eksempel tavle). Ved

transkripsjoner fra klasseromsmaterialet refererer jeg til nummererte videobånd, datert, og med henvisning til telleverk i minutter og sekunder (Eks. Videobånd 1 050202 4:30-4:46).

Ved sitat fra intervjuene refererer jeg til nummererte videobånd (Eks. Studentvideo 1 7:33-8:05). Under følger oversikt over ulike oppsett for nedtegning av samtalene i materialet og en transkripsjonsnøkkel.

54 Jeg skiller her mellom deiktisk peking og lingvistisk peking som en del av norske tegnspråk (se for eksempel kapittel 6.4).

Nr Aktør Replikk Handling

Nr Aktør Replikk Handling På tavla

Nr Aktør Replikk Tolket replikk T1 Handling På tavla

Nr Aktør Replikk Handling Gest eller pek På lysark

Tabell 8 Eksempler på tabeller brukt ved nedtegning av samtaler

L1 Hver ytring starter med initial for lærere (L1 og L2) og tolker (T1, T2 og T3) og med navn for studentene (Anna).55

1 Ytringen eller replikk er nummerert

ferdig Tale

ferdig Tegn oversatt til skriftlig norsk FERDIG Tegn

ferdig Tegn og tale

ferdig Ordbilde uttalt uten stemme [ ] Overlappende tale og/eller tegn

L2: b[ok Anna: JA]

B-O-K Bokstavering

<grammatikk> Skriftlig tekst eks. på tavla (av og til i egen kolonne) (nikker og smiler) Handling (av og til i egen kolonne)

Tabell 9 Transkripsjonsnøkkel

Se ellers oversikt over samtaleeksemplene, side 260.

55 Det er et bevisst valg å gi studentene navn og de andre aktørene initialer. Fokus er på hver enkelt students læring. Lærere og tolker er med på å bygge opp om denne læringen. Ved lesing av transkript er det lettere å skille ut lærer- og tolkerollene enn om også de hadde fått fiktive navn.