4.2 D ATAINNSAMLING
4.2.3 Intervju
Ved opptak av intervjuene i etterkant ble det brukt ett digitalt videokamera, plassert i et hjørne av rommet ferdig innstilt med vidvinkelobjektiv. Selv satt respondenten(e) og jeg halvt vendt mot hverandre og halvt vendt mot kamera. Slik dekket videokamera de språklige handlingene hos respondentene og meg under opptakssituasjonen. Bare gruppeintervjuet med studentene foregikk på norsk tegnspråk (se figurene 5-8).
Figur 5 Intervju med studenter Figur 6 Intervju med tolker
Figur 7 Intervju med tegnspråklærer Figur 8 Intervju med pedagogikklærer
I intervjuene med lærere og tolker som alle er hørende, ble norsk talespråk brukt. Her kunne jeg hatt lydbåndopptaker, men valgte video, fordi jeg også ønsket visuell informasjon fra disse intervjuene.
Intervjuene foregikk våren 2003, ca. et år etter at de siste opptakene i undervisning var gjort.
Det var et bevisst valg å vente og ikke gjennomføre intervju like etter opptakene i
klasserommene. Jeg ønsket først og fremst å bli kjent med og jobbe med klasseromsmaterialet som jeg hadde slik at jeg kunne vite mer om hva slags informasjon jeg ville ha fra aktørene.
Intervjuene hadde som siktemål både å gi generell informasjon om studentenes læringssituasjon og å gi spesifikke kommentarer på spesielt utplukkede klipp fra
videomaterialet. Disse klippene belyste fenomener som jeg ønsket å gå nærmere inn på, og var plukket ut på grunnlag av informantenes rolle som aktører i klasserommet. Jeg hadde allerede innhentet kunnskap ved hjelp av observasjon, men ønsket å fokusere på den forståelse som oppstår gjennom samtaler med de menneskene som er med å frambringe fenomenene.
Synet på intervju som metode har endret seg, og intervjuprosessen har fått ny oppmerksomhet etter at den kvalitative forskningsprosessen er blitt mer etablert. Tidligere hadde
samfunnsvitenskapelig forskning ofte en kvantitativ tilnærming. Det samfunnsvitenskapelige forskningsintervjuet var ofte utforsket og kommentert ut fra en hypotetisk-deduktiv modell, med et stramt strukturert intervju som innfallsvinkel (Holter 1997:16). Det kvalitative forskningsintervjuet tar utgangspunkt i samtalen og dreier seg om en annen form for
iscenesetting enn den som finner sted ved det strukturerte intervjuet (Fog 1994). I dag anses det kvalitative forskningsintervjuet som et produksjonssted for kunnskap. Kvale (1997:18) karakteriserer det kvalitative forskningsintervjuet som en utveksling av synspunkter mellom to personer som samtaler om et tema som opptar dem begge. Resultatet blir da en
samproduksjon mellom intervjueren og den intervjuede. Det finnes få standardregler eller felles metodologiske konvensjoner når det gjelder det kvalitative forskningsintervjuet. Mange metodologiske beslutninger må fattes på stedet, mens intervjuet pågår. Dette krever et høyt ferdighetsnivå hos intervjueren, både om metodologiske muligheter og om den
begrepsmessige siden ved å innhente kunnskap gjennom samtaler (Op.cit.s.27). Som intervjuer må jeg være bevisst på å unngå ordbruk som ”legger svar i munnen” på den intervjuede. Jeg stilte derfor også til intervjuene med en temaliste, der jeg lot den intervjuede
få belyse tema med egne ord, og så stilte oppklarende spørsmål eller kom med oppklarende kommentarer, der det var nødvendig.
Gruppeintervju er en kvalitativ forskningsmetode som går ut på at flere mennesker sammen diskuterer et tema med en forsker som leder og ordstyrer (Brandth 1996). Hensikten med gruppeintervju kan være både kunnskapsgenerering, eksplorering eller intervensjon (Steyart og Bouwen 1994). Gruppeintervju karakteriseres som en kollektiv, relasjonell og dynamisk metode. Den bygger på at sosial mening blir til i samhandling mellom mennesker og at
meningskonstruksjonen er sosial. Mennesker er ikke isolerte individ, men sosiale vesener som inngår i kulturelle og språklige sammenhenger (Brandth 1996:155). Den store fordelen med gruppeintervju er at gruppedynamikken gir en synergieffekt. Den spontane samhandlingen som oppstår blant gruppedeltakere, produserer innsikt som vanligvis ikke oppnås gjennom andre metoder (Stewart og Shamdasani 1990). Forskerens spørsmål utløser samhandling i gruppen, og det er denne samhandlingen mellom deltakerne som stimulerer ideer, tanker og minner. Når de hører andre snakke eller selv snakker, kan de få klargjort sine egne meninger.
De kan også hjelpe hverandre med å tolke erfaringene sine og se dem i nye perspektiv.
Kommunikasjonsprosessene blir viktige. Det som skiller gruppeintervju fra individuelle, er at relasjonene er mange flere og at man får et mer mangefasettert materiale. Dette er gunstig for dataproduksjonen. Også her var jeg opptatt av ikke å stille ledende spørsmål, men å bringe tema som deltakerne kunne samtale rundt.
Samtalene med studentene og tolkene ble gjennomført som gruppeintervju. Jeg ønsket å få fram en samlet innsikt både fra studentene som gruppe og fra tolkene som en gruppe profesjonelle yrkesutøvere. Jeg ønsket også å dra nytte av gruppedynamikken og
synergieffekten. Ved forberedelse av mine intervjuer var jeg opptatt av å få mer kunnskap både på makro-, meso- og mikronivå om fenomenene som jeg undersøkte.
Jeg valgte å intervjue de to faglærerne hver for seg. Jeg var bl.a. opptatt av ulike aspekter ved den språklige interaksjonen. Det at den ene læreren underviste med og den andre uten tolk, var også medvirkende årsak til at jeg valgte å foreta individuelle intervju med de to lærerne.
Gjennom dialog utvekslet vi synspunkter om faglige tema som opptok oss. Som nevnt ble alle intervjuene tatt opp på video, og jeg skal nå gi en kort oversikt over strukturen i de fire
intervjuene som jeg gjennomførte.
1. Gruppeintervju med studentene
Gruppen studenter som jeg intervjuet, hadde en felles sosiohistorisk erfaring i det å ha vært lærerstudenter i to og et halvt år. I tillegg møtte de som individer med sine egne personlige erfaringer både fra tiden før og etter de gikk inn i lærerutdanningen. Intervjuet med studentene var delt i tre faser som dreide seg om hvert sitt tema. Hver fase tok ca. en time, og vi hadde pause ved hvert temaskifte. Under følger en skjematisk oversikt over intervjuet:
Fase Tema
1 Generelt om studentenes situasjon i lærerutdanning
Pause
2 Læring i fagene norsk tegnspråk og pedagogikk, generelt og spesielt knyttet opp mot utvalgte klipp fra videoopptak i klasserommet
Pause
3 Bruk av tolk i undervisningssituasjonen Tabell 4 Oversikt studentintervju
Det var bare studentene og jeg til stede ved gruppeintervjuet. Kamera var ubetjent, da kamerautsnitt var sjekket på forhånd, og kamera ble slått på før samtalen kom i gang.
Samtalen forgikk på norsk tegnspråk. Situasjonen virket trygg og avslappet. Alle studentene deltok i samtalen. I diskusjon med hverandre hentet de fram erfaringer som de hadde forhold til. Det ble satt i gang prosesser mellom studentene, og jeg fikk utvidet kunnskap om
aktivitetene i klasserommet. Jeg hadde min intervjuguide med punkter som jeg ville gjennom, og min rolle ble stort sett å styre samtalen og sørge for at de punktene jeg hadde satt opp, ble utførlig drøftet. I lange sekvenser var det studentene som hadde ordet, og det var jevnt fordelt mellom dem. Ved å vise klipp fra opptakene i klasserommet kunne jeg få deres perspektiv og fokus på fenomener som jeg var ute etter å belyse.
2. Gruppeintervju med tolkene
Gruppeintervju med de tre tegnspråktolkeneforegikk som nevnt på norsk talespråk fordi vi alle er hørende og norskspråklige. Dette lettet etterarbeid og nedskriving av
gruppeintervjuet.50 Alle tre tolkene hadde flere års erfaring i å tolke for døve i høyere utdanning. Min intervjuguide for tolkeintervjuet så i stikkordsform slik ut:
50 Ved nedskriving av en muntlig samtale på norsk er det snakk om å skrive ned det jeg hører, noe som går forholdsvis fort. Ved nedskriving av en samtale som foregår på norsk tegnspråk, ligger flere vurderinger av riktig
Fase Tema
1 Kort informasjon (repetisjon) om hva mitt doktorgradsprosjekt går ut på 2 Generelt om tolking i høyere utdanning
3 Tolking av fagstoff – fagterminologi
4 Hvordan opplever de seg som ledd i interaksjonen?
a) Tegnspråktolking av lærer b) Stemmetolking av studenter c) Tegnspråktolking av studenter
d) Stopp/avbrytelse av taler (lærer eller student)
5 Hvordan påvirker de egen tolking (egen bakgrunn, det de har med seg)?
6 Hvordan påvirker tolkene samtalen? Gjør de oppklaringer?
7 Forskjell på å tolke i storgruppe og i liten gruppe med bare døve?
8 Studentene som tolkebrukere. Trenger de opplæring?
9 Lærerne som tolkebrukere. Trenger de opplæring?
Pause
10 Visning av videoeksempler - Diskusjon Tabell 5 Oversikt tolkeintervju
Gruppeintervju med de tre tolkene tok ca. 2 timer og vi hadde en pause midt i. Ordet var forholdsvis jevnt fordelt mellom de tre. Her var også jeg mer deltagende enn jeg var i
studentintervjuet. Mine spørsmål utløste samhandling i gruppen, og de frambrakte diskusjoner og refleksjoner omkring tolkerollen i ulike kontekster. Sammen definerte vi situasjonene i klasserommet, redefinerte dem og ga dem mening.
3. Intervju med læreren i norsk tegnspråk
Det individuelle intervjuet med læreren i norsk tegnspråk tok ca. 1 time og foregikk på norsk talespråk. Læreren hadde som nevnt flere års erfaring med undervisning av døve i høyere utdanning. Intervjuguiden til dette intervjuet så slik ut:
Fase Tema
1 Info om prosjektet
2 Døve studenter i lærerutdanningen 3 Om studentenes språkfaglige bakgrunn 4 Studentenes læring i faget norsk tegnspråk Tabell 6 Oversikt tegnspråklærerintervju
oversettelse fra tegn til norske ord og setninger i skrift. Det tok ca 1 time å skrive ned 1 minutts samtale fra videoopptaket, selv om det her var snakk om å skrive ned meningsinnhold og ikke nøyaktig lingvistisk korrekt oversettelse. Ved nøyaktig lingvistisk oversettelse ville flere timer pr. minutt være mer realistisk.
Jeg startet med å informere kort om prosjektet og skissere hva jeg ønsket hun skulle snakke om, i den timen vi hadde til rådighet. Noen stikkord fra meg kunne resultere i 10 minutters lange innlegg fra læreren, mens andre tema resulterte i meningsutvekslinger der vi skiftet på å ha ordet, og der initiativ fra meg resulterte i korte svar som igjen la grunnlag for nye
spørsmål.
4. Intervju med pedagogikklæreren
Pedagogikklærerenvar i sitt tredje år med døve studenter. Hun hadde tidligere undervist hørende i pedagogikk, men dette var hennes første kull med døve studenter. Intervjuet foregikk på norsk talespråk, og intervjuguiden til dette intervjuet så slik ut:
Fase Tema
1 Info om prosjektet
2 Pedagogikkfaget i lærerutdanningen generelt 3 Døve studenter i lærerutdanningen
4 Studentenes læring i faget pedagogikk Tabell 7 Oversikt pedagogikklærerintervju
Også i dette intervjuet hadde jeg korte innspill i dialogen, mens pedagogikklæreren hadde lengre innlegg der hun rekonstruerte sine erfaringer. I perioder var ordet jevnt fordelt mellom oss.
I alle intervjuene viste jeg videoklipp fra klasserommet, og vi foretok en retrospektiv refleksjon rundt fenomener i undervisninga som jeg fokuserte på. Det å vise videoklipp fra observasjon i klasserommet viste seg å fungere bra. Studentene og tolkene uttalte at de i utgangspunktet ikke trodde de skulle huske så mye fra det som hendte under opptak for et år siden. Når de fikk se videoklipp, uttalte de at de husket situasjonen godt, både det som skjedde og hvilke tanker de hadde gjort seg den gang. I ettertid kunne de så diskutere og reflektere rundt de aktuelle undervisningssituasjonene.
Etterarbeid bestod i å se gjennom intervjuopptakene og gi alle replikker, ytringer og utsagn en norskspråklig skriftlig representasjon. For å lette videre arbeid med materialet satte jeg det inn et skjema med fem kolonner:
Tidskode Aktør Replikk Tema Kommentar Ut i fra mine notater i kolonnen for kommentar kunne jeg i ettertid lett koble sammen utsagn fra intervju med aktørene med analyseeksemplene fra klasseromsinteraksjonen. For å
kategorisere og kode intervjumaterialet ble teksten merket med forskjellige farger, ut fra tema som jeg ønsket å belyse (se ellers kapittel 5).
4.2.4 Materialoversikt