6.3 S PRÅKBRUK
6.3.2 Pedagogikk med døve studenter
I pedagogikktimene bruker aktørene også ulike typer språkkoder, systemer og språkformer for å skape mening. Læreren bruker norsk talespråk og skriftlig norsk på tavla. Hun bruker også naturlige gester, for eksempel når hun gir ordet (tegnet) til en av studentene. Da strekker hun høyre hånd fram mot studenten. Tolkene bruker norsk tegnspråk til studentene og norsk talespråk til læreren. Studentene bruker norsk tegnspråk seg i mellom og veksler mellom å bruke norsk tegnspråk og tale med tegnstøtte når de henvender seg til læreren. I tillegg produserer de skriftlig norsk i notatbøkene sine.
Også her karakteriseres den diskursive praksisen av tilstedeværelsen av ulike typer lenking.
Pedagogikktimen 5.02.02 starter med at læreren introduserer dagens program. Tema for dagen er ”Tilpasset opplæring” og er lærerinitiert. Studentene er i gang med en PBL99- oppgave, basert på samme tema. I løpet av timen vil læreren se hvor langt de er kommet med den, og studentene skal få veiledning på den. Dessuten skal de diskutere temaet ”tilpasset opplæring”
generelt.
Etter å ha introdusert dagens program muntlig (det ble tolket til norsk tegnspråk) ber læreren studentene skrive ned stikkord og assosiasjoner som de selv har rundt begrepet ”tilpasset opplæring”. Studentene ser på hverandre og begynner å skrive. Nils ser på Anna, smiler og sier høyt med stemme ”tilpasset opplæring”, så begynner også han å skrive. Ingrid kommer inn mens de skriver (hun kommer litt for sent den dagen). Hun setter seg ved siden av Nils og spør han (på norsk tegnspråk) hva de skal gjøre. Nils forklarer (på norsk tegnspråk) hva
98 Videobånd 1 131101 (4.28-4:48)
99 Problembasert læring
oppgaven går ut på. Tolken stemmetolker for læreren hva Nils sier. Læreren går bort til Anna og tar opp en fagbok som hun har liggende på pulten. Tolken følger læreren og står ved hennes side. Læreren spør Anna (via tolken) om hun har fått den boka av en annen
pedagogikklærer. Anna svarer da med stemme, direkte til læreren: ”Nei jeg bare fant den”.100 Etter en stund (4 minutter) ber læreren studentene stoppe skrivingen. Hun har skrevet TO (tilpasset opplæring) i en sirkel midt på tavla og ønsker å få studentenes assosiasjoner fram på tankekartet på tavla.
Figur 14a Eksempel på tavlebruk 05.02.02
Anna er den første til å rekke opp handa. Hun nevner som eksempel det å tilrettelegge for ordblinde elever, slik at de kan få hjelp i skolesammenheng. Anna bruker norsk tegnspråk når hun snakker til læreren, og tolken stemmetolker henne. Tolken (T1) og læreren ser på Anna.
De står ved siden av hverandre. Anna har både tolken og læreren innenfor sitt synsfelt. Tolken oppfatter ikke Annas tegn for ”ordblindhet”, han nøler et øyeblikk og løfter hendene mot Anna for å få henne til å gjenta. Støttetolken (T2), som har oppfattet hva Anna sier, sier
”ordblindhet” med stemme. T1 gjentar ordet og er klar for å gå videre med tolking. Men Anna har sett at han ikke fikk med seg dette tegnet. Hun har ikke sett at støttetolken som sitter
100 Videobånd 1 050202 2:39-2:40
TO
utenfor hennes synsfelt, har kommet med det riktige ordet. Hun smiler, sier ”unnskyld” med tegn til tolken, gjentar tegnet for ”ordblindhet” og går videre i sin ytring. Læreren nikker bekreftende til Anna mens hun snakker (tegner). Når Anna er ferdig, sier læreren ”Ja,” snur seg mot tavla og tegner en sirkel ut fra det ene streket, snur seg mot Anna igjen og fortsetter
”vi kan altså si tilrettelagt hjelp da. Det er det du sier, kanskje?” Anna nikker bekreftende og læreren snur seg mot tavla og skriver ”tilrettelagt hjelp” i sirkelen.
De andre studentene kommer med andre forslag til tankekartet på tavla. Ingrid nevner IOP,101 og læreren ber henne forklare hva det er. Ingrid forklarer på norsk tegnspråk og blir
stemmetolket. Det utspinner seg en samtale mellom læreren og Ingrid om individuelle
læreplaner. De andre studentene følger med. Til slutt skriver læreren IOP på tankekartet. Ellen nevner atferdsproblemer og hvordan man kan tilrettelegge for elever som har det. Læreren nikker bekreftende og spør så Ellen hva som skal skrives på tavla som dekker det Ellen har sagt. Ellen foreslår det som allerede står, ”tilrettelagt hjelp”. Læreren foreslår at de heller kan skrive ”tilrettelegging sosialt”, og slik blir det. Nils kommer med et innlegg som omhandler
”faglig undervisning etter den enkelte elevs kapasitet og utviklingsnivå”.102 Han bruker stemme, snakker norsk og supplerer med noen tegn mens han snakker. Han blir ikke
stemmetolket eller tegnspråktolket. Dette innlegget initierer en debatt rundt det Nils har sagt, der læreren ønsker å komme fram til et bestemt faguttrykk, nemlig ”differensiering, som hun skriver på tavla. Etter det dreier samtalen over på differensiering, integrering og inkludering.
Læreren har lengre sekvenser der hun forklarer, og studentene kommer med spørsmål og kommentarer. Mot slutten av timen (som varte i 58 minutter) ser tavla slik ut:
101 Individuelle opplæringsplaner
102 Videobånd 1 05.02.02 7:30-7:34
Figur 14b Eksempel på tavlebruk 05.02.02
Også i denne timen ser vi eksempler på ulike typer lenking. Tema for timen er tilpasset opplæring, og studentene arbeider med tema innenfor ulike faser av timen, et typisk eksempel påhendelse- eller aktivitetlenking. Innenfor de ulike fasene blir norsk skriftspråk (i notatbøker og på tavle), norsk talespråk og norsk tegnspråk (i muntlig kommunikasjon) brukt i arbeid med tema for timen. Studentene skal først skrive stikkord i egne notatbøker. Denne aktiviteten blir fulgt opp av en fase der de legger fram noen av disse stikkordene. De blir skrevet på tavla, læreren kommenterer, og vi får en fase der aktiviteten er kommunikativ med diskusjon rundt begrepene. Når det gjelder lokallenking, blir for eksempel studentenes innlegg på norsk tegnspråk knyttet sammen med lærerens kommentarer på norsk talespråk (som blir tegnspråktolket) og resulterer i stikkord som framkommer i norsk skriftspråk på tavla.
Synkronisert lenking framstår ved at det tolkes mellom norsk talespråk og norsk tegnspråk. En av studentene veksler også periodisk mellom norsk tegnspråk og norsk talespråk når han henvender seg til læreren.
Under følger et transkribert eksempel fra timen. Vi går inn der Anna for andre gang sier
”ordblindhet” (se tidligere beskrivelse av denne sekvensen). I transkripsjonen har jeg tatt med de tolkede replikkene også. Det er T1 som tolker denne sekvensen. Jeg er ikke ute etter å undersøke om tolkene har en lingvistisk korrekt tolking, men jeg tar med tolkens replikker
TO differensiering
tilrettelagt hjelp
IOP
tilrettelegging sosialt
fordi de er med og viser den språklige variasjonen og mangfoldet i timen. Transkripsjonen starter der Anna har sagt ”unnskyld” til tolken og er klar for å gjenta begrepet ”ordblindhet”.
Eksempel 3a Tilrettelagt hjelp 1(Norsk oversettelse)
Nr Aktør Replikk Tolket replikk T1 Handling På tavla
1 Anna ser på L2
19 skriver <tilrettelagt
hjelp>
20 Anna ja ja
Ved å gå inn på den transkriberte versjonen ser vi klarere hvordan språkformene skifter og hvordan tolken i denne sekvensen skifter mellom de lingvistiske kodene norsk tegnspråk og norsk talespråk.
103 Løfter høyre hånd som om hun ville gi Anna ordet
Eksempel 3b Tilrettelagt hjelp 2 (Transkribert versjon)
Nr Aktør Replikk Tolket replikk T1 Handling På tavla
1 Anna ser på L2
19 skriver <tilrettelagt
hjelp>
20 Anna JA ja
Videobånd 1 05.02.02 4:30-4.46
Tema for timen er ”tilpasset opplæring” og Anna bruker begrepet ”tilpasset” (rad 5) når hun kommer med ideer fra det hun har skrevet i sine notater. Her går Anna fra skriftlig norsk (i notatene) til norsk tegnspråk (hun snakker til læreren) som blir tolket til norsk talespråk (via T1). Læreren ser på Anna og lytter til det tolken sier. Hun griper fatt i at Anna sier ”hjelp”
(rad 7), og legger til et annet faguttrykk ”tilrettelagt” (rad 14). ”Tilrettelagt hjelp” blir så skrevet på tavla (rad 19). De lingvistiske kodene brukt i denne lokallenkingen blir da:
Norsk skrift - norsk tegnspråk - norsk talespråk - norsk talespråk - norsk skrift. Det som startet som stikkord i Annas notatbok, ble av Anna formidlet til norsk tegnspråk. Av tolken ble det
formidlet til norsk talespråk. Læreren reformulerte og bygget på det Anna sa, noe som resulterte i en norsk skriftspråklig representasjon av et faguttrykk på tavla.
Vi ser også hvordan det i denne timen tas i bruk hendelse (aktivitet-)lenking. Under følger en oversikt over denne timens faser, der språkkodene som blir brukt i de ulike fasene også er med.:
1. Introduksjonsfase (læreren introduserer) (1 minutt) - norsk talespråk (læreren)
- norsk tegnspråk (tolkene)
2. Individuell arbeidsfase (studentene skriver) (4 minutt) - skriftlig norsk (studentene)
- norsk talespråk (læreren, Anna, Nils og tolkene) - norsk tegnspråk (Ingrid, Nils og tolken)
3. Diskusjonsfase (49 min)
- norsk tegnspråk (studentene og tolkene) - norsk talespråk (læreren, Nils og tolkene) - norsk talespråk med tegn (Nils)
- skriftlig norsk (læreren)
Timen deles i ulike faser, der ulike språk og lingvistiske koder blir brukt for å skape mening.
Tema ”tilpasset opplæring” er overbyggingen for timen. Diskusjonsfasen kan deles i tre ut fra tema som blir diskutert. I del 1 (6 minutter) diskuteres tilpasset opplæring, i del 2 (29
minutter) diskuteres integrering og inkludering, i del tre (14 minutter) vender studentene samtalen mot egen situasjon og diskuterer om de er integrert eller inkludert i 2A, klassen de går i. Dette foreslår læreren at de kan diskutere med de hørende studentene neste gang de møter dem i storklassen.
Denne timen har også eksempler på simultan eller synkronisert lenking, der det tolkes mellom norsk tale og norsk tegnspråk. Nils ”snakker høyt med seg selv” sier ”tilpasset opplæring”, før han begynner å skrive. Når Ingrid kommer inn, forklarer han henne på norsk tegnspråk
hvilken arbeidsoppgave de har fått knyttet til tema ”tilpasset opplæring”. For at læreren skal
være deltakende og inkludert, blir dette tolket til norsk talespråk. Når Nils kommer med sitt innlegg basert på det som han har skrevet, bruker han sine skriftlige notater, samtidig som han snakker med stemme til læreren og legger på noen tegn. Jeg finner ikke eksempler på
sekvensiell lenking i disse timene.