Initiering i direkte samtale

I analyseeksemplet som jeg har valgt fra faget norsk tegnspråk, samtaler lærer og studenter om grammatikalske fenomener. Denne timen er en typisk ”samtaletime”. Det er ikke lang innledning med nytt stoff fra læreren, det er ikke lange forberedte studentframlegg, men kun dialog om fenomener i norsk tegnspråk som studentene ønsker å få satt fokus på før eksamen.

I kapittel 6.2 viste jeg hvordan ordet i denne timen var fordelt på den måten at læreren hadde under halvparten av replikkene (119), mens de fem studentene delte de 159 resterende replikkene og disse var forholdsvis jevnt fordelt mellom studentene (se også avsnitt 7.1.1).

Under følger et transkribert utdrag av en samtale mellom Ingrid, Ellen, Anna og læreren (L1) som viser at det ikke bare er læreren som tar initiativ. Studentene er også aktive. Laila og Nils som ikke deltar direkte i denne sekvensen ved å komme med initiativ, følger aktivt med, flytter blikket mot den som har ordet og gir tilbakemeldinger ved minimale responser som blikk, nikk og smil. Tema for samtalene er det grammatikalske begrepet initialpause, en formforandring i tegnspråk som gjør at tegnet starter med en kort pause, og deretter utføres forholdsvis raskt (Bergman 1990). I tillegg til de uttalte replikkene beskriver jeg også handlinger som har betydning for interaksjonen.

Eksempel 6 Initialpause¹²¹

Nr Aktør Replikk Handling

1 L1 Peker på <initialpause> på tavla,

2 snur seg mot studentene

3 Kan vi bruke dette i

forbindelse med tegnet GÅ? Holder fremdeles venstre hånds pekefinger på ordet på tavla, mens hun ”snakker” med høyre hånd

4 IEALN¹²² Ser på hverandre

5 Rister på hodet

11 Ingrid DØV Utfører tegnet, stopper tar pause

12 Anna Berører Ingrid (for å få oppmerksomhet) ser så på L1

121 I transkripsjonen er det som sies på norsk tegnspråk skrevet ned på norsk, bare språkeksemplene er transkribert som glossede tegn, eks. GÅ (tegnet for å gå)

122 IEALN = Alle 5 studentene

18 Stopper ser først på Anna så på L1

27 Ingrid Mørkt er adjektiv og beskriver noe, hvordan det er

28 MØRK MØRK Viser tegn for ”mørk” først nøytralt og så

intenst

39 L1 Smiler og løfter fingeren til et ventesignal 40 Dette er spennende

41 Hvis du tenker på norsk, så blir dette riktig --

Videobånd 1 131101 10:07-11:18

Videre gir læreren en lengre forklaring (på ca 1 minutt) om hvordan adjektiv og verb kan framtre i norsk tale- og skriftspråk og i norsk tegnspråk. Tema initialpause her, kommer inn under hovedtema for denne leksjonen som er ”modifisering i norsk tegnspråk”. Eksemplet er tatt med for å vise de mange initiativene som opptrer i samtalen, og for å vise hvordan læreren får fram initiativer hos studentene. Både lærer og de tre studentene som deltar i sekvensen, er aktive med å sette ord (tegn) på sine tanker rundt fenomenet initialpause.

Læreren starter med å henlede oppmerksomheten (etablere et oppmerksomhetsfokus, se avsnitt 7.2.4) på det skrevne ordet på tavla (rad 1). Dette er i seg selv et initiativ. Hun holder fremdeles fingeren på ordet, mens hun snur seg mot studentene og kommer med et sterkt initiativ i form av et spørsmål (rad 2).

”Kan vi bruke dette¹²³ i forbindelse med tegnet GÅ? ”

123 ”dette” peker her tilbake på initialpause.

Spørsmålet er stilt til gruppen. Dette skaper flere responser hos studentene: gjennom blikk (de ser ned, ser på hverandre), ved å riste på hodet og gjennom språklig respons gjør de det klart at det ikke kan brukes. Ingrids respons i rad 7 er samtidig et sterkt initiativ som fører temaet videre ved å si at hun ikke vet hvorfor det ikke kan brukes. Ut i fra egen språkfølelse tror hun at svaret på lærerens spørsmål skal være negativt. Hun stiller så et grunnleggende spørsmål:

”Hvorfor kan ikke initialpause brukes i forbindelse med GÅ?” Anna vil prøve ut i praksis det læreren har spurt om, hun utfører tegnet GÅ med en initialpause (radene 13 og 19), men er fremdeles usikker på om dette er riktig. Hun får ikke direkte svar fra læreren på sitt spørsmål i rad 20, fordi læreren har flyttet blikket til Ingrid som bringer inn ”adjektiv” (rad 21) som et nytt tema i samtalen. Læreren gir positiv bekreftelse og respons på temaet adjektiv som er brakt inn, og det gjør at Ingrid går videre på dette temaet.

Denne sekvensen startet ved at læreren, etter å ha pekt på det som var fokus for

oppmerksomheten, stilte et spørsmål. Dette resulterte i mange sterke initiativ fra tre av de fem studentene som var der. Læreren kunne ha valgt å presentere den ferdige kunnskapen slik:

”En initialpause er en kort pause i starten av tegnet, før tegnet utføres forholdsvis fort.

Det er en gradmodulasjon som forsterker tegnets grunnbetydning og som kan sies å bety

”veldig” ”.¹²⁴

Lærerens spørsmål får i stedet studentene til å tenke selv, til å undre seg og til å foreta språklige utprøvinger der de kjenner etter på egen språkfølelse. Læreren utfordrer deres forståelse av det grammatikalske begrepet. Studentenes initiativer kommer i form av konkrete språklige utprøvinger, nye spørsmål, både til læreren og til hverandre. De setter tegn på tankene de har rundt spørsmålet som læreren har presentert. De har nok en viss forståelse av temaet som de diskuterer, men den kan være vag og upresis. Anna prøver ut GÅ-tegnet, og læreren gir henne mer informasjon ved å spørre ”Betyr det at du har pause først?” (rad 16) Hun sier ikke at det er pause først når man utfører tegnet. Lærerens initiativ her får Anna til å prøve på nytt (rad 19), men nå får hun ikke respons på sin siste utprøving, da Ingrid tar oppmerksomheten ved å prøve ut flere tegn og fører inn temaet adjektiv i samtalen. Ingrids tanker finner etter hvert språklige uttrykk, og det blir klarere og mer presist både for henne selv, læreren og de andre studentene hva hun mener. Formuleringsprosessen blir å ligne med

124 Se Bergman 1990.

en tankeprosess, etterpå forstår taleren hva hun har ment (Hoel 1993:16). Gjennom

egenaktivitet nærmer de seg kunnskap om fenomenet initialpause. En slik sekvens med mange sterke initiativer som blir tatt opp, respondert på og ført videre kan derfor være et grunnlag for læring.