Ankende part A har lagt ned slik endelig påstand:
«1 Kooperativa Poistovna a.s. dømmes til å betale erstatning for de skader A ble påført ved ulykke den 08.09.2005 med et beløp fastsatt etter rettens skjønn, med tillegg av lovens rente fra forfall til betaling finner sted.
2 Kooperativa Poistovna a.s. plikter å erstatte A saksomkostninger med tillegg av lovens rente fra forfall til betaling skjer.»
Grunnlaget for påstanden kan sammenfattes slik:
Det foreligger faktisk og adekvat årsakssammenheng mellom ulykken og skadene, og mellom skadene og As økonomiske tap. Erstatning for inntektstap og utgifter kreves fastsatt etter rettens skjønn basert på de
beregninger som fremgår av de fremlagte hjelpedokumenter.
Vilkåret om at det må foreligge et traume som har skadevoldende evne, er oppfylt. Det var involvert krefter som var tilstrekkelige til å kunne skade biologisk vev, og det er sannsynlig at det ble påført et adekvat traume.
Det er sannsynliggjort at det forelå akuttsymptomer. A hadde rygg- og nakkesmerter allerede like etter påkjørselen. Det vises til politirapporten hvor det framgår at A hadde smerter i rygg og nakke, og til
forklaringen fra politibetjent Andersen. Dette harmonerer også med det som står i dokumentene fra sykehuset. I innkomstjournalen er angitt at klaget over at han rett etter hendelsen hadde hatt «nedsatt følelse og prikkinger i høyre arm», som er klassiske symptomer på nakkesleng. Det vises også til røntgenrekvisisjonen som er skrevet av samme lege som skrev innkomstjournalen.
Av rekvisisjonen framgår at A hadde smerte i nakke, og at han hadde forbigående prikkinger/nedsatt følelse i høyre underekstremitet.
I innkomstjournalens resyméavsnitt er angitt at det ikke var smerte i nakken «ved bevegelse». Dette står ikke i motstrid til det øvrige. «Ved bevegelse» er en egen undersøkelse. Av sykehusets utskrivningsnotat framgår dessuten at A hadde hatt en del hodesmerter i løpet av dagen. Av notatet framgår også at han ble bedt om å ta kontakt, blant annet dersom han fikk «økende hodepine eller økende ryggsmerte.» Det må legges til grunn at han hadde slike smerter, at A ringte sykehuset/legevakten søndag 11. september 2005, og at dette ble gjort fordi han hadde økning i disse smertene.
Det vises også til fastlegens journal etter konsultasjonen 14. september 2005, hvor det framgår at A var blitt tilbudt sykemelding, men at han ville prøve å jobbe. Han prøvde å jobbe, men fikk mer «skallebank».
Problemet var blant annet at bruk av hjelm var vanskelig for A på grunn av plagene i hodet. Det er naturlig å se hodehjelmproblemene i sammenheng med nummenhetsfølelsen mm i høyre ansiktshalvdel, og det er vanskelig å tro at dette ikke har sammenheng med nakkeslengbelastningen, jf. erklæringen fra Kirkeby.
Vilkåret om sammenhengende smertetilstand/plager - brosymptomer - er oppfylt. Det vises særlig til fastlegens journaler, fysioterapeut Tore Fjelltveits nedtegnelser og hans oppsummering.
Smertetilstanden/plagene har hatt et forløp som er forenlig med det man vet om symptomtilstand og
symptomutvikling ved nakkeslengskader. Det bestrides ikke at symptomutviklingen for bløtdelsskader er slik, at symptomene oftest er kraftigst i den første fasen og at de deretter forsvinner eller gradvis stabiliserer seg på et lavere nivå, men det kan imidlertid være individuelle forskjeller, og ethvert avvik vil ikke være tilstrekkelig for å konkludere med uforenlighet. Det er heller ikke riktig å legge for mye vekt på enkeltord i legejournalen, ordbruken der er ikke alltid «fin-kalibrert». Når det enkelte steder brukes uttrykk som «økte» eller «verre», må dette dessuten ses i sammenheng med enkelte hendelser/situasjoner som da har vært, for eksempel fordi smerter er blitt verre fordi han hadde løftet tungt osv. Slikt har ingen betydning ved forenlighetsvurderingen. Det har vært en konstant tilstand, men selvsagt med enkelte gode og enkelte mindre gode dager.
Før ulykken var A stort sett frisk, og det kan ikke legges til grunn at de helseplager han har hatt etter ulykken har vært en fortsettelse av noen tidligere helseplager.
Det finnes ingen annen mer sannsynlig forklaring på As helseplager enn ulykken og nakkeslengskaden han da ble påført. Svultsen i hypofysen, og den vellykkede operasjonen av denne, er ikke forklaringen på de senere hodeplager. Det kan ikke legges til grunn at A har trigeminusnevralgi. Det er lite sannsynlig at As plager på høyre ansiktshalvdel har noen sammenheng med funn av en blodåre som trykker på trigeminusnerven. Også de atypiske ansiktssmertene er en del av symptombildet som følge av nakkeslengskade, jf. forklaringen fra Kirkeby.
Det er en adekvat årsakssammenheng, og skadefølgene og tapet er verken fjernt eller avledet. Det er ikke grunnlag for å anse ulykken og nakkeslengskaden for å være et uvesentlig bidrag, som det ikke er rimelig å knytte ansvar til. At den medisinske invaliditetsgrad er satt såpass lavt, får ingen betydning for å knytte ansvar til et slikt tap som A er påført.
Kirkeby har i sin spesialisterklæring satt den medisinske invaliditet til 12 %. A forholder seg til dette, og kravet på ménerstatning opprettholdes derfor ikke.
Det kreves erstatning for lidt inntektstap, framtidig inntektstap, påførte utgifter og fremtidige utgifter.
Skjæringstidspunktet for påført tap og fremtidig tap, settes til årsskiftet 2015/2016. Det kreves renter og påslag med 20 % for skatteulempe på de beregnede fremtidstapsposter. Det er utbetalt a konto beløp, slik dette framgår av hjelpedokumentene. Det vises for øvrig til disse, som oppsummert viser kreves et erstatningskrav oppad begrenset til 5 653 620 kroner.
Selv om lagmannsretten skulle komme til at det ikke er sannsynliggjort å foreligge årsakssammenheng mellom ulykken og det anførte tap, har A krav på erstatning for påløpte advokatutgifter før stevning ble tatt ut. Beløpet er ca. 272 000 kroner, jf. fremlagt hjelpedokument.
Ankemotparten, Kooperativa Poistovna AS har lagt ned slik påstand:
«1 Anken forkastes.
2 Kooperativa Poistovna a.s. tilkjennes sakskostnader for lagmannsretten.»
Grunnlaget for påstanden kan sammenfattes slik:
Sakens tema nå er skader som følge av nakkesleng. De sentrale bevistemaene er om det foreligger
årsakssammenheng mellom ulykken og de plager A har i dag, og mellom disse plagene og det tap A anfører han er påført.
Det er ikke sannsynliggjort å foreligge faktisk årsakssammenheng mellom ulykken og As lidelser.
Det bestrides ikke at sammenstøtet hadde krefter som var store nok til å kunne skade biologisk vev. Dette selv om de involverte krefter ut fra de nå fremlagte fotografier framstår å ha vært langt mindre enn tidligere antatt.
Det må imidlertid også foreligge et adekvat traume, en skademekanisme. Det er tvilsomt om dette oppsto. Det vises blant annet til opplysningene om at A var oppmerksom på at det ville bli et sammenstøt, hvordan han satt i setet mot seteryggen og nakkestøtten.
Det er ikke sannsynliggjort å ha vært akuttsymptomer er følge av nakkesleng. Det kan ikke sies å foreligge tidsnære nedtegnelser fra medisinsk fagpersonell om at det i akuttfasen forelå smerter av en «viss styrke eller intensitet», jf. LB-2006-124947. Verken i sykehusets innkomstjournal eller utskrivningsnotat er det sagt noe om nakkesmerter/nakkeplager. Det er påfallende at nakkesmerte er nevnt i røntgenhenvisningen, og dette må trolig være fordi man ønsket røntgen av halsryggraden. Uansett må det legges til grunn at det har vært ytterst
beskjedne nakkesmerter. Det eneste A nevner om smerter i følge sykehusets innkomstjournal og utskrivningsnotat, er smerter i kneet.
Det vises også til nedtegnelsene i innkomstjournalen om at det ikke var palpasjonsømhet over prosessus spinosi eller clavicler. Nakkekragen ble derfor tatt av, og A kunne da bevege fritt på nakken uten å få noen
nevrologiske utfall eller smerter ved bevegelse. Han hadde heller ikke smerter andre steder ved gjentatt undersøkelse. I fastlegens journal 14. september 2005, nevnes «Nakke noe muskelømhet, rimelig bevegelighet.», men ikke noe om nakkesmerter.
Hodepine er å anse som et tilleggssymptom til nakkesmerter. Det er noe som kan følge av nakkesmerter, men som også kan ha andre årsaker.
Nedtegnelsene i politirapporten er ikke egnet til å dokumentere helseopplysninger, jf. uttalelsene i LB-2011-56746. Slik rapporten er skrevet, tyder dette ikke på at politibetjenten har snakket med A, og det er uklart hva som er grunnlaget for nedtegnelsen.
I og med at det ikke foreligger akuttsymptomer, er heller ikke kravet til brosymptomer oppfylt.
Nakkeproblematikk er nevnt i senere nedtegnelser, men det dominerende er da er hodeproblemene.
Det som er nedtegnet om As symptomer og symptomutvikling, etterlater ikke inntrykk av et traumatologisk plausibelt forløp, jf. Rt-2010-1547 avsnitt 48. Sykdomsbildet er ikke forenlig med det man vet om skader påført ved nakkesleng. Nedtegnelsene i legejournalen og fysioterapeut Fjelltveits notater, etterlater inntrykk av
helseplager som skyldes naturlig sykdom, som veksler i intensitet og ikke sjelden øker etter hvert som årene går, jf. i denne forbindelse henvisningen til Helge Nordahl, Om medisinsk diagnostikk av nakkeplager etter skade i trafikken, 2003 i LB-2006-124947.
Det er dessuten spor av at A i tiden før ulykken hadde lignende plager som han har hatt etter denne. Det vises til legejournalen om at det i januar 2003 ble tatt røntgen av nakken og at han i desember samme år hadde en konsultasjon hos legen om blant annet nakke og rygg. Det kan også være bio-psyko-sosiale problemer, som gjør seg gjeldende.
Vilkåret om at det ikke er andre mer sannsynlige forklaringer bak sykdomsbildet, er heller ikke oppfylt. Det vises til nakke- og ryggplager som «folkesykdom», til hodepineplager som følge av tumoren i hypofysen, rygg- og skulderplager samt generelle muskulære plager, carpal tunnel-syndromet, følelsesforstyrrelsene i høyre hånd som følge av nevrovaskulær kontakt i høyre cerebello pontine vinkel, jf Lundars forklaring. De spesielle problemene med hodet knyttet til bruk av hjelm, lue mm, er ikke typiske symptomer for skader som følge av nakkesleng.
Dersom det legges til grunn at det foreligger samvirkende årsaker, anføres at trafikkuhellet er et så uvesentlig element i årsaksbildet, at det ikke er naturlig å knytte ansvar til det, jf Rt-2010-1547 avsnitt 68. Under enhver omstendighet kan det ikke anses å foreligge en adekvat årsakssammenheng, jf. Rt-1997-1 og Rt-2000-418. Det vises også til uttalelsene i LB-2001-3100 om at det er grunn til å være varsom med å anse en skadefølge som adekvat, når det er usikkert om allment aksepterte minstekrav til årsakssammenheng er oppfylt.
Dersom det leges til grunn at det foreligger en ansvarsutløst realskade av noen art, kan det ikke legges til grunn at det er årsakssammenheng mellom denne og en tapt ervervsevne for A. As reduserte arbeidsevne generelt og avslutningen av arbeidsforholdet ved [firma1] AS spesielt, ser ikke ut til å ha noe med de skaderelaterte nakkeplager å gjøre. Det er hodeproblemene og As problemer med å bruke hjelm, samt de mer generelle helseplager, som er det dominerende.
Ervervsuførhet og et krav på ca. 5,7 millioner kroner framstår dessuten ikke som en påregnelig følge av de beskjedne og diffuse realskader som kan anses å foreligge.
Dersom det skulle konkluderes med at det foreligger faktisk og rettslig årsakssammenheng, anføres at de fremsatte erstatningskrav er for høye. Et fornuftig anslag for totalt økonomisk tap som med rimelighet kan knyttes til en eventuell realskade blir å fastsette etter skjønn begrenset oppad til en restutbetaling på ca. 1 million kroner. Det vises til fremlagte hjelpedokument med erstatningsberegninger. Partene er enige om at det ikke er grunnlag for ménerstatning. Det er kun merutgifter som er skaderelatert som kan kreves erstattet. A hadde åpenbart et behov for å oppsøke lege uavhengig av ulykken. A har basert seg på et for høyt inntektsnivå uten skade. Partene ser også noe ulikt på inntektsnivået med skaden fra og med inntektsåret 2014. Den samme uenigheten gjør seg gjeldende for beregningen av fremtidig inntektstap. Det riktige vil være å basere seg på et
matematisk utregnet skatteulempepåslag på fremtidstapene, ikke 20 % slik A nå har gjort. For så vidt gjelder á kontoutbetalinger og renteberegningene knyttet til disse, vises til hjelpedokumentene.
Det tilbakevises at det er grunnlag for å kreve erstatning for påløpte advokatutgifter før stevning ble tatt ut, uavhengig av om det anses å foreligge årsakssammenheng.