For at det skal foreligge rettslig årsakssammenheng, må ulykkeshendelsen 28.03.2005 ha vært en nødvendig betingelse for As påberopte skade og økonomiske tap, samtidig som ulykken har vært så vesentlig i årsaksbildet at det er naturlig å knytte ansvar til den, jf. P-pilledom II (Rt-1992-64). Det er A som har bevisbyrden for at erstatningsvilkårene er oppfylt, jf. blant annet Stokke-dommen (Rt-1999-1473). Om kvaliteten og tyngden av ulike typer bevis i saker som dette, heter det i [L-dommen] (Rt-1998-1565) blant annet:
«Særlig viktig ved bevisbedømmelsen vil være nedtegnelser foretatt i tid nær opp til den begivenhet eller det forhold som skal klarlegges, og da spesielt beskrivelser foretatt av fagfolk nettopp for å få klarlagt en tilstand. Dette vil gjelde blant annet nedtegnelser i legejournaler om funn og om de symptomer pasienten har ved undersøkelsen eller behandlingen. Svakere bevisverdi vil for eksempel opplysninger fra pasient til lege ha hvis opplysningene gjelder pasientens tilstand på et vesentlig tidligere tidspunkt enn tidspunktet for den aktuelle konsultasjonen. Opplysninger fra parter eller vitner med binding til partene som er gitt etter at tvisten er oppstått, og som står i motstrid eller endrer det bildet som mer begivenhetsnære og uavhengige bevis gir, vil det oftest være grunn til å legge mindre vekt på ( ... ).»
Det dreier seg i foreliggende sak om en bløtdelsskade i skulderen, og de fire grunnvilkårene for
årsakssammenheng som er utviklet i nakkeslengskader, er også anvendelige i en sak som dette. Disse vilkårene ble første gang formulert i [L-dommen] (Rt-1998-1565), og er senere videreutviklet i blant annet [...] (Rt-2010-1547). De fire vilkårene er en presisering av hva som skal til for at en ulykkeshendelse skal kunne regnes som en nødvendig betingelse for en påberopt skade.
Det er for det første et krav om at ulykkeshendelsen har tilstrekkelig skadevoldende evne, det vil si at hendelsen har tilstrekkelige krefter til å kunne påføre den skaden som kreves erstattet. Ut fra de tidsnære beskrivelsene av hendelsesforløpet i fastlegejournalen av 30.03.2005, yrkesskademeldingen av 06.04.2005 og den interne skademeldingen av 09.04.2005 kan det etter lagmannsrettens vurdering legges til grunn at ulykkeshendelsen inneholdt tilstrekkelige krefter til å kunne påføre A bløtdelsskader i skulderen. Spørsmålet om kreftene også var tilstrekkelige til å påføre A varig invaliditet, kommer lagmannsretten tilbake til under spørsmålet om
sykdomsbildet er forenlig med det man vet om skader som dette (det fjerde vilkåret).
For det andre må det foreligge akutte symptomer innen 2 - 3 døgn etter ulykken. De tre tidsnære dokumentene nevnt i avsnittet ovenfor, viser etter lagmannsrettens vurdering at A hadde akutte symptomer på bløtdelsskade tilstrekkelig kort tid etter hendelsen.
For det tredje må det foreligge brosymptomer, det vil si sammenhengende plager fra ulykkeshendelsen til den kroniske senfasen. Det er i saken brosymptomer i den forstand at plager i venstre skulder fremkommer i de medisinske journalene fra tid til annen, samtidig som det ikke er så langt opphold mellom de gangene disse plagene nevnes, at det i seg selv hindrer årsakssammenheng.
Det fjerde vilkåret er at det må foreligge et sykdomsbilde som er forenlig med det man vet om utviklingen av en bløtdelsskade som dette. Det innebærer for det første at skadelidte ikke må ha hatt tilsvarende problemer før ulykken som kan forklare de etterfølgende plagene. For det andre innebærer kravet at plagene må ha et
traumatologisk plausibelt forløp, det vil si at sykdomsutviklingen må følge et forløp som er forenlig med hva man ut fra anerkjent medisinsk viten vil forvente.
Det er ikke i saken fremlagt medisinske journalopplysninger fra tiden forut for ulykkeshendelsen, og det er ikke opplysning fra annen kilde om at A hadde plager i venstre skulder forut for 28.03.2005. Av sakens dokumenter fremgår imidlertid at A har hatt mye hodepine siden ungdomsalderen, jf. blant annet X legekontors
pasientinformasjon om A (sakens faktiske utdrag side 56).
Om hvilken sykdomsutvikling som er forenlig med anerkjent medisinsk viten, og i hvilken grad As påberopte sykdomsforløp stemmer med dette, heter det i spesialisterklæring av 10.01.2014 fra overlege/prof. dr. med Gunnar Leivseth blant annet:
«Det kan være viktig å redegjøre for den medisinske tankegang som ligger bak forståelsen av
skademekanismer og utviklingen av påfølgende smerter i ettertid. En påført ytre skade kan medføre en lokal celleskade med påfølgende betennelsesreaksjon lokalt, hvor kroppen starter tilhelings- og reparasjonsprosesser. Dette medfører umiddelbare symptomer i form av smerter, hevelse, redusert
bevegelighet osv. Dette vil si at jo større skaden er, jo større er reaksjonen og symptomene som følger. Man vil således forvente sterke initiale symptomer etter påført skade. Etter dette vil symptomene gradvis avta.
De vil enten fullt ut normaliseres, men i noen tilfeller blir smertene mindre og plagene vedvarer. Skaden i seg selv vil ikke gi en gradvis økning av symptomer med gradvis økende grad av funksjonssvikt. Jeg finner det derfor vanskelig å forstå ut fra en anerkjent biomedisinsk kunnskap at de symptomene A [A] beskriver lokalisert til venstre skulder, kan forekomme på bakgrunn av hendelsen på arbeidsplassen 28.03.2005. Det er ikke på noe tidspunkt i forløpet påvist kliniske eller andre sikre skaderelaterte forandringer.
Ved min undersøkelse har ikke A følgetilstander etter hendelsen. Subjektivt opplever hun økte smerter etter fysiske belastninger, men det foreligger ingen skaderelaterte kliniske funn. Hun har uspesifikke smertefulle
punkter lokalisert til nakke og skuldermuskulatur og nevrologisk status er normal. Smertene som oppstår etter belastninger vurderes å kunne oppstå som følge av lite hensiktsmessig bruk av muskulaturen. ( ... ) Hennes symptomer lar seg heller ikke med sannsynlighetsovervekt skille fra plager som kan oppstår som følge av belastningsavhengige forandringer, både psykiske og fysiske, hos personer med
muskel/leddbetingede skulder-, nakke- og hodesmerter av andre ikke-skaderelaterte årsaker i tillegg til en mulig attribuering.»
Det foreligger i tillegg en spesialisterklæring av 07.06.2016 fra dr. med., spesialist i nevrokirurgi Ole Jørgen Kirkeby. Om hans undersøkelse av As skuldre heter det i erklæringen:
«Det er moderat redusert bevegelighet i venstre skulder for strekk utover og bakover (opp til 70 - 80 grader), strekk bakover og bøyning forover. Det er lett redusert rotasjonsbevegelse. I høyre skulder er bevegeligheten nær normal, men armen kan ikke løftes helt over hodet.»
Videre heter det om årsakssammenhengen mellom ulykkeshendelsen og plagene fra venstre skulder blant annet:
«Skadehendelsen hadde relevant skadeevne. Det ble beskrevet smerte fra venstre skulder kort etter skaden, og det er sannsynlig at disse plagene senere har vært vedvarende. Det er ikke fremlagt dokumentasjon som kan klarlegge hvorvidt det var lignende plager før ulykken. Det er likevel mest sannsynlig at det foreligger en sammenheng i tid mellom skadelidtes plager og ulykken. Skadelidtes plager er forenlige med en kronisk betennelse i skulderen som kan være utløst av en skulderskade.
Det er sannsynlig at det er årsakssammenheng mellom den aktuelle skadehendelsen og skadelistes plager fra venstre skulder.»
I sin utdypende redegjørelse for lagmannsretten presiserte Kirkeby at han ikke mente at A hadde en betennelse i skulderen da han undersøkte henne, men at bio-psyko-sosiale forklaringsfaktorer har medført at smertene har blitt kroniske.
Fra Gunnar Leivseths erklæring vil lagmannsretten spesielt fremheve at As plager er vanskelig å skille fra hode-, nakke- og skuldersmerter uten forutgående ulykkeshendelse, som er relativt vanlig i befolkningen. Det er A og ikke forsikringsselskapet som har bevisbyrden for at hennes plager ikke tilhører denne kategorien, jf.
[...], avsnitt 71. Det er en kjent sak at det er sammenheng mellom hode-, nakke- og skuldersmerter, og at spenningshodepine kan lede til/forsterke smerter i nakke- og skulder. Lagmannsretten nevner i denne
sammenheng at A også utviklet smerter i høyre skulder, noe ingen av de sakkyndige vitnene mente kunne føres tilbake til ulykkeshendelsen.
Det er således et sammensatt og komplisert årsaksbilde bak As plager i venstre skulder. I tillegg kommer at plagene i venstre skulder er relativt perifer som årsaksfaktor bak As arbeidsuførhet og økonomisk tap. Det var omkring 2009 - 2010 at skadelidte fikk problemer med å stå i 100 prosent stilling, jf. opplysningen i X legekontors journalnotat fra 10.05.2010 om at sykepengeretten har gått ut. For å vise årsakene til at A delvis falt ut av arbeidslivet, vil lagmannsretten i det følgende referere noe fra medisinske journalnotater fra denne perioden.
I kommunelegekontorets journalnotat av 30.03.2009 opplyses blant annet at skadelidte har gått til fysioterapi fast i en periode for sine skuldre. Etter nytt legebesøk 06.04.2009 heter det i journalen at hun er nokså god i venstre skulder, mens høyre skulder gir konstant smerte som påvirker nattesøvnen. I journalnotatene i månedene deretter er det fortsatt høyre skulder som er i fokus. I journalnotatet av 31.08.2009 heter det at skulderen er bedre, men at hun har fått angstreaksjoner og hodepine etter at hun mistet en venninne i kreft.
Deretter er det flere legebesøk som gjelder psykiske problemer, og i journalnotat av 06.12.2009 heter det blant annet:
«Pasienten har siden våren 2009 utviklet en ny form for hodepine. ( ... ) Smertene veksler mellom å komme plutselig innsettende over sekunder til å begynne forsiktig med rask smerteøkning i løpet av minutter. I tillegg svimmelhet. Trykkende av karakter, sentralt i hodet. Hun beskriver episoder der hun har vært nødt til å umiddelbart avslutte gjøremål, ut fra smertene og svimmelheten. ( ... ) Når anfallet har inntredt, har det varighet fra minutter til flere døgn. ( ... ) Pasienten er svært bekymret og oppgitt, i tillegg beskriver hun smertene for å være uutholdelige.»
Hodepineplagene og psykiske plager fortsatte og i nytt journalnotat av 25.03.2010 heter det blant annet:
«Pasient som fra tidligere er plaget med sterk angst og hodepine. Har vært til MR i januar som ikke viste noe patologisk. Har hatt god effekt av behandling hos kiropraktor. Vært i full jobb de siste ukene. Plutselig forverring av hodepinen for noen dager siden. Hodepinen er av samme karakter som tidligere. ( ... ) Hodepinen har utløst sterk angst og pasienten har hatt problemer med å gå ut av huset. Ønsker beroligende medisin og har tidligere hatt god effekt av Vival.»
I X legesenters journal fra fire dager senere (29.03.2010), heter det blant annet:
«Har byttet til fastlege hit. Plaget, med kraftig hodepine. Som ett press i hele hodet. Forverring siden juni.
Hyppige og langvarige hodepine episoder. Kan vare konstant 1 uke. Bare noen dager opphold før forverring.»
Ved UNN, Nevrologisk avdeling ble hun 12.05.2010 utredet med CT hjerne og spinalfunksjon uten at det ble gjort kliniske funn, og det ble konkludert med at hun hadde kronisk tensjonshodepine.
I epikrise fra dr. med Trond Stokke av 01.10.2010 heter det blant annet:
«Pasienten søker hjelp for kroniske smerter i hodet, kjeveregionen, nakken, høyre skulder/overarm og brystregionen. Dette har hun vært plaget med i noen år. I anamnesen finnes smerter i venstre skulder for 5 år siden og hun har hatt en frozen shoulder for 2 år siden. ( ... )
I tillegg til smertene plages hun med svimmelhet, svekket konsentrasjonsevne, fotofobi ved hodepine, redusert avstandsbedømmelse, trykk i øret, tinnitus, insomnia, varme- og kuldefølelse, stort søvnbehov og etter smerteprovoserende belastninger har hun etterpåsmerter i flere dager.»
Som det fremgår er skadelidtes helseplager svært sammensatte, og venstre skulder er lite omhandlet i de medisinske opplysningene fra denne tiden, selv om den nevnes noen ganger. Inntrykket er det samme ved gjennomgang av de medisinske opplysningene fra tiden etter dette. Riktignok heter det i X legesenters journalnotat av 29.10.2011 at pasienten lurer på om hun har betennelse i venstre skulder. På den annen side er ikke et slikt spørsmål en indikasjon på kroniske plager. Videre nevnes kapsulitt i venstre skulder i
journalnotater i perioden januar - mars 2012.
Når det sammensatte og kompliserte årsaksbildet bak As plager i venstre skulder sees i sammenheng med at plagene i venstre skulder er relativt perifer som årsaksfaktor bak As ervervsmessige uførhet, blir
lagmannsrettens konklusjon at det ikke er ført tilstrekkelig bevis for at ulykkeshendelsen er så vesentlig i årsaksbildet at det er naturlig å knytte ansvar for As uførhet til denne hendelsen. Det samme gjelder for hennes krav om dekning av utgifter til hjelp i hjemmet, siden årsaksbildet bak ervervsuførheten og behovet for hjelp til husarbeid er det samme.
Resultatet blir at anken over tingretten dom, slutningens punkt 1, forkastes.
A har tapt saken, og etter hovedregelen skal hun pålegges å erstatte motpartens sakskostnader både for
tingretten og lagmannsretten, jf. tvisteloven § 20-2 første ledd. Lagmannsretten finner imidlertid å kunne gjøre unntak fra dette i henhold til unntaksbestemmelsen i § 20-2 tredje ledd, hvor det fremgår at tapende part helt eller delvis kan fritas for erstatningsansvaret hvis tungtveiende grunner gjør det rimelig. Lagmannsretten har i denne sammenheng blant annet vektlagt at det ene sakkyndige vitnet var delvis enig med A i grunnlaget for yrkesskadeerstatning, at saken var av velferdsmessig betydning for henne, og styrkeforholdet mellom partene.
På denne bakgrunn fritas A helt fra å erstatte motpartens sakskostnader. Resultatet blir at også anken over tingrettens dom, slutningens punkt 2, forkastes, og at sakskostnader for lagmannsretten ikke tilkjennes.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning 1. Anken forkastes.
2. Sakskostnader for lagmannsretten tilkjennes ikke.