Instans Agder lagmannsrett - Dom
Dato 2016-02-19
Publisert LA-2015-72186
Stikkord Erstatningsrett. Erstatning for personskade. Nakkesleng. Årsakssammenheng.
Adekvat skadetraume. Akuttsymptomer. Skadeserstatningsloven § 3-1 og § 3-2.
Sammendrag Saken gjaldt krav om erstatning for tap som følge av personskade etter trafikkulykke, som besto i at kravstillerens bil ble påkjørt bakfra av en semitrailer. Kravstilleren gjorde gjeldende at han ble påført nakkeskade ved påkjørselen. Tingretten frifant forsikringsselskapet fordi den ikke fant det sannsynliggjort å være årsakssammenheng mellom ulykken og kravstillerens senere helseplager. Lagmannsretten forkastet anken over tingrettens dom.
Konkret avgjørelse. Enstemmig.
Saksgang Larvik tingrett TLARV-2014-144228 - Agder lagmannsrett LA-2015-72186 (15-072186ASD-ALAG).
Parter A (advokat Knut-Andreas Kjelland) mot Kooperativa Poistovna a.s. (advokat Yngve Skogrand).
Forfatter Lagdommer Karl-Einar Knudsen, lagdommer Erik Holth, lagdommer Espen Ødegaard.
Saken gjelder krav om erstatning for tap på grunn av nakkeslengskade etter bilpåkjørsel. Et av
hovedspørsmålene i saken er om det er årsakssammenheng mellom ulykken og de skader/helseplager som danner grunnlaget for erstatningskravene.
Sakens bakgrunn.
A, født 0.0.1963, var involvert i en trafikkulykke i Larvik den 8. september 2005. Ulykken skjedde ved 15:30-tiden, da A var på vei til jobb ved [firma1] AS, hvor han var og gjennom mange år hadde vært fast ansatt som laste- og lossearbeider.
Ulykken skjedde i Storgata (Rv 303) like øst for et lyskryss, hvor hastighetsbegrensningen er 50 km pr. time. A kom kjørende østover i sin Ford E 350 Econline Combi 1995 modell (en Van) bak en lastebil med tilhenger (trailer). Traileren skulle svinge til venstre inn til et fabrikkområde på nordsiden av veien, og stanset opp av hensyn til motgående trafikk. A stanset sin bil bak traileren. Bak kom en slovakisk registrert trekkvogn med henger (semitrailer). Semitraileren klarte ikke å stanse, og kjørte inn i As bil bakfra. As bil ble deretter skjøvet inn i tilhengeren på traileren som sto foran.
Skadene på As bil ble grovtaksert til ca. 130 000 kroner, og bilen ble kondemnert. I politiets rapport om trafikkuhellet er angitt at semitraileren hadde moderate skader i fronten, og at den ikke var kjørbar etter sammenstøtet, blant annet fordi kjølvannet hadde rent ut av radiatoren. Skadene på hengeren til traileren ble taksert til ca. 25 000 kroner.
A mener han er påført varige nakkeslengskader ved ulykken og har fremsatt krav mot semitrailerens
forsikringsselskap, Kooperativa Poistovna a.s. på erstatning for inntektstap og utgifter på grunn av personskade.
Politi og ambulanse kom raskt til ulykkesstedet. A satt fortsatt i bilen da ambulansepersonellet kom til stedet.
Han ble påført nakkekrage og kjørt til Sykehuset i Vestfold, Larvik (SiV Larvik), der han ble mottatt av legepersonell ca. klokken 16:00.
Det er fremlagt rapport skrevet av politibetjent Sigmund Andersen, som var en av de tjenestemennene som ankom ulykkesstedet. I rapportskjemaet er som «antatt skadeforløp» angitt «7:Nakkeskade», med skadegrad
«4:Lettere skadd». Fra rapportens avsnitt med supplerende opplysninger, hitsettes:
«Ambulansepersonell tok seg av føreren av Forden, og brakte vedkommende til sentralsykehuset i Vestfold. Han var ved bevisst, men hadde smerter i rygg og nakke. De to andre førerne var uskadd.»
Ved ankomsten til sykehuset ble A undersøkt av leger, og det ble tatt røntgen av halsryggraden og kne. Det ble ikke oppdaget frakturer og nakkekragen ble tatt av. Han ble værende på sykehuset for observasjon til neste dag, da han etter ny undersøkelse ble utskrevet.
I innkomstjournalen signert av lege Gunn Signe Jakobsen, er under «Aktuelt» angitt:
«Sto stille i kø bak en trailer og en annen trailer med henger kom bak fra i ca. 60 km. i timen. Bilen til pasienten ble klemt både forfra og bakfra. Ingen airbag. Det var store materielle skader på pasienten bil og seterryggen var knekt. Bilen var en Ford Econoline 350. Når ambulansen kom til stedet var pasienten våken og har ikke vært bevisstløs. Han gikk selv ut av bilen. Belastet begge bein uten smerter, men klaget over at han rett etter hendelsen hadde hatt nedsatt følelse og prikkinger i høyre arm. Han har også vondt i høyre kne, som han har slått i dashbordet.»
I journalens avsnitt «Status presens» er blant angitt, at A var «helt våken», «husker alt som har skjedd», at thorax ikke var kompresjonsøm og at abdomen var bløt og uøm. Under status localis, angis blant annet:
«Nakke: Ikke palpasjonsøm over prosessus spinosi. Clavicler ikke palpasjonsøm. Bekken ikke smerter ved kompresjon eller dysdorsjon. Høyre kne: Han har smerter distalt for patella ved palpasjon, ingen feilstilling og ingen sterk frakturmistanke.»
Det framgår av journalen, at det deretter ble tatt røntgen av høyre kne og høyre halsryggrad (cervicalcolumna).
Det ble i denne forbindelse skrevet en formell henvisning (rekvisisjon) fra lege Gunn Signe Jakobsen til sykehusets radiologiske avdeling. Det ble bedt om undersøkelse av «cervicalcolumna, (inkl. supplerende bilder), Kne SIN», og det ble gitt følgende kliniske opplysninger:
«Påkjørsel bakfra. Smerte i nakke og forbigående prikkinger/nedsatt følelse i hø underex. Ikke kompresjonsøm over prosessi spinosi i cervicalcolumna. Fraktur?
Dunka hø kne i dashbordet, smerter rett under patella. Fraktur?»
Fra journalens avsnitt «Resymé», hitsettes:
«Bildene (røntgenbildene, lagmannsrettens tilføyelse) er vurdert av ortoped og undertegnede og vi kan ikke se noen frakturer. Tar derfor av nakkekragen og han beveger fritt på nakken uten å få noen nevrologiske utfall eller smerter ved bevegelse. Heller ikke smerter andre steder ved gjentatt undersøkelse. Pasienten legges inn til observasjon og det taes innkomststatus med lb og Hb kontroll i morgen. Han kan skrives ut i morgen formiddag, dersom det ikke har oppstått noen ytterligere plager.»
Fra utskrivningsnotatet 9. september 2005, hitsettes:
«[ ... ]Pasienten har hatt en del hodesmerter i løpet av dagen og fikk 1 gr. Paracet[...] [ ... ]Neste dag er pasienten oppegående og selvstelt. Han har ingen alvorlige plager. Han kjenner en stivhetsfølelse i høyre kne. Pasienten blir utskrevet uten videre kontroller. Pasienten informeres om å ta kontakt hvis han blir svimmel, kvalm, får økende hodepine eller økende ryggsmerte [ ... ]»
A hadde konsultasjon med fastlegen, B, den 14. september 2005, seks dager etter ulykken. Fra legens nedtegnelse i journalen om hva A da fortalte ham, hitsettes:
«[ ... ]Sendt til Larvik SiV og lå der natta over. Var lam og vissen i hø.oex, nakkebildet neg. Neppe spes.
hodeskade. Ble tilbudt SM, men trodde han skulle greie det. Har mye vondt i hele hodet og blitt nummen i hø. side av hodet etter å ha ligget. Har prøvd å gå på jobb, men blir dårligere, mer skallebank. Ikke kontroll, men kunne ta kontakt, ringte 11.09.05. Stiv i kroppen om morgenen, spesielt. Ikke kvalme. Var hoven i halsmuskulatur, bedre nå. Bedre av svelgeproblem. Kjenner intet ut i armene nå.»
Fastlegens funn er beskrevet slik:
«Går litt stivt. Nakke noe muskel-ømhet, rimelig bevegelighet, Ingen åpenbare utfall nå.»
Legens tiltak var å henvise A til Curato Røntgen Telemark (Curato) for MR av nakke/hode, og å sykemelde A fra 8. september til 25. september.
MR som nevnt ble tatt på kvelden dagen etter, 15. september 2005. Av røntgenlegens skriftlige redegjørelse framgår, at det ikke ble påvist skade på halsryggraden, kun en nærmere beskrevet akseforandring som var antatt muskulært betinget. Undersøkelsen av hodet viste imidlertid funn som ga grunnlag for videre medisinsk
oppfølgning.
Fra Curatos redegjørelse for så vidt gjelder utført MR av hodet (caput), hitsettes:
«[..] Normalt midtstillet ventrikkelsystem og normalt overflaterelieff. Det er ikke påvist tegn til blødning eller kontusjonsskade i hjerneparenchym (hjernevev, lagmannsrettens tilføyelse). Det sees en oppfylning utgående fra sella turcia, men ragende opp suprasellært. Chiasma opticum er løftet spesielt på høyre side.
[..]»
Det opplyses at det er usikkert hva funnet representerer, men angis flere muligheter. Blant annet nevnes cysitisk macroadenom, Rathke Cleft cyst, og at et hypofysært apoplexi heller ikke kan utelukkes. I oppsummeringen angis at «vurdering hos nevrokirurg bør gjøres.»
Fastlegen ble straks informert, og A ble henvist til Sykehuset i Vestfold, Tønsberg (SiV Tønsberg), nevrologisk poliklinikk, med spørsmål om «følgetilstand etter nakkeslengskade og påvist hypofysepatologi». Epikrisen fra nevrologisk poliklinikk ved SiV Tønsberg datert 22. september 2005 ved overlege Petter R. Skogen, inneholder også opplysninger som da fremkom om ulykken og As plager, og fra denne hitsettes:
«Han opplevde et kraftig rykk i kroppen, han var oppmerksom på hva som kom til å skje og lente nok både rygg og nakke bakover mot seterygg og nakkestøtte. Seteryggen ble bøyd bakover. Han ble kjørt i
ambulanse til sykehuset. Han merket ikke noe spesielt med en gang, men etter kort tid fikk han vondt i hodet og han fikk også ganske snart vondt i nakken. Han fikk betydelig ømhet i halsmuskulaturen foran og på sidene og dette førte til at han et par dager etter ulykken nesten ikke greide å svelge. Han ble mørbanket i armer og ben og særlig fikk han vondt i høyre ben. [ ... ] Han har ikke vært i arbeid etter dette, men han har opplevd at han har blitt gradvis bedre. Fortsatt har han imidlertid hatt smerter i særlig hodet og særlig på høyre side og dertil har han hatt smerter i nakken og utover i skuldrene. Han har merket at han har blitt nummen i høyre hodehalvdel når han har hatt bestemte stillinger, særlig når han har ligget på høyre side.
Det ble tatt MR av både nakke og caput den 15.09. og det ble her ikke påvist noe galt ved cervicalcolumna, men derimot ble det ved MR caput påvist en oppfylning utgående fra sella turcia. Det er usikkert om dette representerer en hevelse etter hypofysær apoplexi eller om det er en svulst. Den løfter på chiasma opticum, spesielt på høyre side.
Status presens:
Han svarer greit for seg og beveger seg upåfallende. Ved undersøkelse av øyebevegeligheten finner jeg denne normal. Ved undersøkelse av synsfelt ved Donders metode finner jeg ikke noe patologisk. Han angir å kjenne stikk litt dårligere i høyre ansiktshalvdel svarende til 2. og 3. trigeminus gren sammenliknet med venstre side. Han opplyser at han har en følelse av at ørene er tette som ved vann i ørene. Han forstår tale ved vanlig stemmeleie.
Ved undersøkelse av nakken er han ikke spesielt øm i nakkemuskulaturen. Bevegeligheten er normal, men han får smerter i nakken ved ytterstillinger ved rotasjon både mot høyre og venstre og også ved
bakoverbøyning og sidebøyninger.
Ved gjennomgåelse av nevrologisk status i armer og ben finner jeg normale forhold.»
Overlege Skogen mente funnene som var gjort ved MR-undersøkelsen burde vurderes av nevrokirurg, og besørget saken oversendt til Rikshospitalet, nevrokirurgisk avdeling. Kopi ble også sendt øyelege for at A skulle underkastes en synsfeltundersøkelse.
Synsfeltundersøkelse ble foretatt på SiV Tønsberg, øyepoliklinikk 10. oktober 2005. Det framgår av epikrisen derfra, at det ikke var noen alvorlige øyemessige forandringer.
Henvisningen til Rikshospitalet ble fulgt opp. Det ble konstatert å foreligge en stor hypofysetumor med blødning som løfter chiasma (synsnervekryssningen) betydelig. Tumoren ble fjernet operativt ved
Radiumhospitalet 24. november 2005. Operasjonen var vellykket. De oppfølgende etterkontroller gjennom flere år har vist upåfallende forhold.
A har vært fulgt opp av sin fastlege i tiden etter ulykken. Det var en rekke konsultasjoner i årene etter ulykken, hyppigst de første. Underveis henviste han A både til fysioterapeut, SiV Tønsberg - poliklinikk for
smertelindring og Kysthospitalet i Stavern (rehabiliteringssykehus). Han fulgte også opp i forhold til NAV.
Det er fremlagt utskrifter fra legens journal, som er gjennomgått slik dette framgår av rettsboken.
Lagmannsretten kommer noe nærmere tilbake til noe av innholdet i disse nedenfor.
A har gjennomført to behandlingsserier hos fysioterapeut Tore Fjelltveit. Den første ble påbegynt 12. desember 2005 og pågikk fram til 8. november 2006. Den andre fra 28. mars 2012 til 20. juli 2012. Fysioterapeutens behandlingsnotater, som blant annet kaster lys over As symptombilde og symptomutvikling, er gjennomgått slik dette framgår av rettsboken. Lagmannsretten kommer noe nærmere tilbake til innholdet i disse nedenfor.
Det er også fremlagt journal/erklæring fra SiV poliklinikk for smertelindring og Kysthospitalet i 2007.
Av sakens dokumenter framgår for øvrig også at A gjennom flere år har drevet egentrening i varmtvannsbasseng (Gurvika).
Som nevnt ble A sykemeldt med virkning fra 8. september til 25. september 2005. Sykemeldingen ble senere forlenget flere ganger, slik at A var sykemeldt sammenhengende i ca. ett år. Han gikk da over på andre ytelser fra NAV. I 2007 konkluderte NAV med at A hadde 50 % arbeidsevne. Med støtte fra NAV etablerte han eget firma ([firma2]) hvor han siden 2008 har jobbet i 50 % stilling. Han ble innvilget 50 % tidsbegrenset
uførestønad fra 2009 til og med 2011. Etter en periode med arbeidsavklaringsytelser, ble han deretter, med virkning fra desember 2013, innvilget 50 % uførestønad. I tilknytning til dette nevnes:
Underveis i sin oppfølgning av A, reiste NAV spørsmål til As arbeidsgiver om det var mulig å tilrettelegge for aktiv sykemelding av A, og gi ham endrede arbeidsoppgaver. Dette viste seg ikke mulig. Det framgår av arbeidsgiverens tilbakemeldinger til NAV i 2006 og 2007 at hovedproblemet var virksomhetens påbud om at de ansatte må bruke hjelm i arbeidssituasjonen, sammenholdt med As problemer med å bruke hjelm på grunn av hodeplager. Det var heller ingen andre oppgaver for A i bedriften. As mangeårige ansettelsesforhold ble derfor avsluttet.
Som ledd i NAVs oppfølgning av A, ble det blant annet gjennomført arbeidsutprøving i regi av iFokus. iFokus er en kommunal eid arbeids- velferds- og inkluderingsbedrift, som blant annet arbeider med arbeidsavklaring og arbeidsutprøving i samarbeid med NAV. A var blant annet til arbeidsutprøving/-avklaring i et tømrerfirma, og det var erfaringene herfra som dannet grunnlaget for at han etablerte eget firma. Det ble også forsøkt andre løp for å få A tilbake til arbeidslivet, uten at dette lyktes.
Grunnlaget for den trygderettslige bedømmelse av As ervervsevne, var en vurdering av hans funksjons- og arbeidsevne etter gjennomført arbeidsavklaring, uansett årsak til de helseproblemer han hadde. Som nevnt ble arbeidsevnen vurdert varig nedsatt med 50 %.
Når det gjelder As helsetilstand før ulykken, er det enkelte opplysninger i fastlegens journaler og i epikriser/journaler fra SiV Vestfold. Om dette nevnes;
B har vært As fastlege siden april 1999. Hans journalnotater er fremlagt. Tidligere fastleges journal er ikke fremlagt. Av Bs journalnotat fra 2. november 1999 framgår, at A stort sett har vært frisk, «men hatt en del plager med ryggen/skader». Disse plager er ikke nærmere belyst. Av journalnotat fra januar 2003 framgår at A hadde vært til røntgen av (halsryggraden) cervicalcolumna, med negative funn. Verken foranledningen til undersøkelsen eller omstendighetene omkring denne, er nærmere belyst. I desember 2003 er notert: «Ber om nakke, rygg, psyk, men der er bare hans reaktive fraværs-historie i forb. m. sønnens sykdom og bortgang. Er trolig helt frisk.» Heller ikke her er omstendighetene omkring henvendelsen angående «nakk, rygg, psyk» blitt belyst.
I tilknytning til journalens henvisning til «sønnens sykdom og bortgang», nevnes at As mindreårige sønn ble rammet av kreft (kreftsvults i magen, jf journalnotat 5. juli 2000) og døde i 2002. At dette innebar en psykisk belastning for A er ikke tvilsomt, og gjenspeiles i en rekke konsultasjoner.
Av journal fra SiV Tønsberg datert 14. februar 2002 framgår at A «gjennom lengre tid hadde hatt en liten tumor ventralt i høyre lår, klinisk forenlig med lipom. Har i tillegg lagt merke til asymmetri i bukkontur.»
Omstendighetene omkring dette er ikke nærmere belyst.
Selv om det gjelder forhold lenge etter trafikkulykken, nevnes at det i november og desember 2014 ble foretatt endoskopisk reseksjon på høyre side av As stemmebånd på grunn av ondartet svults, og tilsvarende reseksjon på venstre side av stemmebåndet på grunn av carcinoma in situ-forandring.
A fremsatte krav mot Kooperativa Poistovna a.s. om ménerstatning og erstatning for tap på grunn av skade han mente seg påført ved trafikkulykken. På hvilket tidspunkt kravene ble fremsatt, er ukjent for lagmannsretten.
Det framgår imidlertid av sakens dokumenter at forsikringsselskapet foretok flere á konto utbetalinger - i alt ca.
420 000 kroner - i 2007 og 2008. Videre framgår at spesialist i nevrologi, Stein Bror Strandquist, i 2007 fikk oppdrag av Norwegian Claim Adjusters på vegne av Kooperativa Poistovna a.s., til å utarbeide
spesialisterklæring vedrørende As helseplager og spørsmålet om helseplagenes sammenheng med ulykken.
Strandquist avga sin erklæring 13. september 2007. Han konkluderte der med at det var sannsynliggjort å foreligge årsakssammenheng mellom As lidelser og ulykken. Han konkluderte også i forhold til medisinsk invaliditetsgrad og ga en funksjonsvurdering. I forkant og etterkant av dette, forsøkte partene å komme fram til en minnelig ordning, uten at dette lyktes.
Saken ble brakt inn for Larvik forliksråd høsten 2013, hvor behandlingen ble innstilt.
Ved stevning datert 8. september 2014 brakte A saken inn for Larvik tingrett. Det ble fremsatt krav på erstatning for påført og framtidig tap i inntekt og utgifter på grunn av helsebesvær og plager han mente var påført ham ved ulykken. Han krevde også ménerstatning på grunn av anført varig medisinsk invaliditet.
Sykdomsbildet - nakkeplager, hodepine, at hans høyre arm dovner, at han han glemmer lettere enn før, at det er påvist svak følelsessans i 4 og 5 finger på høyre side og er trykk-øm på høyre side også nedover nakken - ble anført å være forenlig med sykdomsbildet for en nakkedistorsjonsskade.
I tilsvaret bestred ikke Kooperativa Poistovna a.s. at ansvarsgrunnlag forelå, men selskapet bestred at det var faktisk og rettslig årsakssammenheng mellom ansvarsgrunnlaget og de helseplager A har, og adekvat
årsakssammenheng mellom skaderelaterte plager og det anførte tap. Subsidiært imøtegikk selskapet også en del av de forutsetninger som lå til grunn for beregningene av det økonomiske tap. Det ble også imøtegått at det var grunnlag for kravet på ménerstatning.
På oppdrag av forsikringsselskapet, avga spesialist i nevrologi og nevrokirurgi, professor dr. med. Tryggve Lundar, spesialisterklæring 15. desember 2014. Han konkluderte med at A ikke har varig skadebetinget
medisinsk invaliditet på grunn av ulykken, og at han heller ikke hadde vesentlig nakkeinvaliditet rent medisinsk sett. I følge Lundar hadde imidlertid A plager og problemer som ble beskrevet nærmere, men Lundar fant det mest sannsynlig at disse ikke kan settes i årsaksmessig sammenheng med trafikkulykken.
Spesialist i nevrologi og fysikalsk medisin, overlege Magnus Robberstad, avga spesialistvurdering på oppdrag fra A 21. januar 2015. Han konkluderte med at det forelå årsakssammenheng mellom ulykken og nakkeskaden, at den skaderelaterte invaliditet kunne settes til 19 % og at den ervervsmessige funksjonsreduksjon på grunn av skadene kunne settes til 50 %.
Tingretten avsa dom 26. februar 2015. Domsslutningen lyder slik:
«1. Kooperativa Poistovna a.s. frifinnes.
2. A dømmes til innen 14 - fjorten - dager fra dommens forkynnelse å betale sakskostnadene til Kooperativa Poistovna a.s med 258.125 - tohundreogfemtiåttetusenetthundreogtjuefem - kroner.»
Tingretten fant det ikke sannsynliggjort at A hadde fått nakkeslengskader ved ulykken. Den fant at det ikke var sannsynlighetsovervekt verken for at det forelå skadeevne, akuttsymptomer eller brosymptomer. Tingretten fant det heller ikke sannsynliggjort at trafikkulykken hadde ført til As øvrige plager, og tok herunder for seg
spørsmålet om problemene knyttet til svultsen i hypofysen, til trigeminusnerven/ nervens nærhet til en pulsåre, og spørsmålet om ulykken hadde ført til støtskader mot hodet/i hjernen. Om den nærmere begrunnelse vises til dommen.
A har anket dommen. Anken gjelder bevisbedømmelsen og rettsanvendelsen.
Forsikringsselskapet har imøtegått anken, og påstått denne forkastet.
Dr. med. spesialist i nevrokirurgi Ole Jørgen Kirkeby avga spesialisterklæring på oppdrag fra A den 16.
november 2015. Kirkeby konkluderte der med at det er sannsynlig årsakssammenheng mellom ulykken og As senere nakkeplager, og han satte den medisinske invaliditeten til 12 %. Han fant det også sannsynlig at
smerteproblemene fra nakken har hatt og vil ha betydning for As funksjonsnivå. Han fant det mest sannsynlig at ulykken har utløst smerteplager som er grunnlaget for arbeidsuførheten.
Sivilingeniør og forskningsleder Arvid Aakre har på oppdrag fra A, utarbeidet skriftlig vurdering av blant annet hastighetsendringen og belastningen som As bil og A kan ha blitt utsatt for ved kollisjonen. Uttalelsen er datert 15. januar 2016.
Ankeforhandling ble holdt i tinghuset i Tønsberg i dagene 9. - 11. februar 2016. A møtte og forklarte seg. Det ble hørt seks vitner, herunder de tre sakkyndige vitner, Lundar, Kirkeby og Aakre. Om bevisførselen for øvrig og forhandlingens gang vises til rettsboken.
Det bemerkes at saken står i en noe annen stilling enn den gjorde for tingretten. For det første er det ikke opprettholdt at trafikkulykken var årsak til/utløste problemene med den blødende svultsen i hypofysen, problemene knyttet til trigeminusnerven eller at ulykken førte til støtskader i hjernen. Det er kun spørsmål om trafikkulykken har ført til nakkeslengskader. Dessuten ble kravet om ménerstatning ikke opprettholdt. Det ble
Det bemerkes at saken står i en noe annen stilling enn den gjorde for tingretten. For det første er det ikke opprettholdt at trafikkulykken var årsak til/utløste problemene med den blødende svultsen i hypofysen, problemene knyttet til trigeminusnerven eller at ulykken førte til støtskader i hjernen. Det er kun spørsmål om trafikkulykken har ført til nakkeslengskader. Dessuten ble kravet om ménerstatning ikke opprettholdt. Det ble