Det er samstemmighet mellom de medisinsk sakkyndige vitnene om at As helseplager forut for ulykken tilsier en viss inngangsinvaliditet. Lagmannsretten legger til grunn det samme, og anslår inngangsinvaliditeten til omkring 5 %, jf. både dr. Braathen, dr. Langmoen og dr. Strandquist.
Ved den videre fastsettelsen av medisinsk invaliditetsgrad ses det hen til forskrift om menerstatning ved yrkesskade (FOR-1997-04-21 nr. 373). I forskriftens del II følger invaliditetstabellen med angivelse av skadefølger og medisinsk invaliditet i prosent.
Aktuell i foreliggende sak er pkt. 1.9 «Demens, kjemisk, metabolsk og traumatisk hjerneskade». Innledningsvis under punkt 1.9 heter det:
«Punktene 1.9.1 - 1.9.7 markerer en progresjon i alvorlighet. De psykiske og autonome plagene som kan ledsage tilstanden er innveid i skaden (eks: økt trettbarhet, irritabilitet, svimmelhet, sviktende
impulskontroll, mistenksomhet, smerte, svetting, vannlatingsproblemer og seksualforstyrrelser uten påvisbare objektive nevrologiske utfall).»
Lagmannsretten finner at As tilfelle kan sammenlignes med punkt 1.9.2 (15-29 %). Denne gruppen omfatter moderate symptomer «som i punkt 1.9.1», dvs. i form av bl.a. hukommelsesproblemer, konsentrasjonsvansker, trettbarhet og hodepine, samt «ingen signifikante nevrologiske utfall, men funn ved nevropsykologisk
undersøkelse som er signifikante for hjerneorganisk skade». Det kan ikke legges til grunn noen funn av signifikante nevrologiske utfall. For øvrig vises det i denne sammenheng til den nevropsykologiske undersøkelsen og vurderingen som er foretatt av psykolog Andersson.
Fratrukket inngangsinvaliditeten, anslår lagmannsretten As medisinske invaliditet som følge av skaden å være maksimalt 24 %. Menerstatningen utmåles da med utgangspunkt i en sammenligning med beregningen etter forskriften om menerstatning ved yrkesskade § 3, gruppe 1 (7 % av G), tillagt 1/3. Med en kapitaliseringsrente
på 4 % og SSB faktor 24,15 % som partene er enige om, tilsier dette en menerstatning på kr 203.021,-.
Lagmannsretten fastsetter menerstatningen til samme beløp.
Ut over menerstatningen som nevnt, skal A som utgangspunkt også ha erstattet sitt «fulle økonomiske tap», slik at hun settes i den økonomiske stilling som før den skadevoldende begivenhet. Det beløpet hun har krav på, utgjør forskjellen i hennes økonomiske stilling før og etter skaden. Erstatningen skal beregnes etter forholdene på domstidspunktet. Det vises til Lødrup, lærebok i erstatningsrett, 6. utgave 2009, s. 447 flg.
Ved utmålingen av lidt og fremtidig inntektstap, legger lagmannsretten til grunn en ervervsmessig uførhet hos A på 50 %. Som tingretten har påpekt, hefter det imidlertid fortsatt en del usikkerhet til As fremtidsutsikter, noe lagmannsretten kommer tilbake til i forbindelse med fremtidige tap. Men det finnes klart sannsynliggjort at hennes funksjonsevne på grunn av skaden er redusert med omkring 50 % i dag. Det vises i denne sammenheng til dr. Braathens vurderinger hvorfra hitsettes:
«Hun har hatt hodepine, smerter i nakke og skuldre etter ulykkesskaden. Smertene hemmer henne og vil kunne variere.
Mer vesentlig for hennes funksjonsnivå er de mentale og kognitive utfall som følge av frontallappskaden slik som
- Nedsatt konsentrasjonsevne - Redusert mental utholdenhet - Økt glemsomhet
- Redusert korttidsminne - Økt trettbarhet
- Redusert utholdenhet mentalt og fysisk - Nedsatt simultankapasitet
- Behovet for struktur og god planlegging for å fungere i hverdagen
Ut fra den foreliggende dokumentasjon har hun hatt en yteevne svarende til omtrent 50 % av en full stilling (100 %) når det gjelder lærlingepraksis og hennes studier har undervisningsmessig begrenset seg til noen dager i uken. Samlet sett har hun fungert omtrent svarende inntil en 50 % stilling, og antakelig i
størrelsesorden 40-50 %, dvs. funksjonsreduksjon svarende til 50-60 %.»
Lagmannsretten kan ikke se at det er grunnlag for ankende parts anførsler om at skadene A ble påført i ulykken bare i begrenset grad har «reell eller praktisk konsekvens i vanlige yrker». Hun brukte 2 ekstra år på å
gjennomføre det siste praksisåret i forbindelse med utdannelsen til barne- og ungdomsarbeider, og hun har senere ikke arbeidet mer enn i 40 % stilling samtidig som hun har fått regelmessig behandling ved Sørlandet Sykehus. Utdannelsen som pedagog har hun riktignok gjennomført på ordinær tid, men da med betydelig tilrettelegging både i undervisningssituasjonen og under eksamener.
For lidt inntektstap er det lagt til grunn det A har mottatt i lønn og trygdeytelser fra og med siste halvår 2010 til og med 2015, contra det hun ville mottatt i full stilling som barne- og ungdomsarbeider i samme periode.
Erstatningen for lidt inntektstap som er tilkjent i tingretten, skal for øvrig suppleres med lidt inntektstap for 2015 idet skjæringstidspunktet er forskjøvet i forbindelse med anken.
I forhold til beløpene for årene 2011 til og med 2014 som tingretten har lagt til grunn som utgangspunkt for sine beregninger av lidt inntektstap, har ankende part påpekt at det ikke er tatt i betraktning sparte utgifter til reise og fagforeningskontingent. Dette medfører gjennomgående et mindre, årlig tap i denne perioden på ca. kr 30.000,-. For 2010 og 2015 er dette hensyntatt i ankemotpartens beregninger også slik at noe reiseutgifter er tatt med i beregningen av inntekt med skaden, og lagmannsretten legger til grunn henholdsvis kr 61.330,- og kr 116.535,- som lidt inntektstap for disse årene. Tapet i 2011 er kr 95.651,-, i 2012 kr 103.567,-, i 2013 kr 106.574,- og i 2014 kr 112.025,-. Samlet lidt inntektstap for årene 2010 til og med 2015 blir totalt kr 595.682,-.
Rentekompensasjonen som er krevet for lidt tap, skal eventuelt tillegges erstatningen som tilkjennes ut over kr 700.000,- som Tryg allerede har utbetalt. Som det fremgår, overstiger ikke erstatningen dette beløpet.
Lagmannsretten legger ved de videre beregninger av fremtidig inntektstap og fremtidige utgifter som utgangspunkt til grunn at A med skaden vil kunne være i halv stilling som pedagog og motta 50 %
uførepensjon, og at hun uten skaden ville arbeidet i full stilling som barne- og ungdomsarbeider. Partene er for øvrig enige om en skatteulempe på 20% og en kapitaliseringsrente på 4 %.
Ankemotparten krever totalt kr 888.193,- i erstatning for fremtidig inntektstap fra og med 2016 og frem til pensjonsalder, dvs. ytterligere kr 188.193,- ut over det A ble tilkjent i tingretten.
Lagmannsretten er enig med tingretten i at det hersker en slik usikkerhet knyttet til As fremtidige inntekts- og pensjonsutvikling med og uten skaden, at det er grunnlag for en viss reduksjon i disse erstatningene. A er fortsatt ung, og vurderingene av inntektsutviklingen med og uten skaden helt frem til pensjonsalder er allerede i utgangspunktet av hypotetisk art. De sakkyndige vurderinger som foreligger om skadens innvirkning på hennes fremtidige ervervssituasjon, er svært sprikende. Dr. Strandquist har således i sin tilleggserklæring 30. desember 2015 gitt uttrykk for at hun «ikke har noen arbeidsuførhet etter mitt skjønn», mens dr. Braathen i sin
spesialisterklæring for tingretten 27. november 2014 har anslått hennes ervervsmessige funksjonstap til 66 %.
Hensett til As spesielle helseproblemer forut for skaden, kan det etter lagmannsrettens syn ikke ses bort fra at hun uten ulykken etter hvert ville ha arbeidet i mindre enn 100 % stilling som barne- og ungdomsarbeider.
Utdanningen hun har tatt som pedagog etter skaden, må på den annen side antas å innebære økte muligheter for mer «skjermede» arbeidsformer enn utdanningen som barne- og ungdomsarbeider, f.eks. sett i forhold til hennes plager med hodepine. Beløpene på kr 700.000,- for fremtidig inntektstap og kr 50.000,- for fremtidig pensjonstap blir etter dette stående.
Når det gjelder fremtidige utgifter og tapt hjemmeinnsatsevne, hersker det tilsvarende usikkerhet som ovenfor nevnt. I tillegg må det, som tingretten påpeker, tas hensyn til arbeidsdelingen i hjemmet og at A forutsettes å arbeide i redusert arbeidstid - 50 %.
Kravet som er fremsatt i forbindelse med anken, er på kr 441.650,-. Dette bygger på en årlig erstatning for utgifter til behandling, trening, medisiner, transport etc med kr 5.000,-, og erstatning for tapt
hjemmeinnsatsevne med kr 10.000,- årlig.
Lagmannsretten finner i all hovedsak ikke grunnlag for kravet om erstatning for merutgifter. Det må legges til grunn at A hadde fylt egenandelskortet også om ulykken tenkes bort, og det kan ikke ses rettslig grunnlag for utgifter til slik privat behandling som A har krevet dekket. A hadde for øvrig også forut for ulykken hyppige besøk hos lege, og hun ble medisinert for hodepine.
Selv om tap som følge av redusert evne til arbeid i hjemmet i prinsippet er et ervervstap, er det ved beregningen i dette tilfellet naturlig å ta utgangspunkt i de utgiftene som vil gå med til å dekke behovet. Kravet om dekning med kr 10.000,- årlig, er imidlertid etter lagmannsrettens syn klart for høyt. Det må legges til grunn at A, i en situasjon med 50 % stilling, vil være i stand til å utføre de fleste dagligdagse oppgaver med husarbeid med de helseplager hun ble påført ved ulykken. I en eventuell familiesituasjon må det også ses hen til en alminnelig arbeidsdeling med hensyn til oppgavene i hjemmet.
Erstatningen for fremtidige utgifter og tap i hjemmeinnsatsevne settes etter dette skjønnsmessig til kr 50.000,-.
Sakskostnader
Det følger av tvisteloven § 20-2 (2) andre punktum at det ikke skal treffes særskilte avgjørelser om sakskostnadene knyttet til hovedanke og avledet anke, men at det er det samlede utfallet av saken som er avgjørende for spørsmålet om saken er vunnet etter tvisteloven § 20-2 (1). For øvrig følger det av tvisteloven § 20-9 (2) at lagmannsretten skal legge sitt resultat til grunn når det avgjør krav på sakskostnader for lavere instanser.
Anken fra Tryg har bare delvis ført frem for så vidt gjelder erstatningsutmålingen samt knyttet til en begrenset del av årsakssammenhengsspørsmålene. Samlet erstatningssum er således etter ankebehandlingen redusert fra kr 1773 369,- til kr 1.598.703,-. Som i tingretten har imidlertid Trygs argumentasjon i det alt vesentlige knyttet seg til spørsmålene om faktisk og rettslig årsakssammenheng foreligger.
As avledede anke knyttet til utmålingen av enkelte erstatningspostene har ikke ført frem på noe punkt. Hennes påstand innebar et krav om økt erstatning med til sammen kr 673.207,-, mens utfallet i lagmannsretten ble en reduksjon på kr 174.666,-.
Ingen av partene har etter dette krav på sakskostnader for lagmannsretten etter tvisteloven § 20-2 (1) og (2).
Lagmannsretten finner imidlertid at A bør tilkjennes delvise sakskostnader etter tvisteloven § 20-3 i det hun har fått medhold av betydning i hovedanken. Det vises her også til sakens velferdsmessige betydning for A.
Advokat Johansen har på vegne av A fremsatt krav på kr 290.390,- i salær inklusiv mva og kr 59.576,- til dekning av utgifter til to sakkyndige vitner og ett vitne, til sammen kr 349.966,-. Lagmannsretten finner omkostningene rimelige og nødvendige, og Tryg pålegges å betale om lag halvparten til A som erstatning for sakskostnader i forbindelse med anken med kr 175.000,-.
A ble tilkjent fulle sakskostnader i tingretten. Lagmannsretten finner ikke grunn til å gjøre endringer i tingrettens sakskostnadsavgjørelse. Det er ved denne vurderingen lagt til grunn utfallet av saken etter ankebehandlingen.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. Tryg forsikring v/styrets leder dømmes til innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse å betale slik erstatning til A:
- Mènerstatning med 203 021 - tohundreogtretusenogtjueen - kroner.
- Lidt inntektstap for 2010 med 61 330 - sekstientusentrehundreogtretti - kroner.
- Lidt inntektstap for 2011 med 95 651 - nittifemtusensekshundreogfemtien - kroner.
- Lidt inntektstap for 2012 med 103 567 - hundreogtretusenfemhundreogsekstisyv -kroner.
- Lidt inntektstap for 2013 med 106 574 - hundreogsekstusenfemhundreogsyttifire - kroner.
- Lidt inntektstap for 2014 med 112 025 - hundreogtolvtusenogtjuefem - kroner.
- Lidt inntektstap for 2015 med 116 535 - hundreogsekstentusenfemhundreogtrettifem - kroner.
- Tap i fremtidig erverv med 700 000 - syvhundretusen - kroner.
- Fremtidig pensjonstap med 50 000 - femtitusen - kroner.
- Fremtidige utgifter og tapt hjemmeinnsatsevne 50 000 - femtitusen - kroner.
Til fradrag i det samlede erstatningsoppgjøret på til sammen kr 1.598.703,- går foretatt oppgjør for aktuelle erstatningsposter med kr 700.000,- - syvhundretusen.
2. Tryg forsikring v/styrets leder dømmes til innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse å betale til A hennes sakskostnader for lagmannsretten med kr 175.000,-.
3. Det gjøres ingen endringer i tingrettens sakskostnadsavgjørelser.