Hålogaland lagmannsrett - LH-2016-29759
Instans Hålogaland lagmannsrett - Dom
Dato 2016-09-23
Publisert LH-2016-29759
Stikkord Yrkesskade. Erstatning. Forsikring mv. Yrkesskadeforsikringsloven.
Sammendrag Saken gjaldt krav om yrkesskadeerstatning. I stillingen som vernepleier ved en HVPU-bolig ble skadelidte i 2005 angrepet av en bruker, og skadelidte mente at hennes plager i venstre skulder kunne føres tilbake til denne hendelsen. Sakens hovedspørsmålet var om det var tilstrekkelig årsakssammenheng mellom ulykkeshendelsen og skadelidte delvise uførhet. Lagmannsretten kom til at det ikke var tilstrekkelig årsakssammenheng. Når det sammensatte og kompliserte årsaksbildet bak skadelidtes plager i venstre skulder, ble sett i sammenheng med at plagene i venstre skulder var relativt perifer som årsaksfaktor bak skadelidtes ervervsmessige uførhet, ble konklusjonen at ulykkeshendelsen ikke var så vesentlig i årsaksbildet at det var naturlig å knytte ansvar til den.
Saksgang Nord-Troms tingrett TNHER-2015-98954 - Hålogaland lagmannsrett LH-2016-29759 (16-0LH-2016-29759ASD-HALO).
Parter A (advokat Einar Ingvald Skrøder Lohne) mot Gjensidige Forsikring ASA (advokat Merete Anita Utgård).
Forfatter Lagdommer Anders Haugestad, kst. lagdommer Pål Morten Andreassen og ekstraordinær lagdommer Tore Cato Bremseth.
Saken gjelder krav om yrkesskadeerstatning. Hovedspørsmålet er om det er tilstrekkelig årsakssammenheng mellom ulykkeshendelsen og skadelidtes delvise uførhet. Om sakens faktiske bakgrunn siteres følgende fra tingrettens dom:
«A, født 0.0.1959, arbeidet som vernepleier ved en HVPU bolig i X kommune, da hun den 28. mars 2005 ble angrepet av en bruker. Det var vel kjent for de ansatte ved tjenesten at brukeren, som var psykisk syk og psykisk utviklingshemmet, kunne være aggressiv, true og bruke vold. A som var alene på jobb i kvinnens leilighet, satt i en stol da den kvinnelige brukeren uten forvarsel gikk til angrep på henne. A rakk ikke å utløse alarmknappen i leiligheten før angrepet skjedde, og kom seg heller ikke opp av stolen før brukeren angrep. I følge A ble hun sparket, slått og slitt i venstre arm. Etter en viss tid, uten at A kunne angi hvor lenge, klarte hun å rive seg løs. Før hun rakk å komme seg ut av boligen, ble hun også klort. A gikk ikke inn til brukeren flere ganger den kvelden, og var skjelven i lang tid. Hun følte at hun hadde kjempet for sitt liv og torde ikke sove alene hjemme den natten. A gikk på jobb som vanlig neste dag. Hun hadde smerter i armen som var kraftløs og hun følte seg vissen i armen i omlag 14 dager. Angrepet skjedde 2. påskedag, og A kontaktet lege etter to dager, den 30. mars 2005. Av journalnotat fremkommer:
«Diagnose: A 81 Skade - Enkel pasientkontakt - Pasient ble i går angrepet på jobb av en klient på boligen der hun jobber. Hun har etter dette kloremerker på håndrygger og har smerter i ve skulder da hun måtte
«kjempe» for å komme løs fra klienten. Ønsker ikke SM.»
Arbeidsgiver ble varslet om skaden og leder B innga den 6. april 2005 skademeldingen til folketrygden. Av denne fremkommer: «Ble angrepet av en bruker på jobb. Ble slått, klort og bitt. Bruker ringte en søster og ble rasende da denne ikke svarte, sprang på meg og slo.» I tillegg ble det krysset av for at A var påført voldsskade på venstre skulder, venstre arm/albue, høyre hånd. Skaden ble i vedtak fra NAV av 21. april 2005 godkjent som yrkesskade.
Av intern skademeldingsskjema datert 9. april 2005, fremkommer at A ble utsatt for vold i form av lugging, spark, slag og biting, samt at skadet kroppsdel var arm/skulder, og at den medførte «vondt i venstre arm».
Ellers fremkommer at angrepet skjedde slik at A ikke rakk å utløse alarmen, og at bruker sprang på henne slik at hun ikke rakk å komme unna. Hun ble dratt i venstre arm, slått, klort og bitt.
Skaden medførte ikke sykmelding eller ytterligere legekontakt, men på grunn av det A beskrev som
vedvarende smerter, gikk hun til alternativ behandling fra om lag august 2005. Det er ingen nedtegnelser i fremlagt journal fra fastlege fra skadedato i mars 2005 og frem til neste konsultasjon i oktober 2005.
Det følger av journalnotat av 17. oktober 2005 fra fastlegen følgende: «Pasienten ble dratt i venstre arm etter overfall av pas i PU tjenesten 290305. Uker etterpå utviklet hodepine sentralt opp på caput, kommer om morgenene og er nokså konstant til stede. Hun har også smerter når hun ligger på ve. skulder. CT caput av sept/okt 05 uten patologiske funn. Hun har brukt alternativ behandling med god effekt. Ved testing slår det særlig ut på isometrisk abduksjon og innadrotasjon.» Legen ga A rekvisisjon for fysikalsk
behandling, og satte bedøvelsesinjeksjon i venstre skuldermuskel. Slike injeksjoner ble gjentatt flere ganger uten at det etter As syn hadde annen virkning enn kortvarig lindring av smertene.
Det følger videre av As journaler at hun hadde vedvarende smerter i hode og skulder. I følge journalene var hun til legen for disse plagene gjentatte ganger høsten 2005, 2006 og 2007. Først i mars 2006 ble hun 100 % sykemeldt, da beskrevet som langvarig belastning som følge av pasient som «truer og angriper personalet i usedvanlig grad.» I april 2006 beskrev legen at hun har fått tilbake smerter med hodepine venstre skulder/nakke - og hun fikk ny rekvisisjon på kiropraktor som hun hadde benyttet tidligere.
Smertene i venstre skulder vedvarte og 29. november 2006 gjennomførte hun MR av venstre skulder hvor det fremkom at supraspinatussen er fortykket og med signaendringer som ved tendinose. Ellers ingen anmerkninger. ( ... ). As plager med skulderen fortsatte i 2007.
A mottok fysikalsk behandling av skulderen i 2005, 2006 og 2007 hvor det ifølge epikrise fra 090207 fremkommer «funnene viser innskrenket bevegelse i fleksjon begge skuldrene, men verst venstre. Vi ser en betydelig dysfunksjon i venstre skulder, med noe muskulære funn og funn i tilknytning til AG-leddet»
(skulder/krageben). Fysioterapeuten skrev videre at han mistenkte at hun har blitt utsatt for en hard traksjon (strekk) og kanskje delvis luksasjon (ute av ledd).
I 2008 ble A henvist til UNN på grunn av hodepine, men beskrev fortsatt problemer med nakke/venstre skulder. I november 2008 hadde hun smerter i høyre skulder, mens hun var bedre i venstre skulder. I 2009 og 2010 nevnes skulderen, men A opplevde flere livsbelastninger som resulterte i angst og redsel for alvorlig sykdom. A mistet sin beste venninne i kreft i juni 2009, sin mor i mars 2010 og hadde samlivsbrudd like etter dette. I januar 2011 ble hun henvist til Tverrfaglig smerteklinikk ved UNN i Tromsø. Av
journalnotat herfra fremkom at «pasienten har fått en god forklaring på at hodepinen ikke bare er en spennings hodepine. Hodepinen er antakelig også et resultat av disponerende faktorer (påviste røntgenologiske forandringer) og sekundære muskulære stramminger. Store psykiske belastninger i 2009/2010 har forverret symptomene.» Smertene opplyses å ha vært særlig ille siste året og
smerteklinikken gir veiledning i forhold å oppnå bedring. Smerteklinikken fulgte henne opp i det videre, og som følge av reduksjon i stillingsprosent, unngåelse av nattevakter og bruk av smertestillende
medikamenter, fungerte hun bedre.
A utviklet varige plager i form av kroniske smerter i arm/skulder, nakke og hode, samt nedsatt funksjon og kraft. Hun gjennomførte omfattende behandling både i form av fysikalsk behandling, kiropraktor og alternativ behandling både i Norge og utlandet. Plagene medførte gjentatte sykemeldinger og fra 2009 klarte hun ikke lengre å stå i 100 % stilling. Hun har forsøkt og ønsket å stå i 100 % stilling, men har ikke klart det. Arbeidsgiver har tilrettelagt arbeidsoppgavene hennes, og fra 2008 er det fremlagt skriftlig dokumentasjon på dette.
Skademelding ble inngitt til Gjensidige 29. mars 2011. I skademeldingen for yrkesskade ble det opplyst at hun ble påført skade i skulder/arm og ankel/fot, samt sår/rift/kutt den 28. mars 2005.
Gjensidige Forsikring forela kravet for egen rådgivende lege, som 27. februar 2013 avga sin vurdering. Av denne fremkommer at han stilte seg tvilsom til om plagene A hadde skyldtes skaden fra 2005, og mente at saken burde vurderes av en fysikalsk medisiner, og foreslo dr. Gunnar Leivseth. Gjensidige forespurte overlege Leivseth om å foreta en sakkyndig utredning. A hadde ingen innvendinger til dette, og Leivseth mottok sitt mandat den 12. juni 2013. Leivseth utredet A og konkluderte slik i sin sakkyndig erklæring datert 10. januar 2014:
i) Da ikke alle kumulative krav for å kunne påvise ikke-åpenbare skadefølger er oppfylt, foreligger det dermed ingen sannsynlig sammenheng mellom hendelsen på arbeidsplassen den 28. mars 2005 og A sine subjektive og aktuelle nåværende plager.
ii) Det foreligger ingen sikre påviste skaderelaterte forandringer
iii) Hennes symptomer er vanskelig å skille fra plager som kan oppstå hos personer pga andre, ikke-skaderelaterte, årsaker
iv) De foreligger ingen skaderelatert medisinsk invaliditet.
Med henvisning til den sakkyndiges konklusjoner, avslo Gjensidige forsikring i brev av 27. januar 2014 As krav om yrkeserstatning. A var uenig med den sakkyndige og selskapet, og kontaktet advokat. Advokat Einar Lohne fastholdt kravet og varslet selskapet om søksmål fra As side ved brev av 5. mars 2014.
I brevet opplyste advokat Lohne at A på bakgrunn av plagene hun hadde etter skaden, etter medisinsk anbefaling, skulle søke NAV om 50 % uførepensjon. Senere, i forbindelse med uføresaken, foretok NAV en arbeidsevnevurdering. Av denne datert 9. mars 2015 fremkommer:
«Det fremgår av epikrise fra UNN, Tverrfaglig smerteklinikk av 130314 at du har konstante smerter i varierende styrke fra nakke og hode, karakterisert som kronisk smertetilstand. Det fremgår videre av legeerklæring av 190115 fra din fastlege at du har diagnosen Smerte nakke. Videre fremgår at du var utsatt for en skade på arbeid, traume i form av kraftig drag i venstre arm: Etter skaden har du utviklet
vedvarende/daglig smerter i hode, nakke og skuldre, og disse varierer ut fra aktivitetsnivået.»
I brev fra NAV av 9. mars 2015 er As muligheter på arbeidsmarkedet vurdert slik: «Du har gjennomført flere forsøk med tilrettelegging på egen arbeidsplass for å øke muligheten til å stå i full stilling. Det er nå avklart at videre oppfølging og bistand fra NAV ikke vil føre til at du kommer i full jobb igjen."»
I brev fra NAV av 26.05.2015 ble A innvilget uføretrygd fra 10.03.2015 med en uføregrad på 55 prosent.
A brakte sitt krav om yrkesskadeerstatning inn for Nord-Troms tingrett ved stevning av 17.06.2015, og tingretten avsa dom 21.12.2015 med slik slutning:
1. Gjensidige Forsikring ASA frifinnes.
2. Sakskostnader tilkjennes ikke.
A påanket dommen 21.01.2016. Forsikringsselskapet tok til motmæle i anketilsvar. Etter henvendelse fra ankende parts side, avga dr. Ole Jørgen Kirkeby spesialisterklæring 07.06.2016 med følgende konklusjon:
1. Det er sannsynlig årsakssammenheng mellom den aktuelle ulykken og skadelidtes plager fra venstre skulder (mer enn 50 % sannsynlighetsovervekt for årsakssammenheng), men det er mindre sannsynlig at andre vedvarende plager skyldes ulykken.
2. Jeg vil skjønnsmessig fastsette den medisinske invaliditeten til 18 %. ( ... ) Ulykken kan anses for å være ansvarlig for en medisinsk invaliditet på 9 %.
3. Hovedårsaken til arbeidsuførheten de siste 6 år har vært plager fra hodet og nakken. Det er mindre sannsynlig at skadelidtes smerteproblem fra den venstre skulderen har hatt stor betydning for hennes funksjonsnivå i tiden etter ulykken, og plager fra den venstre skulderen har ikke vært den viktigste faktor som har begrenset hennes arbeidsevne. Nakke- og hodesmerter, som ikke kan ansees som skaderelatert, har hatt større betydning for arbeidsuførheten. Det er sannsynlig at følger av den aktuelle ulykken bare har bidratt til en beskjeden grad arbeids- og ervervsuførhet.
Ankeforhandling ble avholdt i Tromsø 06. og 07.09.2016. A møtte og avga forklaring. Det ble avhørt fem vitner, herunder de to sakkyndige vitnene Gunnar Leivseth og Ole Jørgen Kirkeby. Videre ble det foretatt slik dokumentasjon som fremgår av rettsboken.