På bakgrunn av den konklusjon lagmannsretten er kommet til for så vidt gjelder akuttsymptomer, er det ikke nødvendig å gå nærmere inn på spørsmålet om det foreligger brosymptomer, eller om de øvrige betingelser som må være oppfylt for å konkludere med faktisk og adekvat rettslig årsakssammenheng, er oppfylt.
Det skal likevel bemerkes at helhetsinntrykket av nedtegnelser om As symptomer og symptomutvikling i tiden etter akuttfasen og fram til i dag, etterlater betydelig tvil om det kan sies å foreligge et traumatologsik plausibelt forløp.
Det vises til at en rekke nedtegnelser i fastlegens journal, etterlater inntrykk av en forverret tilstand. Det vises her til nedtegnelser;
- 9. januar 2006, angis i legens journal at «Har mye vondt i nakke på hø. side fortsatt. Klarer ikke bruke caps. Føles som om hode sprenges.»
- 11. september 2006, hvor det angis; «Samme status, kanskje verre etter anlegg av ny plen, raking mm. ble verre lå rett ut. Nakkesmerter og da også hodepine mest bak hø.»
- 30. august 2007, hvor det blant annet angis at A har «nesten daglig nakkeplager. Det kan gå et par dager uten symptomer, men det er maksimalt.»
- 19. september 2007, hvor det angis; «Får stadige akutte forverringer med stramninger i nakke og hals, kan få kvalme og spisebesvær.»
- 12. februar 2009 angis noe av det samme, samt «Kommer til meg rutinemessig og ved forverringer både i nakke og rygg fra tid til annen.»
- 6. mars 2012, hvor det angis; «Er verre av smertene stadig kink i nakken ...»
- 21. januar 2015, hvor det angis at han «til kvar tid har verkande og murrande nakkesmerter [ ... ]»
- I oktober 2015, ca. 10 år etter ulykken, angis at «Han har smertene hele tiden, hver dag [..].»
Det vises også til fastlegens legeerklæring til NAV 12. februar 2009, der han skriver: «Stadige akutte forverringer stramninger i nakke og hals, kvalme, spisebesvær.» Også i notatene og oppsummeringen fra fysioterapeuten er det opplysninger som etterlater noe av det samme inntrykket.
Når disse nedtegnelser ses i sammenheng med redegjørelsen ovenfor om generelle nakke- og ryggproblemer m.m., tegnes et bilde av en symptomutvikling som etterlater betydelig tvil om det kan konkluderes med at det kan anses å foreligge et traumatologisk plausibelt forløp på skader som følge av nakkesleng.
Det vises også til fysioterapeutens oppsummeringsnotat datert 21. september 2006, hvorfra hitsettes:
«[..] Han ble mindre strøm og øm i muskler i nakke/skuldre/interscapulært, men han klaget mye på
hodepine/smerte i tinninger og i ansikt. Han opplevde selv at han fikk mer hodepine og verking med sårhet i ansikt/hode hvis han brukte lue eller det ble trykk på skalle fra brillestenger. Pas følte at han hadde mer
«knirking», flere småkink og knepping i nakke og hadde også mer plager fra rygg med stivhet og verking i v.side i nedre Th-col og i L-col,
-Pas var sist i mars -06 til ny MR-undersøkelse av hodet, og av denne framgikk det at det på h.side var nevrovaskulær kontakt mellom arterie og n.trigeminus på nervens overside og på undersiden kunne det også ses en vaskulær struktur som lå mot nerve. Disse funnene kunne være forklaring på smerter i ansikt/hode. [..]»
Slik lagmannsretten oppfatter det, er det her hodeproblemene som er det dominerende. Disse problemene, slik de er beskrevet, framstår ikke som en del av et forventet symptombildet etter skade som følge av nakkesleng, jf.
Lundars forklaring.
I forlengelsen av dette bemerkes også, at det er hodeproblemene som framstår å være årsaken til at A måtte avslutte sitt ansettelsesforhold i [firma1] AS, og at disse problemene var helt sentrale da det var vanskelig for ham å finne annet fulltids arbeid. Det vises til brev fra [firma1] AS datert 27. juni 2006, der det blant annet framgår at «På våre arbeidssteder i havnen er det hjelmpåbud, og det er derfor ikke aktuelt å fravike dette punkt. AS [firma1] har i dag 8 fast ansatte og alle jobber med de samme arbeidsoppgavene som beskrevet over.» I hovedtrekk gis de samme opplysninger i epost til NAV 26. februar 2007. Sluttrapporten fra iFokus datert 8. april 2013 etterlater samme inntrykk. Der angis som årsak til yrkeshemmingen, «økte smerter og nummenhet i armer, fingre og bein. I tillegg fikk han stadig økte hodesmerter.» De tap som A anfører å ha blitt påført, framstår således relatert til plager som mest sannsynlig ikke har noe med trafikkulykken å gjøre.
Avslutningsvis bemerkes at det ikke er tvilsomt at A fikk smerter og plager ved trafikkulykken. Spesielt vises til smertene i benet, jf. i denne forbindelse hans forklaring om at han ble mørbanket i armer og ben. Det
framstår også som om han hadde behov for en oppfølgning i form av ytterligere undersøkelser etter ulykken, og et visst behandlingsregime i en kortere tidsperiode etter ulykken på grunn av denne. Etter lagmannsrettens oppfatning er det tap som i den forbindelse med rimelighet kan anses påført, fullt ut dekket gjennom de á kontoutbetalinger som forsikringsselskapet har foretatt, og som prosessfullmektigen fra skranken for øvrig har bekreftet ikke vil bli krevd tilbakebetalt dersom anken ikke fører fram.
As prosessfullmektig har gjort gjeldende at forsikringsselskapet er pliktig å betale de advokatutgifter A har hatt for arbeid utført før stevning ble tatt ut, selv om det konkluderes med at årsakssammenheng ikke er
sannsynliggjort. Det rettslige grunnlaget for dette kravet, er ikke opplyst. Lagmannsretten kan ikke se det er grunnlag for dette kravet.
Sakskostnader
Det følger av tvisteloven § 20-2 første ledd at den part som har vunnet saken, har krav på full erstatning for sine sakskostnader fra motparten. Dette med mindre det er grunnlag for å frita den tapende part helt eller delvis for dette erstatningsansvaret i medhold av tvisteloven § 20-2 tredje ledd. Vilkåret for at en tapende part skal kunne fritas helt eller delvis fra dette erstatningsansvaret er, at det anses å foreligge tungtveiende grunner som gjør dette rimelig.
Det skal tas særskilt stilling til erstatningsansvaret for sakskostnader for tingrett og lagmannsrett. Ved
avgjørelsen av kostnadsansvaret for tingretten, skal lagmannsretten legge til grunn resultatet lagmannsretten er kommet til.
A må anses for å ha tapt saken både for tingrett og lagmannsrett. Spørsmålet er om det anses å foreligge tungtveiende grunner som gjør det rimelig å frita ham helt eller delvis for erstatningsansvaret.
Slik lagmannsretten ser det, er det med hjemmel i tvisteloven § 20-2 tredje ledd grunnlag for å frita A fullt ut for å betale erstatning til Kooperativa Poistovna a.s. sine sakskostnader for tingretten. Det vises til sakens store velferdsmessig betydning for A, og til at han må anses for å ha hatt rimelig grunn til å bringe saken inn for retten. Dette selv om han hadde fått et forlikstilbud, som han ikke tok i mot. I denne forbindelse vises til at spørsmålet om årsakssammenheng i saker som dette ofte er vanskelig, og at det også må sies å ha vært tilfelle i saken her, jf. at da saken ble brakt inn for tingretten, forelå én sakkyndig erklæring, som konkluderte med at det var årsakssammenheng mellom ulykken og helseplager A hadde. Før hovedforhandling i tingretten, forelå erklæring fra to nye sakkyndige. Én av disse konkluderte også med årsakssammenheng.
Når det gjelder sakens behandling for lagmannsretten, finner lagmannsretten at A med hjemmel i samme bestemmelse bør fritas for en del av erstatningsansvaret. I tillegg til det som er nevnt som begrunnelse for at han fritas for erstatningsansvaret for tingretten, vises til at det ble innhentet ytterligere én sakkyndig uttalelse før ankeforhandlingen, og at også denne konkluderte med årsakssammenheng. Også det forhold at
lagmannsretten har har vært i tvil om konklusjonen på det punkt som er begrunnelsen for å forkaste anken, trekker i retning av en reduksjon av erstatningsansvaret. Ved den skjønnsmessige avgjørelsen av hvor stort fritaket bør være, er det sett hen til at A avslo et forlikstilbud på 1 300 000 kroner.
Advokat Skogrand har innlevert sakskostnadsoppgave i samsvar med bestemmelsene i tvisteloven § 20-5. Det samlede erstatningskrav for sakens behandling i lagmannsretten er der oppgitt å være 223 536 kroner inklusive merverdiavgift. Dette omfatter salærutgifter til advokaten med 146 000 kroner, reise, opphold/diett til den samme med 7 600 kroner, samt utgifter til sakkyndig vitne med 31 536 kroner. Merverdiavgiftsbeløpet er
oppgitt å være 38 400 kroner. Etter en samlet vurdering er lagmannsretten kommet til at erstatningsbeløpet A skal betale til Kooperative Poistovna a.s. blir å sette til 150 000 kroner.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning 1 Anken over tingrettens dom, domsslutningen punkt 1, forkastes.
2 Hver av partene bærer sine egne kostnader for tingretten.
3 A dømmes til innen 14 - fjorten - dager fra dommens forkynnelse å betale til Kooperativa Poistovna a.s.
erstatning for sakskostnader ved sakens behandling ved lagmannsretten med 150 000 - etthundreogfemti - kroner.