Instans Agder lagmannsrett - Dom
Dato 2016-03-10
Publisert LA-2015-58774
Stikkord Erstatning. Personskade. Årsakssammenheng.
Sammendrag Krav om personskadeerstatning etter ulykke med traktor hvor en jente på nær 18 år ble påført en hodeskade. Spørsmål om årsakssammenheng til bl.a. hodepine og redusert kognitiv funksjon. Lagmannsretten tok utgangspunkt i vilkårene
Høyesterett har oppstilt for vurdering av årsakssammenheng særlig knyttet til nakkeslengskader. Etter en konkret vurdering kom lagmannsretten til at vilkårene for erstatning var til stede. Skadelidte tilkjent menerstatning, erstatning for lidt inntektstap, tap i fremtidig erverv og fremtidige utgifter.
Saksgang Kristiansand tingrett TKISA-2014-32657 - Agder lagmannsrett LA-2015-58774 (15-058774ASD-ALAG).
Parter Tryg Forsikring (advokat Terje Marthinsen) mot A (advokat Inger Johansen).
Forfatter Lagdommer Øistein Langbakk. Lagdommer Espen Ødegaard. Ekstraordinær lagdommer Ivar Danielsen.
Saken gjelder krav om erstatning for personskade.
A er født 0.0.1990. Den 5. januar 2008 var hun utsatt for en ulykke hjemme på X i Y utenfor Kristiansand da hun satt i en traktor som hennes far forsøkte å trekke løs fra snøen ved hjelp av en annen traktor. Kroken på slepet som var festet til traktoren As far satt i, løsnet og ble slynget bakover og inn gjennom frontruten på traktoren A satt i. Kroken traff A i pannen og påførte henne en knusningsskade med blødning. Det er opplyst, og må legges til grunn, at A var ved bevissthet hele tiden, at hun reiste seg opp fra traktorsetet og kom seg ut av traktoren ved egen hjelp.
As foreldre brakte henne først til legevakten i Z og derfra videre til Sørlandet Sykehus i Kristiansand. I journalen fra sykehuset, skrevet av ass.lege Preben Dovland samme dag, fremgår bl.a.:
«17 år gammel jente. Tidligere stort sett frisk. Hjalp sin far med traktor i dag den 05.01.08 ca. kl 2100. Hun satt i en traktor og ble dratt med en annen traktor med slepetau. Slepetauet røk og hun fikk den ene enden av tauet/jernkrok i hodet på venstre side. Pådro seg et kutt på ca. 3 cm over venstre øye. Innkommer akuttmottaket våken og klar. Glasgow coma scale 15. Bortsett fra lett nystagmus har hun ingen objektiv nevrologi. Stabil respiratorisk og sirkulatorisk. Det tas et CT caput som viser kraniefraktur venstre side i høyde med sideventrikler med kraftig impresjon ca. 1-2 cm. Fragmentering. Undertegnede har diskutert med nevrokirurg ved Ullevåll sykehus og man blir enige om å sende pasienten innover. Grunnet dårlig flyvær blir hun nødt til å ta sykebil innover. Reiser umiddelbart. Vi sender med rtg.bilder. Det gjøres avtale om at det tas traume-CT når hun kommer til Ullevåll sykehus. Dette i henhold til dr. Henriksen ved
Ullevåll sykehus.»
Fra epikrisen fra Ullevål Universitetssykehus skrevet og diktert 9. januar 2008, siteres:
«Hun overflyttes fra Sykehuset Sørlandet med GCS 14-15, men noe agitert/ukritisk. CT caput viser en betydelig impresjonsfraktur venstre frontalt 3-4 benbredder, underliggende epiduralthemaom og kontusjonsforandringer venstre frontallapp. Ingen lekkasjeproblematikk.
Hun opereres 06.01.08 i plassavlastende og reviderende hensikt med craniotomier, duraplastikk av
duradefekt, evakuering av epiduralthematom og revisjon av craniefractur. Post operativt våken og orientert,
CT caput kontroll viser tilfredsstillende forhold med restkontusjon venstre frontalt, evakuert epiduralthemtom og tilfredsstillende stilling av skalletak.
..
Hun er vedvarende våken uten lekkasje problematikk, overflyttes lokalsykehus 09.01.08.
...
Pasienten og foreldre er forespeilet en restitusjonstid på ca. 3 mnd. Hun forventes og sannsynligvis bli fullt restituert, evt. hvis det skulle bli noe frontallapps utfall bør nevropsykologisk testing og oppfølgning ordnes lokalt.»
A ble utskrevet fra Sykehuset Sørlandet den 17. januar 2008. Hun har i dag et ca. 6 cm langt arr i pannen etter operasjonssåret. Ut over kraniefrakturen er det gjennom operasjonsbeskrivelsene og CT-undersøkelser konstatert en «hjerneorganisk skade» (bl.a. knusningsskade i hjernens pannelapp) og hun er operert for et
«epiduralt hematom», dvs. blødning i området mellom hodeskallen og hjernens harde hinne.
Tvisten knytter seg i all hovedsak til uenighet om og eventuelt i hvilken grad det foreligger en organisk
hjerneskade som har medført et varig funksjonstap for A, eventuelt hva dette funksjonstapet består i - herunder om all hodepine, nedsatt utholdenhet og kognitiv svikt som A anfører, er en følge av ulykken. Partene er også uenige om ulykken har medført andre skader enn hodeskaden, i form av spenninger/smerter i nakke og skuldre.
Da ulykken skjedde gikk A andre året på videregående skole, VG2 helse- og sosialfag. Hun ville etter planen vært ferdig utdannet barne- og ungdomsarbeider i 2010. A var tilbake på skolen igjen ca. en uke etter
utskrivelsen fra Sørlandet Sykehus. Den 11. september 2008 tok hun førerprøven og fikk førerkort for bil.
Fagbrevet som barne- og ungdomsarbeider fikk hun først i 2012, dvs. to år etter normal studieprogresjon.
Etter fullført utdannelse som barne- og ungdomsarbeider har A i samråd med og med støtte fra NAV omskolert seg til spesialpedagog gjennom å ha fullført en bachelorgrad i pedagogikk ved Universitetet i Agder våren 2015. Studiet gjennomførte A på normert tid. Fra september 2015 har A arbeidet 40% i barnehage samtidig som hun mottar delvis arbeidsavklaringspenger.
Traktoren som A satt i da hun ble skadet, var forsikret i Tryg. Forsikringsselskapet har erkjent ansvar iht.
bilansvarloven § 8. På oppdrag fra Tryg utarbeidet spesialist i nevrologi, Stein Bror Strandquist, en erklæring 10. august 2011, hvor skadebetinget medisinsk invaliditet ble satt til 9% etter fradrag for 5%
inngangsinvaliditet. Når det gjaldt skadebetinget, varig og ervervsmessig uførhet, uttrykte Strandquist betydelig usikkerhet tatt i betraktning As unge alder og «at tiden egentlig vil vise hva slags funksjon hun vil få i
arbeidslivet både generelt og spesielt i forhold til sin utdannelse».
Strandquists erklæring ble anbefalt lagt til grunn av forsikringsselskapets rådgivende lege, nevrolog Kristen J.
Ruud, 10. januar 2012. Forsikringsselskapet fremsatte deretter et uspesifisert erstatningstilbud til A 17. februar 2012 på kr 700.000,-.
Tilbudet ble avslått av advokat Johansen på As vegne i april 2012. Forsikringsselskapet har senere fremsatt et samlet tilbud om erstatning på kr 1.300.000,-, mens A har fremsatt et mottilbud på kr 1.760.537 eksklusiv renter.
Partene kom ikke til enighet og A innga stevning mottatt i Kristiansand tingrett 24. februar 2014 med krav om erstatning fra Tryg oppad begrenset til kr 2.500.000,-. Tryg Forsikring innga tilsvar og påstod seg frifunnet under henvisning til at A allerede hadde fått utbetalt kr 700.000,- i erstatning.
Tingretten oppnevnte 13. august 2014 nevrolog Geir Julius Braathen som sakkyndig og besluttet samtidig at nevropsykolog Stein Andersson skulle foreta en nevropsykologisk test av A. Den nevropsykologiske testen fra Andersson datert 6. oktober 2014 ble mottatt i tingretten 10. november 2014. Nevrolog Braathens erklæring er datert 27. november 2014 og ble mottatt i tingretten 1. desember samme år. Braathen fastsatte As medisinske invaliditet til «40-44 %», mens hennes ervervsmessige funksjonstap som følge av ulykken ble satt til «60-72
%».
Kristiansand tingrett avsa 22. januar 2015 dom i saken med slik domsslutning:
1. Tryg forsikring v/styrets leder dømmes til innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse å betale slik erstatning til A:
Mènerstatning med kr
271.188,-Lidt inntektstap for 2010 med kr 61.330,-Lidt inntektstap for 2011 med kr 125.871,-.
Lidt inntektstap for 2012 med kr 134.268,-Lidt inntektstap for 2013 med kr 137.328,-Lidt inntektstap for 2014 med kr 143.384,-.
Tap i fremtidig erverv med kr 700.000,-Fremtidig pensjonstap med kr
50.000,-Fremtidige utgifter og tapt hjemmeinnsatsevne kr 150.000,-.
Til fradrag i det samlede erstatningsoppgjøret på til sammen kr 1.773.369,- går foretatt oppgjør for aktuelle erstatningsposter med kr 700.000,-.
2. Tryg forsikring v/styrets leder dømmes til innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse å betale til A hennes sakskostnader med kr 229.500,-.
3. Tryg forsikring v/styrets leder dømmes til innen 2 - uker - fra dommen forkynnelse å betale rettsgebyr til tingretten med kr 6.880,-.
4. Tryg forsikring v/styrets leder dømmes til innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse å betale tingrettens utgifter til den rettsoppnevnte sakkyndige med kr 82.005,-.
Tingretten la til grunn at A gjennom ulykken var påført en hjerneskade med en kronisk hodepine til følge, som igjen har ført til spenninger i nakke/skulder og at disse plagene var en adekvat følge av traktorulykken. Ved erstatningsutmålingen uttrykte imidlertid tingretten tvil mht graden av inngangsinvaliditet og As fremtidige tap og utgifter, og fastsatte den medisinske invaliditeten i invaliditetstabellens pkt. 1.9.2 (15-29 %), og beregnet en menerstatning ut fra gruppe 2 (12 %) som omfatter en invaliditetsgrad på 25-34 %. As krav om fremtidig inntektstap, fremtidig pensjonstap, fremtidige utgifter og erstatning for tapt hjemmeinnsatsevne ble på grunn av usikkerheten redusert med til sammen ca. kr 600.000,-.
Tryg Forsikring har anket hele dommen til Agder lagmannsrett og begrunnet anken med feil ved
bevisbedømmelsen og rettsanvendelsen. A har tatt til motmæle gjennom anketilsvar og samtidig inngitt en avledet anke knyttet til utmålingen av menerstatning samt erstatningene for fremtidig inntektstap og fremtidige utgifter.
I forbindelse med anken til lagmannsretten fremsatte Tryg Forsikring begjæring om oppnevning av ny medisinsk sakkyndig. A motsatte seg dette, og ved forberedende dommers kjennelse 24. juni 2015 ble begjæringen ikke tatt til følge. Det ble lagt til grunn i kjennelsen at det ikke var nødvendig å oppnevne sakkyndig for lagmannsretten i det hele tatt, idet både dr. Strandquist, dr. Braathen og nevropsykolog
Andersson ville bli ført som sakkyndige vitner, samt at det ville bli fremlagt oppdaterte medisinske dokumenter og trygdedokumenter. Tryg Forsikrings anke over kjennelsen ble forkastet av Høyesteretts ankeutvalg 12.
august 2015.
Etter dette engasjerte forsikringsselskapet professor dr. med, spesialist i nevrokirurgi Iver A. Langmoen, som sakkyndig vitne i ankesaken. Dr. Langmoen avga en skriftlig, sakkyndig vurdering 18. november 2015.
Forsikringsselskapet innhentet for øvrig også en tilleggserklæring fra dr. Strandquist, som forelå 30. desember 2015.
Ankeforhandling ble holdt i Kristiansand 2. til 4. februar 2016. Tryg Forsikring møtte ved sin
prosessfullmektig. A møtte sammen med sin prosessfullmektig og avga forklaring. Det ble hørt forklaringer fra ett vitne og fire sakkyndige vitner samt foretatt slik dokumentasjon som fremgår av rettsboken.
Ankende part, Tryg Forsikring, har nedlagt slik påstand:
1. Tryg Forsikring v/styrets leder frifinnes 2. A dømmes til å betale sakens kostnader
Som grunnlag for påstanden har ankende part i hovedsak gjort gjeldende:
Tryg har erkjent erstatningsansvar for ulykken, jf. bilansvarsloven § 8.
Det aksepteres at ulykken har medført noen plager for A, men det er uenighet om hva plagene består i samt hvilken medisinsk invaliditet og funksjonsbergrensning plagene gir henne. Partene er således uenige når det gjelder omfanget av den aktuelle hodeskaden, herunder om all hodepine, nedsatt utholdenhet og kognitiv svikt som A anfører, er en følge av ulykken. Partene er også uenige mht. om ulykken har medført andre skader enn en lett hodeskade (nakke og skulder).
Det dreier seg i første rekke om en bløtdelsskade. Rettspraksis knyttet til de såkalte nakkeslengskadene har derfor stor betydning også i denne saken.
Saksøker har bevisbyrden for årsakssammenheng og tapets størrelse. Det aksepteres ikke at en bio-psyko-sosial forklaringsmodell kan legges til grunn for et ev. erstatningsansvar. Erstatningsansvaret må eventuelt samsvare med en skadebiologisk forklaringsmodell, dvs. vurderes på bakgrunn av traumatologiske grunnprinsipper, jf.
Rt-1998-1565 (L-dommen) og Rt-2010-1547 ([navn]) hvor det oppstilles fire kumulative vilkår som alle må være oppfylt:
1. Hendelsen må ha skadeevne
2. Det må foreligge skadeadekvate akuttsymptomer
3. Det må foreligge skadeadekvate brosymptomer. Dette betyr at symptomene som var tilstede i akuttfasen må ha vedvart, og symptomutviklingen må ha samsvart med en skadebiologisk skademodell.
4. Det må ikke foreligge andre, mer sannsynlige årsaker til plagene
Tryg mener det er riktig å legge dr. Langmoens og dr. Strandquists medisinske vurderinger til grunn. Man er uenig med tingretten i at dr. Braathens vurderinger gir veiledning for saken. Tryg mener at As nåværende symptombilde først og fremst er et resultat av annet enn skadebiologiske mekanismer.
A hadde en inngangsinvaliditet forut for ulykken. Hun slet i flere år med hodepine. På tross av omfattende behandling og medisinering, klarte man ikke å få bukt med problemet. Som følge av hodepine hadde A mye sykefravær fra skolen.
Både før og etter ulykken har As helsetilstand variert. Ankende part har utarbeidet en tidslinje
(hjelpedokument) fra hun var 4 år gammel og frem til i dag hvor alle legebesøk, diagnoser mv. er nedtegnet.
Utviklingen etter ulykken viser at As helsetilstand har variert i en slik grad at det ikke foreligger brosymptomer, dvs. symptomer som må ha vært tilstede fra ulykkestidspunktet og frem til dagens helsemessige situasjon.
Særlig i 2009 inntraff en forverring i hennes helsetilstand som ikke kan forklares med den aktuelle ulykken. Det vises her bl.a. til hennes egenerklæring datert 22.11.2009. Saksøker stiller seg forøvrig undrende til at A etter ulykken har vært i stand til å ta ex.phil. (karakter A) og en bachelor-grad i pedagogikk (UIA) på normert tid.
A har bevisbyrden for at det skaderelaterte tapet overstiger det som allerede er erstattet (kr 700.000,-). Når det gjelder nakke, skulder eller ryggplager, så er disse ikke forenelige med ulykken (skadeevne), og det foreligger da heller ikke akuttsymptomer mht. disse.
Symptomutviklingen mht. hodepine de første månedene etter ulykken, viser en klar bedring. Ingen av de behandlende leger så det påkrevd med en nevropsykologisk test, jf. anbefalingen fra Ullevål
universitetssykehus. Først i mai 2009 skjedde det en forverring i hennes helsetilstand. Dette innebærer en atypisk symptomutvikling som ikke er i tråd med en skadebiologisk forklaringsmodell.
Saksøker stiller seg tvilende til om det foreligger en påvisbar hjerneorganisk skade. Saksøker registrerer det Braathen uttaler om dette, men skaden må konkretiseres og det må stilles krav til utvikling (skade) som man forventer ved en skadebiologisk forklaringsmodell. Den nevropsykologiske testen som er utført i ettertid, gir ingen veiledning.
A har ikke sannsynliggjort at skaderelaterte plager er årsaken til at hun har blitt ervervsmessig ufør i den utstrekning hun pretenderer, jf. dr. Langmoen og dr. Strandquist. Subsidiært anføres at ulykken er en så
uvesentlig årsaksfaktor sett i forhold til hennes nåværende plager og den pretenderte, varige ervervsuførheten at det ikke er grunn til å knytte ansvar til den. De varige plagene og det pretenderte tapet ligger utenfor det som er erstatningsrettslig vernet (adekvans).
Erstatningsutmålingen må skje etter en konkret og individuell vurdering basert på en differansebetraktning.
Også uten ulykken ville det være ervervsmessige begrensninger for A. Det er ikke sannsynliggjort at de skaderelaterte plagene har medført en slik inntektsreduksjon som A pretenderer.
Hvis retten legger til grunn at A faktisk fikk en erstatningsbetingende skade i forbindelse med traktorulykken, må retten ta standpunkt til om det faktisk foreligger eller vil oppstå et tap. Det er A som har bevisbyrden. A har, som alt nevnt, uansett bevisbyrden for at det skaderelaterte tapet overstiger det som alt er utbetalt (kr 700.000,-).
A har klart seg godt og er nå utdannet spesialpedagog. Hun har en høyere restarbeidsevne enn det hun pretenderer.
Mht. utgifter så er det ikke dokumentert merutgifter. A hadde fylt egenandelskortet også om ulykken tenkes bort, jf. den ovennevnte tidsplanen.
Det er ikke grunnlag for dekning av utgifter til privat behandling. Dette er en offentlig oppgave som ev. dekkes av NAV. Videre behandling har heller neppe noen effekt. Det vises her til Kåsa-dommen.
Mht. hjemmearbeid så har også hennes samboer et ansvar. I tillegg kommer at saksøker tar utgangspunkt i 50 % arbeid utenfor hjemmet, noe som innebærer god tid til husarbeid.
Ankemotparten, A, har nedlagt slik påstand:
I anken:
Anken forkastes.
I avledet anke:
Kristiansand tingretts dom av 22.01.15 stadfestes, med unntak for domsslutningen punkt 1 hva gjelder erstatningspostene ménerstatning, lidt inntektstap for 2015, tap i fremtidig erverv og fremtidige utgifter og tapt hjemmeinnsatsevne, slik at A tilkjennes ytterligere erstatning med henholdsvis kr 76.829, kr 116.535, kr 188.193 og kr 291.650.
I begge tilfeller:
A tilkjennes saksomkostninger.
Som grunnlag for påstanden har ankemotparten i hovedsak gjort gjeldende:
A har krav på full erstatning for sitt økonomiske tap, jf skl. § 3-1. Det er faktisk og rettslig årsakssammenheng til As økonomiske og ikke økonomiske tap. Dette gjelder selv om man legger til grunn vilkårene som følger av L-dommen (Rt-1998-1565) direkte. Om dette er riktig, kan diskuteres, men det er altså uansett ikke avgjørende i foreliggende sak.
Det er ingen uenighet om at A ble påført en hjerneorganisk skade gjennom ulykken. Nakkeplagene må ses i sammenheng med spenningen knyttet til den direkte skaden. Men hovedskaden er hodepinen og de kognitive plagene.
A hadde en begrenset inngangsinvaliditet pga. hodepine. Det er imidlertid ulykken som er den dominerende årsaksfaktoren. Det vises i den forbindelse til betingelseslæren jf P-pilledommen II, Rt-1992-64 og [navn]-dommen, Rt-2001-320. Skadevolder har bevisbyrden for at A uansett ulykken ville vært arbeidsufør.
A har helt fra første dag etter ulykken slitt med en alvorlig hodepine. Hodepinen har ikke kommet og gått, den har vært konstant og den har heller ikke forverret seg i ettertid. Takket være god behandling har hun imidlertid klart å leve med hodepinen og de tilleggsplager den har medført (nakke- og skulder). Hennes tåleevne har variert, men dette har ikke noe med skadeomfanget å gjøre.
Den rettsoppnevnte sakkyndige i tingretten, dr. Braathen, har etter en grundig vurdering fastsatt den medisinske invaliditeten til 40-44 % og As ervervsmessige funksjonstap til 66 % (60-72 %). Både Braathen (hodepinen) og psykolog Andersson - som er spesialist på de kognitive skadene - har uttalt at As plager er påregnelige etter denne type skade.
A gikk på videregående skole da ulykken inntraff. Hun var en frisk og aktiv jente med stor arbeidskapasitet selv om hun i årene forut for ulykken slet en del med hodepine. Hun ville vært ferdig utdannet barne- og
ungdomsarbeider i 2010 hvis ikke hodeskaden hadde inntruffet. Med skaden har hun, ved hjelp av
tilrettelegginger og god bistand fra helsepersonell, NAV og lærlingkontoret, fått fagbrevet i 2012. Dette vil altså isolert sett gi en forsinkelse ut i arbeidet på ca. 2 år.
Etter ulykken mistet A overskuddet. Mens hun før ulykken hadde en arbeidskapasitet på 120 %, jf. Braathens spesialisterklæring, sliter hun i dag med å klare hverdagen. Hun er avhengig av hjelp og må tilpasse sitt sosiale liv for å få kabalen til å gå opp. En eventuell sårbarhet er det skadevolder som har ansvaret for, jf.
Dykkerdommen, Rt-2001-338 [Skal vel være Rt-2003-338, Lovdatas anm.].
Ulykken har ført til varig reduksjon i As arbeidsevne. I tillegg til en betydelig medisinsk invaliditet, vil hun aldri bli i stand til å arbeide mer enn i 50 % stilling i et tilpasset arbeid. Hun mottar arbeidsavklaringspenger og arbeider - etter omskolering ved UIA - midlertidig 40 % i en barnehage. Målet er kompetanse som
spesialpedagog med arbeid i mindre grupper i en 50 % stilling.
A har krav på full erstatning fra Tryg. Ulykken har påført henne både en betydelig medisinsk skade og en betydelig arbeidsuførhet. Erstatningen skal fastsettes etter differanseprinsippet. Tapet består i et lidt og fremtidig inntektstap, påførte og fremtidige merutgifter, samt mènerstatning. Det legges til grunn at A etter omskolering til spesialpedagog vil være i 50 % arbeid og motta uførepensjon med 50 %.
Når det gjelder ménerstatningen, aksepteres beregning etter gruppe 2. Ut fra dagens grunnbeløp og oppdatert statistisk levealder tilsier dette en tilleggserstatning ift tingrettens dom med kr 76.829.
Når det gjelder lidt og fremtidig inntektstap, legges til grunn at A fra 2010 ville ha jobbet full stilling som barne- og ungdomsarbeider uten skaden og at hun med skaden vil arbeide i halv stilling som pedagog og motta 50 % uførepensjon.
A har ikke vært i ordinært arbeid siden skaden inntraff, og hun har mottatt trygdeytelser i perioden. Tingretten har tilkjent lidt inntektstap til og med 2014. I tillegg kommer nå 2015 med kr 116.535,-, til sammen kr 718.716.
Rentetillegget utgjør kr 127.459,-.
Når det gjelder fremtidig inntektstap fra 1. januar 2016, anføres at det er uriktig når tingretten har foretatt en skjønnsmessig avkorting under henvisning til usikkerhet mht at A ville ha stått i fullt arbeid frem til 67 år.
Neddiskontert tap utgjør kr 740.161. Tillagt 20% skatteulempe tilsier dette en tilleggserstatning ift tingretten med kr 188.193.
A har krav på å få dekket nødvendige merutgifter som følge av skaden. Kravet om dekning av merutgifter til behandling, trening, medisiner, transport etc med kr 5.000 årlig, fastholdes.
Erstatning for tap av hjemmeinnsatsevne behandles i praksis også som et utgiftstap. A har krav på å få
kompensert det det vil koste å leie inn hjelp til aktuelle oppgaver, og fremmer krav om kr 10.000 til dette årlig.
Til sammen kreves dekket årlig kr 15.000 årlig til utgifter og erstatning for tapt hjemmeinnsatsevne fra og med 2014. Kravet utgjør samlet kr 441.650 inklusiv 20 % skatteulempe. Fratrukket kr 150.000 som tingretten skjønnsmessig har tilkjent, kreves totalt kr 291.650.
Lagmannsretten bemerker:
Det er enighet mellom partene om at bilansvarsloven § 8 etablerer nødvendig ansvarsgrunnlag for
erstatningsoppgjør etter ulykken. Skadeserstatningsloven § 3-1 gir regler for erstatning for skade på person og § 3-2 gir regler for ménerstatning.
Det er et vilkår for erstatning at det foreligger årsakssammenheng mellom den skadevoldende handling og skaden, og mellom skaden og det økonomiske tapet. Det er videre et krav om at årsakssammenhengen skal være påregnelig eller adekvat.
Det første spørsmålet saken reiser, er om ulykken 5. januar 2008 er årsak til As helseplager. For at ulykken skal kunne anses som årsak, må ulykken ha vært en nødvendig betingelse for at helseplagene skulle inntre. Det er
Det første spørsmålet saken reiser, er om ulykken 5. januar 2008 er årsak til As helseplager. For at ulykken skal kunne anses som årsak, må ulykken ha vært en nødvendig betingelse for at helseplagene skulle inntre. Det er