Instans Eidsivating lagmannsrett - Dom
Dato 2016-11-28
Publisert LE-2016-55855
Stikkord Erstatningsrett. Årsakssammenheng. Trafikkulykke. Nakkesleng.
Skadeserstatningsloven.
Sammendrag Saken gjelder krav om erstatning for personskade etter trafikkulykke.
Lagmannsretten fant, som tingretten, at ulykken mest sannsynlig ikke hadde tilstrekkelig skadeevne og at skadelidtes plager mest sannsynlig var en
fortsettelse av tidliger besvær. Konkret vurdering av årsakssammenheng ut fra vilkårslæren som er utviklet for nakkeslengskader med utgangspunkt i Anne-Lene Lie-dommen og Ask-dommen.
Saksgang Hedemarken tingrett THEDM-2015-148372 - Eidsivating lagmannsrett LE-2016-55855 (16-055855ASD-ELAG/).
Parter A (advokat Thomas Meinich) mot Eika Forsikring AS, (advokat Yngve Skogrand).
Forfatter Lagdommer Nina Sollie, lagdommer Bernt Krohg, ekstraordinær lagdommer Ståle Hovden.
Saken gjelder krav om personskadeerstatning etter en trafikkulykke, nærmere bestemt spørsmålet om det foreligger faktisk og rettslig årsakssammenheng mellom trafikkulykken, skadelidtes helseplager og et påstått økonomisk tap.
Den 22. februar 2011 ble A utsatt for en trafikkulykke. Hun kom kjørende langs Norsetveien i Vestre Toten kommune. Det var glatt. I det A var på vei ut av en sving kom det en Mitsubishi Pajero ut fra en sidevei og inn i samme kjørebane. Føreren av Pajeroen overholdt ikke vikeplikten. A rakk ikke å bremse ned og høyre hjørne av Audien hun var fører av traff Pajeroen i dens venstre side. Audien gled langs Pajeroens side og fortsatte videre ut i grøften på motsatt side av veien hvor den stanset i en brøytekant.
A var i telefonisk kontakt med legevakten ulykkesdagen og ble undersøkt der samme dag. I sykepleiernotatet fra telefonsamtalen fremgår at hun hadde smerter i nakken. Av journalnotatet fra undersøkelsen fremgår at A hadde kjørt i 70-80 km/t når ulykken inntraff. Hun hadde blitt kastet fremover og hadde slått hodet i rattet.
Airbagen hadde ikke løst ut. A hadde ikke vært bevisstløs, hun hadde ikke vært kvalm eller kastet opp, og hun hadde ingen synsforstyrrelser etterpå. I følge journalnotatene virket hun allment upåvirket og hadde ingen synlige skader. Nakken kunne beveges fritt i alle retninger, men hun hadde muskulære smerter langs ryggraden på høyre side, og hun hadde lettere smerter i området mellom de øvre nakkevirvlene C2-C3. To dager senere var hun på nytt i kontakt med legevakten, og hun opplyste da å ha smerter i hodet, samt at hun var svimmel.
A har i dag - det vil si mer enn fem år etter ulykken - betydelig helseplager. Hun har forklart at hun sliter med store smerter i hodet, nakken og mellom skulderbladene. A har problemer med å løfte armene over hodet, og får også smerter utover i armene. Selv de minste anstrengelser gir henne plager, og hun klarer i liten grad å være i aktivitet uten å bli hemmet av smertene. A bruker fortsatt sterke smertestillende medikamenter. Hun har forsøkt arbeidsutprøving uten hell, og har ikke vært i arbeid etter ulykken. Etter klage har A nå fått innvilget
arbeidsavklaringspenger. NAV har i den forbindelse lagt til grunn at A er minst 50 % ervervsufør.
A fremmet krav om menerstatning og erstatning for økonomisk tap etter personskade mot Eika Forsikring AS, hvor eieren av Pajeroen hadde tegnet bilansvarsforsikring. Eika Forsikring AS erkjente at det forelå
ansvarsgrunnlag, men bestred at kravet til årsakssammenheng var oppfylt.
Uenigheten mellom partene knytter seg til spørsmålet om As helseplager i dag er forårsaket av ulykken, eller om de helt eller delvis knytter seg til plager som var tilstede også før ulykken. Det er videre uenighet om hvorvidt A er helt eller delvis arbeidsufør, og hvis så, om arbeidsuførheten skyldes ulykken eller om A ville vært helt eller delvis arbeidsufør selv om ulykken tenkes borte.
Da ulykken fant sted i februar 2011 var A 22 år gammel og hjemmeværende med to barn, født i henholdsvis desember 2007 og i april 2009. Før A ble gravid første gang i begynnelsen av 2007 hadde hun fullført
videregående opplæring på frisørlinjen. Hun hadde etter dette ikke fått lærlingplass og hadde heller ikke annen sysselsetting. Hun hadde heller ikke tidligere vært i fast arbeid. A var samboer frem til 2010, og det var samboeren som forsørget familien. Etter bruddet fikk A overgangsstønad og barnebidrag.
A hadde også tidligere vært utsatt for en trafikkulykke; i august 2007. Hun var passasjer i en bil som ble påkjørt bakfra. A var da gravid og ble hentet av luftambulansen. Hun hadde ikke brukt bilbelte og slo nesen mot dashbordet. Det fremgår av fysioterapijournal at A også har vært utsatt for to trafikkulykker etter ulykken i 2011; et sammenstøt med autovernet etter vannplaning 30. juni 2011, og en påkjørsel bakfra den 14. oktober 2011. A var da passasjer i baksetet og stanget i setet foran fordi hun ikke brukte bilbelte.
Det er på det rene at A har hatt helseplager og problemer med nakken også før ulykken i 2011. A har ikke bestridt dette, men gjort gjeldende at plagene var knyttet til svangerskap og belastningsplager knyttet til amming, som forsvant da hun sluttet å amme.
Etter henvisning fra As fastlege utarbeidet spesialist i fysikalsk medisin, rehabilitering og reumatologi Henning Jensen en sakkyndig rapport datert 25. april 2014. Av punktet «Vurdering» fremgår følgende:
Det foreligger etter mitt syn et reelt og betydelig nakkeproblem, der trafikkuhellet 2011 på de foreliggende opplysninger synes å ha hatt størst betydning. Ved dette var det ikke tale om en klassisk nakkesleng
mekanisme, men pas. slo hodet i rattet ved frontal påkjørselen mot siden på annen bil. Herved kan hun være påført en bløtdelsskade. Det foreligger lett bevegelsesinnskrenkning i nakken, ømhet på C2-3 nivå men ellers et symptombilde dominert av nakkemuskelømhet og myogen hodepine. Det er imidlertid også tilkommet mer generaliserte myalgier og tenderpointsømhet. Det skal imidlertid understrekes, at jeg ikke har disponert journalmateriale som tillater vurdering av akutt og brosymptomer, og at aktuelle erklæring ikke tilsikter en skademedisinsk vurdering av årsakssammenhengen. I tillegg til nevnte helseproblem ser det ut til å foreligge en yrkeshemming grunnet ADD, der det har vært indikasjon for Ritalinbehandling.
Nevnte helseproblemer kan etter mitt syn forklare en minst 50% arbeidsuførhet etablert før fylte 26 år, men dette trenger avhengig av relevante attføringstiltak ikke bli varig. Rent praktisk kan nok også eneomsorgen for de 3 barna i visst omfang bidra til yrkeshemming.
Etter oppdrag fra Eika Forsikring AS avga lege og spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering Jan Erik Ødegård spesialisterklæring datert 10. juni 2014. Fra erklæringens side 8-9 gjengis følgende fra punktet
«vurdering»:
Ad 1. Tidligere helsetilstand
[ ... ] Det foreligger en viss diskrepans mellom de journalbaserte opplysningene, og det som skadelidte forteller om tidligere muskel-/skjellettplager. Hun relaterer disse plager utelukkende til graviditet, og forteller at hun ble raskt bra etter behandling.
I følge den medisinske dokumentasjon som er gjengitt i tidligere avsnitt av erklæringen, finner jeg at det er beskrevet muskel/skjellettplager helt tilbake til 2007. Dr. Hammer har vært hennes fastlege gjennom mange år, og har skrevet erklæringer i forbindelse med aktuell problemstilling. Legen har entydig gitt uttrykk for at både trafikkulykken i 2007 og 2011 har hatt betydning for nåværende smertetilstand. Dette er også konklusjonen fra undersøkelse hos nevrolog.
Dersom det er manglende samsvar mellom skadelidtes beskrivelse og de foreliggende medisinske
opplysninger, skal en i henhold til anerkjent praksis, legge mest vekt på den medisinske dokumentasjon. På basis av dette foreligger det etter mitt skjønn en sikker inngangsinvaliditet, grunnet hennes tidligere
nakkemyalgi. Jeg finner derfor at det foreligger en inngangsinvaliditet, som var til stede allerede på skadetidspunktet.
Ad. 2 Biomekanisme/skadeevne
Det er registrert relativt kostbare reparasjoner på begge de involverte kjøretøy. Ingeniørfirmaet Rekon har beregnet hastighetsendringene på skadelidtes bil. Denne hastighetsendringen er satt lavt, med maksimal
hastighetsendring på 8 km/t. Som hovedregel vil hastighetsendringer under 12 km/t ikke anses tilstrekkelig biomekanisk kraftige, til å kunne forårsake vevsskade. Hos særlig sårbare personer, kan imidlertid mindre biomekaniske belastninger enn dette kunne gi symptomforsterkning. Siden det i denne saken etter mitt skjønn foreligger en tilgrunnliggende sårbarhet, kan det aktuelle trafikkuhellet ha tilstrekkelig skadeevne.
Dersom det ikke hadde foreligget noen sårbarhet, mener jeg at uhellet ikke ville ha hatt skadeevne.
Ad. 3. Debuttidspunkt for symptomer
Skadelidte ble samme dag som skaden inntraff undersøkt ved legevakten i Gjøvik. I journalen derfra beskrives det at hun hadde nakkesmerter. Det ble funnet muskulære forandringer, mens
nakkebevegeligheten beskrives som fri. Ut fra WAD klassifikasjonen vil tilstanden kunne klassifiseres som WAD-grad 1. Grad 2 forutsetter at det er bevegelsesinnskrenkning i nakken.
Etter mitt skjønn er det følgelig mest sannsynlig at det foreligger en WAD grad 1 skade.
Ad. 4. Brosymptomer/symptomutvikling
Gjennom de årene som har gått siden skadedato, har skadelidte hatt langvarig behandling hos en rekke forskjellige terapeuter. Hun har også vært undersøkt av forskjellige spesialister, i tillegg til at hun er fulgt opp av fastlegen. Det er således liten tvil om at det foreligger en dokumentasjon på tilstedeværelse av symptomer fra skadedato og frem til kronisk senfase.
Skadelidte rapporterer en viss symptomøkning over tid. Dette gjelder imidlertid ikke de lokaliserte hode-/nakkesmertene, men økt smerteutbredelse nedover langs ryggen. Jeg oppfatter at dette skyldes muskulære stramninger, og er ikke uttrykk for en direkte skadeutløst tilstand.
Drøftelse
Etter mitt skjønn har skadelidte en tilgrunnliggende inngangsinvaliditet og sårbarhet. Hun var utsatt for et traume med mindre biomekanisk belastning. På grunn av hennes sårbarhet har den lette biomekaniske belastningen i dette tilfellet ført til en symptomøkning. Uten denne sårbarheten ville hun ikke ha utviklet aktuell problemstilling.
Jeg konkluderer derfor med at hun har fått en skadeutløst symptomforsterkning etter aktuell skade. Det er følgende samvirkende årsaksfaktorer som bidrar til nåværende helseproblemer.
På side 10 uttaler Ødegaard videre:
Både ved tidligere medisinske undersøkelser og ved undersøkelse av undertegnede, er det lite klinisk å finne. Det er lett til moderat bevegelsesinnskrenkning i nakken. Det er også tegn til svekket sansemotorisk funksjon. Det er også uttalte triggerpunkter i musklaturen.
Samlet vurderer jeg at det foreligger en nakkeinvaliditet på 15%. For å fastsette inngangsinvaliditet må en nødvendigvis anvende skjønn. Jeg vil konkludere med en skadeutløst invaliditet på 7-8 %.
[ ... ]
Siden det foreligger kroniske muskulære smerter, er det sannsynligvis ugunstig at hun går inn i et arbeid som innebærer mye statiske belastninger av armer og nakke. Likeledes svært tung arm- og nakkebelastende arbeid. Arbeid som frisør vurderes til å være lite hensiktsmessig. Dette gjelder også andre sammenliknbare yrkessituasjoner.
Når dette er sagt, vil jeg påpeke at jeg vurderer at hun har en bevart restarbeidsevne. Det er ingen medisinske begrensninger som tilsier at hun ikke kan fungere i en lang rekke yrkessituasjoner.
Eika Forsikring AS avslo kravet og bestred at det forelå årsakssammenheng. A anla søksmål ved Hedmarken tingrett ved stevning av 15. september 2015. Det ble nedlagt påstand om at A hadde krav på erstatning fastsatt etter rettens skjønn. Eika Forsikring AS tok til motmæle og nedla påstand om frifinnelse.
Under saksforberedelsen for tingretten innhentet Eika Forsikring AS en sakkyndig uttalelse fra professor og overlege Tryggve Lundar. Lundar avga spesialisterklæring datert 18. desember 2015. Lundar har ikke selv undersøkt A, men bygget vurderingen på de skriftlige dokumentene, herunder opplysningene i de øvrige sakkyndige erklæringene. Fra Lundars erklæring gjengis følgende:
A var altså som fører av bil utsatt for en frontkollisjon 22.02.2011. Hun brukte ikke bilbelte og skal ha slått hodet mot dashbordet, men var altså ikke alvorlig skadet og tok seg ut av bilen med egen hjelp.
På Legevakten kort tid etterpå hadde hun normal bevegelighet i nakken, men klaget over nakkesmerter.
Recon har gjort en analyse av de involverte krefter i denne ulykken og funnet at den hastighetsendring hun var utsatt for var 7-8 km/t. Dette innebærer at de skadevoldende krefter ligger helt i nedre grense for og kanskje under det som kan forårsake varige vevskader.
Man kan tenke seg at det er tilstrekkelig krefter til å gi lette akuttsymptomer av forbigående art. Det er imidlertid mindre trolig at så beskjedne krefter skulle gi varig vevskade.
[ ... ]
Man kan ta for gitt at A har en svært god bevegelighet i craniocervicalovergangen, og dette er i tråd med slik man ser det hos unge kvinner.
At dette representerer en sykelig instabilitet er noe helt annet og de påstandene som legges frem i aktuelle sak er ikke del av etablert medisinsk praksis slik den utøves pr. i dag.
Basert på svært beskjedne kliniske funn slik dr. Ødegård beretter om og normale forhold på skjellettrøntgen og MR av cervicalavsnittet vurderer undertegnede As samlede nakkeinvaliditet til å være i grenselandet mellom punkt 2.1.1 og 2.1.2.; altså til ca. 10% og i hvert fall ikke mer enn 15% varig medisinsk invaliditet.
Hun har hatt nakkesmerter og stramme, ømme muskler i nakken allerede før ulykken i 2007 og i alle fall en forbigående forverring i forbindelse med den ulykken. Spørsmålet om inngangsinvaliditet er derfor
påtrengende og dr. Ødegård diskuterer dette på en grei måte.
Om halvparten av hennes nakkeinvaliditet skal sies å være knyttet opp mot en inngangsinvaliditet før ulykken i februar 2011 eller om plagene som har fulgt i årene etter dette faktisk bare er en videreføring av plager hun allerede hadde er et vanskelig tema.
Dersom man aksepterer at de skadevoldende kreftene som er beskjedne har rammet en sårbar person vil likevel ikke den delen av hennes varige medisinske invaliditet som med rimelighet kan knyttes opp mot aktuelle ulykke være mer enn i området 5-8%
Nevrolog Bjørn Norderhus på Lillehammer skriver i februar 2012: 'Om alle disse smertene er utløst av den siste ulykken i 2011 tviler jeg nesten på i og med at det er dokumentert i journalsystemet her at hun hadde de samme plagene før ulykken'.
Dette innebærer at A ikke har noen vesentlig medisinsk invaliditet som følge av denne ulykken og at hennes funksjonsbegrensninger heller ikke i vesentlig grad skyldes denne trafikkulykken.
[ ... ]
KONKLUSJON:
A har mest sannsynlig ingen sikker varig medisinsk invaliditet etter trafikkulykken 22.02.2011. Hennes funksjonsproblemer vurderes som beskrevet ovenfor.
Hedmarken tingrett avsa dom 28. januar 2016 med slik slutning:
1. Eika Forsikring AS frifinnes.
2. Hver av partene bærer sine egne sakskostnader
A har i rett tid anket dommen til Eidsivating lagmannsrett. Eika Forsikring AS har tatt til motmæle og påstått anken forkastet.
Ankeforhandling ble avholdt i Hamar tinghus 1. og 2. november 2016. A møtte med sin prosessfullmektig og avga forklaring. Eika Forsikring AS møtte ved sin prosessfullmektig. Det ble avhørt tre sakkyndige vitner og foretatt slik dokumentasjon som fremgår av rettsboken. Saken står i det alt vesentlige i samme stilling for lagmannsretten som for tingretten.