13.1 Sammendrag
Regjeringen vil i planperioden øke ressursbruken betydelig for å legge til rette for universell utforming.
Det har tidligere vært for lite helhetlig tenkning om hvordan transportsystemet kan gjøres
tilgjenge-lig. Utfordringene er derfor store. For å sikre tilgjen-gelighet og universell utforming må det etableres:
– overordnede mål og prinsipper som det skal arbeides etter,
– konkrete standarder for hvordan de aktuelle løs-ningene skal være (for eksempel plattformhøyde og innstigningshøyde på tog),
– indikatorer som beskriver graden av tilgjengelig-het i reisekjeden,
– verktøy for å identifisere og prioritere de mest effektive tiltakene,
– arenaer for samhandling mellom ulike aktører slik at nødvendige tiltak gjennomføres samord-net,
– sanksjoner i de tilfeller der vedtatte regler ikke følges opp.
Regjeringen vil legge til rette for at transportsys-temet er så langt som mulig brukbart for alle mennes-ker, uten behov for tilpassing eller spesiell tilretteleg-ging. Et universelt utformet transportsystem vil et stykke på veg kunne minske behovet for individuell tilrettelegging eller særløsninger, og samtidig bedre tilgjengeligheten til viktige fellesskapsarenaer. Uni-versell utforming er derfor viktig for å oppnå likeverd og deltakelse i samfunnet, uavhengig av funksjons-evne.
Regjeringen la våren 2008 fram Ot.prp. nr. 44 (2007–2008) Om lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Loven trådte i kraft fra 1. januar 2009 og inkluderer krav til univer-sell utforming av nye bygninger, inklusiv stasjoner og terminaler.
I loven er universell utforming definert som utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen slik at virksomheten kan benyttes av flest mulig. I praksis er det først og fremst de fysiske forholdene som vil være gjenstand for universell utforming. For eksem-pel vil den fysiske utformingen av selve transport-midlet være avgjørende for bruk av en transporttje-neste.
All ny infrastruktur skal utformes etter prinsippet om universell utforming. Det er i tillegg et omfat-tende behov for oppgradering av holdeplasser og knutepunkter.
Regjeringen vil gi arbeidet for et mer universelt utformet kollektivtransportsystem høy prioritet. Uni-versell utforming er en integrert del av alle planer for oppgradering og bygging av infrastruktur som blir planlagt og bygd i Statens vegvesen, Avinor og Jern-baneverket sin regi. De store ressursene som er nød-vendig for å få et fullt ut universelt utformet kollek-tivsystem gjør at utviklingen vil måtte skje gradvis.
Tiltak
Kollektivtransportsystemet skal bli mer univer-selt utformet i perioden. Både gjennom lov- og regel-verk og gjennom fysiske tiltak finansiert over stats-budsjettet vil Regjeringen bidra til at kollektiv-transportsystemet blir mer universelt utformet.
Om lag 1 500–2 000 av totalt 6 500 holdeplasser på riksvegnettet vil bli oppgradert til ønsket standard.
De passasjertunge holdeplassene blir oppgradert først. Regjeringen tar sikte på at tilskottsordningen for mer tilgjengelig kollektivtransport i kommune-sektoren ("BRA-midlene") blir videreført.
Regjeringens prioritering av programområdet Stasjoner og knutepunkt vil medvirke til å sikre til-gjengelighet for alle på svært mange stasjoner samt universell utforming av de mest trafikktunge knute-punktstasjonene. Tiltak knyttet til informasjonssyste-mene vil dels skje i sammenheng med den fysiske opprustingen av enkeltstasjoner.
I luftfarten er tilgjengeligheten god, men det er fremdeles utfordringer på flere lufthavner knyttet til de ulike elementene i reisekjeden fra en kommer til lufthavnen til plassering om bord i flyet. Avinor vil arbeide med å forbedre lufthavene ytterligere.
Ferjesambandene blir trafikkert av ferjer som har stor variasjon med hensyn til tilgjengelighet. Kravet om tilgjengelighet vil bli innført fortløpende etter hvert som de enkelte sambandene blir lyst ut på anbud.
Tilrettelagt transport
Fylkeskommunene har ansvar for å tilby tilrette-lagt transport for funksjonshemmede (TT-ordnin-gen). Tilbudet gjelder for personer som ikke kan benytte ordinær kollektivtransport. I de fleste fylkes-kommunene gjennomføres disse transportene med drosje.
Gjennomgangen av TT-ordningen viser at det er store variasjoner i fylkenes tilbud. Dette reflekterer ulike politiske prioriteringer, forskjeller i kollektivtil-bud og ulike geografiske forhold. Regjeringen ønsker både å forbedre TT-ordningen og å gjøre den ordi-nære kollektivtransporten mer tilgjengelig for funk-sjonshemmede. Regjeringen har derfor så langt ikke funnet noen tilfredsstillende form for å innføre mer forpliktende retningslinjer. Regjeringen har styrket fylkenes økonomi og dermed muligheten til å bedre TT-ordningen og kollektivtransporten. Det satses mye på å gjøre hele transportsystemet mer tilgjenge-lig. Det er satt i verk forsøk for å sikre et bedre og mer fleksibelt kollektivtilbud i distriktene.
13.2 Komiteens merknader
K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem-mene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
har merket seg at NTP-forslaget er forholdsvis ambi-siøst, og dels også godt konkretisert, på universell uforming. Planen følger på en god måte opp hoved-linjene i den nye antidiskrimineringsloven og gjør viktige og riktige prioriteringer. Mange jernbanesta-sjoner skal utformes universelt i planperioden. Da blir det viktig at også rullende materiell og andre funksjoner i tilknytning til jernbanenettet, også er godt tilpasset de mange ulike behovene. Et eksempel er NSBs billettautomater som har vært gjenstand for en del kritikk knyttet til universell utforming.
K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r b e i d e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i , S e n t e r p a r -t i e -t o g V e n s -t r e , unders-treker be-tydningen av nasjonale og konkrete standarder på hvordan trans-porttilbudet og fysisk utforming knyttet til dette skal utformes. I utbyggingsprosjekter med publikums-areal er de funksjonshemmedes organisasjoner høringsinstans. Komiteen vil understreke at det er viktig at brukerorganisasjonene blir involvert tidlig i planprosessen for å unngå lite hensiktsmessige og fordyrende tilpasninger i ettertid.
F l e r t a l l e t er oppmerksom på den utfordringen som ligger i at ulike aktører har ansvar for ulike deler av transporttilbudet. Dette stiller krav til et godt sam-arbeid mellom eksempelvis fylkeskommunene som er ansvarlige for lokal kollektivtransport og Statens vegvesen som har ansvar for at infrastrukturen i riks-vegnettet er universelt utformet.
F l e r t a l l e t vil særlig peke på behovet for å fjerne fysiske hindringer for personer som er avhen-gige av rullestol eller rullator, og på nødvendigheten av å gi tilstrekkelig og forståelig informasjon til alle brukere både om ordinært rutetilbud og ved avvik.
F l e r t a l l e t legger vekt på at det i forbindelse med anbudsutsettelse av ferjesamband skal bli stilt krav om universell utforming. F l e r t a l l e t vil peke på at det mange plasser er nødvendig å utbedre ferje-kaiene for å gjøre det mulig å bruke moderne ferjer på sambandene. Dette igjen er en forutsetning for å oppnå universell utforming, fordi gamle ferjer stort sett er dårlig tilgjengelige for mange funksjonshem-mede.
F l e r t a l l e t registrerer at det er behov for syste-matisk arbeid for å utvikle standarder og retningslin-jer for hvordan universelle løsninger kan sikres og intensiveres i årene som kommer. F l e r t a l l e t vil også påpeke behovet for løpende å utvikle dokumen-tasjon på faktisk tilgjengelighet og effekt av de tilta-kene som iverksettes for mer effektivt å kunne følge opp de overordnede målene og prioritere tilgjenge-lige ressurser på en god måte. F l e r t a l l e t er opptatt av at transportetatene gjør en innsats i tråd med
Regjeringens omtale av dette i Nasjonal transport-plan.
Tilrettelagt transport, TT-ordningen, er et tilbud som fylkeskommunene gir til personer som ikke kan benytte ordinær kollektivtransport. Den gjennom-gang som er foretatt av ordningen viser at tilbudet varierer mye fra fylke til fylke. F l e r t a l l e t er enig i det målet Regjeringen har om å på den ene siden gjøre det ordinære kollektivtilbudet bedre tilgjenge-lig for flere og på den andre siden styrke tilbudet innen TT-ordningen for de brukerene som trenger det mest.
F l e r t a l l e t vil ha vurdert nasjonale retningslin-jer som sikrer at de brukerne som trenger det mest kan leve aktive liv gjennom ordningen.
F l e r t a l l e t vil peke på det problemet blinde og svaksynte har med å få stoppet bussen og trikken og med å vite når de skal gå av. F l e r t a l l e t forutsetter at de ulike aktørene tar dette problemet på alvor, og vil vise til et forsøk i Kristiansund som har hatt gode resultater.
E t a n n e t f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r b e i d e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e -p a r t i o g S e n t e r -p a r t i e t , er o-p-ptatt av at trans-porttilbudet skal være universelt utformet og dermed tilgjengelig for flest mulig mennesker uavhengig av funksjonsevne. F l e r t a l l e t er derfor glad for at det i planperioden blir lagt opp til store forbedringer på dette feltet.
K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t -s p a r t i e t o g H ø y r e mener det må være samfunnets ansvar å hindre diskriminering av en stor gruppe samfunnsborgere, som på grunn av mang-lende transporttilbud holdes utenfor deltakelse i sam-funnet. D i s s e m e d l e m m e r støtter derfor Regje-ringens målsetting. D i s s e m e d l e m m e r viser til at det ifølge St.meld. nr. 16 (2008–2009) er 60 000 holdeplasser i Norge som trenger oppgradering for å tilfredsstille kravene til universell utforming, og at det vil koste 2 mrd. kroner å ruste opp de 6 500 hol-deplassene på riksveinettet til disse kravene. D i s s e m e d l e m m e r ønsker at krav om universell utfor-ming ved nye holdeplasser skal innfris der dette er hensiktsmessig, men ønsker ikke å bruke flere titalls milliarder kroner av skattebetalernes penger til en generell opprustning av samtlige holdeplasser.
D i s s e m e d l e m m e r mener at ordningen med TT-kort er svært viktig, og viser til Dokument nr.
8:85 (2007–2008) om nasjonale retningslinjer for kvalitet og kvantitet i TT-ordningen, og en finan-sieringsordning som sikrer TT-transport i tråd med retningslinjene. D i s s e m e d l e m m e r mener det vil være hensiktsmessig at TT-ordningen legges til Nav i likhet med arbeids- og utdanningsreiser, samt
grunnstønad til transport- og bilstønadsordningen.
Med en samlet administrasjon av alle de ulike trans-portordningene vil man bedre kunne gjøre en samlet vurdering av hver enkelts transportbehov når det gjelder arbeid, utdanning og fritid, samtidig som den betydelige forskjellsbehandling som foregår i dag, kan unngås. D i s s e m e d l e m m e r vil for øvrig vise til at Oslo ifølge både Handicapnytt.no 5. desember 2008, og svarbrev fra samferdselsminister Liv Signe Navarsete av 20. mai 2008 på Dokument nr. 8:85 (2007–2008), har landets beste TT-tilbud.
D i s s e m e d l e m m e r har merket seg at regje-ringen Stoltenberg II ønsker en forbedring av dagens TT-ordning. Det vises i den forbindelse til Regjerin-gens politiske plattform, Soria-Moria-erklæringen der det står at Regjeringen vil "gjennomgå og forbe-dre ordningen med tilrettelagt transport (TT-ordnin-gen)".
K o m i t e e s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s p a r t i e t , H ø y r e , K r i s t e l i g F o l k e -p a r t i o g V e n s t r e mener det nå er -på tide at Regjeringen tar nødvendige grep for å oppnå dette.
D i s s e m e d l e m m e r mener videre at det må være samfunnets ansvar å hindre diskriminering av en stor gruppe samfunnsborgere, som på grunn av man-glende transporttilbud holdes utenfor deltakelse i samfunnet. D i s s e m e d l e m m e r påpeker at det er ekstra viktig med en nasjonal ordning form dem med størst behov. D i s s e m e d l e m m e r vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:
K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t -s p a r t i e t , K r i -s t e l i g F o l k e p a r t i o g V e n s t r e fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utarbeide nasjonale retningslinjer for kvalitet og kvantitet for TT-trans-porten, og foreslå en finansieringsordning som sikrer TT-transport i tråd med de nasjonale retningslinjene."
K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t -s p a r t i e t vil for øvrig vi-se til bevilgning-sfor- bevilgningsfor-slag i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2009, jf. St.prp. nr. 67 (2008–2009).
K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a K r i s t e l i g F o l k e p a r t i o g V e n s t r e er opptatt av at trans-portsystemet blir utformet og tilrettelagt slik at alle er sikret best mulig mobilitet i tråd med visjonen om et universelt utformet samfunn. Prinsippet om univer-sell utforming må innebære at samfunnet legger til rette for gode løsninger for alle, ikke bare for de fleste. Når nye løsninger og infrastruktur planlegges, skal det legges opp til Èn hovedløsning som er til-gjengelig for alle. Vi kan ikke ha én hovedløsning
som passer for de fleste, for så å supplere med spesi-alløsninger for grupper med særskilte behov. Funk-sjonshemmede og bevegelseshemmede har rett til å delta i samfunnet på like fot med andre borgere. Alt for mange møter i dag hindringer i form av dårlig til-rettelegging, fysiske hindre og menneskeskapte bar-rierer. D i s s e m e d l e m m e r peker på at transport-sektoren er en av transport-sektorene som har spesielt store utfordringer på dette området. Dette skyldes at bevisstheten om universell utforming har vært for lav. D i s s e m e d l e m m e r mener krav om univer-sell utforming og tilrettelegging for alle, må telle mer enn økonomiske hensyn og markedskrav.
D i s s e m e d l e m m e r mener det må stilles krav til transportmidler som gjør at alle grupper kan komme enkelt av og på, og funksjonshemmede passasjerer må sikres tilgang til assistanse gjennom reisen; spesielt ved knutepunkter når man skal videre med et annet transportmiddel. Informasjon må finnes i et format som er lesbart for alle, og betjeningspane-ler skal kunne brukes av alle.
D i s s e m e d l e m m e r peker på at Regjeringen i kjøpsavtale med NSB bør stille mer spesifikke krav om tilgjengelighet ved innkjøp av nye tog og ved oppgradering av eksisterende materiell. Både depar-tementet og NSB har et ansvar for å gjøre nytt og eksisterende materiell tilgjengelig for funksjonshem-mede, og det er nettopp i slike avtaler om offentlig kjøp at konkrete og forpliktende krav om bedre til-gjengelighet for funksjonshemmede kan og bør stil-les.
14. PERSONVERN