6. Økonomiske rammer
6.1 Hovedprioriteringer innenfor de
– VEIENE SKAL HA GOD FREMKOMMELIG-HET. Veiene skal ha en standard tilpasset dagens behov slik at det er mulig å planlegge og gjen-nomføre reisen som forutsatt.
– VEIBRUKERNE SKAL HA GOD
INFORMA-SJON. Veibrukerne har krav på god og korrekt informasjon om veg- og føreforhold."
D i s s e m e d l e m m e r er enig med Regjeringen i at det bør legges økt vekt på mål- og resultatstyring i transportpolitikken, men er samtidig uenige i Regje-ringens fire hovedsatsningsområder og rangeringen av disse. D i s s e m e d l e m m e r påpeker at Norges geografi og bosettingsmønster, samt de lange kom-munikasjonslinjene til markedene i bl.a. Europa, gir helt spesielle utfordringer i forhold til planlegging og etablering av kommunikasjon og samferdselspro-sjekter som reduserer de naturgitte avstandsulem-pene. Globalisering, krav til fleksibilitet og den internasjonale konkurransen setter etter d i s s e m e d -l e m m e r s mening nye krav ti-l samferdse-l som pre-miss for økonomisk vekst og utvikling. Nye krav til logistikkparametre som lagerkostnader, transporttid, leveringstidspunker og leveringssikkerhet har sammen med nye krav til mobilitet og tilgjengelighet definert stadig økende krav til samferdsel og kommu-nikasjon som forutsetning for videre økonomisk vekst og utvikling. D i s s e m e d l e m m e r mener at det ikke er mulig å tenke seg fortsatt økonomisk vekst uten en samtidig vekst i transportbehovene. Å redusere transportbehovet kan ikke anses realistisk.
D i s s e m e d l e m m e r vil legge særlig vekt på reise-tid og transportkostnader på utvalgte ruter i riksveg-nettet samt reduksjon av rushtidsforsinkelser.
D i s s e m e d l e m m e r viser til at Regjeringens første hovedmålsetting er å "bedre fremkommelighet og reduserte avstandskostnader for å styrke konkur-ransekraften i næringslivet og for å bidra til å opprett-holde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret". D i s s e m e d l e m m e r er enig i den første delen av målset-tingen, nemlig å bedre fremkommelighet og redu-serte avstandskostnader for å styrke konkurranse-kraften i næringslivet. D i s s e m e d l e m m e r viser til at målet om å opprettholde hovedtrekkene i boset-tingsmønsteret har lange tradisjoner i norsk politikk, og vi finner igjen akkurat de samme formuleringene i blant annet St.meld. nr. 21 (2005–2006), St.meld. nr.
34 (2000–2001), St.meld. nr. 31 (1996–1997).
K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t -s p a r t i e t vil vi-se til -sine merknader om bosettingsmønsteret i innstillingens kapittel 8 om regional utvikling, samt Fremskrittspartiets merkna-der om bosettingsmønsteret i Innst. S. nr. 56 (2006–
2007) til St.meld. nr. 21 (2005–2006) "Hjarte for heile landet".
D i s s e m e d l e m m e r viser til at Regjeringens hovedmålsetting nummer to er at "transportpolitik-ken skal bygge på en visjon om at det ikke skal fore-komme ulykker med drepte eller hardt skadde i trans-portsektoren". D i s s e m e d l e m m e r er enige i denne målsettingen, og vil i den forbindelse blant annet vise til rapporten fra det svenske selskapet Folksam som slår fast at dårlige veger er den endelige årsaken til 72 pst. av dødsulykkene. D i s s e m e d -l e m m e r vi-l i den forbinde-lse vise ti-l sine merknader i innstillingens kapittel 11 om transportsikkerhet.
D i s s e m e d l e m m e r viser til at Regjeringens tredje hovedmålsetting er at transportpolitikken skal bidra til å begrense klimagassutslipp, redusere mil-jøskadelige virkninger av transport, samt bidra til å oppfylle nasjonale mål og Norges internasjonale for-pliktelser på miljøområdet. D i s s e m e d l e m m e r er ikke enige i denne målsettingen, og viser til sine merknader om miljø i innstillingens kapittel 12.
D i s s e m e d l e m m e r har merket seg Regjerin-gens hovedmålsetting nummer fire er at transportsys-temet skal være universelt utformet, og viser til sine merknader om dette temaet i innstillingens kapittel 13.
D i s s e m e d l e m m e r er uenige i Regjeringens påstander i St.meld. nr. 16 (2008–2009) om at kapa-sitetsutvidelser ikke vil kunne være tilstrekkelig til å forhindre økende rushtidsforsinkelser i vegtrafikken i områder med stor befolkningsvekst. D i s s e m e d -l e m m e r viser ti-l Norges største by Os-lo er -liten i internasjonal sammenheng, og at det er fult mulig å komme seg rundt i byer som er ti ganger så store – også i rushtrafikken. D i s s e m e d l e m m e r er følge-lig uenige i Regjeringens konklusjon om behov for restriktive tiltak overfor biltransport i de største byene.
og fylke og fordeling mellom fylka blir avklart i kommuneproposisjonen for 2010.
Samanlikna med NTP 2006–2015 gir dette ei gjennomsnittleg årleg auke i planperioden 2010–
2019 for:
– Jernbaneverket med 3 390 mill. kroner (eller 58,2 pst).
– Vegformål med 6 139 mill. kroner (eller 39,0 pst). Dette inkluderer midlene som vil inngå i rammetilskuddet til fylkeskommunene samt ren-tekompensasjonsordningen.
– Kystverket med 471 mill. kroner (eller 76,8 pst).
Tabell 6.1 Rammefordeling statlege midlar. Årleg gjennomsnitt. Mill. 2009-kroner
1Inklusiv midlar som vil inngå i rammetilskotet til fylkeskommunane og rentekompensasjonsordninga til fylkeskommunane. Denne ordningen vil ha en årlig ramme på 2 mrd. kroner, som gir grunnlag for tilsvarende økning i aktivitetsnivået på fylkesvegnettet.
Avhengig av dei økonomiske konjunkturane blir det lagt opp til ei gradvis opptrapping i første del av planperioden.
Regjeringa vil i tillegg imøtekome lokal vilje til å forsere utbygging av vegnett, kollektiv infrastruktur og drift gjennom bompengar. Det vil bli lagt opp til å ta i bruk bompengar der det er lokal politisk vilje til dette. Ein reknar med at om lag 60 mrd. kroner i bompengar vil kome i tillegg til dei statlege økono-miske rammene i perioden.
Viktige prioriteringar er:
– Ei betydeleg auke av vedlikehaldet – for betre å ta vare på eksisterande infrastruktur.
– Eit løft i satsinga på store riksvegsinvesteringar, med ei gjennomsnittleg årleg auke på 80 pst (eller om lag 2,2 mrd. kroner årleg) i perioden 2010–
2019 samanlikna med NTP 2006–2015. Regje-ringa legg vekt på god regional fordeling av mid-lane for å utvikle levedyktige lokalsamfunn og stimulere til næringsutvikling i alle deler av lan-det.
– Ei ny rentestønadsordning med ei ramme på 2 mrd. kroner årleg til transporttiltak i fylka.
Dette gir fylka moglegheit til å auke satsinga på transportinfrastrukturen.
– Betydeleg satsing på store jernbaneinvesteringar, med ei gjennomsnittleg årleg auke på om lag 2 mrd. kroner i perioden 2010–2019 samanlikna med NTP 2006–2015. Regjeringa legg opp til ei konsentrert satsing på Vestfold-, Østfold- og Dovrebana. På Østfoldbana vert m.a. nytt dob-beltspor på strekninga Oslo–Ski prioritert.
– Satsinga på fleire kryssingsspor og auka termi-nalkapasitet vil gi ei tilnærma dobling av godska-pasiteten på jernbana. Vidare blir vegtilknyting
til viktige stamnetthamner og andre knutepunkt prioritert. Dette vil bidra til å redusere veksten i godstransport på veg.
– Auke satsinga til rassikringstiltak på veg til 1 mrd. kroner årleg. Dette er viktig for å sikre næringsliv og folk flest trygge og føreseielege transportar i heile landet.
– Betre tilbod i ferjedrifta gir betre kapasitet og fre-kvens og medverkar til utvikling av vekstkraftige regionar.
– Ei betydeleg auke i programområda for veg. Inn-satsen er m.a. knytt til bygging av midtrekkverk, gang- og sykkelvegar og tiltak for universell utforming. Satsing på trafikktryggleikstiltak har god effekt for å redusere talet på drepne eller hardt skadde i vegtrafikken.
– Maritime trafikksentralar blir fornya for å sikre at sjøtryggleiken framleis skal halde eit høgt nivå.
Vidare vil Kystverket sine fartøy bli skifta ut, noko som vil bidra til meir effektiv drift.
– Samanlikna med NTP 2006–2015 blir det ei sterk satsing på tiltak i farleier og fiskerihamner som vil medverke til ein sikrare og meir konkurranse-dyktig sjøtransport og styrka næringsutvikling langs kysten.
– Brukarfinansieringa av navigasjonsinstallasjonar (kystgebyret) og årsavgift for hamnetryggleik blir fjerna. Dette utgjer ei avgiftslette på om lag 115 mill. kroner årleg for sjøtransporten.
Den kraftige satsinga Regjeringa vil gjennomføre for å forbetre infrastrukturen gir god måloppnåing.
Regjeringa sine prioriteringar vil m.a.:
– Gi betydeleg reduksjon av reisetidene på riksveg-nettet. Vinsten blir størst på strekningane E6/
NTP 2006–2015
Saldert budsjett 2009
NTP 2010–2013
NTP 2014–2019
NTP 2010–2019
Jernbaneverket 5 824 7 000 8 783 9 501 9 214
Vegføremål1 15 749 16 865 20 583 22 757 21 888
Kystverket 614 703 1 010 1 136 1 085
Sum 22 187 24 568 30 376 33 394 32 187
E136 Oslo–Ålesund, E39 Bergen–Ålesund, rv 80/E6/E8 Bodø–Tromsø og E6 Oslo–Trond-heim. Reisetidene vil her bli redusert med rundt 30–35 minutt. Den samla reisetida på kyststam-vegen E39 Stavanger–Trondheim blir redusert med om lag 60 minutt Framkomsten på E16 Oslo–Bergen vil bli betre ved at Filefjell blir utvikla til tilnærma vinteropen veg.
– Auke punktlegheit og regularitet for gods- og persontog. Punktlegheita for tog vil auke frå 87 til 90 pst. og forseinkingstida vil bli om lag halv-ert frå dagens nivå på 10 600 timar.
– Betre trafikktryggleiken på veg. Regjeringa vil styre mot eit mål om at talet på drepne eller hardt skadde i trafikken skal reduserast med minst ein tredel innan 2020. Tryggleiken for dei andre transportformene skal oppretthaldast.
– Betre tryggleiken til sjøs og legge til rette for at hamnene kan utvikle seg til intermodale knute-punkt.
– Betre tilhøve for gåande og syklande ved at det blir bygd om lag 500 km nye gang- og sykkelan-legg, inkl. anlegg som blir finansiert med bom-pengar. I tillegg vil fleire gåande og syklande gje miljøvinstar.
– Bidra til at klimamålet for transportsektoren blir nådd i løpet av planperioden. Gjennom transport-politikken blir det gjort viktige grep for å få ned utsleppa, m.a. gjennom godsstrategien for jern-bane, tiltak for å styrke sjøtransporten samt tiltak for gåande og syklande og kollektivtransport.
– Gi eit meir universelt utforma og tilgjengeleg transportsystem. På stamvegnettet vil nærare 100 knutepunkt og 1 500–2 000 av totalt 6 500 halde-plassar bli oppgradert til ønska standard. For jernbanen vil det bli prioritert å oppnå tilgjenge til dei fleste stasjonane og universell utforming av dei mest trafikktunge knutepunkta.
6.1.2 Komiteens merknader
K o m i t e e n deler Regjeringens oppfatning av at samferdselssektoren er godt egnet for å bidra til å holde sysselsettingen oppe.
K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r b e i d e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e -p a r t i o g S e n t e r -p a r t i e t , viser til den totale ram-men for NTP på 322 mrd. kroner. Regjeringen legger opp til en formidabel samferdselssatsing, 100 mrd.
kroner mer til samferdsel enn i inneværende NTP.
Dette vil gi nedkorting av reisetid på viktige streknin-ger, både for reiser med bil, båt og tog.
F l e r t a l l e t har merket seg at Regjeringen leg-ger opp til å fase opptrappingen varslet i NTP så raskt som mulig inn i økonomien, tilpasset helheten i de årlige budsjettopplegg og ut fra utviklingen i den
økonomiske situasjonen. F l e r t a l l e t legger til grunn at Regjeringen følger opp disse forutsetnin-gene i lys av konjunktursituasjon i perioden. Det kan bety en noe raskere opptrapping.
F l e r t a l l e t viser til at Regjeringen mener sam-ferdselstiltak, både investeringer, fornyelse og vedli-kehold, er gode tiltak når målet er å skape positiv aktivitet som sysselsetter mange mennesker. Som en følge av det inneholdt Regjeringens tiltakspakke for arbeid samferdselstiltak på om lag 3,8 mrd. kroner.
F l e r t a l l e t vil peke på at med en eventuelt ras-kere opptrapping av innsatsen innenfor totalrammen på 322 mrd. kroner, vil noen viktige prosjekter bli tid-ligere startet og raskere ferdig enn planlagt.
F l e r t a l l e t viser til St.prp. nr. 86 (2008–2009) Kommuneproposisjonen 2010, og der legges det opp til å bevilge 1 mrd. kroner til det nye fylkesvegnettet utover det som er ramma i NTP. Det varsles ellers en opptrapping av bevilgning til fylkesveiene i åra fram-over.
K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s p a r t i e t , H ø y r e o g K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i viser til at trafi-k-ksi-k-kerhet står sentralt i de respektive partiers samferdselspolitikk. Tragiske tra-fikkulykker rammer enkeltmennesker og pårørende hardt, og innebærer også store samfunnsøkonomiske kostnader. Det er særlig behov for å styrke sikkerhe-ten i vegtrafikken, og det må i større grad legges til rette for syklende og gående. D i s s e m e d l e m m e r mener Regjeringens forslag til økonomiske rammer for planperioden ikke er tilstrekkelig for å møte de store utfordringene vi står overfor.
D i s s e m e d l e m m e r mener et godt utbygd vegnett er selve livsnerven i transportsystemet. I dis-triktene er vegtransport ofte eneste alternativ og bedre vegløsninger er helt sentralt for å sikre fram-kommelighet, sikkerhet og miljø i mer befolknings-tette strøk. D i s s e m e d l e m m e r vil vise til at kol-lektivtransport mange steder ikke er et reelt alternativ til bil. D i s s e m e d l e m m e r mener derfor det må satses på flere, bedre og sikrere veger, samtidig som det investeres i tryggere gang- og sykkelveger.
K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i pe-ker på at vi-ktige jernbanesatsinger som Ringerikstunnelen og sammenkopling av Sørlands-banen og VestfoldSørlands-banen nå må realiseres. D e t t e m e d l e m vil derfor øke den totale rammen for NTP 2010–2019 med 15 mrd. kroner.
K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t -s p a r t i e t vi-ser til -sine merknader om gene-relle økonomiske rammer i innstillingens kapittel 1.2.2 med oversikt over de økonomiske rammene for
Fremskrittspartiets NTP. D i s s e m e d l e m m e r gjengir for ordens skyld tabellen:
Tabell 1: Ramme for Fremskrittspartiets NTP
D i s s e m e d l e m m e r ønsker samtidig en len-gre planperiode enn Regjeringen, og legger opp til en planramme for perioden 2010–2034 på totalt 1 820 mrd. kroner.
D i s s e m e d l e m m e r går imot Regjeringens forslag om å overføre 17 150 km med øvrige riksve-ger til fylkene. D i s s e m e d l e m m e r setter derfor av en egen planramme på 225 mrd. kroner for øvrige riksveger.
D i s s e m e d l e m m e r vil særlig prioritere føl-gende:
– Bygging av et komplett motorvegnett mellom de største byene i Norge, samt mellom Norge og utlandet (Sverige, Finland, Russland), i løpet av planperioden.
– Offentlig-private samarbeid og prosjektfinan-siering
– Et løft i andre riksveginvesteringer
– Strukturendringer for en mer effektiv organise-ring av samferdselssektoren, blant annet et eget transportdepartement og transportdirektorat og transporttilsyn.
– Et betydelig løft for vedlikeholdet
– Satsing på jernbane for persontransport i IC-tri-angelet, satsing på kryssingsspor i resten av lan-det og elektrifisering av enkelte jernbanetraseer.
– Betydelig satsing på rassikkerhetsstiltak over hele landet.
– Gratis riksvegferjer
– Erstatte Avinors kryssfinansiering av flyplassene med egne poster over budsjettet.
– Bedret trafikksikkerhet på veg.
– Satsing på stamhavner som intermodale knute-punkt.
K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e viser til at Høyre har lagt frem et helhetlig alternativ til St.meld. nr. 16 (2008–2009) Nasjonal transportplan 2010–2019, hvor målsettingene er å ta igjen det enorme etterslepet som er i samferdselssektoren både innenfor investering og vedlikehold. For å nå målset-tingene i en ambisiøs samferdselspolitikk, må det tas i bruk nye virkemidler for å sikre at Norge raskt kan få en mer moderne og sikrere samferdselssektor.
D i s s e m e d l e m m e r viser til at Regjeringen i sitt forslag i St.meld. nr. 16 (2008–2009) Nasjonal transportplan 2010–2019 legger opp til å bruke 7,18 mrd. kroner årlig på riksveginvesteringer i perioden 2010–2019, hvilket er en marginal økning fra gjel-dende ramme for 2009, på 7,05 mrd. kroner. D i s s e m e d l e m m e r har langt høyere ambisjoner når det gjelder riksveginvesteringer, vil gjennomføre en kraftig økning av rammen, og fremmer derfor føl-gende forslag:
"Rammen for riksveginvesteringer i Nasjonal transportplan 2010–2019 økes med 31 mrd. kroner og settes til 107,8 mrd. kroner, som er en økning i for-hold til forslag i St.meld. nr. 16 (2008–2009) Nasjo-nal transportplan 2010–2019 på 40,4 pst."
D i s s e m e d l e m m e r viser videre til at vedlike-holdsetterslepet på norske riksveger er anslått til 18 mrd. kroner og tilsvarende et sted mellom 6 og 7 mrd.
kroner på jernbanen. Gjennom lang tid har det vist seg at ordinære bevilgninger ikke er tilstrekkelig til å
Ramme for FrPs NTP totalbeløp byggetid 2010–2034 2010–2019
Riksveiinvesteringer 275 25 275 mrd. 200 mrd.
Opprustning av øvrige riksveier 225 25 225 mrd. 90 mrd.
Rassikring 1 årlig 25 mrd. 10 mrd.
Jernbaneinvesteringer 90 15 90 mrd. 60 mrd.
Storbypakke 100 mrd. 100 mrd.
Trafikksikkerhet 1 årlig 25 mrd. 10 mrd.
Kollektiv 1 årlig 25 mrd. 10 mrd.
Riksveiferjer 3 årlig 75 mrd. 30 mrd.
Drift og vedlikehold veier 5 årlig 125 mrd. 50 mrd.
Låneordning ekstraprosjekt 2 50 mrd. 20 mrd.
Total FrPs tillegg til NTP 1 015 mrd. 580 mrd.
Regjeringens forslag til NTP 2010-2019 805 mrd. 322 mrd.
Totalsum FrPs NTP 1 820 mrd. 902 mrd.
få en akseptabel vegstandard. På bakgrunn av dette har Høyre i sine alternative statsbudsjett for 2007, 2008 og 2009, foreslått å etablere et vedlikeholdss-fond for samferdsel. D i s s e m e d l e m m e r vil også peke på betydningen av å få vannvegene (Haldenka-nalen og Telemarkka(Haldenka-nalen) inn i Nasjonal transport-plan, og viser til Innst. S. nr. 59 (2007–2008), jf.
Dokument nr. 8:1 (2007–2008) om representantfor-slag fra stortingsrepresentantene Øyvind Halleraker, Trond Helleland, Martin Engeset og Kari Lise Holm-berg om å ta vannvegene inn i Nasjonal transport-plan:
"Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Fol-keparti og Venstre viser til at denne typen kulturmin-ner på statlig hold også kan berøre Miljøverndeparte-mentet og Olje- og energideparteMiljøverndeparte-mentet, ved deres underliggende etater og virksomheter. Disse med-lemmer mener imidlertid at staten har et overordnet ansvar for bevaring og utvikling av vannvegene, og at det derfor er behov for en langsiktig forvaltnings-plan på området.
Disse medlemmer ber om at en forvaltningsplan for vannvegene utarbeides på en slik måte at den kan tas inn som en integrert del av Nasjonal transport-plan."
I forbindelse med behandling av Nasjonal transportplan for 2010–2019 fremmer d i s s e m e d l e m -m e r følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen opprette et vedlike-holdsfond på 50 mrd. kroner, hvor årlig avkastning utelukkende skal gå til vedlikehold av veger, jern-bane og annen transportinfrastruktur, herunder vedli-kehold av vannvegene (Haldenkanalen og Telemark-kanalen)."
D i s s e m e d l e m m e r viser videre til behovet for å stimulere til overgang fra bilbruk til kollektive transportmidler i storbyområdene. Gjennom bybane-prosjekter og superbusser med egne traseer, kan det etablere kollektivløsninger som gir rask og trygg transport, og som kan konkurrere med bil.
K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e viser til at Venstre i sin nasjonale transportplan øker overfø-ringene til kollektivtrafikken i byområdene med 10 mrd. kroner mer enn Regjeringens forslag, og at Ven-stre vil at disse midlene skal brukes til å øke beløn-ningsordningen og støtte bybaneprosjekter. D e t t e m e d l e m vil peke på at dette gir et langt mer offen-sivt opplegg enn det Regjeringen foreslår for styrking av kollektivtransporten i storbyområdene. Det åpner også for mer midler til bybaneprosjekt enn det Høy-res medlemmer legger opp til i sitt forslag. D e t t e m e d l e m vil også peke på at Venstre i sitt helhetlige alternative nasjonale transportplan øker overførin-gene til jernbanen med over 30 mrd. kroner i løpet av
planperioden, og øker totalrammen med 12,5 mrd.
kroner utover Regjeringens forslag.
6.2 Forvaltningsreformen – overføring av