Korridor 7: Trondheim–Bodø med

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem-mene fra Fremskrittspartiet, viser til at korridoren knytter sammen Sør-Norge og Nord-Norge, samtidig som dette er en viktig transportkorridor for Helge-land og Salten. Jernbanen har store andeler i trans-porten mellom Oslo/Trondheim–Bodø, samtidig som den omfattende fisketransporten frå nord til sør i regelen går på bil.

F l e r t a l l e t viser til at korridoren inkluderer mye sjøtransport med stykkgods fra eksportrettet industri fra byer og tettsteder på innlandet og langs kysten og betydelige eksportvolum på vei, særlig E12, til våre naboland i øst og fjernere markeder. Det er vekst i frakt av gods med bl.a. containere over havne- og jernbaneterminaler i Bodø og Mo i Rana og jernbaneterminalen i Fauske. Bodø og Mo i Rana er stamnetthavner.

E t a n n e t f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r b e i d e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i o g S e n t e r

-p a r t i e t , viser til Regjeringens forslag til investe-ringsprogram for korridor 7 i perioden 2010–2019:

Riksveg-, jernbane-, farleds- og fiskerihavneprosjekter (mill. 2009-kroner)

OPPSUMMERING

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r b e i d e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e -p a r t i o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e -p a r t i , støtter Regjeringens forslag til investeringsprogram, ramme til programområder og prioriteringer innenfor pro-gramområdene i korridoren.

F l e r t a l l e t viser til gjeldende praksis og bom-pengeretningslinjer. Når en bompengeproposisjon er vedtatt i Stortinget, har bompengeselskapet ev.

mulighet til å ta opp lån og starte før statlige midler bevilges, og på den måten bidra til sammenhengende utbygging.

F l e r t a l l e t viser til at en prioritering av et pro-sjekt i andre del av planperioden åpner for at etatene kan starte eller videreføre planleggingen av prosjek-tene.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e vil vise til sine merknader under kapittel 1.2.3 Generelle merknader fra Høyre, og her omtalen av Høyres transportplan. D i s s e m e d l e m m e r vil også vise til sine generelle korridormerknader under kapittel 10.2.2, (merknader under nasjonale transportkorrido-rer).

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i viser til sine generelle mer-knader under kapittel 1.2.4 hvor det fremgår at d e t t e m e d l e m vil øke rammen med 15 mrd. kroner for planperioden ut over Regjeringens forslag, med hovedvekt på til-tak knyttet til trafikksikkerhet.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e viser for øvrig til sine generelle merknader hvor priorite-ringene innenfor korridorene fremkommer.

Prosjekt

Kostnadsover-slag

Statlige midler 2010–2013

Statlige midler

2014–2019 Annen finans.

E6 Vist–Jevika–Selli 60 60

E6 Værnes–Kvithamar 670 90 80 500

E6 Haran–Nes bru 140 140

E6 Majavatn 55 55

E6 Brenna–Brattås–Lien 700 350 350

Rv 80 Vegpakke Salten, fase 2 (inkl. rassikring

Hopshamran) 2 000 210 240 1 550

Diverse tiltak Trønderbanen 1 600 200 820

Fjernstyring Mosjøen–Bodø 620 121

Gevingåsen tunnel 635 354

E6 Kvithammar–Åsen 500

E6 Selli–Asp–Sem 200 200

E6 Mosjøen–Osen 700 500

E6 Mo–Bolna 800 500

E6 Sørelva–Borkamo 350 350

Rv 80 Røvika–Strømsnes 305 275 30

E6 Langnesberga 100 100

E6 Harran–Nes bru 140 140

Farled Torgværleden 55 55

Farled Haverskjærgrunnen/Humulråsa 126 126

Farled Leiskjærsgrunnen, Bjugn 28 28

Farled Risværflua 13 13

Farled Olstokvær 110 110

Farled Bodø havn 137 137

Fiskerihavn Ramstadlandet, Vikna 14 14

VEG

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem-mene fra Fremskrittspartiet, viser til Regjeringens mål om å oppgradere stamvegnettet til en standard som i det minste forsvarer gul midtstripe. Det plan-legges en lang rekke viktige utbygginger på E6 gjen-nom Nordland i planperioden. I løpet av planperio-den vil antall km uten gul midtstripe i korridor 7 bli redusert fra 83 til 23 km, en reduksjon med 73 pst.

F l e r t a l l e t vil understreke at programområ-dene

– mindre utbedringer – gang- og sykkelveger – trafikksikkerhetstiltak – miljø- og servicetiltak – kollektivtrafikktiltak

har stor betydning for miljø og trafikksikkerhet i veg-sektoren. Mulighetene til å nå de viktige målene om færre drepte og skadde, lavere utslipp og redusert støy fra vegtransporten avhenger i stor grad av at disse programområdene prioriteres høyt.

E t a n n e t f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r b e i d e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i o g S e n t e r -p a r t i e t , viser til at det er lagt til grunn en ramme -på 1 680 mill. kroner til tiltak innenfor ulike program-områder på E6 Trondheim–Fauske med tilknytninger i perioden 2010–2019, hvorav 550 mill. kroner i før-ste fireårsperiode. Innenfor denne rammen priorite-res blant annet trafikksikkerhetstiltak som etablering av midtrekkverk på delstrekninger på E6 mellom Trondheim og Steinkjer og tiltak mot utforkjørings-ulykker. I tillegg prioriteres bygging av gang- og syk-kelveger og mindre utbedringer med vekt på å ta igjen forfall.

E6 Helgeland

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r b e i d e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i o g S e n t e r -p a r t i e t , viser til at det er satt av 1,75 mrd. kroner i statlige midler til utbygging av E6 gjennom Helge-land. Lokal enighet om medfinansiering kan bidra til å framskynde prosjektene.

F l e r t a l l e t ser det som viktig å finne helhetlige løsninger på E6 gjennom Helgeland, og anser det som positivt dersom lokal enighet om utbyggings-strategi og finansieringsløsninger medfører igangset-ting av arbeidet i første fireårsperiode.

Vegpakke Salten – videreføring

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r b e i d e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i o g S e n t e r -p a r t i e t , viser til at Regjeringen har lagt til grunn at utbyggingen av rv 80 mellom Fauske og Bodø vide-reføres ved at det blir tilslutning til den planlagte Vegpakke Salten, fase 2. I likhet med Regjeringen mener f l e r t a l l e t at det er ønskelig at prosjektet Løding–Vikan blir gjennomført så raskt som mulig.

Prosjektet vil blant annet erstatte interimsbrua som ble åpnet for trafikk i februar 2009, gjennom bygging av ny bru over Hopsfjorden. I tillegg vil prosjektet eliminere den rasutsatte strekningen Hopshamran.

F l e r t a l l e t er kjent med at det pågår planleg-ging av Løding–Vikan med sikte på ferdig plan i år og at det også pågår planlegging på resterende deler.

F l e r t a l l e t er positiv til dette arbeidet.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e viser til at Høyres transportplan vil frigjøre betydelige øko-nomiske ressurser, fordi Høyre vil realisere vei- og jernbaneprosjekter som OPS-løsninger i stor skala, og viser i denne sammenheng til sitt forslag om OPS-løs-ninger på prioriterte strekOPS-løs-ninger på korridor 7.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at viktige riks-vegstrekninger vil kunne prioriteres og realiseres langt tidligere med Høyres plan for helhetlig opplegg i samferdselspolitikken.

D i s s e m e d l e m m e r peker på at i korridor 7 gjelder dette særlig følgende prosjekt på E6 som alle kan realiseres i første 4 års periode: Nes bru, Brenna–

Brattås–Lien, Kvithammar–Åsen, Selli–Asp–Sem, Mosjøen–Osen, Mo–Bolna, Sørelva–Borkamo og Steinkjer-prosjektet.

D i s s e m e d l e m m e r vil fremheve rv 80 Veg-pakke Salten, fase 2, som et viktig prosjekt i Nord-land som bør realiseres som et OPS-prosjekt så snart som mulig.

D i s s e m e d l e m m e r vil derfor fremme føl-gende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge fram sak om at rv 80 Vegpakke Salten fase 2, blir organisert og rea-lisert som et OPS-prosjekt så snart som mulig."

D i s s e m e d l e m m e r har merket seg prosjek-tene, "Ei tim te by'n", "Fra fjord til fjell" og rv 17 Steinkjer–Namsos og mulighetene for økt verdiska-ping, trafikksikkerhet og fremkommelighet sett i lys av den økningen av midler d i s s e m e d l e m m e r har lagt inn til øvrige riksveger/nye fylkesveger.

D i s s e m e d l e m m e r mener også at rv 17 Asphaug–Namsos på det fremtidige fylkesveinettet er godt egnet som OPS prosjekt og bør forseres.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t -s p a r t i e t o g H ø y r e fore-slår:

"Stortinget ber Regjeringen legge fram sak om at rv 17 Asphaug–Namsos blir organisert og realisert som et OPS-prosjekt så snart som mulig."

RASSIKRING

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i mener rassi-kring må prioriteres i langt større grad. Det trengs mer kunnskap og informasjon, og større bevilgninger til rassikringsarbeid. D e t t e m e d l e m mener det er uakseptabelt at folk enkelte steder må leve i konstant frykt for ras. D e t t e m e d -l e m viser ti-l sine merknader om rassikring under kapittel 6.3.2.2, samt generell merknad fra Kristelig Folkeparti under kapittel 1.2.4 hvor det fremgår at d e t t e m e d l e m vil øke rammen med 15 mrd. kro-ner for planperioden ut over Regjeringens forslag, med hovedvekt på tiltak knyttet til trafikksikkerhet.

JERNBANE

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r b e i d e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i , S e n t e r p a r -t i e -t o g V e n s -t r e , viser -til a-t Regjeringen foreslår å forsterke innsatsen for å utvikle Nordlandsbanen som en attraktiv godsbane i planperioden. For gods-trafikken vil det bli bygget ut økt kryssingssporkapa-sitet på banen for å kunne trafikkere med 600 m lange tog. Målet er å legge til rette for en kapasitet som gjør det mulig å doble godsmengden på Nordlandsbanen i planperioden. Ved utgangen av planperioden vil det på Nordlandsbanen være bygget/forlenget 7–9 krys-singsspor.

E t a n n e t f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r b e i d e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i o g S e n t e r -p a r t i e t , vil -peke -på at ferdigstillelse av fjernsty-ringssystemet vil øke kapasiteten for gods og gjøre trafikkavviklingen mer robust. Bygging av Geving-åsen tunnel vil korte reisetiden og gi større kapasitet for både gods- og persontog.

D e t t e f l e r t a l l e t har merket seg at Nord-Trøndelag fylkeskommune ønsker å legge opp til en helhetlig utbedring av veg og bane på strekningen Stjørdal–Steinkjer, og der en bompengefinansiering rettet både mot veg og bane kan bidra i en samlet finansieringspakke. D e t t e f l e r t a l l e t viser til at Regjeringen vil ha en god dialog med lokale myndig-heter om helhetlig utvikling av bane og veg på strek-ningen og komiteen støtter dette.

D e t t e f l e r t a l l e t viser til at det planlegges en trinnvis utvikling av Trønderbanen langs dagens trasé med utgangspunkt i utviklingsplanen som

Jern-baneverket har utarbeidet i dialog med lokale myn-digheter. I likhet med Regjeringen, ønsker også d e t t e f l e r t a l l e t en helhetlig oppgradering av

"Trønderbanen", dvs. persontrafikktilbudet mellom Støren–Trondheim–Steinkjer for å utvikle dette området som en mer integrert bo- og arbeidsmar-kedsregion.

D e t t e f l e r t a l l e t viser til at elektrifisering er et av de aktuelle moderniseringstiltakene på Trønder-banen, og vil påpeke at planleggingsprosessen blir satt i gang så tidlig som mulig i perioden. Elektrifise-ring gir vesentlige reisetidsbesparelser fordi elektrisk drift gir raskere akselerasjon og det gir reduserte utslipp. Elektrisk drift vil også gjøre det mer attrak-tivt å pendle togene fra Steinkjer gjennom Trondheim på den elektrifiserte strekningen til Heimdal, Melhus og Støren. Et annet moment er at NSB i løpet av noen år må ta stilling til nytt materiell som skal erstatte dagens dieseltog på Trønderbanen. En beslutning om elektrifisering vil derfor ha avgjørende innvirkning på NSBs bestilling av nye tog. Regjeringen legger opp til en ramme på i overkant av 1 mrd kr til inves-teringer på Trønderbanen i planperioden, i tillegg til utbyggingen av Gevingåsen tunnel. D e t t e f l e r -t a l l e -t viser -til adgangen -til forsko-t-tering av inves-te- investe-ringer i jernbane, jf. St.prp. nr. 1 (2008–2009) og Innst. S. nr. 13 (2008–2009) og den generelle åpninga for å gi tilskott til samferdselsinvesteringer. I tillegg har d e t t e f l e r t a l l e t merket seg det positive sig-nalet fra Nord-Trøndelag fylkeskommune om å se utbygging av vei og jernbane på strekningen Stjør-dal–Steinkjer i sammenheng. D e t t e f l e r t a l l e t legger til grunn at Regjeringen i samarbeid med lokale myndigheter vil vurdere elektrifisering, finan-siering av prosjektet og framdrift på bakgrunn av blant annet disse forholdene.

Samtidig med vurdering av elektrifisering av Trønderbanen vil også elektrifisering av Meråkerba-nen, inklusiv behov for fjernstyring og annen opp-rustning av banen, bli vurdert. D e t t e f l e r t a l l e t viser til at det i tillegg til ordinært vedlikehold også planlegges gjennomført noe sville- og skinnebytte på Meråkerbanen i planperioden.

D e t t e f l e r t a l l e t viser også til at det foreslås også å gjennomføre kapasitetsøkende tiltak og vur-dere stasjonstiltak som åpner for en vivur-dere utvikling av Salten-pendelen mellom Bodø og Fauske.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s p a r t i e t , H ø y r e , K r i s t e l i g F o l k e -p a r t i o g V e n s t r e mener det er svært kritikkver-dig at arbeidet med signalsystemet Merkur nå synes å stanse helt opp. D i s s e m e d l e m m e r viser til at Regjeringen nå anslår at Merkur ikke vil være klart før sent i 2010, noe som er to år senere enn planlagt.

Merkostnaden forbundet med midlertidige løsninger

beregnes til 180 mill. kroner, jf omtale i St.prp. nr. 72 (2008–2009), forutsatt at Merkur til slutt blir god-kjent for bruk. D i s s e m e d l e m m e r viser til St.prp. nr. 72 (2008–2009) der det heter at "dersom godkjenningen dreg ut i tid etter 2010, reknar Jernba-neverket med at kostnadene vil auke ytterlegare".

D i s s e m e d l e m m e r viser til at den samlede kost-naden for Merkur er 263 mill. kroner. Dersom syste-met ikke kan tas i bruk, slik det nå mer enn antydes fra Regjeringens side, må Jernbaneverket utlyse ny anbudskonkurranse for å utvikle et helt nytt signal-system. Merkostnaden forbundet med dette anslås å bli 85 mill. kroner for Gandal, 250 mill. kroner for dobbeltsporet i Rogaland og 220 mill. kroner for strekningen Mosjøen–Bodø. Den totale merkostnaden vil dermed bli 550 mill. kroner. D i s s e m e d -l e m m e r mener Regjeringens håndtering av denne saken er svært kritikkverdig, all den tid Regjeringen her har kjøpt et signalanlegg uten godkjenning, og som med stor sannsynligvis heller ikke vil bli god-kjent for bruk på de aktuelle strekningene.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at arbeidet med å få på plass godkjente signalanlegg på strekket fra Mosjøen til Bodø nå er utsatt til 2011. Grunnen er at Jernbaneverket har valgt å prioritere to prosjekter i Rogaland i første omgang. D i s s e m e d l e m m e r mener det er helt nødvendig å holde trykket oppe for å få på plass nødvendig signalanlegg på aktuelle strekk i Rogaland, men finner det svært oppsiktsvek-kende at Regjeringen foreslår å flytte 100 mill. kro-ner fra Nordlandsbanen over til Jernbaneverkets generelle drifts- og vedlikeholdsoppgaver, slik det gjøres rede for i St.prp. nr. 67 (2008–2009). D i s s e m e d l e m m e r mener disse midlene burde benyttes til å bedre kapasiteten på Nordlandsbanen, blant annet ved å bygge flere kryssingsspor.

Nordlandsbanen – Påkjørsler 12elg og rein

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem-mene fra Fremskrittspartiet, viser til at Nordlandsba-nen er svært utsatt for dyrepåkjørsler, spesielt elg og rein vinterstid. Enkelte kommuner på banestreknin-gen Trondheim–Bodø har opptil 30–45 pst. avgang i forhold til fellingskvoten. For å forhindre dette må det gjennomføres forebyggende tiltak. F l e r t a l l e t ber om at dette vurderes ifm. utarbeidelsen av hand-lingsprogrammet.

HELIKOPTERRUTE YTRE HELGELAND

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i o g V e n s t r e registrerer at det er et sterkt ønske fra ytre Helgeland om å få opprette en helikopterrute mellom Bodø og Træna, Lovund og Rødøy. Både Helgeland regionråd og

Nordland fylkeskommune har engasjert seg i saken, og foreløpige undersøkelser viser at det er fullt mulig å finne egnede landingsplasser.

D i s s e m e d l e m m e r er kjent med den store næringsaktiviteten både på Træna og i Lovund.

D i s s e m e d l e m m e r mener det er beklagelig at en i dag fra Træna må bruke 12 timer tur/retur med hur-tigbåt for å komme til et møte i fylkeshovedstaden.

Pendleravstanden til Bodø blir videre et alvorlig hin-der for å kunne være med i kampen om arbeidskraf-ten i fremtiden.

D i s s e m e d l e m m e r er kjent med at helikop-teret som i dag trafikkerer ruten Bodø–Værøy kan brukes i en eventuell helikopterrute Bodø–ytre Hel-geland, da helikopteret har ledig kapasitet. En forut-setning for å kunne utnytte denne ledige kapasiteten er at landingsplassene utstyres med teknisk utstyr slik at helikopteret kan fly i mørket.

D i s s e m e d l e m m e r er sterkt opptatt av å legge til rette for næringslivet i distriktene, og da er moderne infrastruktur særdeles viktig.

D i s s e m e d l e m m e r registrerer at departe-mentet, av kostnadshensyn, ikke vil ta helikopterru-ter mellom Bodø og øyene i ytre Helgeland, inn under ordningen med statlige kjøp av flyrutetjenester.

D i s s e m e d l e m m e r fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å utrede og å legge frem egen sak om helikopterrute mellom Bodø og Træna, Lovund og Rødøy. Det forutsettes at også denne helikopterruta blir anbudsrute med offentlig kjøp."

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t -s p a r t i e t vi-ser til at d i -s -s e m e d l e m m e r ønsker separate stortingsmeldinger om luftfart og sjøtransport løsrevet fra Nasjonal transportplan, og viser til sine forslag i Dokument nr. 8:16 (2008–

2009) og Dokument nr. 8:48 (2008–2009). D i s s e m e d l e m m e r viser til at helikopterrute ytre Helge-land ville ha inngått som en naturlig del av behand-lingen av en egen stortingsmelding om luftfart.

HAVN

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r b e i d e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i o g S e n t e r -p a r t i e t , har merket seg at det foreligger s-pennende utviklingsplaner for Bodø havn som vil bidra til en politisk ønsket vekst i effektiv og miljøvennlig gods-transport med jernbane og skip i Nord-Norge.

F l e r t a l l e t viser til at stamnetthavna i Mo i Rana i tillegg til selve kaiområdet, må omfatte tilhø-rende jernbaneterminalområder.

FREMSKRITTSPARTIETS MERKNADER TIL KORRIDOR 7 K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t -s p a r t i e t er enige i at foku-set på -strekningen særlig må være å utbedre flaskehalser på E6, målret-tet innsats på ulykkesstrekninger og skape større sammenhengende veistandard. D i s s e m e d l e m -m e r ønsker også fokus på økt kapasitet for godstra-fikken Trondheim–Bodø og for nærtragodstra-fikken rundt Trondheim og Bodø.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at prosjekter i Trondheimsregionen også er omtalt under "Utfor-dringer og prioriteringer i de fire største byområ-dene".

D i s s e m e d l e m m e r påpeker at d i s s e m e d -l e m m e r s fors-lag ti-l endringer i p-lanrammen knyttet til enkeltprosjekter ikke spesifikt sier noe om når pro-sjektene skal fullføres, men kun når statlig fullfinan-siering kommer på plass. D i s s e m e d l e m m e r vil derfor understreke at prosjektene skal fullføres så raskt som mulig innenfor rammen.

Vei

Riksveiinvesteringer

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t -s p a r t i e t mener at det er altfor -svakt at Regjeringen bare vil bygge 5 km ny firefeltsvei i kor-ridoren, og ønsker sammenhengende firefeltsvei på E6 fra Trondheim til Steinkjer innen utgangen av planperioden. D i s s e m e d l e m m e r ønsker på lang sikt at resten av E6 nord for Steinkjer bygges ut til 2+1 med midtdeler.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at prosjektet E6 Vist–Selli er blant strekningene som åpner for trafikk i 2009, og at firefeltsprosjektet E6 Værnes–Kvitham-mar gjennomføres med 75 pst. bompengefinan-siering med midler fra innkrevingsordningen for E6 Trondheim–Stjørdal. D i s s e m e d l e m m e r viser til at det etter denne utbyggingen vil gjenstå flere strek-ninger uten 4-feltsvei mellom Trondheim og Stein-kjer. D i s s e m e d l e m m e r ønsker å samle disse strekningene i to prosjekter: E6 Kvithammer–Åsen og Åsen–Vist.

E6 Kvithammar–Åsen

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t -s p a r t i e t øn-sker -sammenhengende vei med fire felter eller mer fra Steinkjer i Nord til Svinesund i sør. D i s s e m e d l e m m e r registrerer at dette er blant prosjektene som Regjeringen kun skriver at det kan være aktuelt å bevilge statlige midler til, under forutsetning av delvis bompengefinansiering. D i s s e m e d l e m m e r registrerer også at det ikke finnes noe kostnadsanslag for prosjektet i NTP 2010–2019, eller i oversikten i svaret på NTP-spørsmål nr. 5 fra komi-teen der det kommer frem at det kan være aktuelt å

bevilge 500 mill. kroner til prosjektet i perioden 2014–2019. D i s s e m e d l e m m e r påpeker imidler-tid at det imidler-tidligere har vært operert med et kost-nadsanslag på 2 mrd. kroner, blant annet i Stjørdalens Blad, og at dette i tilfelle tilsier en bompengeandel på 75 pst. D i s s e m e d l e m m e r ønsker at prosjektet gjennomføres med full statlig finansiering, og øker derfor planrammen for 2014–2019 med 2 mrd. kro-ner.

E6 Åsen–Vist

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t -s p a r t i e t regi-strerer at Regjeringen har en rekke mindre prosjekter på E6 mellom Trondheim og Steinkjer, blant annet knyttet til midtrekkverk og tra-fikksikkerhetstiltak på ulike mindre delstrekninger.

D i s s e m e d l e m m e r ønsker isteden å fullføre fire-feltsvei mellom Trondheim og Steinkjer, og viser til at d i s s e m e d l e m m e r støtter utbygging på strek-ninger som E6 Kvithammer-Åsen, E6 Vist–Selli og bompengefri E6 Værnes–Kvithammer. D i s s e m e d l e m m e r ønsker derfor et eget firefeltsprosjekt på veien mellom Åsen i Levanger og Vist i Steinkjer, på en strekning som i dag er omtrent 60 kilometer.

D i s s e m e d l e m m e r ønsker at et slikt prosjekt fullfinansieres av staten fra 2014–2019, og anslår at prosjektet vil koste 5,8 mrd. kroner. D i s s e m e d -l e m m e r øker derfor p-lanrammen ti-lsvarende.

Prosjektet E6 Brenna–Brattås–Lien i Nordland K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t -s p a r t i e t -støtter gjennomføringen av pro-sjektet E6 Brenna–Brattås–Lien innenfor oppsatte tidsrammer.

E6 Selli–Fauske

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t -s p a r t i e t øn-sker i utgang-spunktet at E6 nord for Steinkjer skal være 2+1 vei med midtdeler.

D i s s e m e d l e m m e r mener at det bør legges til grunn ved prosjektering av E6-prosjekter som Selli–

Asp–Sem og E6 Mosjøen–Osen. D i s s e m e d l e m -m e r -mener at det er viktig å vurdere traseen Selli–

Asp grundig med tanke på rasulykken i Namsos og de vanskelige grunnforholdene vi har ved Rungstad-vatnet. Det har tidligere gått to ras hvor veien har rast ut i vatnet. På det ene rasstedet blir det hver vår sprekker i veiskulderen og i asfaltdekket. D i s s e m e d l e m m e r viser til at d i s s e m e d l e m m e r ønsker en 25-års planperiode, og ville tatt en slik 2+1 utbygging av E6 i hele Nord-Norge med i denne planperioden. D i s s e m e d l e m m e r forutsetter i første omgang å prioritere E6 Selli (Steinkjer)–

Fauske med 11,8 mrd. kroner perioden 2010–2013,

og understreker at dette kommer i tillegg til Regjerin-gens forslag på strekningen.

Rv 17 Asphaugen–Namsos

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t -s p a r t i e t øn-sker at rv 17 A-sphaugen–Nam- Asphaugen–Nam-sos får stamveistatus, og viser til at 60 pst. av trafik-ken på E6 over Asphaugen går inn på rv 17. D i s s e m e d l e m m e r ønsker at rv 17 i tråd med stamveista-tus får en opprustning i tråd med dette. D i s s e m e d l e m m e r øker på denne bakgrunn planrammen med 700 mill. kroner for perioden 2014–2019.

E14 Stjørdal–Storlien

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t -s p a r t i e t vi-ser til at E14 mellom Stjørdal og Storlien inngår blant hovedårene i transportkorridor 7. D i s s e m e d l e m m e r trekker frem strekningen i forbindelse med internasjonale transportkorridorer i innstillingens kapittel 10.2.2. D i s s e m e d l e m m e r mener på bakgrunn av dette at strekningen vil få økt viktighet i fremtiden, og registrerer at Regjeringen ikke har et eneste prosjekt på strekningen verken i St.meld. nr. 16 (2008–2009) eller i oppstillingen i statsrådens svar på NTP-spørsmål nr. 5 fra komiteen.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at det er mye tungtra-fikk på veien, tratungtra-fikkulykker og ras, og viser til at E14 er skolevei i Meråker der bekymrede beboere krever gangvei. D i s s e m e d l e m m e r ønsker å utrede prosjekter på E14 for å utbedre situasjonen.

Rv 80 Bodø–Fauske

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t -s p a r t i e t vi-ser til at d i -s -s e m e d l e m m e r har hatt et sterkt fokus på forbindelsen mellom Bodø og Fauske, og viser til representantforslag Dokument nr. 8:11 (2008–2009) fra stortingsrepresentantene Kenneth Svendsen, Jan Arild Ellingsen og Per Sand-berg om raskest mulig å starte planlegging, prosjek-tering og bygging av ny bro på rv 80 mellom Løding og Vikan, samt legge frem forslag om statlig finansi-ering i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2009. viser til at Hopenbroen knytter Bodø til resten av landet, og at broen er helt sentral for både dag-pendlere og næringsliv. D i s s e m e d l e m m e r mener derfor at den planlagte reservebroen raskest mulig bør erstattes med en permanent bru på rv 80 mellom Løding og Vikan. D i s s e m e d l e m m e r viser til at broen er planlagt skiftet ut i forbindelse med etablering av "Veipakke Salten 2", men at det ifølge denne veipakken vil ta mange år før arbeidet med ny bru kommer i gang. D i s s e m e d l e m m e r ønsker imidlertid å igangsette byggingen av broen så raskt som mulig, og viser til at D i s s e m e d l e m -m e r i Innst. S. nr. 146 (2008–2009) fre-m-met føl-gende forslag:

"I

Stortinget ber Regjeringen raskest mulig igang-sette planlegging, prosjektering og bygging av ny bro på rv 80 mellom Løding og Vikan.

II

Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om statlig fullfinansiering av prosjektet i forbindelse med statsbudsjettet for 2010."

D i s s e m e d l e m m e r viser til at forslagene ble nedstemt med 76 mot 20 stemmer i Stortinget 26. februar 2009. D i s s e m e d l e m m e r ønsker i forbindelse med Nasjonal transportplan 2010–2019 at man ser på rv 80 i en større sammenheng, der ny bro på rv 80 mellom Løding og Vikan kun inngår som ett av flere elementer, inkludert vurderinger knyttet til behovet for firefeltsvei på hele eller deler av strekningen. D i s s e m e d l e m m e r viser til at Regjeringen legger opp til 1 580 mill. kroner i bom-pengefinansiering på rv 80 Røvika–Strømsnes og Veipakke Salten 2. D i s s e m e d l e m m e r ønsker ytterligere satsing på veien, men uten bompenger.

D i s s e m e d l e m m e r øker derfor planrammen med 903 mill. kroner for 2010–2013, og med 1 880 mill.

kroner for planperioden 2010–2019.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t -s p a r t i e t vi-ser til at li-sten ovenfor ikke er uttømmende. D i s s e m e d l e m m e r ønsker i tillegg til de spesifiserte prosjektene å bruke totalt 16 579 mill. kroner for samtlige transportkorridorer for peri-oden 2010–2034. D i s s e m e d l e m m e r viser til at dette for denne transportkorridoren innebærer 1 609 mill. kroner i perioden 2010–2019, 463 mill. kroner for perioden 2020–2034, og 2 072 mill. kroner for hele planperioden 2010–2034.

D i s s e m e d l e m m e r påpeker at det i tillegg er aktuelt å prioritere prosjekter som rv 77 Tjernfjell-tunnel, rv 17 kyststamveien fra Namsos og nordover, og rv 769, Lænn–Sørenget og E14.

Rassikring

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t -s p a r t i e t vi-ser til at d i -s -s e m e d l e m m e r ønsker 1 mrd. kroner ekstra på rassikring hvert eneste år utover Regjeringens forslag. D i s s e m e d l e m -m e r vil i den forbindelse vise til at disse -midlene også kommer denne transportkorridoren til gode.

D i s s e m e d l e m m e r viser til tabellen i sine gene-relle merknader i innstillingens kapittel 1.2.2.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at dette utgjør ca.

556 mill. kroner for korridor 7 i perioden 2010–2019, og 1 389 mill. kroner for perioden 2010–2034.

In document Innst. S. nr. 300 (2008–2009) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen (sider 168-183)