Komiteens merknader

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r b e i d e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i o g S e n t e r -p a r t i e t , viser til at Regjeringen foreslår et

investe-ringsprogram med utgangspunkt i målsettinger om å redusere samfunnets og næringslivets transportkost-nader, styrke den langsiktige verdiskapingen, øke tra-fikksikkerheten og bidra til mer miljøvennlig trans-port. F l e r t a l l e t slutter seg til Regjeringens målsettinger og de strategiene som ligger bak forsla-get til investeringsprogram.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t -s p a r t i e t tar til etterretning at dette kapittelet

Sum 2 706 6 016 4 200

3. Oslo–Grenland–Kristiansand–Stavanger

Riksveginvesteringar 2 600 10 870 15 100

Jernbaneinvesteringar, inkl. kapasitetsaukande tiltak 8 225 13 593

Investeringar i farleier 0 112

Sum 10 825 24 565 15 100

4. Stavanger–Bergen–Ålesund–Trondheim

Riksveginvesteringar 5 200 13 320 10 600

Investeringar i farleier 543 1 032

Sum 5 743 14 373 10 600

5. Oslo–Bergen/Haugesund m/arm via Sogn til Florø

Riksveginvesteringar 3 710 11 680 5 800

Jernbaneinvesteringar, inkl. kapasitetsaukande tiltak 980 3 181

Sum 4 690 14 861 5 800

6. Oslo–Trondheim m/armer til Ålesund, Kristiansund og Måløy

Riksveginvesteringar 7 150 17 530 19 500

Jernbaneinvesteringar, inkl. kapasitetsaukande tiltak 3 194 8 646

Sum 10 344 26 176 19 500

7. Trondheim–Bodø m/armer til Sverige

Riksveginvesteringar 1 730 5 710 2 100

Jernbaneinvesteringar, inkl. kapasitetsaukande tiltak 825 1 945

Investeringar i farleier 55 469

Sum 2 610 8 125 2 100

8. Bodø–Narvik–Tromsø–Kirkenes m/armer til Lofoten og mot Sverige, Finland og Russland

Riksveginvesteringar 2 730 9 330 2 500

Jernbaneinvesteringar, inkl. kapasitetsaukande tiltak 60 160

Investeringar i farleier 250 601

Sum 3 040 10 081 2 500

Programområder jernbane

Kapasitet/gods, ikkje korridorfordelt 134 380

Stasjoner og knutepunkt 1 168 3 470

Tryggleik 696 1 850

Sum 1 998 5 700

SUM 45 673 128 103 60 000

i all hovedsak omhandler momenter som også er omtalt andre steder i Nasjonal transportplan 2010–

2019.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e viser til sine generelle merknader hvor Venstres hovedpriori-teringer går frem.

MÅL OG STRATEGI FOR VEINETTETS UTVIKLING

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t -s p a r t i e t mener at det er -stor av-stand mel-lom Regjeringens retorikk knyttet til Nasjonal trans-portplan og det faktiske innholdet i St.meld. nr. 16 (2008–2009). D i s s e m e d l e m m e r viser til det enkle faktum at østeuropeiske naboland som Polen og Romania bygger tusenvis av kilometer med mot-orvei på kort tid, mens regjeringen i Norge kun vil bygge 230 ny kilometer med motorvei i løpet av en tiårsperiode. D i s s e m e d l e m m e r er ikke impo-nert over rødgrønt selvskryt. D i s s e m e d l e m m e r vil for øvrig vise til sine generelle merknader om vei-nettet i innstillingens kapittel 1.2.2 om veivei-nettet.

SAMMENKOBLING AV TRANSPORTFORMENE

K o m i t e e n vil spesielt framheve investeringer som bidrar til å skape effektive terminaler som igjen gjør det mer attraktivt å laste om gods fra lastebil til tog og båt. Dette gjelder både investeringer i tilfør-selsveger og på terminalområdene.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem-mene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har merket seg de ulike strategiene for utvikling av veg, jernbane, luftfart og skipsfarten, og at strategiene vektlegger sammenkobling av transportformene. F l e r t a l l e t mener dette er en riktig vektlegging for å oppnå at fortrinnene til de ulike transportmidlene utnyttes godt.

E t a n n e t f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r b e i d e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i o g S e n t e r -p a r t i e t , viser i denne sammenheng også til gjen-nomførte og varslede avgiftsendringer og en generell styrking av infrastrukturen for båt og tog. D e t t e f l e r t a l l e t vil understreke at Regjeringens samlede innsats bidrar til en sterkt ønsket vridning fra veg til sjø og bane, en vriding som gir lavere klimagassut-slipp og langt færre drepte og skadde i transportsek-toren. I dag foregår 46,5 pst av godstransportarbeidet på veg.

TERMINALER I OSLO

K o m i t e e n vil særlig peke på betydningen av å sikre tilstrekkelige arealer, gode utbyggingsløsninger

og samlokalisering av logistikkvirksomhet omkring jernbaneterminalen på Alnabru i Oslo. Et effektivt intermodalt terminalområde her vil ikke bare bidra til å redusere behovet for interntransport mellom ulike logistikkvirksomheter i Oslo-området, men være av stor nasjonal betydning for å flytte gods fra veg til bane i hele landet og for å sikre næringslivet mer effektive og miljøvennlige transporter.

Alnabruterminalen

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r b e i d e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e -p a r t i o g S e n t e r -p a r t i e t , slutter seg til Regjerin-gens hovedstrategi om å doble godskapasiteten på jernbanen i løpet av planperioden. Det legges til grunn at Regjeringen tilrettelegger utbyggingen for ferdigstillelse av hele strekninger med nødvendige kryssingsspor og godsterminaler.

F l e r t a l l e t støtter forslaget om utvidelse av Alnabruterminalen med ny vegtilknytning, og vil sterkt understreke Alnabruterminalens betydning som navet i godstransporten i Norge. Det er helt grunnleggende for en effektiv godstransport i landet at kapasiteten og tilgjengeligheten på Alnabrutermi-nalen bygges ut snarest. F l e r t a l l e t vil i den forbin-delse uttrykke sterk bekymring over Oslo kommunes manglende avklaring når det gjelder Alnabrutermina-lens framtidige arealer, og vil be Regjeringen vurdere tiltak for å få til en planavklaring innen utgangen av juni 2010.

F l e r t a l l e t mener det er viktig at moderniserin-gen av Alnabru med tilhørende reguleringsplaner må bygge på nasjonale føringer for Alnabruterminalen som intermodalt nasjonalt godsknutepunkt i kombi-nasjon med Oslo havn. F l e r t a l l e t mener det følge-lig må gis handlingsrom for at brukere av terminalen gis utviklingsmuligheter slik at de kan bidra til at vi får en dobling av godstrafikken med jernbanen i løpet av perioden. Det er spesielt viktig å sikre samlasterne utviklingsmuligheter – da disse tilfører jernbanen 70–80 pst. av godsvolumene med bane i Norge.

Samspillet mellom Oslo havn og Alnabru må også tillegges vekt i denne prosessen, jf. kapittel 9.8.1 i NTP.

RIKSVEGNETTET

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem-mene fra Fremskrittspartiet, viser til strategien for riksvegnettet hvor Regjeringen legger opp til tre ulike tilnærminger: En "gul midtstripe"-strategi for veger med forholdsvis liten trafikk og lav standard, en "bypakke"-strategi hvor byenes spesielle behov skal ivaretas av en helhet ("pakke") av oppgradering av vegnettet i kombinasjon med andre virkemidler og en egen strategi for utbygging og utbedring av

hovedårene i og mellom regioner, den såkalte "korri-dor"-strategien.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t -s p a r t i e t vil inndele rik-svegnettet i tre kate-gorier: 1. Riksvei klasse A, dvs. flerfelts motorveger med midtdeler. 2. Riksveg klasse B, 2+1 felter med midtdeler. 3. Riksveg klasse C, 1+1 med midtdeler.

D i s s e m e d l e m m e r s riksveiklasse A ligger til grunn for d i s s e m e d l e m m e r s forslag om et komplett motorveinett mellom de største byene i Norge, mens d i s s e m e d l e m m e r s riksveiklasse B blant annet vil benyttes på E6 i Nord-Norge.

"Gul midtstripe"-strategien

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem-mene fra Fremskrittspartiet, merker seg at med "gul midtstripe"-strategien vil en rekke smale og svingete riksvegstrekninger bli oppgradert til 8,5 m bredde – og få gul midtstripe. Dette er viktige transportårer og mange av strekningene som foreslås bygget ut virker i dag som flaskehalser, spesielt for næringstranspor-tene. F l e r t a l l e t mener dette er en riktig strategi med spesielt stor betydning for Distrikts-Norge.

"Bypakke"-strategien

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem-mene fra Fremskrittspartiet, ser det slik at

"Bypakke"-strategien inviterer til å se de større bye-nes utfordringer som en helhet og skape løsninger som kombinerer infrastrukturinvesteringer med sat-sing på kollektivtransport, arealplanlegging som fremmer ønskede transportløsninger, og tiltak som begrenser privatbilbruk. Mer energi- og utslippsef-fektive kjøretøy vil redusere miljøbelastningene pr.

kjøretøy, men samtidig blir bilene billigere å kjøre.

Dette kan gi økt trafikkvekst og kan dermed spise opp disse gevinstene helt eller delvis. I byområdene er det mulig å oppnå vesentlige reduksjoner i utslip-pene fra transportsektoren ved å planlegge bedre, slik at transportbehovet reduseres og ved å flytte trans-port fra bil til kollektiv, sykkel og gange. I tillegg til reduserte utslipp vil en slik politikk gi bedre frem-kommelighet og triveligere byer.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t -s p a r t i e t vi-ser til d i -s -s e m e d l e m m e r -s forslag om 100 mrd. kroner til modernisering av transportnettene og kjøp av persontransporttjenester i Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim, samt en årlig kollektivmilliard til andre byområder og områder med bymessig bebyggelse.

"Korridor"-strategien

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem-mene fra Fremskrittspartiet, medlem-mener at

"Korridor"-strategien bidrar til å møte behovet for trygge og effektive hovedtransportårer mellom regioner og landsdeler. Strategien innebærer en satsing hvor ulykkesbelastede og høyt trafikkerte veger bygges ut til brede tofeltsveger med midtrekkverk og firefelts-veger. Trafikksikkerhetseffekten er stor av å etablere midtdeler. En stor del av trafikkulykkene med døde-lig utgang er møteulykker.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t -s p a r t i e t er po-sitive til en -strategi der infra-strukturen behandles i transportkorridorer, og viser til sine prosjekt- og bevilgningsforslag under den enkelte transportkorridor i innstillingens kapittel 10.3.1 til 10.3.8.

JERNBANEN

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem-mene fra Fremskrittspartiet, viser til at Jernbanever-ket har fått økt planmidlene sine, og vil understreke overfor Regjeringen at det er viktig at det til en hver tid finnes tilstrekkelige planressurser til å unngå at plansituasjonen stopper satsing på viktige jernbane-prosjekter.

F l e r t a l l e t understreker at det er viktig at Jern-baneverket har tilstrekkelig kompetanse på planleg-ging og utbygplanleg-ging. Om nødvendig må Jernbanever-ket bruke ekstern kompetanse.

F l e r t a l l e t viser ellers til sine respektive merk-nader om høyhastighetsbaner i kapittel 6.3.2.1.1.

E t a n n e t f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag til en betydelig satsing på jern-banen, og deler Regjeringens prioriteringer innenfor jernbanenettet: Dobling av godskapasiteten, og offensiv dobbeltsporutbygging.

D e t t e f l e r t a l l e t viser til de mange dobbelt-sporprosjektene i NTP, og vil peke på at denne store utbyggingen inngår i det langsiktige målet om dob-beltspor i hele InterCity-triangelet Lillehammer–

Skien–Halden.

E t t r e d j e f l e r t a l l m e d l e m m e n e f r a A r b e i d e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e -p a r t i o g S e n t e r -p a r t i e t viser til den omfattende dobbeltsporutbyggingen som planlegges innenfor InterCity-triangelet. Med Regjeringens NTP-forslag får jernbanen en investeringsramme på i gjennom-snitt over 5 mrd. kroner per år i NTP-perioden, og mange dobbeltsporparseller vil stå ferdige ved utgan-gen av perioden. På lengre sikt er det et mål med dob-beltspor i hele InterCity-triangelet Lillehammer–

Skien/Halden.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s p a r t i e t , H ø y r e o g K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i øns-ker en jernbanestrategi der man på den ene siden bygger et nytt dobbeltsporet jernbanenett i IC-triangelet på strekningene Oslo–Skien, Oslo–Hal-den og Oslo–Lillehammer med tanke på persontran-sport, og på den annen side oppgraderer det eksiste-rende jernbanenettet for øvrig med tanke på godstransport på hovedstrekningene mellom lands-delene.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e viser til sine generelle merknader hvor Venstres hovedpriori-teringer går frem, og hvor Venstre satser 30 mrd. kro-ner mer på utbygging av infrastrukturen på jernbane utover Regjeringens forslag – med mål om drastisk redusert reisetid mellom byene i Sør-Norge.

Jernbane – elektrifisering

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem-mene fra Fremskrittspartiet, viser til at en betydelig del av jernbanenettet ikke er elektrifisert, de viktigste strekningene er Rørosbanen, Solørbanen, Raumaba-nen, MeråkerbaRaumaba-nen, Trønderbanen og Nordlandsba-nen. Dette hemmer effektiv person- og godstrafikk på bane og det gir økte klimautslipp. F l e r t a l l e t ber om at det i forbindelse med neste rullering blir vur-dert en mulig strategi for elektrifisering, inkluvur-dert en prioriteringsrekkefølge av strekninger.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t -s p a r t i e t ønsker på sikt å elektrifisere Trøn-derbanen og Nordlandsbanen og viser til sine merkna-der om dette i innstillingens kapittel 10.3.7 om transportkorridor 7. D i s s e m e d l e m m e r er også positive til satsing på jernbane for nærtrafikk på andre store byer, som for eksempel strekningen Sandnes–Sta-vanger. D i s s e m e d l e m m e r vil for øvrig vise til sine merknader om jernbane i innstillingens kapittel 1.2.2 om jernbane og veibasert infrastruktur.

LUFTFART

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem-mene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjerin-gens videreføring av samfinansieringen av de 46 stat-lige flyplassene gjennom Avinor. F l e r t a l l e t vil fremheve den store betydningen det regionale rute-nettet har for utviklingen i de enkelte regionene og for landet som helhet. Ordningen med samfinan-siering har avgjørende betydning for eksistensen til de fleste av flyplassene i Norge, og dermed også for det viktige tilbudet som tilbys de mange reisende til og fra disse flyplassene.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i o g V e n s t r e viser til

Regjeringens forslag om å se bygging og finansiering av Hålogalandsbrua og nedlegging av Narvik lufthavn Framnes i en sammenheng. D i s s e m e d l e m -m e r legger til grunn at Regjeringen vil for-mulere et prinsipp knyttet til alternativ disponering av framti-dige driftsunderskudd på flyplasser til investeringer i annen infrastruktur, og at noen av prinsippene fra ordningen med alternativ bruk av ferjetilskudd kan benyttes. D i s s e m e d l e m m e r legger også til grunn at mekanismer mellom staten og Avinor AS også avklares når slike prinsipper formuleres.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t -s p a r t i e t vi-ser til -sine merknader om flytra-fikken og lufthavnene i innstillingens kapittel 1.2.2 om luftfart.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e leg-ger til grunn at en slik kompensasjonsordning forhol-der seg til konkrete innsparinger ved nedleggelse av angjeldende flyplass, slik at ikke øvrig virksomhet i Avinor belastes.

Den økonomiske situasjonen i Avinor

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r b e i d e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e -p a r t i o g S e n t e r -p a r t i e t , er kjent med at den økonomiske situasjonen i Avinor har blitt verre det siste året, og at dette henger sammen med den økono-miske utviklingen internasjonalt og endrede reiseva-ner som følge av denne.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t -s p a r t i e t øn-sker på -sikt -statlige kjøp av fly-plasstjenester finansiert over de årlige statsbudsjet-tene istedenfor kryssfinansiering. D i s s e m e d l e m m e r mener i tråd med dette at staten bør finansiere hoveddelen av myndighetspålagte tiltak knyttet til sikkerhetstiltak – spesielt krav til rullebane og taksebane samt sikkerhetsområde rundt rulleba-nen. D i s s e m e d l e m m e r viser til at flytrafikken sank med 13,6 pst. fra april 2008 til april 2009.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at Avinor nå legger investeringer i norske flyplasser på is, siden kryssub-sidieringen ikke lenger er nok til både drift og inves-teringer i de mindre flyplassene. Denne reduksjonen reduserer også Avinors finansielle evne til å gjen-nomføre myndighetspålagte sikkerhetstiltak knyttet til rullebaneforhold på norske lufthavner.

D i s s e m e d l e m m e r viser til sine forslag i for-bindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2009 i inn-stillingen til St.prp. nr. 67 (2008–2009):

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at de myn-dighetspålagte sikkerhetstiltak ved norske lufthavner knyttet til forhold omkring sikring av rullebaner og

oppstillingsplass for fly finansieres ved direkte stat-lig bevilgning til Avinor AS."

"Stortinget ber Regjeringen forskuttere nødvendige midler og legge frem egen sak om finansieringen av disse tiltakene for Stortinget så fort som mulig."

D i s s e m e d l e m m e r viser til at Regjeringen tok ut utbytte fra Avinor på 324,5 mill. kroner i 2007, og på 398 mill. kroner i 2008. D i s s e m e d l e m m e r viser til sitt forslag om å tilbakeføre 100 mill. kroner av disse midlene som aksjekapital i Revidert nasjo-nalbudsjett 2009, jf. innstillingen til St.prp. nr. 67 (2008–2009).

Gardermoen, Torp og Rygge flyplasser

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t -s p a r t i e t vi-ser til -sin fyldige omtale av Mo-s-s Lufthavn Rygge i innstillingens kapittel 10.3.1, og sin omtale av Sandefjord Lufthavn Torp i innstillin-gens kapittel 10.3.3. D i s s e m e d l e m m e r vil sam-tidig vise til sine merknader om eventuell tredje rul-lebane for Oslo Lufthavn Gardermoen senere i dette kapitlet i innstillingen.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e viser til merknader i kapittel 10.3.1 (Rygge) og kapittel 10.3.3 (Torp).

Tredje rullebane Gardermoen

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmet fra Venstre, har merket seg at Regjeringen foreslår å båndlegge areal til en eventuell tredje rullebane på Oslo lufthavn Gardermoen. Båndleggingen innebæ-rer på ingen måte en beslutning om at en tredje rulle-bane skal bygges. Regjeringen vektlegger betydnin-gen av at beslutninbetydnin-gen om båndlegging av et bestemt areal vil ha stor verdi fordi den vil frigi arealer som i praksis har vært båndlagt i påvente av en beslutning om eksakt lokalisering av en eventuell tredje rulle-bane og tilhørende båndleggingsvedtak. F l e r t a l l e t slutter seg til Regjeringens vurderinger i dette viktige spørsmålet for utviklingen av og omkring Norges hovedflyplass.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t -s p a r t i e t vi-ser til -sitt for-slag om egen luft-fartsmelding – der bl.a. utvikling av lufthavnstruktur og utviklingen av de enkelte lufthavner vil bli behandlet. D i s s e m e d l e m m e r ser det som viktig at de største av dagens lufthavner innenfor Avinor AS får utvikle seg friere og uavhengig av utviklingen ved landets hovedflyplass Gardermoen. Dette må også gjelde for de to store private lufthavnene Torp og Rygge. På denne bakgrunn ser d i s s e m e d l e m

-m e r et redusert behov for fre-mtidig utbygging av en tredje rullebane ved OSL-Gardemoen.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e er imot bygging av en tredje rullebane på Gardermoen, og vil blant annet peke på at kapasiteten på flyplassen kan økes vesentlig gjennom omlegging av driften. En tredje rullebane bør derfor være overflødig.

KYSTFORVALTNING

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem-mene fra Fremskrittspartiet, viser til at Regjeringa i forslaget til NTP vil øke rammene til maritim infra-struktur med hele 77 pst. Kystverket gis dermed muligheter til å gjennomføre en rekke viktige pro-sjekter som utbedring av farleder og innseilinger til havner, merking og trafikkovervåking. Økt sikkerhet og fremkommelighet er den største gevinsten av dette løftet, men økte rammer gir også rom for lettelser i sjøtransportens brukerbetaling og vil sammen med bedringer i andre rammebetingelser styrke skipsfar-ten som transportform.

F l e r t a l l e t konstaterer også at sjøtransporten fremmes aktivt ved at kystgebyret fjernes, årsavgift for statens arbeid med havnesikring (ISPS) fjernes, lostje-nesten skal effektiviseres samt at det iverksettes arbeid med fjerning og forenkling av administrative ordninger som kan virke hemmende på sjøtransporten.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t -s p a r t i e t vi-ser til -sine generelle merknader om havnestruktur og stamnett til sjøs i innstillingens kapittel 1.

NORDOMRÅDESTRATEGIEN

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem-mene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, har merket seg at Regjeringen har pekt på Nordområdene som et særskilt strategisk satsingsområde. Gjennom forsla-get til NTP tredobles takten i oppgraderingene av riksvegene i landsdelen. Tar vi med den lokale egen-finansieringen firedobles takten. Den omfattende opprustningen av E6 vil binde landsdelen sammen på en sikrere, mer forutsigbar og effektiv måte og bidra til å styrke landsdelens vekstkraft. F l e r t a l l e t vil også fremheve den strategiske betydningen av pro-sjektene som skal bedre utenlandsforbindelsene i nord, E105 Storskog (Russland grense)–Hesseng og E8 Skibotn–Riksgrensen (Finland), men også Hålo-galandsbrua på E6 og rv 94 Skaidi–Hammerfest er viktige infrastrukturprosjekter som ledd i Nordområ-destrategien.

E t a n n e t f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har merket seg Regjeringens syn på mulige nye jernbaneløsninger i

nord, og at slike muligheter skal vurderes i utarbei-delsen av planer for framtidige infrastruktursatsinger i nord. F l e r t a l l e t oppfatter at det foreligger mange interessante ideer, og mener at godstransportens behov må vies særlig oppmerksomhet. Det går i dag to daglige godstog mellom Oslo og Narvik via Sverige, det såkalte ARE-toget. Det meste av dette godset skal videre nord-over, mye til Tromsø. F l e r t a l l e t imøteser derfor den varslede studien som vil se på transportbehovene og langsiktige utbyggingsalternativ i nord. F l e r t a l -l e t er kjent med at det er dia-log me-l-lom departemen-tet og Troms fylkeskommune om hvordan fylket gjennom bruk av RDA-midler kan bidra inn mot en slik utredning, og at det er enighet om at første steget er å få gjennomført skikkelige markedsanalyser og mulighetsvurderinger. F l e r t a l l e t mener hovedfo-kus må være på godstransportene, men at også mulig-hetene for regional persontrafikk mellom Troms og Nordland og mot nabolandene bør vurderes.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s p a r t i e t , H ø y r e , K r i s t e l i g F o l k e -p a r t i o g V e n s t r e mener Nord-Norge har store uutnyttede muligheter for verdiskaping og nærings-utvikling innen energi, reiseliv, industri og primær-næringer. D i s s e m e d l e m m e r vil satse tungt på infrastruktur og kompetanseoppbygging i Nord-Norge i årene fremover. D i s s e m e d l e m m e r viser til at E6 gjennom de tre nordligste fylkene trenger betydelig oppgradering. For å bidra til lavere trans-portkostnader og økt konkurransekraft for næringsli-vet mener d i s s e m e d l e m m e r at E6 må oppgrade-res til generell stamvegstandard.

D i s s e m e d l e m m e r peker videre på at det trengs flere kryssingsspor på Nordlandsbanen slik at mer av både gods- og persontransporten kan flyttes fra veg til bane.

D i s s e m e d l e m m e r er skuffet over at arbeidet med North East West transportkorridor har stanset opp under den rødgrønne regjeringen. D i s s e m e d -l e m m e r mener p-lan-leggingen av dette prosjektet må intensiveres. D i s s e m e d l e m m e r legger til grunn at Narvik utvikles som et knutepunkt i den nye transportruten mellom Kina og USA.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t -s p a r t i e t vi-ser til at nordområdene er viktige for Norge, både av økonomiske, politiske og strate-giske årsaker. D i s s e m e d l e m m e r vil påpeke at en sunn utvikling i regionen vanskeliggjøres av både regjeringens begrensninger knyttet til bruk av natur-ressursene, og av store avstander og infrastrukturut-fordringer.

D i s s e m e d l e m m e r vil særlig trekke frem den viktige rollen som E6 spiller for Nord-Norge, og ønsker på lang sikt av hele E6 nord for Steinkjer

byg-ges ut til 2+1-vei med midtdeler, med fergefri forbin-delse over Tysfjord. D i s s e m e d l e m m e r vil vise til sin satsing på veier og annen infrastruktur som E8, E10 og E105 i nord i innstillingens kapittel 10.3.7 og 10.3.8.

D i s s e m e d l e m m e r vil understreke at en sunn utvikling av nordområdene forutsetter muligheten for bruk av de store naturressursene. D i s s e m e d l e m -m e r -mener derfor at en avklart og positiv grunnhold-ning til petroleumsutvingrunnhold-ning i nord må være en prio-ritert del av den norske nordområdestrategien, med mindre dette er strid med tungtveiende miljøhensyn.

D i s s e m e d l e m m e r er derfor positive til å åpne opp for nye leteblokker for olje og gass i nord.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at den rødgrønne regjeringen har redusert Norges totale militære tilste-deværelse i nordområdene, til tross for økt russisk aktivitet og opprustning.

D i s s e m e d l e m m e r mener at alle i Nord-Norge bør ha lik rett til å utnytte naturressursene, både i nærings-, friluftslivs-, jakt-, fiske- og rekrea-sjonsmessig sammenheng, uavhengig av etnisk eller kulturell bakgrunn. D i s s e m e d l e m m e r viser til at Sametinget og Finnmarkseiendommen bryter med disse prinsippene, ved at det har oppstått en svært uheldig forskjellsbehandling mellom samer og Nord-Norges øvige befolkning. D i s s e m e d l e m m e r vil i den forbindelse vise til at Fremskrittspartiet i Doku-ment nr. 8:106 (2006–2007) fremmet forslag om å avvikle Finnmarkseiendommen, nedlegge Sametin-get, terminere forslaget om å overføre Statskogs eien-dommer i Troms og Nordland til samiske interesser og si opp ILO-konvensjon nr. 169.

NASJONALE TURISTVEGER

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem-mene fra Fremskrittspartiet, medlem-mener satsingen på Nasjonale turistveger er riktig, og mener dette vil styrke Norge som turistmål. F l e r t a l l e t mener det er viktig å sørge for at disse vegene blir godt vedlikeholdt, og at det blir avsatt tilstrekkelig med midler til å drifte og vedlikeholde de installasjonene som settes opp.

E t a n n e t f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r b e i d e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e -p a r t i o g S e n t e r -p a r t i e t , viser til at i St. -pr-p. nr.

68 (2008–2009) informerer Regjeringen om at pro-grammet Nasjonale turistveger skal videreføres i sta-tens regi:

"Midler til programmet Nasjonale turistveger foreslås fortsatt bevilget over Samferdselsdeparte-mentets budsjett, og ikke gjennom bevilgningen til fylkeskommunene slik det ble omtalt i St.meld. nr. 16 (2008-2009) Nasjonal transportplan 2010-2019.

Midlene vil i all hovedsak bli benyttet til turistveg-prosjekter på det vegnettet som overføres til fyl-kene."

In document Innst. S. nr. 300 (2008–2009) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen (sider 112-118)