11. Transportsikkerhet
11.2 Komiteens merknader
K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r b e i d e r p a r t i e t , H ø y r e , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , viser til det ambisiøse målet i NTP-forslaget om å redusere antall drepte og hardt skadde med om lag 1/3 i tiårsperio-den, og de mange konkrete tiltakene som skal føre fram til målet. Den økonomiske rammen for pro-gramområdet trafikksikkerhet er økt med hele 159 pst. sammenliknet med inneværende NTP. Det gir en årlig ramme på 860 mill. kroner til trafikksikkerhet.
F l e r t a l l e t er uroet over trafikksikkerhetssitua-sjonen, og spesielt over at ungdom er overrepresen-tert i statistikken. Det er derfor bra at Regjeringen vil sette i gang en rekke trafikksikkerhetstiltak, og at
flere av disse tiltakene er spesielt rettet mot høyrisi-kogruppa ungdom mellom 15 og 24 år. Tiltakene spenner vidt, men det er gledelig mange nye tiltak rettet inn mot førerne, med kontroll, skjerpet lovverk og mer treffsikre straffereaksjoner. Når det gjelder vegutforming, ligger det vesentlige investeringer i planen, med spesielt fysisk skille mellom kjøreret-ningene som et av de viktigste tiltakene.
F l e r t a l l e t vil peke på at selv om antallet mo-torsykler på vegene har økt formidabelt de siste årene, har tallet på drepte og skadde motorsyklister på norske veger vært stabilt. Norge ble i desember 2007 rangert som det minst farlige landet i Europa for førere av motorsykkel.
K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t -s p a r t i e t vi-ser til at trafikk-sikkerhet på vei er et samspill mellom fører, bil og vei.
D i s s e m e d l e m m e r viser til rapporten fra det svenske selskapet Folksam som slår fast at dårlige veier er den endelige årsak til 72 pst. av dødsulyk-kene. D i s s e m e d l e m m e r slår fast at Sverige har lykkes i trafikksikkerhetsarbeidet ved å satse på mot-orveier og andre veier med midtdelere. D i s s e m e d l e m m e r stiller seg undrende til at Regjeringen i St.meld. nr. 16 (2008–2009) mener at det er en mål-konflikt mellom trafikksikkerhet og fremkommelig-het knyttet til redusert fartsgrense på vei. D i s s e m e d l e m m e r mener tvert imot at bedre veier og økt fremkommelighet fører til bedre trafikksikkerhet, og at forslag redusert fartsgrense er unødvendig.
D i s s e m e d l e m m e r viser til at satsing på vei i Vestfold og i Akershus har redusert antall hardt skadde og drepte i trafikken. Veistrekninger som tid-ligere har vært omtalt som dødsveier, er i dag noen av de sikreste veiene i landet. I Soria Moria-erklæringen står det at "All transport i Norge skal være trygg.
Regjeringen vil styrke arbeidet med nullvisjonen, som sier at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller livsvarig skadde i trafikken". Fakta er at antall dødsulykker i Norge økte med 10 pst. fra 2007 til 2008, mens Sverige i 2008 hadde det laveste antal-let dødsulykker siden 1945. Svenske myndigheter har nemlig erkjent at dårlige veier er livsfarlige, og satset offensivt på midtdelere og flerfeltsveier.
D i s s e m e d l e m m e r ønsker en tilsvarende satsing på trafikksikkerhet i Norge.
D i s s e m e d l e m m e r viser til sine forslag i Dokument nr. 8:145 (2007–2008) om avbøtende strakstiltak mot økningen i dødsulykker på veinettet.
Til tross for at nullvisjonen skal ligge til grunn for samferdselspolitikken, viser udiskutable realiteter at inneværende år går mot å kunne bli et katastrofeår for trafikksikkerheten på veinettet i Norge. D i s s e m e d l e m m e r vil peke på at svært mange ulykkes-punkter og -strekninger er godt kjent for
veimyndig-hetene og ville kunne vært utbedret om midler til dette var stilt til rådighet. Dette gjelder bl.a. kryssløs-ninger, midtdelere, gang-/sykkelveier, kantsikring og overganger. Når utviklingen nå har vist seg å fortsette i samme negative trend, finner d i s s e m e d l e m -m e r det helt nødvendig å foreslå at det u-middelbart settes inn midler for å redusere den sterke økningen i dødsulykkene på veiene. D i s s e m e d l e m m e r vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sette inn avbøtende strakstiltak mot økningen i dødsulykker på veinettet ved å gjennomføre sikring av ulykkespunkter og -strek-ninger hvor det er kartlagt høy ulykkesrisiko."
D i s s e m e d l e m m e r viser til sitt representant-forslag Dokument nr. 8:144 (2007–2008) om en egen stortingsmelding om transportsikkerhet. D i s s e m e d l e m m e r mener at verken tiltak for å bedre sik-kerheten på norske veier eller spørsmål knyttet til sikkerhet, sårbarhet og beredskap i transportsektoren, får nødvendig oppmerksomhet i forbindelse med behandling av Nasjonal transportplan. D i s s e m e d -l e m m e r mener at det derfor bør utarbeides en egen stortingsmelding om transportsikkerhet med en sam-let vurdering og en samsam-let strategi for sikkerhet for hele transportsektoren i Norge. D i s s e m e d l e m -m e r -mener at en slik vurdering -må o-mfatte vei, jern-bane, sjøtransport og luftfart, og videre egne pro-blemstillinger for "myke" trafikanter (syklende og gående), samt tiltak knyttet til sikkerhet, sårbarhet og beredskap.
D i s s e m e d l e m m e r mener også at en stor-tingsmelding om transportsikkerhet bør omfatte eva-luering av gjennomførte tiltak og gjeldende strategi, samt vurdering av behov for endring i lovverk, tiltak og finansiering. D i s s e m e d l e m m e r peker på at siden veisektoren er særlig utsatt for dødsulykker og ulykker med personskade, er det viktig med en særlig grundig behandling av denne sektoren. D i s s e m e d l e m m e r peker på følgende områder som det bør ses spesielt på:
– Etablering av et frittstående transporttilsyn.
– Kjørekortopplæring med tiltak til forbedring, herunder bl.a. bruk av simulator.
– Nye førerkortbestemmelser og oppfølgingstiltak for de yngste og for de eldste bilførerne.
– Privatisering av dagens trafikkstasjoner for å effektivisere tjenestene.
– Etablering av et system med klassifisering av vei-nett med periodisk godkjenning.
D i s s e m e d l e m m e r viser til at staten er indi-rekte medskyldig til at liv går tapt på norske veier siden dagens system oppmuntrer folk til å bruke
gamle og usikre biler. D i s s e m e d l e m m e r viser til at personbiler som ble vraket mot vrakpant i Norge i 2007 var i snitt 19,4 år gamle, og gjennomsnittsal-deren på en bensindreven personbil var samme år 11,5 år. D i s s e m e d l e m m e r viser til at to senior-forskere ved SINTEF i 2006 slo fast at 250 mennes-keliv kunne spares frem til 2020 ved å forsere utskift-ningen av bilparken med 5 år, og at dette skyldes at nye biler er sikrer enn eldre biler. D i s s e m e d l e m -m e r viser til at de 250 sparte livene i analysen kun var knyttet til passasjerer og fører, og at det sannsyn-ligvis er en tilleggsgevinst knyttet til at nye biler også er mer skånsomme mot fotgjengere. D i s s e m e d -l e m m e r mener derfor at det er viktig å redusere bi-l- bil-avgiftene slik at folk flest har mulighet til å skaffe seg nye trygge biler, og viser til at Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2009 inneholdt forslag om å redusere engangsavgiften med 10 pst.
K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s p a r t i e t , H ø y r e , K r i s t e l i g F o l k e -p a r t i o g V e n s t r e fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge frem en egen stortingsmelding om transportsikkerhet."
K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t -s p a r t i e t o g K r i -s t e l i g F o l k e p a r t i fremmer følgende forslag
"Stortinget ber Regjeringen legge frem en samlet oversikt over avgifter og gebyrer innenfor transport-sektoren med forslag til fremtidig strategi for bruk av avgifter og gebyrer i arbeidet for å nå nasjonale trans-portpolitiske mål."
Barn og trafikksikkerhet
K o m i t e e n vil understreke at barn er trafikanter med spesielle behov. Barn på de laveste trinnene i grunnskolen er impulsive og spontane og lar seg lett distrahere. De har problemer med å se over hekker, parkerte biler og andre sikthindringer, og kan være vanskelig å oppdage for andre trafikanter. De fleste blir fulgt til skolen de første årene. Etter hvert som barna blir eldre skal de gradvis bli selvstendige trafi-kanter. For at barn skal kunne lære å ferdes i trafik-ken, kunne bruke sitt eget nærmiljø, aktivt og få tra-fikkopplæring trenger de trygge omgivelser i boligområder og rundt skoler.
K o m i t e e n vil påpeke at det å bygge ut gang-og sykkelveinettet, eller tilrettelegge for sykling på andre måter, vil komme alle befolkningsgrupper til gode. For eldre er det å oppleve trygghet ved ferdsel som myke trafikanter i eget nærmiljø en viktig faktor i forhold til mobilitet, helse og trivsel.
K o m i t e e n t vil vise til at 138 000 barn i grunn-skolen har skoleskyss, og en undersøkelse gjennom-ført av Sintef viser at rundt 12 000 barn daglig må stå på bussen. I løpet av et skoleår blir ca. 7 000 barn skadet på bussen, slik at de må være borte fra skolen.
K o m i t e e n mener at også et påbud om setebelte for skolebarn i skoleskyss med buss må vurderes.
K o m i t e e n vil vise til at de fleste skadene skjer ved trafikkuhell som bråstopp eller utforkjøring.
Risikoen for ulykker med buss er relativt liten, men dersom det er skjer en ulykke med en skolebuss vil konsekvensene kunne bli katastrofale.
K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem-mene fra Fremskrittspartiet, viser i denne forbindelse til Stortingets vedtak i Innst. S. nr. 149 (2007–2008) hvor det heter:
"Stortinget ber Regjeringen vurdere muligheten for å innføre påbud om sitteplass for skolebarn i sko-leskyss med buss. Arbeidet starter etter at rapporten om "Sikkerhet knyttet til transport av skolebarn i buss" er lagt fram for Samferdselsdepartementet."
F l e r t a l l e t vil vise til at de alvorligste ulykkene i Norge på skolevei har skjedd når barn har krysset veien ved avstigning av skolebussen. Holdeplasser som benyttes av skolebuss må tilrettelegges for trygg avstigning og kryssing av vei.
K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s p a r t i e t , H ø y r e , K r i s t e l i g F o l k e -p a r t i o g V e n s t r e viser til at ved behandlingen av Innst. S. nr. 149 (2007–2008), jf. Dokument nr. 8:28 (2007–2008) om sikring av skolebarn i buss, ble føl-gende forslag nedstemt av flertallet:
"Stortinget ber Regjeringen vurdere å innføre en overgangsordning, hvor det legges opp til å benytte positive virkemidler for å fremskynde utskiftingstak-ten av busser som i dag ikke har setebelter, og som benyttes til offentlig transport."
"Stortinget ber Regjeringen sørge for at det stilles bedre krav til uniformering av skolebusser, og at man som et minimum påser at Kjøretøyforskriften føl-ges."
K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t -s p a r t i e t o g K r i -s t e l i g F o l k e p a r t i viser også til at følgende forslag fra Fremskrittspar-tiet og Kristelig Folkeparti ble nedstemt:
"Stortinget ber Regjeringen fremme nødvendige forslag til endringer i vegtrafikkloven, slik at det blir forbud mot å transportere skolebarn og ungdom stå-ende i skolebuss. Merkostnadene dette vil påføre dem som har ansvaret for transporten, innarbeides i statsbudsjettet."
Barnas transportplan
K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s p a r t i e t , H ø y r e , K r i s t e l i g F o l k e -p a r t i o g V e n s t r e mener det er svært viktig å utvikle et transportsystem som ivaretar hensynet til barn og unge på en tilstrekkelig og god måte. Trygg oppvekst krever at barnas behov veger tungt når fremtidens transportløsninger utformes. D i s s e m e d l e m m e r mener en i langt større grad må se trafikkutfordringene med barnas øyne. D i s s e m e d -l e m m e r vi-l derfor at det utarbeides en egen "Barnas transportplan". Denne planen bør innarbeides i senere rulleringer av NTP som en integrert del av pla-nen. Det trengs en bred gjennomgang av utfordrin-gene, og konkrete forslag til tiltak som kan gjøre hverdagen tryggere og sikrere for barn og unge som ferdes i trafikken.
D i s s e m e d l e m m e r mener alle skal ha rett til en trygg skoleveg. Plikten til å gå på skole må følges av en rett til å komme trygt til og fra. Slik situasjonen er i dag, ferdes barn, syklister, rullestolbrukere og barnevogner mange steder i samme kjørefelt som tungtrafikk, biler og traktorer. Det er helt uaksepta-belt.
Det må satses langt mer på utbygging av trygge skoleveger, gang- og sykkelveger. Det trengs mer planleggingsressurser og mer penger til investerin-ger.
D i s s e m e d l e m m e r mener Barnas transport-plan må inneholde følgende satsinger:
– Kraftig satsing på utbygging av trygge skoleve-ger, gang-, og sykkelveger. Ulykker som invol-verer myke trafikanter øker i antall. Utbedring og bygging av gang- og sykkelveger langs skoleve-gene er viktig for barnas sikkerhet, og kommer også den øvrige befolkningen til gode.
– Gang- og sykkelveger må planlegges og bygges parallelt med nye veganlegg.
– Drift og vedlikehold av fortau, sykkel- og gang-veger, også vinterstid, må prioriteres på linje med vedlikeholdet av det øvrige vegnettet.
– Flere trygge kryssingspunkter: Utbygging av over- og underganger må prioriteres der dette er nødvendig for å sikre trygg ferdsel.
– Det må satses langt mer på lysregulering av far-lige kryss.
– Det må opprettes sikre soner rundt skolene (farts-grenser på 30 km/t) Ved å etablere trygge soner for elevene rundt skoler vil nærmiljøene bli tryg-gere for alle andre myke trafikanter. Det vil si barn på veg til fritidsaktiviteter, syklister eller eldre fotgjengere som er spesielt utsatt for alvor-lige skader.
– Kontroll av bilbeltebruk og riktig sikring av barn i bil må intensiveres.
– Alle foreldre må få informasjon om riktig sikring av barn i bil. Informasjonen bør finnes på flere språk.
– Innkjøpere av transporttjenester må stille krav til at belter blir brukt – for eksempel ved skoletran-sport og transkoletran-sport av funksjonshemmede. Innpere av transporttjenester må stille krav om kjø-retøy med høy sikkerhet.
– Krav om alkolås på buss.
– Lovpålagt krav om sitteplass for alle barn i buss, samt påbud om setebelte. Hver dag reiser nær-mere 200 000 barn med buss til skolen. Mens reglene for sikring av barn i bil er skjerpet, er det fortsatt tillatt med offentlig skoletransport med ståplasser og seter uten belter. Det må stilles strenge sikkerhetskrav til skoleskyssen. Det er urimelig at barn må stå og sitte usikret i bussen på veg til skolen.
– Sikring av bussholdeplasser: Mange ulykker skjer ved av- og påstigning av bussen. For å fore-bygge slike ulykker, må holdeplasser og avkjø-ringssteder sikres spesielt. Det kan bety spesielle fysiske tiltak, som ledegjerder, rundkjøringer eller lignende, samtidig som det må innarbeides gode rutiner som følges opp.
– Holdeplasser og parkeringsområder for henting og bringing av barn til skole, skolefritidsordning og barnehager skal ha en trafikksikker utforming og lokalisering. Holdeplassene for skoletransport må utformes slik at elevene i størst mulig grad slipper å krysse vegen eller slik at de har planfri gangveg.
– Busser som kjører skoletransport bør merkes med egne skilt.
D i s s e m e d l e m m e r fremmer følgende for-slag:
"Stortinget ber Regjeringen utarbeide en egen Barnas transportplan. Denne planen innarbeides i senere rulleringer av Nasjonal transportplan som en integrert del av NTP. Barnas transportplan skal inne-holde en bred gjennomgang av utfordringer, samt konkrete forslag til tiltak som vil gjøre hverdagen tryggere og sikrere for barn og unge som ferdes i tra-fikken."
Slepebåt Sørlandet
K o m i t e e n ber Regjeringen komme med en egen plan for opptrapping av slepebåtkapasitet i Sør-Norge, spesielt i forhold til behov for oljevernbered-skap.
MC
K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem-mene fra Fremskrittspartiet, registrerer at NMCU og motorsyklistene er fornøyd med at det nå satses mer på veivedlikehold, som jo er livsviktig for tohjulin-ger, bokstavelig talt. F l e r t a l l e t vil peke på at selv om antallet motorsykler på veiene har økt formida-belt de siste årene, har det til tross for dette, vært en positiv nedgang i dødsulykker og skadede på norske veier. F l e r t a l l e t er opptatt av å få belyst de men-neskelige faktorene i ulykker med MC involvert, og ber Regjeringen komme tilbake til et opplegg for forskning på dette.
F l e r t a l l e t er kjent med at rv 32 mellom Skien og Siljan er verdens aller første "Nullvisjonsvei for MC", og ser positivt på at det utvikles liknende strek-ninger i alle de fem regionene.
F l e r t a l l e t har merket seg at på rv 32 i Tele-mark er det montert en ekstra skinne i underkant av det ordinære rekkverket i de skarpeste ytterkurvene, for å hindre at en mc-fører som har falt av sykkelen skal skli inn i og treffe rekkverkstolpene. Dette tilta-ket er også beskrevet i Statens vegvesen sin håndbok 245. F l e r t a l l e t er kjent med at det er utviklet god-kjente underskinner i Norge og at Statens vegvesen har gjort tester og utarbeidet kriterier for bruk. F l e r -t a l l e -t ber Regjeringen vurdere å s-tar-te mon-tering av slike mc-vennlige underskinner etter en opptrap-pingsplan.
F l e r t a l l e t viser til at motoriserte tohjulinger, bl.a. på grunn av størrelse, kan være et miljøbespa-rende alternativ til bruk av personbil i byområdene.
Høyere skaderisiko er imidlertid en innvending mot moped og motorsykkel. Det bør derfor vurderes å igangsette et arbeid med en Nasjonal moped- og mot-orsykkelstrategi, der man gjennom en integrert til-nærming bl.a. søker å minimere risikoen ved moped-og motorsykkelkjøring.
E t a n n e t f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r b e i d e r p a r t i e t , H ø y r e , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , viser til det arbeidet som Regjerin-gen har bidratt med for å bedre situasjonen for mot-orsyklistene, ikke minst økningen på veivedlikehold og forbudet mot nye wirerekkverk. D e t t e f l e r t a l -l e t viser ti-l at motorsyk-listene fortsatt vi-l ha:
– plass i kollektivfeltet
– fri bompassering (selv om teknologien muliggjør registrering)
– egne parkeringsplasser, og gjensidig tillatelse på elbilplasser
– mulighet til "lane-splitting" (kjøre mellom kjøre-felt hvor trafikken går i lav fart eller står).
D e t t e f l e r t a l l e t er også kjent med konklusjo-nene i OECDs sluttrapport fra det internasjonale seminaret på Lillehammer om trafikksikkerhet for motorsykler i juni 2008, og at statsrådens innlegg ble svært godt mottatt av de norske og internasjonale del-takerne. Det må anses som svært positivt at man i rapportens konklusjoner er kommet fram til omfo-rente tiltak og konsensus på OECD-nivå om hvilke tiltak som bør prioriteres. D e t t e f l e r t a l l e t vil på denne bakgrunn be Regjeringen vurdere en oppføl-ging i egen sak om konklusjonene fra det vellykkede OECD seminaret.
K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t -s p a r t i e t vil vi-se til -sitt fyldige kapittel om MC i sine generelle merknader i innstillingens kapit-tel 1.2.2.
Alkolås
K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem-mene fra Fremskrittspartiet, peker på at kollektivsel-skapene selv kan velge å installere alkolås, og bruke dette i konkurransen med andre selskaper ved å garantere at de leverer alkoholfri kjøring.
F l e r t a l l e t mener forsøk med alkolås i busser eller annen kollektivtransport bør iverksettes.
F l e r t a l l e t viser til at resultater fra forsøksord-ninger med alkolås er lovende. F l e r t a l l e t viser til at en evaluering som Transportøkonomisk institutt har utført på oppdrag fra det svenske Vägverket, viser at den svenske forsøksordningen har ført til en langvarig effekt med mindre promillekjøring og tra-fikkulykker blant deltakerne.
F l e r t a l l e t viser til at erfaringer med ordningen viser at den er samfunnsmessig lønnsom, jf. TØI-rap-port 905/2007 "Forsøk med alkolås i Sverige. Evalu-ering av forsøksordning med betinget førerkortinn-dragning ved promillekjøring".
F l e r t a l l e t mener et påbud om alkolås i offent-lige transportmidler bør vurderes, og at det her er behov for ytterligere kunnskap og avgrensninger.
F l e r t a l l e t viser til at promillekjøring er en av de viktigste risikofaktorene i vegtrafikken her i landet.
Omtrent en tredjedel av alle drepte bilførere har pro-mille i blodet. Tradisjonelle tiltak mot propro-millekjø- promillekjø-ring som politikontroll og opplysningsvirksomhet er ikke nok alene. F l e r t a l l e t mener derfor det er behov for flere virkemidler slik at omfanget av pro-millekjøring reduseres. Alkolås kan være en effektiv metode for å fjerne alkoholpåvirkede buss- og drosje-sjåfører fra trafikken.
F l e r t a l l e t mener kostnadene for alkolås bør holdes på et lavt nivå for bruker, slik at ordningen omfatter flest mulig. F l e r t a l l e t mener Regjeringen bør vurdere muligheten for å innføre påbud om alkolås i private og offentlige transportmidler. F l e r t a l
-l e t mener det her er behov for ytter-ligere kunnskap og avgrensninger, og ber derfor Regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte hva angår et even-tuelt påbud av alkolås.
K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i o g V e n s t r e fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge fram egen sak om tiltak for økt bruk av alkolås."
12. MILJØ