Komiteens merknader

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t -s p a r t i e t peker på at tran-sportlø-sningene for landets største byer – Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim – er avgjørende viktig for hele landets transportnett og derved for verdiskaping over hele landet. Det er et stort behov for modernisering av transportnettet rundt og til storbyene; både innenfor persontransport og godstransport og innenfor veinet-tet og jernbanenetveinet-tet. D i s s e m e d l e m m e r forslår derfor en statlig samferdselspakke for å modernisere transportnettene i Oslo, Stavanger, Bergen og Trond-heim. D i s s e m e d l e m m e r foreslår statlig finansi-ering på foreliggende utbyggingsplaner innenfor vei-sektoren og peker på at en rekke prosjekter venter på finansiering. D i s s e m e d l e m m e r viser til sitt for-slag i innstillingens kapittel 1.2.2 om å sette av totalt 100 mrd. kroner til modernisering av transportnet-tene i Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim, der eksisterende planer/pakker for utvikling av vei og jernbanebaserte prosjekter som i dag er finansiert eller er planlagt finansiert med bompenger i sin hel-helt finansieres av staten.

HOVEDSTADSOMRÅDET – OSLO OG AKERSHUS

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t -s p a r t i e t vi-ser til at O-slo er i direkte konkur-ranse med storbyregionene København-Malmö, Stockholm og Helsinki, og at økt konkurranseevne for hovedstadsregionen er av strategisk betydning for Norge og norsk næringsliv. D i s s e m e d l e m m e r mener derfor at det er helt feil av Regjeringen å se på veksten i Oslo-området som et problem istedenfor en mulighet. D i s s e m e d l e m m e r viser til at Oslos rolle for Norge ble behandlet av Stortinget i Innst. S.

nr. 165 (2007–2008) til hovedstadsmeldingen St.meld. nr. 31 (2006–2007). D i s s e m e d l e m m e r viser til at det i en samferdselssammenheng er viktig å erkjenne at Oslo som by omfatter mye mer enn bare Oslo kommune, og at byen strekker seg inn i nabo-kommuner som Asker, Bærum, Lier, Oppegård og Skedsmo.

D i s s e m e d l e m m e r mener at det er fullt mulig å investere seg ut av samferdselsutfordringene i hovedstadsområdet, og mener at det er feil at staten overlater finansieringen av nødvendig infrastruktur i Oslo-området til bilistene.

Sydhavna og Alnabruterminalen

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s p a r t i e t , H ø y r e o g K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i viser til at Osloregionen er Norges vi-ktigste knutepunkt for godstransporter, der de to store termi-nalene er Sydhavna og Alnabruterminalen. Alnabru er det nasjonale knutepunkt for godstrafikk på jern-bane i Norge og det viktigste nasjonale terminalområdet for de store samlasterne. D i s s e m e d l e m -m e r -mener at Alnabruter-minalen og Sydhavnas rolle som nasjonalt logistikknutepunkt må være helt avgjørende for videre arealbruk i disse områdene, og påpeker at det er viktig med en rask behandling av reguleringsplanene. D i s s e m e d l e m m e r vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen gjennom dialog med Oslo kommune sørge for at Alnabru først og fremst utvikles som et logistikknutepunkt, både nasjonalt, regional og lokalt."

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t -s p a r t i e t o g K r i -s t e l i g F o l k e p a r t i m e d l e m m e r er negative til Plan- og bygningseta-tens forslag om å lage et grøntareal midt i Alnabru-området, fordi dette vil føre til lengre transportav-stander og derved større miljøbelastninger.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t -s p a r t i e t mener at -staten bør finan-siere ter-minalområdet på Alnabru istedenfor at bilistene må gjøre dette gjennom Oslopakke 3, og påpeker at dette innebærer at prosjektet ikke lenger vil inngå i Oslopakke 3.

D i s s e m e d l e m m e r viser til sine merknader om E6 Alnabruterminalen i korridor 6 i innstillingens kapittel 10, og til sine merknader om E18 Sydhavna i korridor 2 i innstillingens kapittel 10, og ønsker å gi tilknytningene riksveistatus.

Oslopakkene

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t -s p a r t i e t påpeker at Regjeringen-s håndte-ring av Oslopakke 3 allerede har ført til store forsin-kelser. Det er viktig at staten nå skaper fortgang i arbeidet med reguleringsplaner for de første nye pro-sjektene som skal gjennomføres. Mange av prosjek-tene i Oslopakke 3 er veiprosjekter som Fremskritts-partiet tidligere var alene om. Derfor er det viktig å holde på enigheten om Oslopakke 3 slik Oslo Bystyre og Akershus fylkesting har vedtatt. D i s s e m e d l e m m e r viser til at trafikantbetalingen i Oslo er organisert som bompenger, ikke som veiprising.

Forskjellen er at bompenger skal være øremerket til prosjekter og drift innen vei og kollektivtrafikk.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at for Oslopakke 3 alene er innkrevingskostnadene alene 2,85 mrd.

kroner, og av bompengene går 40 pst. av samlet investeringsbeløp til kollektivformål. D i s s e m e d -l e m m e r viser ti-l sitt fors-lag om 100 mrd. kroner ti-l satsing på infrastruktur i storbyene.

D i s s e m e d l e m m e r mener at Oslopakke 3 bør behandles som et nasjonalt prosjekt i eget pro-gram med egen finansiering og i regi av et eget sel-skap. D i s s e m e d l e m m e r legger til grunn at et slikt prosjekt finansieres fullt ut med statlige midler.

D i s s e m e d l e m m e r peker på at et effektivt, sik-kert og miljøvennlig nasjonalt transportnett er avhen-gig av at trafikknettet til, i og rundt landets hovedstad fungerer godt. Ikke bare er det en statlig oppgave å finansiere nasjonalt transportnett; det er også statens oppgave å finansiere transportnettet i Osloregionen.

Det innebærer at d i s s e m e d l e m m e r mener det er urimelig at bilbrukerne i Akershus og Oslo gjennom bompenger skal pålegges ansvaret for å finansiere hoveddelen av Oslopakken; en andel anslått til ca. 78 pst. av tiltakspakken på totalt 54 mrd. kroner. D i s s e m e d l e m m e r viser til sine merknader til Oslopakke 3 trinn 1 i Innst. S. nr. 170 (2007–2008). D i s s e m e d l e m m e r vil på denne bakgrunn fremme føl-gende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen med utgangspunkt i Oslopakke 3 utarbeide et videreført prosjekt (Øst-landspakken) for modernisering og effektivisering av transportnettet i triangelet Hamar–Skien–Halden basert på statlig prosjektfinansiering, og med et tids-perspektiv 2010–2030."

D i s s e m e d l e m m e r viser til sine merknader og forslag om Oslopakke 3 trinn 2 i Innst. S. nr. 301 (2008–2009) til St.meld. nr. 17 (2008–2009).

Statlige prioriteringer i planperioden

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t -s p a r t i e t er uenige i på-standen om at -staten bidrar med store midler i Osloregionen. D i s s e m e d l e m m e r viser til at statens bidrag til 4,4 mrd.

kroner til tiltak innefor Oslopakke 3 for hele planpe-rioden 2010–2019, er svært lite sammenlignet med bevilgningene per innbygger andre steder i landet.

D i s s e m e d l e m m e r ønsker i tillegg til Oslopakke 3 å prioritere følgende prosjekter:

– Ny Blindernvei fra Ring 2 til Universitetskrysset (ring 3). Ny tofelts 1,3 km tunnelstrekning fra eksisterende rundkjøring i Universitetskrysset på ring 3 (mellom Ullevål og Gaustad) og til nytt kryss på ring 2 ved Sognsveien.

– Ulven–Sinsen. Ulven–Sinsen får nå en merkost-nad på 2 400 mill. kroner utover ordinær

bevilg-ning. Dette er overskridelser på et prosjekt som staten selv har satt i gang helt uavhengig av Oslo-pakke 3. I St.meld. nr. 17 (2008–2009) og i St.meld. nr. 16 (2008–2009) er det ikke lagt inn en eneste krone for å kompensere for denne utgiftsøkningen. 800 mill. kroner er allerede vel-tet over på bilistene i form av bompenger, og dette går utover andre prosjekter.

– 4-feltsvei fra Grorud til Gjelleråsen (rv 4). Utvi-delse fra 2 til 4 felt på 4,8 km fra eksisterende toplanskryss ved Grorud og til rundkjøring ved Gjelleråsen. Nytt toplanskryss på rv 4–Fossum-veien

– Ljabrudiagonalens 2. del fra Hauketo til Skulle-rud. Ny 2-feltstunnel for rv 155 fra eksisterende Ljabrudiagonal–Nedre Prinsdals vei og til eksis-terende Skullerudkryss på E6, ca. 2,5 km.

– 6 felt på E6 fra Ryen til Klemetsrud. Utvidelse fra 4 til 6 felt, 6,5 km fra Klemetsrudkrysset til Ryenkrysset. Inkluderer ny rampeløsning på Ryenkrysset med ramper mellom E6 og Svart-dalsveien.

– Bretvedtdiagonalen fra Trondheimsveien til Østre Aker vei. Ny 4-felts tunnelstrekning på 1,0 km med toplanskryss på rv 4 v/Røtvet til eksiste-rende toplanskryss på rv 163 Østre Aker vei v/

Alfaset. Til erstatning for rv 191 Nedre Kalbakk-vei.

– Vestvendte ramper på Holmen/Vinderen på ring 3. Ramper for trafikk fra Holmenveien til Ring 3s vestgående løp og for trafikk fra ring 3s østgå-ende løp til Holmenveien v/Vinderen.

– Østvendte ramper fra ring 3 på Lysaker vest til E 18. Ombygging av Lysaker vest-krysset. Ramper for trafikk fra E18s vestgående løp til ring 3s nordgående løp (Granfosslinjen) og for trafikk fra ring 3s sørgående løp til E18s østgående løp på Lysaker.

D i s s e m e d l e m m e r viser ellers til sine merk-nader til de enkelte prosjektene under de respektive transportkorridorene i innstillingens kapittel 10.

BERGENSREGIONEN

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s p a r t i e t , H ø y r e , K r i s t e l i g F o l k e -p a r t i o g V e n s t r e viser til at seilingsled uten høy-debegrensning til Bergen indre havn ennå ikke er bygget – slik forutsetningen var da Askøybrua ble vedtatt. Askøybrua er for lengst bygget og nedbetalt mens seilingsleden fortsatt mangler. D i s s e m e d -l e m m e r peker på at stat-lig finansiering av dette vik-tige prosjektet nå må på plass og at ny seilingsled gjennom Skjellangersundet må bygges. D i s s e m e d l e m m e r vil fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om bygging av alternativ seilingsled til Bergen indre havn i statsbudsjettet for 2010."

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t -s p a r t i e t o g H ø y r e vi-ser til Bergen-spro- Bergenspro-grammets veidel, og mener den både må forseres og utvides. D i s s e m e d l e m m e r peker på at Ringvei vest der etappe 2 og 3 snarest må fullføres. D i s s e m e d l e m m e r peker også på at Skansentunnelen i Bergen sentrum inngår som en viktig del av Bergens-programmets veidel. D i s s e m e d l e m m e r peker også på behovet for ny tunnel mellom Nygårdstangen og Minde for å avlaste dagens vegkryss på Dan-marksplass. D i s s e m e d l e m m e r viser til at plan-legging av Ringvei øst–ny rv 580 Rådal–Arna med påkobling til E16 må forseres. D i s s e m e d l e m -m e r peker på at veitunnel gjenno-m Ulriken til Arna er tilfredsstillende planlagt, at prosjektet i hovedsak er klar for gjennomføring og at det derfor bør klargjø-res til oppstart og gjennomføklargjø-res uten ytterligere utredninger.

D i s s e m e d l e m m e r minner om at Nyborgtun-nelen som skal sikre effektiv, sikker og miljøvennlig avvikling av trafikk til og fra Nordhordlandsbrua etter d i s s e m e d l e m m e r syn bør inngå i veidelen av Bergensprogrammet. D i s s e m e d l e m m e r understreker at et velfungerende ringveinett i avgjø-rende for at veitrafikken og derved også transportnet-tet i Bergensregionen skal kunne fungere effektivt.

D i s s e m e d l e m m e r viser også til prosjekt Tverrsambandet (som omfatter vei/tunnel/ferjefor-bindelse mellom ytre del av Nordhordland, Askøy og Øygarden). Dette prosjektet vil gi Bergensregionen en ytre ringvei vest for Bergen mellom Sture og Mongstad. Prosjektet bør derfor inngå som en viktig del av et moderne ringveisystem i Bergensregionen.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t -s p a r t i e t peker på at pro-sjektet Tverr-sam- Tverrsam-bandet bør kunne realiseres gjennom et regionalt vei-selskap der staten bidrar med midler til å dekke forskotteringskostnader.

D i s s e m e d l e m m e r peker også på at rv 569 Dalseid–Romarheim (tverrforbindelse mellom E16 og E39 bør moderniseres for å fjerne omkjøring øst/

nord via Bergen for gjennomgangstrafikk mellom E16 og E39).

D i s s e m e d l e m m e r peker på at stamveinettet i Bergenregionen etter d i s s e m e d l e m m e r syn skal omfatte følgende deler av dagens riksveinett i Bergensregionen;

– Rv 555 Bergen–Fjell (fra Bergen til Sotra) – Rv 555/562 Bergen–Kleppestø (fra Bergen til

Askøy)

– Rv 57 Knarvik–Mongstad (fra E39 Knarvik til Mongstad)

– Rv 580 Rådal–Bergen Lufthavn Flesland.

D i s s e m e d l e m m e r peker på at Bergensregi-onen har spesiell mulighet til å etablere et moderne transportknutepunkt ved Bergen Lufthavn Flesland.

D i s s e m e d l e m m e r er kjent med at NSB ønsker jernbaneutbygging fra dagens eksisterende anlegg i Bergen sentrum til Flesland med stopp i bydel Fyllingsdalen og i området Sandsli/Kokstad.

D i s s e m e d l e m m e r peker på at en utvidelse av jernbanenettet i Bergensområdet kan kombineres med målet om å lage et viktig trafikkknutepunkt i Bergensregionen der vei, fly, jernbane og havn direkte kobles sammen. D i s s e m e d l e m m e r peker videre på at NSBs planer også inkluderer jern-banespor til bydelen Åsane i Bergen; en bydel med over 40 000 innbyggere, som med et slikt prosjekt kan få et moderne skinnebasert kollektivtilbud.

D i s s e m e d l e m m e r understreker at både arbeid med trafikkknutepunkt og utvidelse av jernbanen i regionen krever statlig finansiering og statlig pro-sjektledelse for å sikre samarbeid mellom berørte instanser/etater.

D i s s e m e d l e m m e r har merket seg at det arbeides med valg av lokalisering av ny godshavn i Bergensområdet og peker på Flesland som en god løsning.

D i s s e m e d l e m m e r understreker at en slik løsning også må ivareta behovet for godt samarbeid med eksisterende havnevirksomhet på Ågotnes, Mongstad og i Bergen.

D i s s e m e d l e m m e r peker på at areal til ny rullebane ved Bergen Lufthavn Flesland på sikres.

D i s s e m e d l e m m e r påpeker at nødvendig areal til både sikkerhetsmessige tiltak på nåværende og fremtidig behov ved flyplassen må kunne sikres i samarbeid med Forsvaret. D i s s e m e d l e m m e r har merket seg at areal ved Flesland som Forsvaret ikke lenger trenger, også kan brukes til fremtidig lokalisering av ny godterminal for Jernbaneverket i Bergensregionen og d i s s e m e d l e m m e r mener staten må sikre slik disponering.

D i s s e m e d l e m m e r vil i tillegg fremme føl-gende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at staten overtar ansvaret for bygging av veitunnel gjennom Ulriken (E16 Arnatunnelen) og at prosjektet på basis av de gjennomførte utredninger klargjøres for snarlig oppstart. Stortinget ber om at prosjektet gjennomfø-res som et offentlig-privat samarbeidsprosjekt (OPS-prosjekt)."

"Stortinget ber Regjeringen sikre at utbygging av skinnebaserte kollektivtiltak i og rundt de største byene samordnes med Jernbaneverket, og at slik utbygging inngår som en del av arbeidet med å utvikle trafikknutepunkt der flere transportformer knyttes direkte sammen. Stortinget ber Regjeringen legge frem egen sak om dette."

"Stortinget ber Regjeringen sørge for samordning av Bybaneprosjektet i Bergen, jf. St.prp. nr. 75 (2004–2005) og Innst. S. nr. 94 (2005–2006), med utvikling av nærtrafikk med jernbane i Bergensregi-onen. Stortinget legger til grunn at staten overtar ansvaret for utbygging av prosjektet."

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i o g V e n s t r e vil vise til at Bergen kommune i sin byutviklingspolitikk har lagt stor vekt på samordnet areal- og transportplan-legging, og at det i kommuneplanen er lagt vekt på å utvikle fortettingsstrategier innenfor senterområder bygd opp rundt bybanens stoppesteder

D i s s e m e d l e m m e r viser til komitéhøringen hvor det ble opplyst at Bergen bystyre og Hordaland fylkesting før sommeren 2009 vil behandle en bom-pengesøknad om videreføring av Bergensprogram-met. D i s s e m e d l e m m e r har forstått det slik at denne søknaden skal ha som formål å etablere et finansielt grunnlag for videreføring og fullføring av byggetrinn 2 på Bybanen og Ringvei vest i løpet av 2012, uten stopp i anleggsarbeidet.

D i s s e m e d l e m m e r vil peke på at man lokalt påtar seg et stort løft for å fullføre Bergensprogram-met, og staten sin andel derfor bør økes, slik at det siste store prosjektet i Bergensprogrammet, Skansen-tunnelen, som vil fjerne trafikken over Bryggen, kan realiseres innenfor byggetrinn 2. D i s s e m e d l e m -m e r forventer at staten i langt sterkere grad stiller opp for å bygge ut kollektivsystemet i Bergen, og vil peke på at kun en begrenset del av kollektivandelen er statens ansvar i dag, gjennom Jernbaneverket og NSB.

D i s s e m e d l e m m e r har også merket seg at det i Bergensregionen arbeides med planer om å eta-blere et Bergensregionprogram som kan avløse Ber-gensprogrammet ved neste rullering av Nasjonal transportplan.

TRONDHEIMSREGIONEN

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t -s p a r t i e t o g H ø y r e vi-ser til at det i en samferdselssammenheng er viktig å erkjenne at Trondheim som by omfatter mye mer enn bare Trondheim kommune, og at byen strekker seg inn i nabokommuner som Stjørdal, Malvik, Klæbu, Mel-hus, Skaun og Orkanger.

D i s s e m e d l e m m e r er skeptiske til tiltakene Regjeringen og det rødgrønne regimet i Trondheim foreslår for å begrense biltrafikken.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t -s p a r t i e t øn-sker å belønne kollektivtrafikk uten å straffe bilistene, og er særlig negative til for-slagene om bompengeinnkreving og lokal drivstoff-avgift. D i s s e m e d l e m m e r viser til at bilistene allerede betaler mange ganger så mye penger til sta-ten som det som brukes på veier, og mener i motset-ning til rødgrønne lokalpolitikere i Trondheim at sta-ten har hovedansvaret for finansiering av infrastruktur av nasjonal betydning.

D i s s e m e d l e m m e r er imot at Regjeringen ikke vil prioritere E6 gjennom Trondheim uten en lokal "miljøpakke", og viser til at E6 gjennom Trond-heim er en vei av stor nasjonal betydning for trafik-ken mellom Nord-Norge og Sør-Norge. D i s s e m e d l e m m e r ønsker å utrede alternativene for ring-vei øst.

D i s s e m e d l e m m e r går inn for at E6 Oslo–

Trondheim og E6 Trondheim–Steinkjer bygges ut som 4-felts motorvei, med full statlig finansiering og uten bompenger. D i s s e m e d l e m m e r viser til at dette vil være av stor betydning for trafikkavviklin-gen i Trondheimsregionen. Disse prosjektene er omtalt under transportkorridor 6 og 7 i innstillingens kapittel 10.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at en økende fremtidig kommunikasjon mellom nord og sør kan skape behov for en "ytre ringveg" hvor vegstrekningen mot Trondheim blir avlastet. D i s s e m e d l e m -m e r viser til at dette for ekse-mpel kan gjøres ved en løsning direkte mellom Gauldal og Hommelvik, og at en slik løsning vil kunne gi en redusert fartstid på ca 1 time på en strekning sør-nord. En aktuell trase kan være sør for Vassfjellet og nord-vestsiden av Gulsi-berget og videre på sørsiden av Jonsvatnet og rett til Hommelvik/Malvik for videre forbindelse nordover på dagens E6, enten i tunnel eller oppe i dagen.

D i s s e m e d l e m m e r er negative til at Regje-ringen gjennom en lovendring vil åpne for lokal driv-stoffavgift i Trondheim, og er svært skeptiske til mil-jøpakke Trondheim. D i s s e m e d l e m m e r er særlig negative til at kjøpesentere mot sin egen vilje må kreve inn parkeringsavgift fra sine kunder.

D i s s e m e d l e m m e r ønsker på sikt å elektrifi-sere Trønderbanen og Nordlandsbanen og viser til sine merknader om dette i innstillingens kapittel 10.3.7 om transportkorridor 7.

D i s s e m e d l e m m e r ønsker å utrede alterna-tive fremtidige løsninger for Trondheim havn, og viser til at Øysand i Melhus kommune kan være en aktuell løsning for et fremtidig knutepunkt mellom sjø, veg og jernbanetransport. D i s s e m e d l e m

-m e r viser til at dette vil frigjøre et areal på 650 -mål, tilsvarende syv ganger Aker Brygge i Trondheim hvis bare cruiseskip, Hurtigruten og hurtigbåtene blir igjen. D i s s e m e d l e m m e r vil også påpeke at mil-jøbesparelsene med tanke på tungtransport vil være formidable.

STAVANGERREGIONEN

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s p a r t i e t , H ø y r e o g K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i viser til at Stavangerområdet er blant de områdene med sterkest vekst i hele landet, og mener at dette må få konsekvenser for Stavangers andel av samferdselsinvesteringene i Norge. D i s s e m e d -l e m m e r viser ti-l at det i en samferdse-lssammen- samferdselssammen-heng er viktig å erkjenne at Stavanger som by omfat-ter mye mer enn bare Stavanger kommune, og at byen strekker seg inn i nabokommuner som Sandnes, Sola og Randaberg.

D i s s e m e d l e m m e r understreker at de pro-sjekter og tiltak som ligger inne i vedtatt "Nord-Jæren"-pakke, er nødvendige for å gi effektive, sikre og miljøvennlige transportløsninger i regionen.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t -s p a r t i e t forut-setter at -staten finan-sierer den ekstra rammen som økte bompengesatser medfører, at staten omgående overtar gjeldende bompengegjeld og at innkreving av bompenger opphører. D i s s e m e d l e m m e r viser til sine merknader om prosjektet i Innst. S. nr. 230 (2008–2009) til St.prp. nr. 58 (2008–2009)

D i s s e m e d l e m m e r går inn for at det skal være firefelts E39 mellom Kristiansand og ger, samt store investeringer på E39 gjennom Stavanger og tunnel under Boknafjorden. D i s s e m e d -l e m m e r viser ti-l at disse prosjektene vi-l ha stor betydning for trafikkavviklingen i Stavangerregio-nen.

D i s s e m e d l e m m e r er negative til bygging av bybane i Stavanger, og viser til at bussbaserte løsnin-ger er billiløsnin-gere og mer effektive.

D i s s e m e d l e m m e r støtter utbygging av nytt dobbeltspor Sandnes–Stavanger.

10. TRANSPORTNETT OG -KORRIDORER – INVESTERINGSPROGRAM 2010–2019 10.1 Nasjonalt transportnett som strategisk grep

In document Innst. S. nr. 300 (2008–2009) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen (sider 106-110)