Komiteens merknader

K o m i t e e n peker på at kapasitet og punktlighet er viktige parametre for å gjøre jernbanen attraktiv.

Jernbanens attraktivitet er spesielt viktig i den omfat-tende trafikken inn og ut av de store byene våre.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmet fra Venstre, viser til den sterke satsingen på utbyg-ging, fornyelse og vedlikehold i Inter City-triangelet i forslaget til NTP. En svært stor del av togtrafikken i Norge går på disse strekningene, og f l e r t a l l e t vil uttrykke sterk støtte til denne klare prioriteringen av disse strekningene.

E t a n n e t f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil peke på at NTPs kvaliteter når det gjelder måloppnåelsen for miljømålene, spe-sielt klimagassutslipp, er sterkt avhengig av at vi lyk-kes med å skape et punktlig og pålitelig togtilbud med så god kapasitet at folk fristes til å reise med tog.

D e t t e f l e r t a l l e t er kjent med at det i Jernba-neverkets forslag til handlingsprogram er lagt opp til å bruke en forholdsvis stor andel av midlene innenfor programområde stasjoner og knutepunkter til utbe-dring av korte plattformer etter pålegg fra Statens jernbanetilsyn. Mange av stasjonene med slikt pålegg har meget lav trafikk og tiltakene for utbedring er kostbare.

D e t t e f l e r t a l l e t er opptatt av at mest mulig av midlene skal brukes der behovet og nytten av til-tak er størst.

D e t t e f l e r t a l l e t er kjent med at det som ledd i uviklingen av en mer moderne jernbane, er i gang-satt et utredningsarbeid for å vurdere framtidig sta-sjonsstruktur. D e t t e f l e r t a l l e t ber departementet påse at det gjennomføres en ryddig prosess mot fyl-keskommunene og togselskapene omkring framtidig stasjonsstruktur og stoppmønster på det norske jern-banenettet.

D e t t e f l e r t a l l e t merker seg at det i planfor-slaget er et mål å øke punktligheten og regulariteten for person- og godstog, og at punktlighetskravene er konkretisert for persontogtrafikken. Kvaliteten på rutefremføringen for godstog er varierende og til tider for svak i forhold til hva markedet krever.

D e t t e f l e r t a l l e t er kjent med at Regjeringen arbeider med krav til punktlighet for togavganger og ankomster også for godstog, og mener ambisjonene må være høye innenfor rammen av det realistiske.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t -s p a r t i e t , H ø y r e o g V e n -s t r e vi-ser til at det under den sittende regjering ikke er konkurranse-utsatt noen nye jernbanestrekninger i Norge. Dette skjer på tross av gode erfaringer med de jernbane-strekningene som i dag er konkurranseutsatt. Gjøvik-banen og Flytoget er de to jernbanestrekningene med størst punktlighet og med mest tilfredse brukere. For Gjøvikbanens anliggende viser dette at det er fullt mulig å tiltrekke seg nye kunder, og å gjøre en jern-banestrekning som har vært ulønnsom, lønnsom.

D i s s e m e d l e m m e r mener at erfaringene med konkurranseutsetting av Gjøvikbanen og Flytoget bør føre til at flere strekninger kan konkurranseutsettes. På denne bakgrunn fremmer d i s s e m e d l e m -m e r følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen avvikle togmonopo-let og åpne for konkurranseutsetting av alle jernbane-strekninger i Norge."

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t -s p a r t i e t vi-ser til at d i -s -s e m e d l e m m e r ønsker å bruke totalt 60 mrd. kroner mer enn Regje-ringen på jernbaneinvesteringer i perioden 2010–

2019. D i s s e m e d l e m m e r vil dessuten investere 90 mrd. kroner mer enn Regjeringen på jernbane i perioden 2010–2034 hvis man legger til grunn at Regjeringen opprettholder et tilsvarende investe-ringsnivå som i St.meld. nr. 16 (2008–2009).

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i o g V e n s t r e vil peke på at for å gjøre tog til et fullt ut konkurransedyktig transportmiddel i Norge, må ambisjonsnivået for utvikling i jernbanesektoren være å få en skinne-struktur som kan tåle høye hastigheter.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i fremmer følgende for-slag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at alle større jernbaneutbygginger på regionalnettet forbedres til å tåle en topphastighet på minimum 250 km/t."

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e viser til at Høyres målsetting i samferdselspolitikken er

"Raskere frem – trygt hjem". På mange av de mest trafikkerte jernbanestrekningene i Norge er tog ikke spesielt konkurransedyktig på tid, sammenlignet med andre transportmidler. Mye av dette skyldes foreldet skinnestruktur.

6.3.2.1.1 Høyhastighetsbaner

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem-mene fra Fremskrittspartiet, viser til at planen fastslår at høyhastighetsbaner skal utredes, og at dette er et omfattende arbeid. Det er f l e r t a l l e t s klare oppfat-ning at de utredoppfat-ningene som skal gjennomføres, skal ha bygging av høyhastighetsbane som siktemål.

Utredningene vil vise om det er mulig å nå dette sik-temålet.

Det er f l e r t a l l e t s klare oppfatning at de utred-ningene som nå skal foretas, skal gi et godt beslut-ningsgrunnlag i god tid før behandlingen av Nasjonal transportplan om fire år. IC-satsingen som ligger i NTP-forslaget, kan bli første steg i en framtidig høy-hastighetsbane.

F l e r t a l l e t gir sin tilslutning til den prosess og de strategivalg som Regjeringen beskriver for de utbyggingsprosjektene som er omtalt i NTP. For alle påfølgende utbyggingsprosjekt i InterCity-triangelet skal det gjøres en konkret vurdering av mulighetene for å tilpasse det aktuelle prosjektet slik at man får en hastighet på minimum 250 km/t, og også gjøres en vurdering av om det bør gjøres tilpassninger ved dagens utbygginger, som for eksempel vil gjøre det mulig på et senere tidspunkt å bygge nye spor der man går utenom enkelte byer. F l e r t a l l e t vil under-streke viktigheten av at også regionale myndigheter trekkes inn i beslutninger om lokalisering av stasjo-ner og stoppesteder slik at også regionale hensyn kan tas med i betraktningen når ulike hensyn skal veges mot hverandre.

F l e r t a l l e t mener det er viktig å ha en grundig og bred prosess om hvordan fremtidens jernbane skal se ut. F l e r t a l l e t er derfor svært fornøyd med at Samferdselsdepartementet har gjennomført en åpen utredningsprosess om høyhastighetsbaner der ulike fagmiljø fra inn og utland har blitt invitert til å gi bidrag. F l e r t a l l e t mener det er konstruktivt at man undervegs i prosessen også har lagt til rette for at uav-hengige utredningsmiljø og interessegrupper har fått

mulighet til å presentere sine syn både i form av kom-mentarer til de fremlagte utredningene og egne pla-ner og vurderinger.

F l e r t a l l e t konstaterer at det fortsatt gjøres til dels svært ulike vurderinger av blant annet miljøef-fekter, kostnader og samfunnsmessig nytte av høy-hastighetsprosjekter. F l e r t a l l e t registrerer videre at det er svært stor forskjell mellom de ulike utbyg-gingskonseptene som foreslås, blant annet når det gjelder trasévalg, om det bør bygges ett eller to spor og driftskonsept. F l e r t a l l e t deler derfor Regjerin-gens vurdering om at ytterligere utredninger er nød-vendig for å få et mer omforent og faglig robust grunnlag for å fatte politiske beslutninger.

F l e r t a l l e t mener at et framtidig høyhastighets-tilbud ikke bare skal binde sammen de store byene, men også fange opp mellomliggende trafikk. Dette kan for eksempel oppnås med et høyfrekvent tilbud der noen tog stopper på noen stasjoner, og andre tog på andre stasjoner, noe som bør vurderes i de utred-ningene som skal foretas. F l e r t a l l e t deler Regje-ringens vurdering av at konseptet for høyhastighets-baner må videreutvikles og tilpasses norske forhold.

F l e r t a l l e t mener Norge har et betydelig trafikk-grunnlag for høyhastighetstog. Markedsundersøkel-sen som Urbanet Analyse nylig har utført på oppdrag fra Jernbaneverket, viser at høyhastighetstog har potensial til å overta 75–95 pst. av det store flymar-kedet mellom Oslo og de andre største byene i Norge.

F l e r t a l l e t mener det spesielt bør arbeides videre med konsepter for flerbruksbaner med blandet tra-fikk av høyhastighetstog, regionstog og godstratra-fikk.

Før en beslutning om bygging av høyhastighetsbaner kan tas, vil det også være helt nødvendig å ha foretatt grunnleggende strekningsvise analyser som kan gi grunnlag for trasévalg.

I tillegg mener f l e r t a l l e t det er behov for ytter-ligere analyser av ringvirkninger i form av regional utvikling og forstørring av arbeidsmarkeder samt klimapolitiske muligheter. I tillegg ønsker f l e r t a l -l e t at det også utredes nærmere hvordan høyhastig-hetslinjer kan danne grunnstammen i et sammen-hengende kollektivtilbud.

F l e r t a l l e t mener det må trekkes veksler både på det arbeidet som er utført i statlig regi og av eksterne jernbanefaglige miljøer, jf. utredninger som skjer i regi av eksempelvis Norsk Bane/Deutche Bahn. F l e r t a l l e t viser også til prosjektet Corridor and Innovation and Cooperation(CONICO North) som har hovedfokus på hvordan en høyhastighets-togsløsning mellom Oslo–Gøteborg og videre til kontinentet, kan bidra til regionutvikling, og til det konseptet Høyhastighetsringen AS og andre miljøer arbeider med.

F l e r t a l l e t er opptatt av at Samferdselsdeparte-mentet tar stilling til hvilke utredninger som skal

gjø-res, og legges til grunn for den videre planleggingen blant annet hvilket arbeid som skal skje henholdsvis i regi av Jernbaneverket og eksterne jernbanefaglige miljøer.

F l e r t a l l e t viser til at Regjeringen vil be Jern-baneverket arbeide videre med å vurdere hvordan ulike konsepter for utbygging og drift av høyhastig-hetsbaner eventuelt kan utvikles og tilpasses norske forhold. For å håndtere en så stor utbyggingsoppgave mener f l e r t a l l e t det også bør vurderes å etablere en egen prosjektorganisasjon for bygging av høyhas-tighetsbaner. Erfaringene med bygging av høyfarts-tog i andre land viser at det kan gi gode resultater og effektiv fremdrift.

F l e r t a l l e t har merket seg at Regjeringen vars-ler en vurdering av kapasiteten i Oslotunnelen frem mot neste rullering av NTP. F l e r t a l l e t vil peke på at en vesentlig økt kapasitet for jernbanen gjennom Oslo antakelig er en forutsetning for en eventuell bygging av høyhastighetsbaner i Norge, og mener en slik vurdering også må tas med i de videre utrednin-ger av høyhastighetsbaner som skal foretas.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i o g V e n s t r e mener at de utredningene som nå er utført av blant andre Jern-baneverket og Tyske VW 1 gruppen, Norsk Bane og DB International, og Høyhastighetsringen AS, gir et tydelig bilde av at høyhastighets jernbane vil være en framtidsrettet jernbanesatsing i Norge.

D i s s e m e d l e m m e r mener at en slik satsing vil være miljøvennlig og gi unike mobilitetsfor-bedringer for folk og næringsliv, som i sin tur kan gi store samfunnsøkonomiske gevinster i et langt per-spektiv.

D i s s e m e d l e m m e r vil derfor allerede nå gå inn for at det bygges høyhastighetsjernbane i Sør-Norge, der driften er lønnsom.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i mener investeringskost-nadene må holdes utenfor en slik lønnsomhetsbereg-ning.

D i s s e m e d l e m m e r mener derfor departe-mentet snarest mulig må starte arbeidet med å utar-beide en konseptvalgsutredning og dernest en hand-lingsplan og endelig en prioritert utbyggingsplan for høyhastighetsjernbane i Sør-Norge.

D i s s e m e d l e m m e r mener at det på denne måten legges til rette for en forsvarlig prioritering og beslutningsgrunnlag.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t -s p a r t i e t vi-ser til -sine merknader om høy-hastighetsbane i innstillingens kapittel 1.2.2.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e viser til at Høyre alt i 2006 tok til orde for en satsning på høyhastighetstog i Norge, jf. Dokument nr. 8:94 (2005–2006) Forslag fra stortingsrepresentantene Øyvind Halleraker, Trond Helleland, Bent Høie, Peter Skovholt Gitmark, Kari Lise Holmberg og Svein Flåtten om å utrede grunnlaget og mulighetene for en sørnorsk høyhastighetsring for jernbane.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i o g V e n s t r e fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at det i planperioden 2010–2019 kan bygges en høyhas-tighetsbane mellom alle de store byene i Sør-Norge og til svenskegrensen mot Stockholm og København, hvis driften beregnes som lønnsom."

6.3.2.2 Veg Beregningsmetodikk

K o m i t e e n viser til Regjeringens initiativ til å få vurdert beregningsmetodikken for vedlikeholdsetterslep i vegsektoren på nytt. Det vil etter k o m i t e -e n s m-ening vær-e -en viktig klargjøring av b-ehov-en-e som også kan gjøre det mulig å lage enda bedre pla-ner for vedlikehold og fornying.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r b e i d e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e -p a r t i o g S e n t e r -p a r t i e t , er -positiv til den bety-delige økningen Regjeringen legger opp til i ram-mene til programområdene. En større satsing på gang- og sykkelveger, mindre utbedringer av farlige kryss og svinger, kollektivtrafikktiltak osv. vil kunne bety mye for å få flere til å gå og sykle, for en tryg-gere trafikk og for bedre flyt i trafikken. Dette vil dessuten redusere utslippet av klimagasser.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i fremmer følgende for-slag:

"Stortinget ber Regjeringen utarbeide egne, for-pliktende handlings- og utbyggingsplaner for alle hovedkorridorene, for veg, jernbane, sjøfart og luft-fart. Planene skal ta utgangspunkt i trafikktall, ulyk-kestall og grundige analyser, slik at rassikring, tra-fikksikkerhet og universell utforming kan inngå som deler av et forpliktende planverk."

Rassikring

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem-mene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, vil vise til at med NTP-forslaget er rammene til

ras-sikring økt til 1 mrd. kroner pr. år, i tråd med krav fra Den nasjonale rassikringsgruppe. Innsatsen på ras-sikring har økt under regjeringen Stoltenberg II, og nå trappes satsingen ytterligere kraftig opp. Rassi-kringsposten skal ifølge NTP-forslaget deles 50/50 mellom de statlige og de fylkeskommunale vegene.

E t a n n e t f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er kjent med at enkelte fylker vurderer delfinansiering av rassikringsprosjekter fra den statlige potten. D e t t e f l e r t a l l e t mener at det er en aktuell løsning, og at dette kan stimulere fyl-kene til å prioritere rassikringsprosjekter.

D e t t e f l e r t a l l e t forutsetter at prioriteringen mellom rassikringsprosjekter i fylkesvegnettet blir gjort av staten på bakgrunn av forslag fra fylkene og faglige vurderinger av rasfare og potensiell skade.

D e t t e f l e r t a l l e t vil peke på at det er viktig å styrke kompetansen på rassikring, hovedsakelig for å øke sikkerheten for "farende folk", men også for å sikre rasjonell ressursbruk. Statens vegvesen har bred kompetanse på rassikring, mens det er færre rassi-kringsprosjekter på jernbane. I NTP vises det til at Vegvesenet og Jernbaneverket har et felles FoU-pro-sjekt på klima og transport. D e t t e f l e r t a l l e t mener at det bør legges opp til å utvide dette samar-beidet, slik at det utvikles en felles kompetanse og at kompetansen kan utnyttes både på veg og bane.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i o g V e n s t r e mener ras-sikring må prioriteres i langt større grad. Det trengs mer kunnskap og informasjon, og større bevilgninger til rassikringsarbeid. D i s s e m e d l e m m e r mener det er uakseptabelt at folk enkelte steder må leve i konstant frykt for ras.

D i s s e m e d l e m m e r mener de raske og store menneskeskapte klimaendringene er en av de største samfunnstruslene vi står overfor i dag. Med de ven-tede klimaendringene er det grunn til å tro at rasutfor-dringen vil øke. Naturlige og menneskeskapte klima-endringer skaper vær som er varmere, våtere og vil-lere. Temperaturøkning, mer nedbør og mer ekstrem-vær gjør at Norge i framtiden kan få flere ras enn tid-ligere antatt, andre typer ras og ras på nye steder.

D i s s e m e d l e m m e r mener det er liten grunn til å tvile på at klimaendringene skaper behov for ny kartlegging og økt kunnskap om forebygging av ras.

Raskartlegging og -sikring er ett av flere viktige og nødvendige klimatilpasningstiltak. Klimaendringer skaper usikkerhet. Det er ikke lenger tilstrekkelig å bygge på historisk kunnskap om rashendelser.

D i s s e m e d l e m m e r mener en må være i forkant av endringene. Derfor må forskningsinnsatsen økes og kunnskapen om rasforebygging og om rassikring må konsekvenser i praktisk handling.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at regjeringen Bondevik II gjennomførte en stor satsing på rassik-ring. Innsatsen mot rassikring ble styrket med over 30 pst., og over 37 rasutsatte strekninger og 130 ras-utsatte punkter ble utbedret.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t -s p a r t i e t vil peke på at det i gjennom-snitt er ca. 2 000 rashendelser pr. år, og at det i dag er anslått hele 1 756 rasfarlige strekninger som omfatter hele 765 km veg. D i s s e m e d l e m m e r vil derfor peke på at behovet for utbedringer er enormt, og at det nå trengs et skikkelig løft for å sikre fylkes- og riksveg-nettet mot ras. D i s s e m e d l e m m e r viser til sine merknader om rassikring i innstillingens kapittel 1.2.2.

Ferjetilskudd

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem-mene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har merket seg at Regjeringen i forbindelse med St.prp. nr. 68 (2008–2009) Kommuneproposisjonen 2010, legger opp til at statens kompensasjon for at fylkene overtar store deler av ferjedriften, skal inngå som en del av rammetilskuddet til fylkene.

E t a n n e t f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r b e i d e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e -p a r t i o g S e n t e r -p a r t i e t , viser til at Samferd-selsdepartementet mener at en videreføring av ram-men i budsjettet for 2009 til kjøp av ferjetjenester vil gi rom for å øke ferjetilbudet noe, både på riksvegnet-tet og fylkesvegnetriksvegnet-tet. F l e r t a l l e t har også merket seg at Regjeringen mener at denne rammen vil tillate at både frekvens og åpningstid kan økes for de fleste sambandene i planperioden.

D e t t e f l e r t a l l e t viser videre til Stortingets anmodningsvedtak i Innst. S. nr. 193 (2007–2008) hvor det heter at:

"Stortinget ber Regjeringen om, i forbindelse med Forvaltningsreformen, å foreta en helhetlig gjennomgang av ansvarsfordeling for ferjedriften og samtidig sørge for at fylkene/regionene får ansvar for de aktuelle ferjestrekningene i Kragerø og på Rands-fjorden."

D e t t e f l e r t a l l e t forutsetter at de kommunale ferjene på Randsfjorden og i Skjærgården i Kragerø er fylkeskommunale fra 1. januar 2010, og at dette blir tatt hensyn til i fylkesfordelingen av ferjetilskudd i rammeoverføringen.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t -s p a r t i e t påpeker at rik-svegferjene utgjør en integrert del av det nasjonale riksvegnettet, i mange distrikter en avgjørende faktor for samferdselen

generelt, og for næringslivets transport og transport-kostnader spesielt. D i s s e m e d l e m m e r viser til sine merknader knyttet til gratisferjer i innstillingens kapittel 1.2.2.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e er i mot forvaltningsreformen og støtter ikke Regjerin-gens forslag om å overføre store deler av ferjedriften til fylkene. D i s s e m e d l e m m e r ønsker at ferjene skal finansieres på samme måte som i dag.

Nasjonalt bompengeselskap

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r b e i d e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e -p a r t i o g S e n t e r -p a r t i e t , har merket seg Regje-ringens antydninger om at nasjonalt bompengesel-skap kan bli aktuelt, spesielt dersom Regjeringens forventninger til eksisterende bompengeselskaper og kommende regionale bompengeselskaper ikke inn-fris. F l e r t a l l e t støtter dette. Lavere kostnader er den viktigste forventningen.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t -s p a r t i e t øn-sker bompengefri finan-siering, og viser til sitt forslag om 12 mrd. kroner til sletting av bompengeselskapenes gjeld i saldert nasjonalbud-sjett 2008, jf. Innst. S. nr. 104 (2008–2009).

D i s s e m e d l e m m e r vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge fram sak om en statlig overtakelse av bompengegjeld i eksisterende bompengeselskaper, samt finansiering over de årlige statsbudsjettene slik at innkreving av bompenger opphører umiddelbart."

K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e er opp-tatt av at de pengene som kreves inn gjennom bom-penger, brukes på en mest mulig effektiv måte og at brukerne får mest mulig igjen i form av bedre veg-eller kollektivtransport. D e t t e m e d l e m ber Regjeringen legge til rette for samarbeid og fusjoner bompengeselskapene i mellom for å oppnå effektivi-sering. Dette bør kunne utløse betydelige gevinster samtidig som det ivaretar den lokale forankringen og informasjon og åpenhet omkring bompengeprosjek-tet lokalt.

6.3.2.3 Sjøtransport

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem-mene fra Fremskrittspartiet, viser til at rammedlem-mene til fiskerihavner og farleier er økt med 77 pst. sammen-liknet med inneværende NTP-periode. Dette er at stor betydning og gir effektiv og sikker godstransport til sjøs og for de mange småsamfunnene på den lange kysten vår.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t -s p a r t i e t vi-ser til -sitt for-slag i Dokument nr.

8:48 (2008–2009) om en egen stortingsmelding om strategi og tiltak knyttet til effektiv sjøtransport og havnestruktur, samt forslaget i innstillingens kapittel 1.2.2. D i s s e m e d l e m m e r mener at rammene til kystformål skal være del av en slik stortingsmelding.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s p a r t i e t , H ø y r e , K r i s t e l i g F o l k e -p a r t i o g V e n s t r e viser til komitehøringen for NTP, og Hurtigbåtenes Rederiforbund sin bekymring for at det kun var satt av 30 mill. kroner pr. år til sat-sing på nymerking i farledene. Det er avgjørende vik-tig at hurvik-tigbåttrafikken på kysten kan skje så trygt som overhode mulig. D i s s e m e d l e m m e r vil der-for be om at Regjeringen hever beløpet til nymerking til et forsvarlig nivå i forståelse med næringen, og foreslår:

"Stortinget ber Regjeringen av hensyn til sikker-heten på kysten, heve bevilgningsnivået til nymer-king av farleder betydelig i nær dialog med hurtigbåt-næringen."

6.3.2.4 Statlig kjøp av regionale lufthavnstjenester

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem-mene fra Fremskrittspartiet, vil vise til at gjennom den solidariske ordningen hvor de 3–4 største luft-havnene finansierer de øvrige, har Avinor ansvaret for å drive og utvikle de 46 statlige flyplassene.

F l e r t a l l e t viser til at denne ordningen fungerer godt, og vil samtidig vise til at rammevilkårene for Avinor er et tema for eiermeldingen til Avinor som legges fram av Regjeringen i løpet av våren. Statlig kjøp har ikke vært nødvendig de senere årene, og er for øvrig et tema for de årlige budsjettene.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t -s p a r t i e t vi-ser til at regjering-spartiene ved behandlingen av Dokument nr. 8:16 (2008–2009) gikk imot forslaget om å legge frem en egen stor-tingsmelding om modernisering av norsk luftfartspo-litikk på bakgrunn av rapporten "Strategi for norsk luftfart", datert juni 2008, fremlagte rapporter om fly-sikkerheten i norsk luftfart og med de påpekninger som er gjort i Dokument nr. 8:16 (2008–2009).

D i s s e m e d l e m m e r viser til sitt forslag i innstil-lingens kapittel 1.2.2 om en slik stortingsmelding.

D i s s e m e d l e m m e r mener at rammene til luft-fartsformål skal være del av en slik stortingsmelding.

D i s s e m e d l e m m e r mener at så lenge krys-subsidieringssystemet mellom lufthavnene innenfor Avinor består, bør lufthavnene på Stord, Notodden og i Skien inkluderes i Avinorsystemet. D i s s e m e d

-l e m m e r viser ti-l sitt fors-lag i innsti-l-lingens kapitte-l 10.3.5 om å ta disse tre lufthavnene inn i systemet med kryssubsidiering.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i o g V e n s t r e viser til den foreslåtte ordningen med en statlig garantiramme på inntil 12 mill. kroner per år for drift av Stord fly-plass, Sørstokken.

D i s s e m e d l e m m e r synes ikke denne ordnin-gen er tilstrekkelig for å sikre en langsiktig og varig ordning. Som det framgår av Regjeringens egen utredning, er næringslivet i Sunnhordland storbruker av flyplassen, som derfor er svært viktig for regio-nen. D i s s e m e d l e m m e r går derfor inn for at fly-plassen overtas av staten, innlemmes i Avinors kort-banenett og drives som andre kortbaneflyplasser i Norge.

D i s s e m e d l e m m e r fremmer følgende for-slag:

"Stortinget går inn for at Stord lufthavn, Sørstok-ken, overtas av staten og innlemmes i Avinors kort-banenett."

6.4 Mer effektiv utnyttelse av ressursene og

In document Innst. S. nr. 300 (2008–2009) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen (sider 67-72)