7.2.3 Effektiv konkurranse mellom transportmidlene
K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r b e i d e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e -p a r t i o g S e n t e r -p a r t i e t , vil framheve at NTP inneholder en tydelig differensiert samferdselspoli-tikk med en særlig sterk satsing på kollektivtransport og jernbane i og omkring de største byene, mens vek-sten i de økonomiske rammene til veg er særlig sterk ellers i landet. Dette er en viktig og riktig innretning på den nasjonale transportplanen for de neste 10 årene.
F l e r t a l l e t vil ellers holde fram at det er en vik-tig konkurranseflate mellom fly og tog på lange dis-tanser, en flate som blir større når det skapes attrak-tive og raske togtilbud.
F l e r t a l l e t vil peke på at Regjeringens fore-slåtte jernbanesatsing vil styrke togets konkurranse-posisjon i forhold til personbilen. Dersom det bygges høyhastighetsbaner, vil mulighetene for å ta mar-kedsandeler fra privatbil og fly bedres ytterligere.
K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t -s p a r t i e t er prin-sipielle tilhengere av fri konkurranse mellom transportmidlene, og tar derfor avstand fra en utvikling der avgifter, gebyrer, skatter og bompenger brukes til å manipulere konkurransesituasjonen mellom transportmidlene. D i s s e m e d -l e m m e r er skuffet over at Regjeringen bruker kapittelet om effektiv konkurranse mellom transport-midlene til å drøfte miljømålsettinger og miljøeffekten av ulike skatter og avgifter. D i s s e m e d l e m -m e r tar dette so-m et tegn på at Regjeringen ikke vekter fri konkurranse mellom transportmidlene sær-lig høyt, og viser til at tabell 7.5 i kapittelet avslører at Regjeringen er milevis fra å praktisere konkur-ranse på like vilkår mellom transportmidlene.
D i s s e m e d l e m m e r mener at samferdselsin-frastrukturen, og spesielt stamnettene må planlegges og bygges ut med knutepunkter som gir en mest mulig sømløs overgang mellom transportformene som mulig. En suboptimalisering i form av satsing på investeringer innenfor enkelte transportformer vil ikke kunne realisere de gevinster som et samordnet transportnett gir. Det må derfor legges større vekt på etablering og utbedring av knutepunkter mellom bane/sjø/bil/luft som sikrer effektiv logistikk og håndtering, og som legger til rette for at mest effek-tive transportform blir et naturlig valg for den enkelte strekning. Stamvegforbindelse til stamnettshavner og effektive koblinger til sjø og veg fra jernbaneknute-punktene står helt sentralt.
D i s s e m e d l e m m e r viser til sitt forslag i Dokument nr. 8:48 (2008–2009), jf. Innst. S. nr. 201 (2008–2009), om å få fremlagt en egen stortingsmel-ding om strategi og tiltak knyttet til effektiv
sjøtran-sport og havnestruktur. D i s s e m e d l e m m e r mener at det vil være naturlig å behandle transport-knutepunkter i forbindelse med en slik sak, inkludert stamhavnene.
TAXFREESALG PÅ TOG
K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t -s p a r t i e t , H ø y r e o g V e n -s t r e , mener grensekryssende togruter kan ha et stort inntektspo-tensial for jernbaneselskap. D i s s e m e d l e m m e r peker på at det ikke er noen prinsipiell forskjell på fly, båttrafikk og ferjetrafikk som skulle tilsi at disse behandles ulikt. D i s s e m e d l e m m e r ber derfor Regjeringen vurdere om å åpne for taxfreesalg også for togtrafikk som krysser landegrensene.
7.2.4 Samfunnssikkerhet og beredskap.
K o m i t e e n viser til at Regjeringen vil initiere en egen strategi for samfunnsstrategi og beredskap.
K o m i t e e n mener det er viktig å styrke kompe-tansen på rassikring, hovedsakelig for å øke sikker-heten for "farende folk" men også for å sikre rasjonell ressursbruk. K o m i t e e n viser ellers til merknader under kapittel 6.3.2.2 i denne forbindelse.
K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t -s p a r t i e t o g K r i -s t e l i g F o l k e p a r t i ønsker at staten påtar seg en langt større del av finan-sieringsansvaret knyttet til myndighetspålagte tiltak knyttet til sikkerhet og beredskap.
8. REGIONAL UTVIKLING
Forvaltningsreformen vil bidra til å samle flere virkemidler på samme forvaltningsnivå. Forvalt-ningsreformen vil styrke fylkeskommunenes rolle som regional utviklingsaktør. Særlig viktig vil det være å se langsiktig areal- og transportplanlegging i sammenheng, og utvikle gode knutepunkt for over-gang mellom ulike transportformer.
Regjeringen vil prioritere utbyggings- og vedli-keholdstiltak på veg, bane, i luftfarten, fiskerihav-nene og farleder på en slik måte at distrikts- og regi-onalpolitiske hensyn ivaretas. Andre transportpoli-tiske tiltak, særlig knyttet til å tilrettelegge for kollek-tive transporter, vil supplere disse tiltakene.
Vegnettet
Regjeringen vil gjennom økte veginvesteringer legge til rette for en positiv utvikling både i mindre lokalsamfunn og som del av grunnlaget for utvikling av robuste bo- og arbeidsmarkedsregioner og regi-onsentra.
Regjeringen vil øke satsingen på vedlikehold av vegnettet. Dette er spesielt viktig for det transport-krevende næringslivet lokalisert langt fra markedene.
Målrettede utbedringer av kritiske flaskehalser er et prioritert satsingsområde.
Samferdselsdepartementet legger til grunn at det settes av 1 776 mill. kroner pr. år til kjøp av riksveg-ferjetjenester. Dette er samme nivå som saldert bud-sjett for 2009. Samferdselsdepartementet mener at denne rammen gir rom for et noe økt ferjetilbud – både på riksvegnettet og på fylkesvegnettet. Sam-ferdselsdepartementet legger til rette for at både fre-kvens og åpningstid kan økes for de fleste samband i planperioden. Samferdselsdepartementet legger opp til en gradvis innfasing av det nye tilbudet i takt med nye utlysninger av anbud i disse sambandene.
Reiseliv
Reiseliv er et viktig nasjonalt satsingsområde for Regjeringen. Reiseliv har et betydelig vekstpotensial og kan skape aktivitet i alle deler av landet. Regjerin-gen har siden 2005 doblet bevilgninRegjerin-gene til markeds-føring av Norge som reisemål.
Det er viktig å styrke samspillet mellom selve rei-selivsproduktene, standarden på transportinfrastruk-turen og de enkelte transportgrenene.
Det er nødvendig med grundige vurderinger av hvilke effekter ulike transportpolitiske tiltak har også på reiselivsnæringen i Norge.
Nasjonale turistveger
Statens vegvesen har ansvaret for at 18 unike kjø-reruter gjennom det ypperste av norsk natur utvikles til turistattraksjonen Nasjonale turistveger.
I tråd med Regjeringens reiselivsstrategi "Verdi-fulle opplevelser" legges arbeidet opp slik at de 18 strekningene kan markedsføres som et samlet reise-livsprodukt allerede fra 2012. Innen 2016 skal Nasjo-nale turistveger være en fullt utviklet turistattraksjon.
Jernbanen
Et effektivt transporttilbud med jernbanen bidrar til å utvide bo- og arbeidsmarkedsregionene.
Regjeringen legger vekt på at NSB og Jernbane-verket ytterligere styrker dialogen og samarbeidet med lokale myndigheter om utviklingen av tilbudet knyttet til de ulike banestrekningene. Regjeringen vil i arbeidet med ny avtale om kjøp av persontransport-tjenester, legge opp til endringer i eksisterende togtil-bud.
Regional luftfart
Dagens lufthavnstruktur skal opprettholdes, med mindre det er lokale ønsker om å legge ned en luft-havn.
De regionale lufthavnene og det regionale flytil-budet spiller en viktig rolle i å holde oppe sysselset-ting og bosetsysselset-ting i alle deler av landet. I deler av Norge er det regionale flytilbudet også nødvendig for at folk skal kunne nytte servicetilbud som ikke finnes i nærheten.
Maritim infrastruktur og fiskerihavner
Regjeringen vil satse på utbedring og merking av farleden, spesielt med hensyn til hurtigbåter. Dette vil legge til rette for rask og sikker persontransport til og fra tettsteder og byer langs kysten, og vil således bidra til å opprettholde bosetningen.
Regjeringen vil også opprettholde og videreut-vikle statlige fiskerihavner for å sikre en god infra-struktur både for fiskerinæringen og maritim trans-port i distriktene.
Framtidig utbygging av fiskerihavner må ta hen-syn til utviklingen innen både fiskeflåten og fiskein-dustrien.
Kjøp av sjøtransporttjenester fra kystruten Bergen–
Kirkenes
Kystruten Bergen–Kirkenes spiller en viktig rolle både som transportør av personer og gods og som et reiselivsprodukt.
For å sikre forutsigbarhet i tilbudet og ryddige avtalemessige forhold er det igangsatt et arbeid for raskt å kunne utlyse en konkurranse om en ny avtale om kjøp av sjøtransporttjenester på kystruten Ber-gen–Kirkenes. I dette arbeidet er det innledet en dia-log med berørte fylker og landsdelsutvalg om hvilke endringer som eventuelt kan være aktuelle for å sikre
et mer robust og langsiktig grunnlag for tilbudet på kystruten Bergen–Kirkenes.
Tilskudd til kollektivtrafikken i distriktene
Regjeringen satte i 2007 i gang programmet
"Kollektivtransporten i distriktene". Regjeringen mener prosjektet stimulerer til viktige omstillings-prosesser for å styrke tilbudet med båt, buss og tog i regionene. Ordningen skal evalueres i 2010, og Regjeringen mener den videre innrettingen av ord-ningen bør fastlegges i etterkant av denne.
Regjeringen har tatt initiativ til å sette i gang for-søksprosjekt i ett eller flere fylker hvor bestillings-transporten bygges ut samtidig som det gjøres tilpas-ninger i regelverket for TT-tjenester.
Ekspressbusspolitikken
Regjeringen vil styrke tilretteleggingen for kol-lektivtransport. Med "ekspressbuss" menes i denne sammenheng kommersielle fylkeskryssende bussru-ter.
Regjeringen vil videreføre en liberal ekspress-busspolitikk der løyve som hovedregel blir gitt til alle som søker, så fremt løyvesøkeren oppfyller bestemte kvalifikasjonskrav for drift av rutetransport.
Nordområdene og oppfølging av nordområdestrategien
Regjeringen legger stor vekt på at nordområde-strategien følges aktivt opp i fagdepartementene. I meldingen er det innarbeidet en særskilt del om nord-områdene og oppfølging av nordområdestrategien, jf.
kapittel 8.4.
Regjeringen vil styrke infrastrukturen i nord slik at Norge framstår som robust og konkurransedyktig i den internasjonale utviklingen av nordområdene. Det skjer en betydelig verdiskaping i den nordligste landsdelen. Fiskeri og havbruk, reiseliv og petrole-umsutviklingen er de viktigste næringsområdene, hvor det forventes vekst i verdiskapingen i årene framover.
Regjeringen foreslår en ekstraordinær strategisk satsing på riksvegnettet i nordområdene i planperio-den.
Forslag til nye jernbaneløsninger i nord må ses i sammenheng med eksisterende infrastruktur og pla-ner for framtidige infrastruktursatsinger, også i nord-lige deler av Sverige og Finland.
Økt maritim aktivitet i nord som følge av mindre is i Arktis og økt petroleumsaktivitet vil gi Norge betydelige interesser å ivareta. Dette vil reflekteres i både næringsstrategier, sjøsikkerhetstiltak, havover-våking, oljevernberedskap, redningsberedskap, mil-jøhensyn og ressursforvaltning i havområdene.
Økt sjøtransport og maritim aktivitet vil gi utfor-dringer i forhold til Norges forvaltningsansvar som kyststat.
Gjennom Regjeringens maritime strategi er det satt i gang arbeid med å legge til rette for en sikker, forsvarlig skipsfart i nordområdene.
Regjeringen arbeider med å utvikle et satellittba-sert AIS-system, som på sikt kan dekke havovervåk-ningen i nord.
Regjeringen mener at det i forlengelsen av Nasjo-nal transportplan 2010–2019 er behov for en særskilt gjennomgang av transportinfrastrukturen i nordom-rådene. En slik studie skal omfatte alle transportfor-mene og ha et tidsperspektiv som strekker seg utover 2020. Dette er nødvendig for å kunne fange opp og vurdere effekter av en utvikling i nordområdene som det er knyttet stor usikkerhet til. Det er behov for en bedre koordinering av fremtidige planer for større infrastrukturinvesteringer i de berørte landene, og en samlet vurdering av ulike lokale initiativ til transport-løsninger sammenholdt med trafikkgrunnlaget.
8.2 Komiteens merknader
K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r b e i d e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i o g S e n t e r -p a r t i e t , har merket seg at NTP inneholder tiltak -på en rekke områder som til sammen blir et vesentlig bidrag til en positiv regional utvikling. De økte inves-teringene på vegsektoren vil være et vesentlig bidrag til å skape robuste bu- og arbeidsmarkedsregioner. Et annet eksempel er de store statlige bidragene til utbygging av fiskerihavner, som bidrar til å skape næringsgrunnlag og sikre vilkårene for bosetting langs kysten.
F l e r t a l l e t har merket seg at miljøvennlig transport har blitt viktig og et godt salgsargument innenfor reiselivsnæringen. Et eksempel er at enkelte destinasjoner arbeider med prosjekter for å gjøre EL-bil tilgjengelig for turister.
F l e r t a l l e t mener det er svært bra at det nå skal lages en helhetlig studie som ser på de langsiktige transportbehovene og de ulike utbyggingsalternati-vene i nord. F l e r t a l l e t oppfatter at det foreligger mange interessante ideer. F l e r t a l l e t mener at fis-keeksportens og den øvrige godstransportens behov må vies særlig oppmerksomhet, men vil understreke at også persontransporter og turisme må tas med i de vurderingene som skal gjøres. F l e r t a l l e t vil understreke viktigheten av å legge opp til en god og grundig prosess også mot våre naboland da en sam-ordning av innsatsen på tvers av landegrensene vil kunne være avgjørende for å kunne få realisert vik-tige prosjekter.
F l e r t a l l e t har merket seg at det som en del av dette arbeidet allerede er innledet en dialog mellom
Troms fylkeskommune, Jernbaneverket og Samferd-selsdepartementet om hvordan nødvendige grunn-lagsvruderinger for å vurdere en mulig jernbaneut-bygging fra Tromsø til Narvik eller fra Tromsø direkte til Sverige kan foretas slik at disse kan inngå som et bidrag inn i den helhetlige utredningen som skal foretas. F l e r t a l l e t vil påpeke at det er sterkt ønskelig at prosessen tilrettelegges slik at de økono-miske RDA-midlene som er avsatt i Troms kan benyttes inn i dette arbeidet. F l e r t a l l e t har for øvrig merket seg at det allerede i dag går to daglige godstog mellom Oslo og Narvik via Sverige, det såkalte ARE-toget. Det meste av dette godset skal videre nordover, mye til Tromsø.
F l e r t a l l e t vil vise til at Regjeringen arbeider aktivt for å støtte initiativet om en internasjonal transportkorridor over Narvik havn med jernbane videre til Russland og Asia, den såkalte NEW-korri-doren. F l e r t a l l e t har merket seg at samferdselsmi-nisteren blant annet har drøftet prosjektet med kine-siske myndigheter, og at den kinekine-siske transportmi-nisteren har gitt saken høy prioritet. F l e r t a l l e t er opptatt av at regjeringen fortsatt bidrar til å utvikle NEW-korridoren.
F l e r t a l l e t viser for øvrig til sine merknader om ekspressbuss under omtalen av kollektivtrafikk i kapittel 9.2.2
F l e r t a l l e t viser for øvrig til sine merknader om byområdene under omtalen av kollektivtrafikk mv. i kapittel 9.2.2.
K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s p a r t i e t , H ø y r e , K r i s t e l i g F o l k e -p a r t i o g V e n s t r e viser til at i et land som Norge med lange avstander og spredt bosetning, vil et godt utbygd vegnett med høy standard være avgjørende for at næringsliv skal kunne fungere på en effektiv måte. Derfor ønsker d i s s e m e d l e m m e r å priori-tere investeringer og vedlikehold av vegnettet høyest.
D i s s e m e d l e m m e r ser på mulighetene som det enkelte individ har til bruk av bil, både til arbeidsfor-mål og rekreasjon, som positivt, og noe som bedrer den enkeltes livskvalitet. I konkurranse med jernbane har bilen overlegne konkurransefortrinn, det kan her nevnes hurtighet, fleksibilitet, og ikke minst, øko-nomi.
D i s s e m e d l e m m e r mener det er viktig å redusere avstandsulempene for distriktene. Dårlig standard og vedlikehold av veger skaper store ulem-per for distriktene. For store deler av vegnettet i dis-triktene er preget av dårlig standard, flaskehalser og aksellastbegrensninger. D i s s e m e d l e m m e r mener at en rekke ferjestrekninger har for dårlig til-bud. Flere steder er kapasiteten for liten, og det er for få avganger.
K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t -s p a r t i e t mener at det er en viktig mål-setting å sikre fremkommelighet mellom ulike deler av lan-det – ikke for å konservere dagens bosettingsmønster, men for å legge til rette for næringsvirksomhet og bosetting der markedet tilsier at dette er riktig.
D i s s e m e d l e m m e r viser til at d i s s e m e d l e m -m e r s forslag o-m et -motorvegnett på 2 500 k-m - mel-lom de største byene i Norge etter Regjeringens vir-kelighetsforståelse vil kunne tolkes som et distriktspolitisk tiltak.
D i s s e m e d l e m m e r viser til at målet om å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret har lange tradisjoner i norsk politikk, og vi finner igjen akkurat de samme formuleringene i blant annet St.meld. nr. 21 (2005–2006), St.meld. nr. 34 (2000–
2001), St.meld. nr. 31 (1996–1997). D i s s e m e d -l e m m e r viser ti-l at denne må-lsettingen har vært oppretthold i hele etterkrigstiden, samtidig blir Norge stadig mer urbanisert. D i s s e m e d l e m m e r viser til at verken Regjeringen eller Stortinget kan vedta hvor folk skal bo, og at daværende kommunal- og regionalminister Åslaug Haga bekreftet dette i sitt svar på skriftlig spørsmål Dokument nr. 15:130 (2006–2007).
D i s s e m e d l e m m e r mener norsk distriktspo-litikk har spilt fallitt. Virkemidlene er sementert inn i en triviell og lite fremtidsrettet tankegang som inne-bærer at dersom distriktene skal bestå, så må distrik-tene vektlegges. Da spesielt med konkret overfinan-siering av tjenesteproduksjon i distriktene. D i s s e m e d l e m m e r mener at den nye vegen for distrikts-utvikling, må være å satse på byene og regionsen-trene som utviklingsaktører. Det er byene og regi-onsentrene som skaper grunnlaget for befolkningen i distriktene, og det må være statens rolle å sørge for at byene kan vokse utover og ikke bare innover, som ser ut til å være Regjeringens motiv.
D i s s e m e d l e m m e r viser til Regjeringens mislykkede forsøk på å legitimere egen distriktspoli-tikk gjennom Regjeringens utredningsprosjekt "Sen-traliseringens Pris", der det ble klargjort overfor for-skerne at det bare var negative virkninger av sentralisering som skulle undersøkes. D i s s e m e d l e m -m e r vil påpeke at forskernes konklusjon likevel ble at:
"Oppsummert gir ikke analysen grunnlag for å konkludere sterkt med at sentralisering gjennomgå-ende har negative effekter verken for individer, regi-oner eller nasjonen som helhet."
D i s s e m e d l e m m e r vil samtidig vise til viten-skapelig funderte analyser på bakgrunn av tall fra blant andre Vibhooti Shukla og Anthony Venables som viser økt produktivitet som følge av økt sentrali-sering.
D i s s e m e d l e m m e r viser til at markedet regulerer den geografiske spredningen av arbeids-plasser, og at dagens bosettingsmønster er et resultat av hvordan markedet fungerte i tidligere tider.
Eksport av sjømat har for eksempel i flere hundre år sørget for en spredt bosetting langs kysten, mens fremveksten av småbyene langs sørlandskysten i stor grad ble drevet frem av gode tider i den norske handelsflåten under seilskutetiden. D i s s e m e d l e m -m e r er av den oppfatning at -markedet og folks frie valg skal styre bosettingsmønsteret i fremtiden også, og vil fremheve at dette vil være samfunnsøkono-misk lønnsomt uansett hvilke bransjer og industrier som blir sentrale i fremtidens Norge. D i s s e m e d -l e m m e r vi-l vise ti-l ytter-ligere merknader om boset-tingsmønsteret i Innst. S. nr. 56 (2006–2007) til St.meld. nr. 21 (2005–2006) "Hjarte for heile landet".
Fiskerihavner
K o m i t e e n mener at det planlagte fiskerihavne-tiltaket i Vannvåg, Karlsøy, Troms bør tas inn i inves-teringsprogrammet. Prosjektet består i mudring og bygging av moloer. Det vil gjøre Vannvåg til en mer framtidsrettet, funksjonell og trygg havn for alle aktører som benytter seg av havna gjennom å etablere et større skjermet område for å betjene større fartøyer og gi bedre rolighet for den eksisterende flåte, samt å etablere industriarealer på land med bedre kaitilbud.
K o m i t e e n mener at dette tiltaket bør settes i gang i første del av planperioden, og ber Fiskeri- og kystde-partementet løse dette på egnet måte.
K o m i t e e n viser til at fiskerihavnetiltaket i Honningsvåg (molo) ligger inne i andre del av plan-perioden og er med i de aktuelle tabeller, men at til-taket ikke er beskrevet nærmere i stortingsmeldin-gen. Omtalene er falt ut i meldingen iflg. brev fra departementet datert 28. april 2009, og skal være føl-gende:
"Honningsvåg, Finnmark
Tiltaket går ut på å forlenge den eksisterende Klubbskjærmoloen. Sammen med mudring i indre havn som foreslått i regjerningens tiltakspakke, vil det gi bedre tilrettelegging for den omfattende trafik-ken i indre Honningsvåg havn. Ved forlenging av moloen og større dybde kan en tilby flere og gode lig-geplasser for fremmedflåten."
K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t -s p a r t i e t vi-ser til -sitt for-slag i Dokument nr.
8:48 (2008–2009), jf. Innst. S. nr. 201 (2008–2009), om å få fremlagt en egen stortingsmelding om stra-tegi og tiltak knyttet til effektiv sjøtransport og hav-nestruktur. D i s s e m e d l e m m e r mener at ram-mene til fiskerihavner skal inngå som en del av en slik stortingsmelding.
Kjøp av sjøtransporttjenester fra kystruten Bergen–
Kirkenes
K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem-mene fra Fremskrittspartiet, viser til at formålet med statens kjøp av sjøtransporttjenestene er å sikre et daglig og helårig seilingsmønster for Hurtigruta mel-lom Bergen og Kirkenes. F l e r t a l l e t peker på Hur-tigrutas store og viktige betydning for gods- og per-sontransport, i tillegg til betydningen den har for både lokalsamfunn langs kysten og for turisme.
F l e r t a l l e t viser til at Hurtigruta er en viktig del av infrastrukturen langs kysten. Med sine 34 anløps-steder, fra Bergen til Kirkenes, betyr Hurtigruta svært mye for lokalsamfunn langs kysten og ikke minst for turistnæringen. Hurtigruta byr ikke bare på vakre opplevelser for turistene. Betydelige mengder gods går med Hurtigruta, og for mange fiskerikommuner, spesielt i Finnmark, utgjør kjøl og frys med Hurtig-ruta eneste farbare veg vinterstid.
F l e r t a l l e t er positiv til at Regjeringen kom med strakstiltak i en svært kritisk periode for selskapet, jf. St.prp. nr. 24 (2008–2009). D i s s e m e d -l e m m e r mener det i det videre arbeidet er viktig å sikre et robust og langsiktig grunnlag for det statlige kjøpet.
F l e r t a l l e t mener staten også i fremtiden skal ha hovedansvaret for å sikre daglige seilinger med Hurtigruta fra Bergen til Kirkenes. I dette arbeidet er det innledet en viktig dialog med berørte fylker og landsdelsutvalget.
K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s p a r t i e t , H ø y r e , K r i s t e l i g F o l k e -p a r t i o g V e n s t r e -peker -på at Regjeringens utset-telse av ny anbudsutlysning skaper stor usikkerhet både for selskapet og alle anløpsstedene. D i s s e m e d l e m m e r viser til at da Hurtigruta startet sin omfattende snuoperasjon i fjor høst, ble det skapt store forventinger, også fra Regjeringens side, til at kriteriene i et nytt anbud skulle offentliggjøres våren 2009, før Stortinget gikk fra hverandre. D i s s e m e d l e m m e r er svært kritisk til at så ikke har skjedd. D i s s e m e d l e m m e r peker på at en utset-telse er et problem både for selskapet, og for alle som er avhengige av Hurtigruta. Havner og turistbedrifter er nå usikre på Hurtigutas fremtid.
D i s s e m e d l e m m e r har merket seg at Regje-ringen til stadighet skyver Eftas kontrollorgan ESA foran seg, og det kan synes som om det er Efta som bestemmer tempoet i Regjeringens arbeidet. D i s s e m e d l e m m e r mener dette er uholdbart og ber Regjeringen snarest utarbeide kriterier som er av en slik kvalitet at man slipper ekstrarunder i ESA, og slik at et anbud kan lyses ut så raskt det lar seg gjøre.