Generelle merknader fra Kristelig

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i mener det er nødvendig med en ster-k sat-sing på samferdsel ut fra hensynet til miljø, verdiska-ping, behovet for å redusere distriktenes avstandsulemper og bedre framkommelighet og sik-kerhet. Gode kommunikasjoner er viktig for å gjøre hverdagen enklere og tryggere for folk.

D e t t e m e d l e m vil understreke at samferdsel er et viktig satsingsområde for Kristelig Folkeparti, og at hovedmålene framkommelighet, tilgjengelig-het, trafikksikkerhet og miljøhensyn ligger til grunn for prioriteringene.

D e t t e m e d l e m viser til at framkommelighet er et grunnleggende behov i distriktene og i byområ-dene, for næringslivet og for enkeltpersoner i hverdagen, inkludert funksjonshemmede. D e t t e m e d -l e m vi-l peke på at satsing på infrastruktur er inves-tering i framtidig livskvalitet, utvikling og verdiska-ping. D e t t e m e d l e m mener at samferdselssekto-ren lider under manglende ressurser og uforutsigbare rammevilkår, med dårlige veger og sviktende kollek-tivtilbud som resultat.

D e t t e m e d l e m mener det er nødvendig med betydelig økning av årlige samferdselsbudsjett,

sam-tidig som det trengs større forutsigbarhet for prosjekt som går over tid. Avbrudd i utbygginger som følge av omprioriteringer på de årlige statsbudsjettene er lite effektivt og irriterende for folk som rammes. D e t t e m e d l e m vil innføre et finansieringssystem hvor planlagte og påbegynte prosjekter i større grad kan gjennomføres i sammenheng. D e t t e m e d l e m mener det må legges til rette for nye finansieringsmu-ligheter og alternative organiseringsformer slik at investeringstakten både på veg og bane kan økes.

D e t t e m e d l e m registrerer at Regjeringen heller ikke i forslaget til Nasjonal transportplan 2010–2019 foreslår tiltak for å unngå klattvise utbygginger og uforutsigbar finansiering. D e t t e m e d l e m mener Regjeringens motsand mot offentlig-privat samar-beid og andre typer prosjektfinansiering er lite frem-tidsrettet.

D e t t e m e d l e m mener det er helt nødvendig å iverksette tiltak for mer effektiv og sammenhengende utbygging av veg og jernbane i Norge, og viser til at Kristelig Folkeparti har fremmet forslag som vil bidra til dette. Skal det bygges en veg må den, etter d e t t e m e d l e m s mening, i langt større grad byg-ges fullt og helt, ikke stykkevis og delt som følge av skiftende prioriteringer fra år til år.

D e t t e m e d l e m merker seg at Regjeringen har valgt ut enkelte prosjekt som skal føres opp med egen budsjettpost, noe d e t t e m e d l e m mener er positivt all den tid det kan bidra til å synliggjøre finan-sieringsbehov for gjeldende prosjekt. Samtidig mener d e t t e m e d l e m at dette langt fra er tilstrek-kelig for å sikre forutsigbar finansiering, all den tid prosjektene fremdeles vil være avhengig av årlige budsjettvedtak.

D e t t e m e d l e m mener Jernbaneverket, Statens vegvesen og Kystverket må få større handlefrihet til å løse sine oppgaver, og viser til forslag fra Kristelig Folkeparti om å omgjøre samferdselsetatene til stats-foretak, samt at det skal etableres en ordning der sta-ten stiller lånemidler til disposisjon for samferd-selsprosjekter. Etter d e t t e m e d l e m s mening må samferdselsetatene ha samme mulighet som en privat utbygger til å gjennomføre prosjekter på en effektiv måte.

D e t t e m e d l e m registrerer for øvrig at Regje-ringen legger hovedinnsatsen både på veg og bane til siste del av planperioden.

D e t t e m e d l e m mener det er nødvendig å få mer igjen for de ressursene som stilles til disposisjon for samferdselsformål. Økt bruk av konkurranse og gjennomgående bruk av anbud når det gjelder offent-lige kjøp av varer eller tjenester innen samferdsels-sektoren er viktige virkemidler for å sikre en effektiv ressursutnyttelse, enten det gjelder infrastruktur eller transporttjenester.

D e t t e m e d l e m mener at ressurser som frigjø-res gjennom konkurranseeksponering og omlegging av samferdselens forvaltningssystemer, i hovedsak må tilbakeføres samme sektor. D e t t e m e d l e m vil peke på at en slik politikk har som mål å gjøre hver-dagen lettere for passasjerer og transportbrukere. Det vil også bidra til å sikre norske arbeidsplasser og næringsliv.

D e t t e m e d l e m peker på at trafikksikkerhet står sentralt i Kristelig Folkepartis samferdselspoli-tikk, og støtter visjonen om at ingen skal bli alvorlig skadet eller drept i trafikken. Tragiske trafikkulykker rammer enkeltmennesker og pårørende hardt, og innebærer også store samfunnsøkonomiske kostna-der. Det er særlig et behov for å styrke sikkerheten i vegtrafikken.

D e t t e m e d l e m vil sikre at transportsystemet ivaretar hensynet til barn og unge i langt større grad enn i dag. D e t t e m e d l e m mener barnas behov må vege tungt når fremtidens transportløsninger utfor-mes. D e t t e m e d l e m viser til forslag fra Kristelig Folkeparti om at det skal utarbeides en egen "Barnas transportplan", nærmere omtalt under kapittel 11.2.

D e t t e m e d l e m mener vi i langt større grad må se trafikkutfordringene med barnas øyne. En egen Barnas transportplan vil være et viktig verktøy for å definere særlige utfordringer hva angår trafikksitua-sjonen for barn og unge. D e t t e m e d l e m mener det trengs en bred gjennomgang av utfordringene, og konkrete forslag til tiltak som kan gjøre hverdagen tryggere og sikrere for barn og unge som ferdes i tra-fikken. D e t t e m e d l e m mener alle barn og unge skal ha rett til trygg skoleveg. Plikten til å gå på skole må følges av en rett til å komme trygt til og fra. Barn og unge skal kunne ferdes trygt til og fra skole og fri-tidsaktiviteter. D e t t e m e d l e m viser til at slik situ-asjonen er i dag, ferdes barn, syklister, rullestolbru-kere og barnevogner mange steder i samme kjørefelt som tungtrafikk, biler og traktorer, noe som etter D e t t e m e d l e m s mening er helt uakseptabelt.

D e t t e m e d l e m mener det må satses langt mer på utbygging av trygge skoleveger, gang og sykkelve-ger. Det trengs mer planleggingsressurser og mer penger til investeringer. D e t t e m e d l e m viser til at antall ulykker som involverer myke trafikanter øker.

Utbedring og bygging av gang- og sykkelveger langs skolevegene er viktig for barnas sikkerhet, og kom-mer også den øvrige befolkningen til gode.

D e t t e m e d l e m peker på at kommuner og fyl-keskommuner har et betydelig ansvar for å legge til rette for trafikksikre løsninger for gående og syk-lende, og D e t t e m e d l e m mener det må opprettes en statlig støtteordning som belønner kommuner som satser på bygging av gang- og sykkelveg.

D e t t e m e d l e m foreslår en økning av rammen på 14,9 mrd. kroner i planperioden for tiltak innen trafikksikkerhet og Barnas transportplan.

D e t t e m e d l e m vil understreke at transport-systemet skal være for alle og mener arbeidet med å styrke funksjonshemmedes tilgang til alle transport-former må intensiveres. Personer med nedsatt funk-sjonsevne må i størst mulig grad kunne betjenes av det vanlige transportnettet. D e t t e m e d l e m mener tilgjengelighet bør være et av hovedmålene for sam-ferdselssektoren.

D e t t e m e d l e m mener et godt utbygd vegnett er selve livsnerven i transportsystemet. I distriktene er vegtransport ofte eneste alternativ og bedre veg-løsninger er helt sentralt for å sikre framkommelig-het, sikkerhet og miljø i mer befolkningstette strøk.

D e t t e m e d l e m vil vise til at kollektivtransport mange steder ikke er et reelt alternativ til bil. D e t t e m e d l e m mener derfor det må satses på flere, bedre og sikrere veger.

D e t t e m e d l e m peker spesielt på den kritiske situasjonen på E6 gjennom de tre nordligste fylkene.

D e t t e m e d l e m vil øke bevilgningen til utbedring og oppgradering av E6 gjennom de tre nordligste fyl-kene med 1 mrd. kroner, ut over Regjeringens for-slag.

D e t t e m e d l e m har merket seg at Regjeringen vil føre en transportpolitikk som stimulerer lokale og regionale myndigheter til å iverksette tiltak for å avgrense bilbruken. D e t t e m e d l e m understreker at det må være opp til det lokale initiativ å vurdere egnede tiltak.

D e t t e m e d l e m ønsker økt transport med jern-bane, både av personer og gods. Jernbanen er det mest sikre og miljøvennlige transportmiddelet. Sær-lig rundt de store byene burde jernbanen ha store vekstpotensialer og bli et mer aktuelt alternativ til privatbilen for flere.

D e t t e m e d l e m mener jernbanen er nøkkelen i et bærekraftig transportsystem.

D e t t e m e d l e m mener klimatrusselen må tas på alvor og peker på at transport utgjør en betydelig utfordring for bærekraftig utvikling i verden i dag.

Miljøbelastningene fra transportsektoren bidrar til store samfunnskostnader, og sektorens energiforbruk er stort og økende. D e t t e m e d l e m vil prioritere persontransport i tett befolkede områder, og videre at det må bygges flere kryssingsspor for å legge til rette for mer gods over på bane. D e t t e m e d l e m mener Norge bør være et foregangsland innen miljøvennlig samferdsel, og at det er nødvendig å føre en offensiv miljøpolitikk for samferdselssektoren. D e t t e m e d l e m støtter Regjeringens satsing på Intercity-triangelet, men mener Regjeringen i langt større grad burde sørge for en modernisering av jernbanen blant annet gjennom økt bruk av anbud. Videre mener

d e t t e m e d l e m det nå er nødvendig å sette fart på planleggingen av Ringerikstunnelen og sammenkopling av Vestfold og Sørlandsbanen. D e t t e m e d -l e m fores-lår å øke rammen med 100 mi-l-l. kroner øremerket planleggingsmidler til Ringerikstunellen og sammenkopling av Vestfold- og Sørlandsbanen, i første del av planperioden.

D e t t e m e d l e m mener det er et stort potensial for mer effektiv og raskere fremkommelighet på eksisterende jernbanenett. Samtidig mener d e t t e m e d l e m at mulighetene som ligger i å utvikle høy-hastighetsbaner som et separat prosjekt, med egne traseer, må vurderes nærmere.

D e t t e m e d l e m mener luftfarten må sikres rammevilkår som gjør det mulig å opprettholde et godt rutetilbud over hele landet, og viser til at sam-ferdselsdepartementets kjøp av lufthavntjenester økte betydelig under regjeringen Bondevik II. Nye krav til sikkerhet vil føre til ytterligere kostnader.

D e t t e m e d l e m merker seg at Regjeringen ikke legger opp til endringer i luftfartsstrukturen, noe d e t t e m e d l e m støtter. D e t t e m e d l e m viser til at det ikke har vært bevilget midler til ordningen med statlige kjøp av regionale lufthavntjenester de siste årene, og d e t t e m e d l e m mener dette kan vurderes som ett av flere virkemiddel i årene som kommer der-som utviklingen skulle tilsi at dette er nødvendig for å opprettholde ønsket struktur.

D e t t e m e d l e m vil legge til rette for at flere som ønsker det kan velge sykkel som fremkomstmid-del. Det trengs flere gang- og sykkelveger, særlig i byer og tettsteder, og disse må planlegges og bygges parallelt med nye veganlegg. D e t t e m e d l e m mener det bør opprettes en statlig belønningsordning for gang- og sykkelveg. Ordningen må ha som formål å påvirke transportplanleggingen i kommuner og fyl-keskommuner, og fungere som et insentiv for bedre tilrettelegging for gående og syklende. D e t t e m e d l e m vil sette av 500 mill. kroner årlig til dette formålet.

D e t t e m e d l e m er positiv til at Regjeringen øker bevilgninger til gang og sykkelveg, slik Kriste-lig Folkeparti har foreslått. Men med Regjeringens tempo vil det likevel ta 16 år før dagens behov langs stamvegene er dekket, og i tillegg kommer statens andel av et sammenhengende nett for sykkel i byer og tettsteder som er beregnet til å være minst 11 mrd.

kroner. D e t t e m e d l e m mener derfor innsatsen må intensiveres kraftig.

D e t t e m e d l e m er positiv til at Regjeringen legger opp til en mer sammenhengende utbygging av gang- og sykkelveg, slik Kristelig Folkeparti har foreslått, og at departementet skal utarbeide et sys-tem for sykkelregnskap i de største byene for å kart-legge behovene for og nytten av flere gang- og syk-kelveger.

D e t t e m e d l e m mener en av hovedutfordrin-gene når det gjelder gang- og sykkelveg og trygge skoleveger, er å få kommuner til å vedta reguleringsplaner som gir de beste løsningene. D e t t e m e d -l e m er derfor skuffet over at det ikke er opprettet en egen belønningsordning som premierer kommuner som satser på gang- og sykkelveg og trygge skoleve-ger. D e t t e m e d l e m registrerer imidlertid at Regjeringen foreslår at det legges inn et nytt krite-rium i den statlige belønningsordningen for kollek-tivtrafikk, slik at det ved tildeling av midler vil legges vekt på kommunenes og fylkeskommunenes vilje til å tilrettelegge for sykkel og gange. D e t t e m e d l e m er imot dette grepet da dette vil bidra til å utvanne den nåværende belønningsordningen. D e t t e m e d l e m mener det bør etableres en egen ordning for formålet.

D e t t e m e d l e m vil legge til rette for at sjøtran-sporten kan øke sine markedsandeler, og at mer gods-transport overføres fra veg til sjø der dette er hen-siktsmessig ut fra hensynet til effektiv trafikkavvik-ling, miljø og sikkerhet.

D e t t e m e d l e m mener staten må bidra til at havnene utvikles til effektive logistikknutepunkter.

For å styrke sjøtransportens markedsandeler er det avgjørende at havnene styrker sin posisjon som knu-tepunkt i transportkorridorene. Skal dette lykkes, må det legges til rette for markedsorienterte investerin-ger og samarbeid mellom offentlige og private aktø-rer innenfor havnevirksomheten.

En stadig økende vegtrafikk både i Norge og på hovedvegnettet i Europa, skaper kapasitetsproblemer særlig i de mest høytrafikkerte deler av transportnet-tet. Det gir forsinkelser og høyere kostnader for transportørene, og dermed også for næringsliv og forbrukere. Økt vegtrafikk medfører miljøutfordrin-ger. D e t t e m e d l e m peker på at transport av gods på kjøl er et svært miljøvennlig alternativ.

D e t t e m e d l e m mener det er viktig å møte de utfordringene som følger av skipstrafikk med farlig og forurensende last. Effektive tiltak innen bered-skapsarbeidet mot akutt forurensing, og prosjekter som bedrer sikkerheten og fremkommeligheten langs kysten er derfor nødvendig. For å bedre sikkerheten og framkommeligheten for sjøtransport, bør ressur-ser rettes mot tiltak i farledene, oppmerking, lostje-nester og andre sjøtrafikktjelostje-nester.

D e t t e m e d l e m peker på at sjøtransporten sli-ter med store avgiftsbelastninger. D e t t e m e d l e m er svært opptatt av at brukerne av havner og kommu-nalt sjøareal ikke må bli påført større utgifter enn det som strengt tatt er nødvendig. Særnorske ekstrakost-nader for sjøtransporten fremmer ikke det tverrpoli-tiske målet om å stimulere til økt bruk av sjøtransport for gods og passasjerer. D e t t e m e d l e m er positiv til at Regjeringen har startet en prosess med å innføre lettelser i gebyr- og avgiftsbelastingen for

kysttran-sporten. D e t t e m e d l e m understreker at det nå haster med å få redusert den belastingen

kysttran-sporten påføres som følge av urimelig høye gebyrer og avgifter.

D e t t e m e d l e m fremmer følgende forslag:

"1. Rammene til samferdselsformål i planperioden 2010–2019 økes med 15 mrd. kroner ut over Regjeringens forslag. Midlene fordeles slik:

* (Ny post): Belønningsordning for gang- og sykkelvei.

2. Økte midler innenfor disse hovedrammene forde-les i tråd med Kristelig Folkepartis merknader i Innst. S. nr. 300 (2008–2009)."