Kjente personers / øvrighetspersoners etternavn som fornavn

Det var ikke bare konger som var idoler og navneforbilder. Også statsministre og lokale storfolk fulgte etter, til og med enkelte utenlandske kjendiser. Både fornavn og etternavn fra idola ble tatt i bruk som fornavn. Etternavna Sverdrup, Selmer, Meyer, Angel ble tatt i bruk som fornavn på slutten av 1800-tallet. Barn fikk navn som Johan Sverdrup Hansen og Selmer Jensen etter statministrene Johan Sverdrup og Christian Selmer, eller det kunne være Luther Sørensen, etter kirkefaderen.

Dette dreier seg ikke om bruken av etternavn fra en tidligere forfar eller formor som et ekstra navn mellom første fornavn og etternavn, noe jeg også kommer tilbake til.

– Styrke

En godt mulig grunn til å bruke andre slekters etternavn som fornavn kunne være dette som stortingsrepresentant Arne Magnussen sa i Lagtinget 30.1.1923 under behandlinga av den første norske navneloven:

"at kan vi ikke efterlate vore barn noget andet, kan vi ikke efterlate dem nogen formue, saa kan vi da efterlate dem et godt navn, og saa kaldte man dem

Sverdrup, Berner, Steen og lignende som fornavn. Det mente man skulde være en støtte for barnet i livskampen."

Det ligner måten folk i mellomalderen også tok navn etter sterke dyr og guder. For noe over hundre år siden kunne etternavn gjøre den nytta. I nyere tid er det vel helst fornavn fra idoler som foreldre bruker for å hente noe av magien.

Det var naturlig å bruke etternavnet til storfolk, for det var navnet som folk kjente. Å bruke fornavnet ville ikke vise oppkallinga så tydelig (Kruken 2013b, s.

166–167).

– Geografi

Særlig i Nordland og Troms var denne skikken enkelte bygder utbredt med opp til ca. 6 % av første fornavn blant de fødte guttene hvert år de siste årene på 1800-tallet (Hadsel og Saltdal; Kruken 1982, s. 64, Kruken 2013b, s. 165; Bræck 1981, s. 94). Ellers i landet var det for det meste godt under 1 %, kanskje med unntak av kysten mellom Vestfold og Rogaland og i Nord-Trøndelag. Blant fødte i Saltdal fikk 22 % av fødte gutter etternavn som ett av fornavna i tiåret 1890–99 (Kruken 2013b, s. 165). Sør i landet kunne det i mange tilfeller være vanskelig å skille dette fra oppkalling med mors etternavn.

– Tid

Skikken med oppkalling etter norske etternavn, idoloppkalling, begynte flere steder i landet rundt midten av 1700-tallet, og var på det høyeste i tiåret 1850–59. Den avtok fra tidlig på 1900-tallet og særlig etter innføringa av den første personnavnloven i 1923, da etternavn som fornavn ble forbudt. Skikken begynte i Sør-Norge og slutta der, men var mest utbredt i Nord-Norge i mellomtida. (Kruken 2013b, s. 162 og 168) Forbudet mot etternavn som fornavn var dels motivert med at folk flest tok

borgerlige slekters etternavn som fornavn og dels at det var upraktisk å blande navnetypene. Det hadde allerede vært mange rettssaker der folk hadde tatt i bruk andre slekters etternavn eller gårdsnavn. Slik bruk var blitt avvist. En tenkte seg muligheten av at bruken som fornavn også kunne være en måte å ta seg rett til navnet og dernest gjøre det om til etternavn.

– Omfang

I folketellinga fra år 1900 var det 50 etternavn brukt som fornavn med frekvens på 30 eller mer. Det var bl.a.: Normann (809), Anker (738), Angel (590), Jentoft (523), Selmer (393), og dessuten Sverdrup (149) noe lenger nede i lista (Kruken 2013b, s. 163).

– Kjønn

Etternavn som idoloppkalling ble normalt bare gitt til gutter. Det fins også for jenter.

I Hadsel i Nordland fikk i 1725 dåpsbarnet Ingeborg Block to fornavn som var like for- og etternavn til en av fadderne (Bræck 1981, s. 110; kirkebok for Hadsel 1693–

1738, ministerialbok). Samme sted fins også eksempler på jentenavn avleda av etternavn, som Jentofte, Bergine, Vedine, Lindine av Jentoft, Berg, Veding og Lind (Bræck 1981, s. 110–111).

I Bergen ble Benthe Cathrine Paasche med etternavnet Mohn født i 1842, uten av Paasche er kjent i nær familie eller blant fadderne (Døpt i Mariakirken, Bergen, 8.3.1842: "Benthe Catharine“, f. 26.03.1842, uten "Paasche" verken i ministerialboka (prestens bok) og klokkerboka, og både transkribert og original.) Hun var del av en søskenflokk der flere av guttene fikk ekstra fornavn som også kan se ut til å vært henta fra etternavn utafor familien (familien er omtalt i Mohn 1928, s. 267–280).

Denne familien er mer omtalt sammen med idoloppkalling også i kap. 8.

Noen eksempler på jenter med Pareli som idoloppkaling i fra Brønnøy sogn og ett fra Lurøy i Nordland er vist i ramme nedafor.

Pareli som andre fornavn for jenter

For jentene nedafor er foreldra for alle er ført opp med vanlige sen- og datter-navn.

De var dels husmenn, innerst (en som leier hus uten å eie jord) og gårdbrukere, som det går fram nedafor. Pareli var ikke blant fadderne. Kilder er ministerial- og

klokkerbok (dvs. prest og klokker).

– Hanna Pareli Hansdatter, født 20.5.1877. Faren var innerst.

– Hanna Julie Pareli Hansdatter, født 31.1.1879 i 1877. Faren var innerst.

– Ragna Pareli, f. 6.4.1886, Brønnøy sogn. Faren var gårdbruker.

– Hanna Pareli, f. 22.9.1886. Faren var gårdbruker.

– Nilsine Pareli, f. 30.9.1878, Lurøy. Foreldre husmenn. (Ministerialbok (prestens kirkebok). Klokkerbok mangler.)

– Hvem som blir oppkalt

Sjøl om det i mange tilfeller ikke er lett å påvise den konkrete inspirasjonskilden for hvert etternavn brukt som fornavn, er det i alle fall i noen tilfeller klart at det er etternavn til prester, jordeiere, handelsmenn og statsministre som kan ha vært inspirasjonskilder, f.eks.:

Selmer, som også kan være mannlig variant av Selma, helst innlånt fra Sverige.

Sverdrup, handelsslekt i Nordland fra slutten av 1700-tallet og statsminister på slutten av 1800-tallet.

Anker, som muligens òg ble tatt i bruk etter jordeiere og andre offentlig kjente personer i noen tilfeller, men det kunne òg være lånt inn fra et dansk fornavn med annet opphav.

Monrad, bl.a. etter prester.

Meyer, Heitman, Bernhof og Heggelund etter handelsslekter i Nordland og det sørlige Troms.

Pareli/Parelius, etter handelsslekter i Trøndelag og Nordland. (Se også eksempel ovafor.)

Angell/Angel etter eiendomsbesittere og øvrighet i Nord-Trøndelag, Nordland og Troms.

Det kunne òg hende at unger fikk både for- og etternavn etter forbildene. Flere het Johan Sverdrup, etter statsministeren (nevnt ovafor). Eksempler fra 1900-folketellinga er:

Normann Johan Sverdrup Larsen, født 1884 Johan Sverdrup Gulbransen, født 1886 Johan Sverdrup Hansen, født 1885

Henrik Arnold Wergland blir oppkalt

Dikteren Henrik Arnold Wergeland ble kalt opp utafor si egen slekt. Eksempler:

Olaf Henrik Wergeland Monsen, f. 1850, i Trondheim i 1865-folketellinga

Henrik Arnold Wærgeland (alt som fornavn), f. 1846, Trondheim. Fars etternavn:

Tischendorph, og mors etternavn: Hetting.

Ellers:

Henrik Arnold, med andre etternavn, noen titalls gutter

Martin Luther blir oppkalt

Martin Luther eller bare Luther ble brukt som fornavn i noen titalls tilfeller, mest i Rogaland på 1800-tallet og tidlig 1900-tall. Luther er opphavlig et tysk fornavn, men dette er neppe grunnen. Det er heller reformatoren. Eksempler:

Martin Luther Luthersen Auestad, f. 1889, Lye prestegjeld, Gjesdal; far: Luther Larsen Auestad (1900-folketellinga, konfirmant i 1903, utflytter 1909 i kirkeboka)

Martin Luther Rossevik, f. 1853 og f. 1895, far og sønn (1900-folketelling, Hetland herred) Olaf Jacob Martin Luther Bull, f. 1883. Lyrikeren Olaf Bull, sønn av Jacob Breda Bull (DA,

1900-folketellinga for Kristiania; Norsk biografisk leksikon, "Olaf Bull")

Andre eksempler er Ludvig Holberg og Napoliana avleda av Napoleon. Det kunne være gamle norske kongelige navn, som Halvdan Svarte og Olav Kyrre og det fins et titalls tilfeller av Håkon/Haakon Adelstein/Adelsten oppkalt etter Håkon Adelsteinsfostre. Deler av kongelige navn fins i f.eks. Torstein Trygvason og Nils Petter Kyrre der det ikke var Trygve eller Kyrre blant foreldra. (Kilde: Digitalarkivet, rundt år 1900)

Arne Olaus Fjørtoft Garborg

Stort sett var det storfolk i bygda og byen og i landet som ble kalt opp. Forfatteren Arne Garborg, som var i konflikt med den lokale presten, har skrevet om hvordan sønnen hans fikk navn i 1888, slik:

– "Tuften", ja; han heiter so til Kvardags. Arne Olaus Fjørtoft er han døypt, og han hev hellest so mange Namn som Dagen er lang; men "Tuften" – –

Døypt ja? – Naturlegvis er han døypt. Det var best aa gjera den Stasen av med det same, som slepp han aa bli døypt paa Tukthuse . . . me liver i eit fritt Land, som du veit. – Han er døypt i Tynnset Kyrkje, av han Presten, som er so glad i oss, hugsar du; Fadrane var [...] Og Namn fekk Veslekaren, so det berre knaka i den gamle Døpefonten.

[Kona, Hulda, ville kalle gutten Arne etter faren.]

[...] eg totte at Guten burde ha eit anna Namn og; eit godt Namn. Og so var det ein Mann som eg paa min Kant sette fælt høgt – : den altfor snart burtdøydde Fritenkjaren, Maalmannen og fyrste norske Socialisten Olaus Fjørtoft. So kom Guten til aa bera hans Namn med. Og eg sat i Tynnset Kyrkje og hadde mi Moro av, at Presten maatte nemna tvo so fæle Namn i Guds Hus . . . lysa Naade og Miskunn og evigt Liv yver Olaus Fjørtoft og Arne Garborg, tvo Menn, som han i sitt Hjarta dømde til Helvites alradjupaste Kjellarhol. –

(Garborg 1890, s. 193–195.)

Det fulle navnet var Arne Olaus Fjørtoft Garborg, der de tre første var fornavn, og Garborg etternavnet. Dåpsprotokollene ført av presten og klokkeren bekrefter navnevalget (Tynset kirke, hovedsognet, døpt 23.6.1888, født 25.5.1888.)

I nåtidas navnebruk i USA ser vi at son-navn, blir brukt som fornavn, som det mye brukte Jackson, og det sjeldnere Jensen med dansk-norsk form, og det vanlige Harrison i England og Wales (Social Security, Office for National Statistics (u.å.)).

Tilsvarende bruk av sen-navn utafor egen familie som første eller øvrige fornavn er lite kjent i Norge fra den tida det ikke var stansa av navneloven, som kom fra 1923. I Norge har nok dette helst vært uvanlig fordi de bedrestilte, som gjerne ble kalt opp, ikke hadde slike etternavn. Ett tilfelle er kjent, Johansen. Se ramme.

Johansen som fornavn

Johansen ble gittt som fornavn Frøya og Hitra fra tidlig på 1800-tallet og hundre år framover (DA: Folketelling 1865, Folketelling 1900).

Til og med 2 Johansensen fins som etternavn på Frøya i år 1900. Så sent som i 1982 var det 59 menn som het Johansen til fornavn i det norske folkeregisteret. Johansen så ut til å være ute av bruk som fornavn i 2010.

Den opphavlige inspirasjonskilden for navnegivinga på Frøya og Hitra er ikke identifisert.

In document Kap. 1 Innledning (sider 109-113)