2.2.1 Hva de nordiske navna består av
De nordiske navna kjenner vi fra sagalitteraturen, bl.a. fra Snorres kongesagaer (også kalt Heimskringla). Det har ganske sikkert vært mange andre navn enn dem som fins i skriftlige kilder, i bruk både før og samtidig med dette, uten at vi kjenner dem.
Fornavn som ble brukt i sagatida, tilsvarte ofte ett eller to kjente ord i språket, som navna hadde som opphav. Et eksempel er Sigfrid som er satt sammen av deler med betydningene 'seier' og 'vakker', med senere former som Sigrid og Siri. Flere eksempler er Hall som betydde 'steinhelle', som i navnet Hallvard. I Jostein og Øystein finner vi stein, og Havtor er satt sammen av ordet hav og navnet på guden Tor. Navna har betydninger som i hovedsak har vært knytta til positive verdier i samtida, bl.a.
kamp, vern, mytologiske figurer og begrep, kjærlighet, skjønnhet, hus og hjem, slekt, dyr, folkeslag og natur.
Tabell 2–1 viser eksempler på navn som ble tatt i bruk i sagatida eller noen også i hundreåra like etter, ordna etter betydninger for delene i navna. Den viktigste kilden til tabellen er Norsk personnamnleksikon i flere utgaver (særlig Kruken og Stemshaug 2.
utg. 1995 og 3. utg. 2013) og Alhaug 2011, som er faglig motiverte oversikter over navnebetydninger på norsk. I disse bøkene fins opplysninger enten for hvert navn eller i egne oppslag for enkelte av navneledda. Andre kilder som er brukt, er Lind
1905–1915 og Lind 1931, Janzén 1947, Vágslid 1930 og Vågslid 1988, Otterbjörk 1979/2000 (ev. tidl. utgaver) og Lerche Nielsen 2003.
2.2.2 Gammelnordisk, -tysk og -engelsk
Vi kan lett se at norsk språk er i slekt med de nordiske språka (da ser vi bort fra store språk i Norden som samisk og finsk), men også med tysk og engelsk, som alle har felles opphav i urgermansk. Det kan vi se tydeligere med navn som ble til eller var i bruk for tusen år sia.
– Rudolf og Rolf
Navna Rudolf og Rolf er henta fra ord som har felles opphav i språket urgermansk (felles opphav for tysk, nordiske og engelsk språk). Det tyske Rudolf og det nordiske Rolv, og Rolf, er satt sammen av ord som betyr 'ry' og 'ulv'. Noe før år tusen var det Hrodwolf på tysk og Hróðolfr på norsk, som altså var ganske like navn. Det tyske Rudolf har også blitt til Rolf på tysk.
– Roger
Det engelske navnet Roger har også språklig slektskap i andre land. Ord som betyr 'ry' er med også i Roger, men her henta fra gammelengelsk (se tabell for opphav til gamle engelske navn i eget hefte (fil) om utenlandske fornavn). Ger kommer fra et gammelengelsk ord som betyr 'spyd'. Det har samme opphav som det gamle nordiske geir, f.eks. i Torgeir, og det tyske ger, som vi ser i navn som Gerhard. Under omtalen av engelske navn i eget hefte (fil) om utenlandske fornavn skal vi få se at varianter av Roger ble til i alle de tre områda.
– Flere navneledd felles i flere språk
Mange av navneledda i de nordiske navna ligner ord som også ble tatt i bruk i navn på tysk og engelsk for tusen år siden og mer. Dette blir mer omtalt i forbindelse med tysk og engelsk senere (tysk i kap. 4 og engelsk i eget hefte (fil) om utenlandske fornavn). I tabell 2–1 er ledd som også er brukt i andre språk, markert slik: «hild (≈tysk)». Det betyr at «hild» også har blitt brukt i tyske navn med en liknende betydning som i Norden. Når orda med felles opphav var ulike på disse språka da navna ble til, er ordet på de andre språka oppgitt, f.eks. slik: «aud (≈tysk: od/ot) (≈eng: ed)»
I tabell 2–1 og i tabellene for tysk og engelsk senere er «no» og «eng» brukt som forkortelser for norsk og engelsk.
Navn satt sammen av like leddpar har sjelden blitt til i alle de ulike
språkområdene. Det er tilfeldig hvilke ledd som har blitt kombinert fra språk til språk.
2.2.3 Ulikt innafor Norden
Det er også ulikheter i Norden for hvilke ledd som har vært kombinert med hverandre.
Algot har stort sett har blitt brukt i Sverige, satt sammen av 'alv' og folkeslaget 'gøte'. Stig, består av verbet stige, altså 'å gå', og ble mye brukt i Danmark i
mellomlalderen. Stig var også brukt i Skåne, som har vært dansk område fra før år 1000 til 1658. Åge og Åke har stort sett eldre tradisjon i henholdsvis Danmark og Sverige. Den gammelnordiske forma Áki har opphav i de urnordiske orda anu, som betyr ‘ane’ og ‘forfar’, og av ke, som betyr 'liten'. Det kan oversettes med 'veslefar' (NPL 2013).
Trond er et navn som stort sett har holdt seg i Norge. Det betyr 'trønder'. Også i Härjedalen i Sverige har Trond vært i bruk. Området hørte, sammen med Jämtland, til Norge fra omkring år 1100 til år 1645.
Lokalt i Norge har det også vært forskjeller, som Avle (Afli, 'styrke, makt') i Nord-Østerdalen, Sjønne (Sjaundi, 'sjuende')sør i Hedmark, Gunnro (Gunnfrøðr) i Østfold og Bellest (Byleistr, mytologisk navn) i Rogaland.
De fleste navna med gammel lokal bruk har det eller de siste hundreåra spredd seg videre i Norden.
2.2.4 Detaljer om innholdet i nordiske navn
Nedafor fins en tabell der ledd i nordiske navn er ordna etter betydninger, først sortert etter overordna grupper, som 'kamp' og 'makt'.
Hva opphavlige nordiske fornavn betyr Betydning Navneledd (med
moderne stavemåter)
Navneeksempler, gamle nordiske og senere
• 'kamp'
strid, kamp; ( kv.
valkyrie (NPL))
hild (≈tysk) Ragnhild, Ragnilla " gunn (≈tysk; ≈eng:
gyth)
Gunnar, Gunnhild, Hildegunn " vig eller veig (flere
betydn., jf. NPL3) (≈tysk)
Solveig, Vigdis, Vigleik, Viggo (<
Vigge, dansk)
leik, våpenkamp leik Vigleik, Torleik
" lak Torlak
seier sig (≈tysk) Sigurd, Sigfrid/Siri, Sigvat/Sevat, Sigvald/Sevald
kriger -ar (også andre betydn.;
≈tysk)
Gunnar, Ragnar
hær her (≈tysk) Herborg, Herleiv
seierherre, en vinner
vind Øyvind
• 'makt'
hersker vald (≈tysk) Ragnvald, Torvald
" ragn (≈tysk: regin) Ragnhild, Ragnvald, Ragnar
" jarl Jarl
mektig rik (≈tysk) Eirik
• 'krigsutstyr'
sverd brand Gudbrand
spyd geir (≈tysk: ger) Torgeir
spyd, spiss odd Oddbjørg, Torodd
et våpen (ukj. type) gils/gisl Torjus, Tørris, Gisle hjelm, maske, jf.
grime
grim Hallgrim, Torgrim
hjelm, ev. kjele ketil Kjell (kf.), Ketil, Hallkjell
hjelm hjalm Hjalmar
brynje brynje Brynjar, Brynhild, Brynjulv, Brynild
(<Brynjulv)
• 'vern'
vakt, vern vard (≈tysk; ≈eng) Sigurd, Sjur
" gerd (≈tysk) Gerd, Ingegjerd
" mund (≈tysk) Gudmund
gjerde, vern gard (≈tysk; ≈eng) Gard, Vegard berge, hjelpe, verne bjørg (bjǫrg) Torbjørg, Ingebjørg
" borg (≈tysk) Ingeborg
" berg Bergljot
beskytter; varsom vor Gunnvor, Solvor
• 'religiøst'
mytologisk gud gud Gudbrand
" ås, as Åsfrid/Astrid, Asbjørn
", navngitt gud Tor Torbjørn, Torbjørg, Tora (kf.)
", " Frøy (kv.) Frøy
", " Ing/Yngvi (= Frøy) (≈tysk)
Ingeborg, Yngvar ", " Odin Odin (bare i nyere tid) lavere guddom dis (kvinne) Halldis, Tordis
alv alv (≈eng) Alvhild, Alf
ei bestemt valkyrie, se 'kamp'
hild Ragnhild ...
hellig sted; bosted, hjem
ve Vegard, (>Viger)
hellig, via til gudene helg Helga, Hege, Helge, Helje (m) hemmelighet run (≈tysk) Rune (kf.), Gudrun
• 'kjærlighet' gi løfte (hellig el.
troskap)
laug (menn, kvinner) Aslaug, Gudlaug
elske; ev. bølge unn Jorunn, Reidunn
• 'skjønnhet'
skjønnhet, vakker frid Sigfrid/Sigri/Siri, Ragnfrid/Randi
• 'godhet'
lykke, gave auja (NPL3) Øyvind, Øystein, Even, Østen
venn vin (≈tysk) Audun (Auen), mange nylaga
aleine, enestående ei(n) Eirik, Eiliv, Einar, (Eindride)
ære (h)ro(d) (≈tysk; ≈eng:
hroth)
Roar (+geir), Roald / Vrål / Vrold (+vald), Rolv (+ulv)
vidgjeten, berømt mar (≈tysk) Hjalmar, Bjartmar (isl.); også i mange nylaga på 1800-t. og senere vidgjeten, berømt (h)lǫð (≈tysk: hlūt) Lodve(r)/Løve; (Lodvard)/Lodvor fred, vern fred (≈tysk: fried, ≈eng:
frīð), jf. no. «frid»)
Hallfred, Gunnro (< Gunnfrøðr) respekt age (≈tysk: agil) Egil, Agmund (Ọgmund) (også
mulig med egg (på våpen) (NPL3))
• 'hus', 'hjem', 'rikdom'
hus, hall sal, sol Solveig, Solbjørg
hus, heim (usikkert) reid Reidunn, Reidulf
rik aud (≈tysk: od/ot)
(≈eng: ed)
Aud, Audun
• 'mennesker', 'slekt'
arving, etter-kommer, levning
leiv Torleiv, Eiliv, Olav
etterkommer ung Sveinung
forfar anu Olav (urnordisk: AnulaiBar), Onar,
Annar (+ar, ‘kriger’)
gutt, fri mann svein Sveinung, Bergsvein/Bersvend
• 'folkeslag'
same (folk) finn Finn
danske (folk) dan(e) Halvdan
gøte (folk) got, gaut Algot (lånt fra Sverige)
folk tjod (≈tysk: diet) Tjodolv (Tjølv)
• 'dyr'
bjørn bjǫrn (≈tysk: bern) Torbjørn, Bjørn, Bjarne
ulv ulv, ulfr (≈tysk: wolf) Torolf, Ulv, Brynild (m, brynje+ulv)
varg (= ulv) varg Varg
ørn arn (≈tysk) Arnulf, Arne
hest jo Jorid
villsvin jor Jorunn
svane svan (≈tysk) Svanhild
bever bjor(r) Bjor, Bør (ev. også av Birgir)
andre dyr falk, hauk, elg, orm, jerv, mår
Falk, Hauk, Elg, Orm, Jerv,
Mår/Mård (islandsk Már er 'måke') dyr; navn som ikke
er i bruk nå
kalv, rev/refr, hafr ('bukk')
Kalv, Rev, Hav
• 'natur'
flat stein, heller hall Halldis, Hallvard
stein stein Jostein, Stein, Steinar, Øystein
knut stein som stikker fram Knut (Lerche Nielsen 2003)
jord jard Jardar
hav haf, hav Havtor, Haftor
dag dag Dag
lys, skinnende (usikkert)
ljot (menn, kvinner) Arnljot, Bergljot
lys, skinnende bjart (≈tysk: bert) Bjarte (kf.), Bjartmar (islandsk) Tabell 2–1. Hva opphavlige nordiske fornavn betyr
Tabellen inneholder navn brukt i Norge. Gammelnorske navn er skrevet om til moderne former. "kf." = kortform; "(usikkert)" vil si at det er usikkert hva som er betydninga; "kv." = kvinnelig
2.2.5 Bruken av nordiske navn fram gjennom tida
I norsk navnetradisjon har de gamle nordiske navna i hovedsak gått to veier:
1) Flere hundre år med talemålsformer som har skilt seg fra de norrøne formene.
2) Nybruk av navn i former som er nære de norrøne navna. Det skjedde etter midten av 1800-tallet. Nybruken, som begynte med den nordiske
navnerenessansen, er omtalt i kap. 6.
Punkt 1 ovafor er forklart i del 2.3 med noen sentrale uttaleendringer i nordiske navn gjennom hundreåra. Noen av talemålstrekka er dessuten vist i kortfatta oversikt i tabell 2–2.