Doble fornavn som daglignavn i Norge midt på 1900-tallet

I Norge hadde formene i dobbeltnavna forandra seg før midten på 1900-tallet. De lange forsvant mer og mer og de sammenskrevne formene gikk også ut av bruk.

Kortere navn ble vanlig både som første og andre fornavn, der begge ofte ble brukt i dagliglivet. Lengden kunne altså ligne hver av delene i de sammenskrevne nevnt ovafor. Blant fødte i 1950-åra fikk mellom 50 og 60 % doble fornavn. Det andre navnet var like langt eller lengre i stavinger enn det første navnet, som i Jan Erik, Anne Kari og Anne Marie.

– Omfang i bruk av de doble fornavn til daglig

Omfanget ovafor gjelder den offisielle registreringa. Hvor mye begge navna ble brukt til daglig, eller om det var det første eller andre navnet som ble brukt til daglig, har vi ikke sikre tall for.

En undersøkelse for dødsannonser i Tromsø på slutten av 1990-tallet viser at bare 0,6 % av fødte med to eller flere fornavn før 1945 har brukt to navn, mens prosenten var 26,3 % for fødte med doble fornavn (se tall ovafor) fra og med 1945 (Alhaug 1999, s. 89). Det er rimelig å se oppkomsten av bindestreksnavn fra midten av 1900-tallet, både i offisielle register og med omfattende uoffisiell bruk, som uttrykk for bruken av begge navna.

I en undersøkelse for Leksvik i Nord-Trøndelag er bruken av andrenavn i

tilsvarende periode (dvs. 1900-tallet) ca. 20 %, jamt over hele perioden (Kruken 2001, s. 108). Her var kildene dels dåpslister i kirkebøkene og dødsannonser.

For menn med registrerte doble fornavn midt på 1900-tallet var det vanligste enstava førstenavn og tostava andre navn, som det også er i Per Arne og Svein Erik.

For kvinner er det vanligst med to stavinger i det første, og to eller tre stavinger i det andre. Anne Lise og Inger Johanne er, i tillegg til dem ovafor, typiske for hvordan doble kvinnenavn så ut på denne tida.

Bruken av bare andrenavnet er også undersøkt. I undersøkelsen fra Tromsø, omtalt ovafor, brukte 3,0 % bare andrenavnet (Alhaug 1999, s. 89).

– Navn fikk forlenga brukstid som del av doble fornavn

Mange navn som sank i bruk fra tidlig på 1900-tallet, fikk muligens ei forlenga brukstid i populære dobbeltnavn. Hans og Martin var hver for seg navn som tilhørte en tidligere generasjons navn, men kombinasjonen Hans Martin var å regne som et tidsriktig navn i 1950-årene. På samme måten kan det også ha vært med begge navna i sammensetningene Karl Henrik, Lars Kristian, Nils Arne og Inger Johanne. Hvor mye dobbeltnavntrenden hadde å si for videreføringa av disse navna, er det ikke kjente målinger for. De korte navna blant dem passa fint som førstenavn. Dessuten passa to- og trestava, som ellers var mindre i bruk som første navn, godt inn som

andrenavn. Lars og Kristian fikk dessuten ny vekst alene de to siste tiåra på 1900-tallet.

Den forlenga bruke av korte navn ut over 1900-tallet gjaldt altså første fornavn.

Det er også er lett synlig i de publiserte statistikkene som normalt bare gjelder første fornavn.

Muligens holdt bruken av de lange klassiske navna seg godt videre som andre del av doble fornavn. Det kunne dreie seg om oppkalling eller at navna fortsatt ble oppfatta som fine samtidig med den store utbredelsen av nordiske navn. Tabellene i del 5.2.2.3 viser for flere slike klassiske navn at bruken av klassisiske navn gikk over fra første fornavn til andre fornavn tidlig på 1900-tallet.

– Marie, Anna og Anna holdt seg på 1900-tallet

To kvinnenavn som holdt seg godt er Marie og variantene Anna og Anne. Det var muligens mye på grunn av doble navn. Variantene Anna og senere Anne holdt seg på topp som første fornavn, nok også eneste, i mange tiår ut over 1900-tallet. Marie hadde høye plasseringer som første fornavn tidlig på 1900-tallet, men kom til å bli utbredt som andre fornavn i doble fornavn, og er fortsatt det fornavnet som kvinner flest i Norge har fordi det er utbredt som andre fornavn. Detaljer står i rammene nedafor.

Marie

Marie var blant navn med et raskt fall som første fornavn tidlig på 1900-tallet, men ble mye brukt som andre fornavn i doble navn. I mange tiår, i alle fall fra rundt midten av 1900-tallet, har Marie vært Norges mest brukte kvinnenavn fordi det blir brukt som andre fornavn.

Vi kan spekulere på om det er rytme og klang i navnet som gjør det så mye brukt. Marie har tre stavinger med trykk på den andre. Når det ikke har trykk på første staving, klinger det lettere rytmisk etter de fleste førstenavn med ei eller to stavinger, f.eks. Liv Marie og Tove Marie. Navnet Marie har mange klangfulle lyder uten stopplyder (plosiver), noe som kan bidra til å gjøre det mindre anstrengt å uttale i en lengre navnekombinasjon. Klangfulle lyder blir omtalt i kap. 12, særlig del 12.6 og 12.8, og gjelder her vokaler og

konsonantene m og r.

Anna og Anne

Variantene Anna og Anne har sammen vært de mest brukte fornavna i mange hundreår. De holdt seg også godt gjennom den nye nordiske navnebølgen.

Klang kan også ha hatt noe å si her. Disse navneformene er korte og klangfulle, men det er likevel ikke klart hvorfor det klarte seg bedre enn andre navn som også hadde mye klang, som Eli og Kari. De to Anna og Anne er korte fordi det har bare tre lyder totalt. Klangfulle lyder her er både n-lyden og vokalene.

Navna Anna og Anne fins i ganske mange kombinasjoner. Dessuten er Anne Marie det mest brukte dobbeltnavnet i Norge i mange årtier (i alle fall pr.

1.1.1998) (Kristansen og Ouren 1998, s. 109).

– Doble fornavn var korte midt på 1900-tallet

Bruken av korte førstenavn, som vi omtalte ovafor, kan vi også se i sammenheng med at vi i etterkrigstida fikk den nye skikken der begge navna i doble fornavn ble kortere, og der begge ofte ble brukt i dagliglivet. Denne skikken konsentrerte seg mye om noen få forskjellige navn, ikke minst som første navn. Det vil si at de samme navna som ble registrert som populære i navnestatistikkene på den tida, var vanlige som første navn i doble fornavn. Typiske førstenavn var Jan, Per, Jon, Jan, Jens, Ole og Pål, Anne, Inger, og Liv som var blant de sene nordiske. Også Nils, Hans og Lars var var mye i bruk i doble fornavn, men ikke synlig blant de vanligste.

– Mer stoff om bruken av doble fornavn

Bruken av doble fornavn i Norge fra slutten av 1600-tallet til rundt 1980 er fyldig omtalt i Aarset 1982b.

Alhaugs navneleksikon 10 0001 navn har opplysninger for alle navn om bruk som første og andre navn. Også navnetopper er ordna etter totaltall for første og øvrige fornavn, slik at bl.a. Marie topper for alle 5-årsperiodene mellom 1900 og 1945, og Johan fra 1900 til 1915, til forskjell fra førstenavnstoppene som stort sett har nordiske navn på topp (Alhaug 2011, alle navneoppslag, og navneopper på s. 424–433).