Forkorting av nye nye navneformer (av europeiske og nordiske navn)

mange stavinger, og kan være upraktiske i det daglige. Derfor ble de gjerne forkorta i dagligtale. Normalt ble kortformene laga av delen av navnet som hadde trykk i uttalen i norske dialekter, dvs. den delen som ellers var tydeligst iuttalen av det fulle navnet.

Det kunne være av første delen, Dora, dersom Dorotea, ble uttalt med trykk på den første stavelsen, eller av den siste delen dersom trykket var brukt på siste delen, som Tea. Hansine kunne bli til Sine. Også Hansi har vært brukt (f.eks.: døpt Hansine

Camilla, Borge, Østfold, f. 29.11.1894, og Hansi Berg i 1910-folketellinga; Hansi(ne) gift Skauen, Onsøy, 1921–2007, http://www.disnorge.no/gravminner/global1.php, privat bekjentskap).

Først ser vi på navn med de vanlige endignene -ine og -a.

– Forkorta ine-navn

I muntlig bruk ble ine-navna ofte forkorta slik at det besto av siste konsonant eller konsonantgruppe i navnet det bygger på pluss ine-endinga. Vi fikk muntlige former som Tine og Trine, av bl.a. Gjertine og Katrine. Flere former er vist i tabellene 5–11, 5–

16 og 5–17. Kortforma var i mange tilfeller allid brukt, og etterslekta kan være ukjent med at formora eller forfaren hadde ei lengre navneform.

Kortfomer på -ine/-ina Fullformer på -ine/-ina

Bina Jakobine

Dina eller Dine Gerhardine, Bernhardine eller Hallvardine/Halvordine*).

(Dina har også annet opphav, fra Bibelen)

Fina Josefine

Gina Jørgine eller Georgine

Kine Kristine

Line Karoline eller Nikoline

Mina Wilhelmine

Nina Av flere navn, helst innlånt form

Rina Av flere navn, helst innlånt form

Sina eller Sine Jensine og Hansine Stine eller Stina Kristine

Tina eller Tine Gjertine, Bertine, Martine eller Kristine

Trine Katrine eller Petrine

Vina Ellevine, Tollevine, Tellevine

Tabell 5–16. Kortformer av kvinnenavn som ender på -ine og -ina

*) Halvordine (Dine) Fredrikke Heyerdahl, f. 1809 (Sollied 1940, s. 90).

Som nevnt under omtalen av ine-navn, pkt. 5.2.2.1 hadde språkviteren Ivar Aasen klare oppfatninger av både endinger og forkortinger i samtida. Forkortinger av ine-navn karakteriserte han slik:

”at man her kan faa sig en rigtig lang Række af meningsløse

Navnestumper,saasom: Bina, Dina, Gina, Lina, Mina, Rina, Sina, Stina, Tina og Trina. Her kan man sige, at Hovedet er borte, og Halen er tilbage”

(Aasen 1878, s. 95; Aasen 1997, s. 85–86).

– Forkorta navn med a-ending

Også noen navn med a-ending, fikk kortformer, som Lava av Olava, vist i tabell 5–11 (foran). Disse siste tilfella viser at det også skjedde med navn avleda av gamle nordiske navn. Kortformer av utenlandske navn som hadde fått a-ending, var Koba av Jakoba, og Harda av Berharda, Gerharda eller Leonharda.

Dina, blant kortformene i tabell 5–16, er i tillegg et bibelsk navn med annet opphav.

Forkortinger ble også omtalt for tyske navn i kapittel 4, og vist med bl.a. denne utviklinga, som er mer forklart der:

Wilhelm > Wilhelmina > Mina > Minka – Forkortingsmåter

Som nevnt ble forkorta former normalt laga den delen av navnet som hadde trykk i uttalen i norske dialekter. Det kunne være av første delen, Dora, dersom Dorotea, ble

uttalt med trykk på den første stavelsen, eller av den siste delen dersom trykket var brukt på siste delen, som Tea.

Det kunne bli samme kortformer av Teodora som for Dorotea ovafor, alt etter trykket lå når navnet bli uttalt. Det kunne være noen deler av navnet som ble

oppfatta som markante, bl.a. trykkstaving pluss sluttkonsonant, som Johs av Johannes.

I tillegg kunne det bli lagt på ei ny ending, som for Jutta av Judit.

En skikk med å dublere stavelser hadde spredd seg over Europa fra 1700-tallet eller kanskje før, slik som i Lolo eller Lollo av Louise (Lovise). Dubleringsskikken kom fra fransk, kalt reduplikasjon (referanser i Utne 2004, s. 250).

– Oversikt over typer forkortinger

a) Første del av navnet (og eventuelt -a fra endinga):

Dora (Dorotea), Gea (Gertrud, Georgine), Thea (Theodora).

b) Siste del/deler av navnet:

Bekka (Rebekka), Bina (Jakobine), Dora (Teodora), Hilda, Thea (Mathea, Dorthea), Vilde, Tilda, Harda, Netta (Anette), Nutta (Kanutta), Lava (Olava), Gea (Henningea (NPL3)); Sander, Tinius (Matinius), Sine (Jensine) og mange andre av ine-navn

c) Del inne i navnet, fordi trykket har ligget der:

Lisa, Lise (Elisabet(h); (ev. Elisabet > Lisbet > Lisa/Lise) c) Litt fra flere deler av navnet, markante bokstaver:

Jutta (Judit), Johs (Johannes) d) Dobling (dublering) av éi staving:

Lalla (Laura, Olava), Lollo (Lovise), Sissi (Sissel, Cecilie), Mimi/Mimmi

(Maria)/, Bib(b)i (Berit, Jakob ine (NPL3), Birgit(ta) (Otterbjörk 1979/2000), Bi- (Duden 2013)), Fiffi (Sofie, Josefine (NPL3)), Vivi

e) Del pluss ny ending:

Kitty (Katrine m.fl.), Jutta (Judit), Gea (når opphavet er f.eks. Gertrud eller Gertrude), Pelle(Per, Peter, Petter o.a.)

Som nevnt for Hansine ovafor, kunne samme navn få flere mulige forkortinger:

Jo og Hans (Johannes), Dora og Tea (Dorotea, Teodora), Gea og Trude (lite i Norge; Gertrud), Hansi og Sine (Hansine)

Og samme kortform kunne blie til av ulike navn:

Gea (Gertrud, Henningea), Thea/Tea (Teodora, Dorotea), Bea (Beate, Jakobea), Dora (Dorotea, Teodora)

Tabell 5–17 viser flere eksempler på navn som har blitt forkorta, enten forfra eller bakfra, eller fra begge ender. Flere eksempler fins i Utne 2011, s. 174–175.

Kortformer forf. bak Langformer - kvinner

Bea for Beate, ofl. (NPL3)

Bea bak Jakobea, ofl. (NPL3)

Dora for Dorotea eller Dorte

Dora bak Teodora

Drude bak Gjertrud(e), helst innlånt form fra tysk

Fia bak Sofia, Sofie

Gea for G(j)ertrud(e)

Gea bak Henningea (NPL3)

Grete bak Margrete

Harda bak Gerharda Bernharda eller Leonarda

Hilda for navn med hild som første ledd f.eks. Hildeborg Hilda bak navn med hild som andre ledd, f.eks. Ragnhilda,

Alvhilda Kitty blanda bl. Katrine

Lava bak Olava som er laga av Olav med a-ending

Lene bak Helene eller Malene

Lise bl. bak Elise som igjen er kortform av Elisabeth Lotte bak Charlotte eller Bergljot

Luffa bak Oluffa

Magna for Magnhild

Manda bak Amanda

Milla bak Emilie eller Camilla

Mina bak Wilhelmine

Netta bak An(n)ette/a, Jonette/a

Nilda bak Gun(n)ilda, Ragn(h)ilda

Nilla bak Pernille

Nora bak Eleonora eller Leonora som er kortform av Eleonora Nutta bak Kanutta (< Canutus < Knut)

Ria, Rie bak Maria, Marie

Rikke for Rigmor (kilde: firmareg.)

Rikke, Rekka bak Fredrikke, Henrikke, Ulrikke

Tea og Thea for Teodora

Tea og Thea bak Dorothea, Dortea, Mathea

Trude bak Gjertrud; helst brakt som kortform fra tysk

Vilde bak muligens mest fra Alvhilde

Vinda bak Evinda (< Evend, Eyvind)

Ragla for Ragnhilda

Rogna (eldre:

Ragna)

for Ragnhild

- menn

Alex for Alexander

Fred for Fredrik

Jo, Johs for Johannes

Hans bak Johannes

Kim for manns- og kvinnenavn Kimball som blir brukt for begge kjønn særlig i USA

Kim bak mannsnavnet Joakim

Kris for Kristoffer eller Kristian

Nel bak* Kornelius (Fet 2010, s. 118, 115) Pelle blanda bl. Per, Petter (også lydendring)

Sander bak Aleksander

Stoffer (Offer) bak Kristoffer (NPL3)

Tian bak Kristian

Tabell 5–17. Kortformer av fornavn (unntatt ine-navn)

"Be 'a Tea, se te kua ve' ni-ti'a!"

Flere steder på Østlandet gikk tidligere denne historia om denne beskjeden gitt på en gård:

"Be 'a Tea, se te kua ve' ni-ti'a!"

Det kan tolkes som: ‘Be henne Mathea, se til kua ved 9-tida!’

In document Kap. 1 Innledning (sider 102-106)