De tre tidliger nevnte gruppene nytestamenlige navn, helgennavn og andre navn knytta til kristendommen, og gammeltestamentlige navn er omtalt nedafor.
3.2.1 Nytestamentlige navn
Eksempler på nytestamentlige navn, her med bibelske og folkelige former, fins i tabell 5. Anna, som er blant disse navna, står ikke i Bibelen, men er omtalt som mor til jomfru Maria i et apokryft skrift (Hanna, som er samme navn på hebraisk, fins i GT.).
Apokryfe skrifter er hellige skrifter som ikke er med i Bibelen nå, men de fins og har funnes i utvida bibelutgaver og har dels vært tilgjengelige for folk i tidligere
hundreår.
Norske former av nytestamentlige fornavn Nytestamentlige
navneformer
Norske former Språklige endringer
Maria Mari Trykk flytta fram, reduksj. av hiatus (ia > i).
Magdalena Malene, Magli, Mali, Madli, Lena
Trykk flytta fram, reduksjon og bortfall.
Anna Anna
Anna Annje (helst
muntlig)
Palatalisering av kort n.
Elisabet Lisbet (fra tysk), Elsebe (fra tysk), Lisa (flere språk)
Bortfall av trykksvak staving, avhengig av hvor trykket har vært plassert.
Johannes Jon, Jo Trykk flytta fram, bortfall i trykksvake stavinger.
Peter, Petrus Per, Pe (Petter, nederlandsk)
Bortfall av trykksvake endinger (us og mer)
Simon Simen Reduksjon (o > e)
Simon Simå /si:mo/ on nasalert og bortfallav n (ikke omtalt foran)
Andreas Anders Omkasting, reduksjon av hiatus (ea > e) Mattias Mats, Mass Trykk flytta fram og dernest bortfall av
trykksvake vokaler.
Paul, Paulus Pål Bortfall av trykksvak ending, vokalendring muligens henta fra engelsk (Pāl, som senere er runda), som igjen kan ha fått det fra fransk.
Mikael Mikkel, Mekkal,
Mikkjel
Senkning av rotvokal (i > e), reduksjon av hiatus (ae > a/e), palatalisering (k > kj).
Stefan, Stefanus (utvikl. 1)
Steffen Trykk flytta fram, bortfall av siste ending, reduksjon av midterste vok. (a > e).
Stefan, Stefanus (utvikl. 2)
Steffå/-a (helst muntlig)
Nasalering og bortfall, som for Simon/Simå ovafor.
Josef Josef Fra internasjonal å-uttale til o-uttale i Norge, etter skriftbildet
Jakob Jakop Utlydsherding, fra stemt til ustemt
David Dåve, /do:ve/
(helst muntlig)
Bortfall av d (ikke omtalt foran), lang a til å-uttale.
Tabell 3–1. Norske talemålsformer av nytestamentlige fornavn
– Norske talemålsformer for noen tidlige kristne navn
Tre tidlige kristne navn ligner mye på navneformene på de britiske øyene, som det var mye kirkelig kontakt med (kirkelig kontakt er omtalt bl.a. hos Schumacher 2010, s. 22–37).
– – Jon
Jon er omtalt under to lydutviklinger i tabell 3–1 (trykk flytta fram, bortfall i trykksvake stavinger). Det kan også være lånt fra engelsk der forma John, eller tilsvarende, var i bruk. Jón kom i bruk fra rundt år 1000 da det var tett kirkelig kontakt med de britiske øyene (Modéer mfl. (1964, s. 47) antyder import til Sverige fra misjonen, uten å oppgi opphav).
– – Pål
Forma Pål av Paulus har neppe blitt til på norsk, og kjent i Norge fra rundt 1100 (NPL3). Utvikling fra /au/ (latinsk form) til /ɔ/ (å-uttale) var ingen vanlig norsk utvikling i det aktuelle tidsrommet. Páll i sin gammelnorske form kan derimot være lånt fra angelsaksisk form Pāl (NPL3, DGPN, sp. 1085, "Paulus"), dvs.
gammelengelsk på de britiske øyene. For øvrig er senere norsk uttale nesten lik engelsk uttale, /pɔ:l/ (engelsk å-uttale er mer åpen), som dernest ligner fransk der au har kort å-uttale, som for /pɔl/ for Paul.
– – Mari
Det norske Mari, omtalt for bortfall av hiatus (vokalsammenstøt) i tabell 3–1, er mest sannsynlig utvikla fra Maria på norsk. Det er ganske likt det engelske Mary. Lite tyder på at forma Mari har vært i bruk i tida for for nær kirkelig kontakt med de britiske øyene (NPL3). Mari har også blitt til på andre språk. Den franske forma Marie blir uttalt uten e-en, /ma:' ʁi/. Ellers er Mari kjent fra ungarsk (Ladó & Bíro 2005).
– Disiplene og apostlene
Navn fra Jesu disipler har vært sentrale, men ikke alle. Lista nedafor har med alle de 12 opphavlige pluss erstatteren Mattias for Judas Iskariot. Taddeus, Lebb(a)eus og Judas (sønn av Jakob), i samme linje, antar flere bibelforskere er samme person.
Listene ulike steder i Bibelen er litt forskjellige (Luk. 6, 13–16; Matt. 10, 2–4; Mark. 3, 16–19 og Apg. 1, v. 13, 16–17 og 26). Disse er med:
Simon / Peter, Andreas
Jakob (sønn av Sebedeus) Johannes
Filip
Bartolomeus Matteus Tomas
Jakob (sønn av Alfeus)
Taddeus (Lebb(a)eus) / Judas (sønn av Jakob) Simon (seloten, tilnavn: Kananeos)
Judas Iskariot.
Mattias kom inn som disippel etter Judas Iskariat.
Disipler er betegnelsen for læregutter og -jenter / elever. Jesu disipler gjelder dem ovafor. Apostler, som også blir brukt som term, er sendebud, dvs. misjonærer. Der hører Paulus med i tillgg til Jesu disipler. Det fins også ande disipler under andre læremestre i Bibelen, slik som Tabita (gresk: Dorkas, omtalt nedafor), Ananias og Timoteus i Apostlenes gjerninger.
3.2.2 Helgennavn og andre navn knytta til kristendommen
Helgennavn hører for Norge sin del til katolsk kristendom før reformasjonen på 1500-tallet. Merkedager for dem og navna deres holdt seg i folks bevissthet i flere hundreår etter det. Tabell 3–2 har med navn på vanlige helgener og andre sentrale personer for den norske kirka.
Hva som er helgennavn, er ikke entydig. Helst gjelder det dem med kjente merkedager i Norge. Mange flere ble tatt inn i almanakker, uten at det så ut til at de hadde betydning for navneskikken i Norge (Kruken 1982, s. 50–51). Vi vil også se under omtalen av navnebruk i andre land i eget hefte (fil) om utenlandske fornavn at utvalget av hva som er helgener skifter.
Noen navn kom ikke fra helgener, eller de kom også fra andre enn helgener i tillegg. Severin var biskop i Köln, og ikke helgen. Navnet kom i bruk i Norge fra rundt år 1500. Kristian er heller ikke helgennavn i den nordiske tradisjonen. Det er opphavlig et tilnavn brukt om de tidlige kristne. Elisabet fins i Bibelen (GT og NT), men har også vært navn på en populær tysk helgen. Det siste skal ha ført til at navnet ble populært på tysk område fra 1200–1300-tallet (Duden 2013, s. 124). Norsk bruk er kjent særlig fra rundt 1350 (NPL3).
Eldre og nyere norske former av ikke-norske helgennavn, og andre ikke-bibelske kirkelige navn
Helgennavn Norske former Språklige endringer Birgitta (av
keltisk Brigit)
Brita, Berit (Berte) Omkasting fra Brigit til Birgitta, og ev. videre bortfall til Brita, senkning (i > e), trykk flytta fram, bortfall av trykksvak staving.
Cecilia Sissela, Sissel, Sille (dansk), Silje (lite i no.)
Trykk flytta fram, bortfall av trykksvak staving.
Helena Eli, Elen Trykk flytta fram, bortf. av trykksv. stv.
Katarina Kari, Katrine Trykk flytta fram, bortf. av trykksv. stavinger.
Margareta Marit, Marte Trykk flytta fram, bortf. av trykksv. stavinger.
Sunniva Synnøve, Sønnev, Synne
Senkning (u > ø), reduksjon (i el. a > e). Bortfall av trykksvak staving.
Klement Klemet Assimiliering.
Laurentius Lars, Lavrans Trykk flytta fram, bortf. av trykksv. stavinger.
Nikolaus Nils Trykk flytta fram, bortf. av trykksv. stavinger.
Sebastian (gj.
tysk trad.)
Bastian, Baste Bortfall av trykksvak staving (Se-). Reduksjon av hiatus (ia > e).
Andre
kirkelige navn
Kristina Kirsti, Kjersti, Kristin, Kristi
Omkasting (Kri-, Kir-), senkning (i > e), trykk flytta fram, bortfall av trykksvak staving.
Palatalisering av K framfor fremre vokaler (i, e).
Kristian Kristian, Kristen, Kresten
Senkning (i > e), trykk flytta fram, reduksjon av hiatus (ia > e), trykksvak staving.
Severin Søren Trykk flytta fram, bortfall av trykksvak staving. Reduksjon i trykksvak ending (i > e).
Runding av vokal (e > ø framfor runda v).
Benedikt(us) Bent, Beint Trykk flytta fram, bortfall av trykksvake stavinger.
Erasmus (biskop)
Rasmus Bortfall av trykksvak staving (E-).
Tabell 3–2. Norske former av helgennavn og andre ikke-bibelske kirkelige navn
3.2.3 Gammeltestamentlige navn
På 1600–1700-tallet kom gammeltestamentlige navn i bruk i Norge.
Gammel-testamentlige navn blir lite brukt etter katolsk skikk, og de var derfor lite tatt i bruk i Norge før reformasjonen.
Noen få gammeltestamentlige navn hadde vært i bruk før reformasjonen, som Rebekka, Abraham, Adam, Isak, David og Noah/Noe (NPL3). De gammeltestamentlige
navna kom særlig i bruk i forbindelse med den protestantiske kristne pietismen på 1700-tallet, slik det var i andre land i Europa og i USA.
De gammeltestamentlige navna sto sterkest i området fra Sørlandet til Sogn og Fjordane og i Nord-Norge (Kruken 1982, s. 55, 57; NPL3, oppslag på GT-navn).
Gammeltestamentlige navn fikk langt fra så stor utbredelse som de kristne navna vi kjenner fra mellomalderen (Kruken 1982, s. 58–59).
Blant de vanlige gammeltestamentlige navna er:
Eva, Rakel, Sara, Rebekka, Abraham, Isak, Daniel, Samuel, Tobias, Sakarias, Enok og Elias.
Mer sjeldne gammeltestamentlige navn er blant annet disse:
Adam, Absalon, Ananias, Edias (dels som Edis), Job, Joel, Nikodemus, Fanuel, Rafael og Noe.
Noe var forma for Noah i bibler brukt i Norge til ut på 1800-tallet, og ellers brukt før og nå i bibler i mange land fordi det er den latinske forma.
– Norske former av gammeltestamentlige navn
De gammeltestamentlige navna har i liten grad fått egne norske former, kanskje helst på grunn av sent innlån og forholdsvis liten bruk. Noen gammeltestamentlige navn som ble tatt i bruk tidlig, har fått egne former. Abraham og David som er kjent fra 1300-tallet (Abraham også før), har bl.a. former som Abram, Dave (NPL3) og
Dåve/Daave (DA, treff i Nordhordaland; Vágslid 1930; Fet 2010, s. 102 og 82). Rebekka og Noah var i bruk i all fall fra 1600-tallet. Rebekka har blitt brukt i den muntlige forma Bekka som følge av trykk på andre stavinga. I Nordfjord (bl.a. Davik og Gloppen) har Noah, som kom inn i den eldre bibelske forma Noe, blitt uttalt som /nu:je/, dvs. med lang o-lyd,i skrift som Noje (Jarle Bondevik, muntlig; Fet 2010, s. 129). Raffel er kjent som form av Rafael på Sunnmøre (Fet 2010, s. 110 og 129).
Særlig på Østlandet og i Trøndelag har navna blitt endre litt med at trykket har blitt flytta til første staving i navn som normalt hadde trykket på ei seinere staving fra andre språk, bl.a. fra bibelske tekster, f.eks. Elias uttalt med trykket på e-en, som /’eljas/, og tilsvarende er mulig for Rebekka, Tobias, Sakarias og Nikodemus. Flytting av trykket fram førte også til den kortere forma Sakris.