Under omtalen av "mellomnavn" ovafor/foran er det vist til oppkalling fra etternavn utafor familien, gjerne etter kjente personer. Dette blir kalt idoloppkalling og vil si oppkalling etter kjente personer utafor familien. Idoloppkalling kan dreie seg både om bruk av andres etternavn og andres fornavn. Det er omtalt tidligere i kap. 5, del 5.2.3.
Her skal vi først se på bruk av andres etternavn som fornavn og kombinasjonen av andres fornavn og etternavn. Dette er en bruk vi kjenner til fra 1700-tallet og som ble stansa med navneloven i 1923. Deretter tar jeg opp idoloppkalling for bare fornavn som er mest kjent fra rundt midten av 1800-tallet, og som fortsatt er i bruk.
8.5.1 Idoloppkalling med etternavn som fornavn
8.5.1.1 Idoloppkalling i høyere lag fra 1700-tallet
Bruken av etternavn som ekstra navn i andre slekter er en skikk som kom fra Europa, og nok helst gjennom Danmark. Slik var det med det opphavlige etternavnet Rammel som kom inn i Sehested-slekta da Jens Sehested og Margrethe Sophie Ovesdatter Rammel gifta seg i 1684. Deres sønn (f. 1687) og sønnesønn (f. 1757) het Ove Rammel Sehested (Danmarks Adels Aarbog 1911, s. 455–457). Dette navnet kan en også følge videre idolnavn utafor slekta. Et tilfelle var Ove Ramel Michelet, født 1749, som faren kalte opp etter sin regimentsjef Ove Ramel Sehested (Finne-Grønn 1919, s. 107).
Ramel-navnet har fulgt Michelet-etterkommere som andrenavn i flere generasjoner etter det (kilder: slektsbøker og muntlig; /REF./).
Blant annet i Fredrikstad er dette kjent for flere tilfeller på sent på 1700-tallet og på 1800-tallet, der slike navn ble gitt ut fra "slektskap eller vennskap" (Sannrud 1993, s. 138–139, 260–261). Som eksempler kan nevnes at søskena Daniel Gedde Fischer og Hans Christopher Fischer ble på hver sin måte kalla opp etter kommandanten i byen, Hans Christopher Gedde, på slutten av på 1700-talet (Sannrud 1993:139; Digitalarkivet, Folketellinga 1801).
Idoloppkalling kan se ut til å ha begynt i høyere sosiale lag, og kan vel også ha hatt sammenheng med bekjentskap. Ut over 1800-tallet spredte denne bruken seg til brede lag av folket, og fins også i lavere lag, slik det er omtalt i del 5.2.3, om
idoloppkalling på 1800-tallet.
8.5.1.2 Idoloppkaling i brede lag fra 1700-tallet, og særlig fra 1800-tallet
Denne skikken med idoloppkalling fra etternavn for navn nummer to er undersøkt for Hadsel i Nordland, der den begynte blant innflytta handelsborgere på slutten av 1600-tallet, og fikk først utbredelse i høyere sosiale lag. Men de delte skikken med folk flest utover 1800-tallet, og det var blitt en lavstatusskikk i perioden 1870–1925.
4,2 % av de døpte fikk etternavn som andre fornavn / ekstranavn i åra 1693–1775. Det
var knapt 6/10 av alle med doble fornavn. Størst var omfanget av slike etternavn i perioden 1870–75, då 18 % av alle døpte fikk etternavn som andre fornavn. Det var knapt 1/4 av alle doble fornavn, og i mange tilfeller oppkalling av lokale prester og andre med høy status, og sannsynlig i liten grad etter moras etternavn. Utbredelsen av to fornavn var om lag like vanlig for begge kjønna. Det var mest guttene som fikk etternavn som det andre fornavnet, mens jentene helst fikk for det meste egentlige fornavn. (Bræck 1981:107–112.) Det samme mønsteret så vi også ovafor i tabell 8–5 for Rieber og Mohn.
Ut over landet så vi eksempler med Sverdrup som ekstra navn (omtalt i del 5.2.3).
8.5.1.3 Idoloppkalling med både for- og etternavn
Som omtalt i del 5.2.3 kunne også både for- og etternavn fra opphavspersonen bli med, slik som Johan Sverdrup som fornavn. I folketellinga for 1900 finner vi Johan Sverdrup som første og andre fornavn fleire steder i landet blant fødte i 1870- og 1880-åra, uten at foreldra het Sverdrup. Arne og Hulda Garborg kalte sønnen sin Arne Olaus Fjørtoft Garborg, etter Olaus Fjørtoft (Garborg 1890, s. 193–195, i "Tredie Breve";
oppført som Arne Olaves Fjørtoft Garborg i 1900-folketellinga). Flere slike eksempler kommer like nedafor.
Blant annet i Hadsel var det slike tilfeller. Alle navna til soknepresten Jens Bloch ble fornavn ved dåp i 1690-åra (Bræck 1981:107–108).
8.5.1.4 Oppkalling fra utlandet
Det hendte ellers at folk fikk navn fra historiske personer eller fra andre land. Flere fikk navnet Martin Luther, slik det var for Olaf Jacob Martin Luther Bull, vanligvis kjent som dikteren Olaf Bull (omtalt i del 5.3.2). Et utenlandsk forbilde fra samtida var Erik Grant Lea som var skipsreder i Bergen i første halvdelen av 1900-tallet. Han hadde fått ekstranavnet sitt etter farens troppssjef i Amerika, som var sønn til president Ulysses S. Grant (Tveit 1972, s. 10). Et tilfelle med både innenlandsk og utenlandske forbilde er Carl Napoleon Bernadotte (etternavn: Heyerdahl), f. 1807 i Oslo (Sollied 1940, s. 54; folketellingene 1865 og 1885 for Arendal, Digitalarkivet). Faren hadde kontakt med kong Carl Johan (s.v., s. 52)
8.5.1.5 Idoloppkalling med etternavn som første fornavn
Etter hvert ble slike navn også brukt som første fornavn fra dåpen av, slik det er omtalt i del 5.2.3 om idoloppkalling (Stemshaug 1982, s. 30 og s. 64–65; Kruken 2013b).
8.5.2 Idoloppkalling, fornavn av fornavn
8.5.2.1 Idoloppkalling med fornavn på 1800-tallet
Siden midten av 1800-tallet har idoloppkalling etter bare fornavn kommet mer og mer i bruk. Fram til idoloppkalling etter etternavn ble stoppa med navneloven fra 1923, har bare fornavn stått igjen som mulighet.
I del 5.2.3 ble det vist til idoloppkalling av fornavn på 1800-tallet, etter kongelige i inn- og utland som Carl/Karl, Johan, Oskar og Olga, og Jenny som artistnavn.
8.5.2.2 Idoloppkalling med fornavn på 1900-tallet
I del 5.2.3 har jeg vist til idoloppkalling på 1900-tallet. Det omfatter også kongelige og artister, men også figurer og navn fra litteratur, film og øvrig underholdning. Mange av disse tilfella dreier seg om film, tv-serier og musikk fra USA og barnebøker fra Sverige, men også norsk inspirasjon.
– Kjente personer
Kongelige eksempler var ekstra økning for Håkon/Haakon, Olav, Harald, Astrid og Ranghild på tidspunkt for bruk i kongefamilien i første halvdelen av 1900-tallet.
Navnet Sonja hadde to bruksperioder, først etter skøytestjernen Sonja Henie på 1920- og 1930-tallet, og dernest etter daværende kronprinsesse Sonja inntreden i
kongehuset sent på 1960-tallet. Leah, med h til slutt ble brått populært etter en fersk kongelig fødsel i Norge, og dro klart fra Lea uten h, som hadde vært noe i bruk før det.
Fra sportsidoler kan nevnes Oddbjørn, Vegard og Lasse, inspirert av
kombinertløperen Oddbjørn Hagen i 1930-åra, skiløperen Vegard Ulvang i 1980- og 90-åra og Lasse Kjus i 1990-åra og over på 2000-tallet.
Og fra en sangartist. Jannicke ble brått mye brukt som fornavn i 1980 samtidig med at Jannicke Grålums slager "Svake mennesker" var populær.
– Figurer
Ida, Emil, Malin og Ronja er særlig kjent fra filmatisering av Astrid Lindgrens
svenske litterære univers. Aurora og Erle er kjent fra Anne-Cath Vestlys bøker, som også har vært radio- og tv-serier, er eksempler på det.
Idoloppkalling har i mange tilfeller vært knytta til populærkultur, men det fins også eksempler på inspirasjon fra såkalt finkultur. Det siste vi ser i muligens i navn som Nora og Hedda fra Ibsens dramaer, og Lavrans og tidligere også Kristin fra Sigrid Undsets bøker som dessuten er filma. At forskjellige varianter av An-Magritt (Ann, Magrit, Magrith) ble gitt til barn født i åra etter at Johan Falkbergets bok An-Magritt kom ut i 1940 og ble filmatisert i 1969, og ikke var gitt før det, er det også rimelig å oppfatte som slik påvirkning. Bruken har nok bare vært på rundt 100.
8.5.2.3 Sikker påvirkning?
Vi kan ikke slå sikkert fast at det er noen automatikk i at kjendisers og andre
populærfigurers navn blir populære. Blant annet er Aurora også mye i bruk i mange land. Likevel er det slik at den norske bruken av Aurora kom ett eller to tiår før utbredt bruk i Europa ellers (ssb.no/navn, "Navnesøk"; Danmarks
Statistik,"Navnebarometer"; Social Security, "Popularity of a Name"). Isadora har f.eks. ikke slått an i Norge, og det gjorde heller ikke Haakon like etter kronprinsens fødsel på 1970-tallet, og heller ikke Märtha etter prinsessas fødsel.
Det ser ut til at det kreves et samspill av flere faktorer der idolenes navn er en av dem. Ikke minst kan det se ut til at navna også må passe med trender i tida. Tidlig på 1900-tallet ble navna Haakon, Olav, Harald, Ragnhild og Astrid rett nok brått mer populære etter kongelig navnegiving, men det var også i ei tid da dette allerede var navn som sto sterkt i navnetrenden i tida. Det vil si i den nordiske
mellomaldertradisjonen. Ny bruk av Nora og Hedda passer i tid sammen med opphenting av navn brukt på 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet.
Jolene og Jolin har blitt gitt som navn til rundt 10 jenter fra rundt 2005, og det var ikke i bruk før. Det samme skjedde i Sverige, men med rundt 500 til nå. Det faller i tid sammen med flere relanseringer av Dolly Partons slager "Jolene". Det var ikke sterkt utslag i Norge, noe som kan ha med at navnet føltes fremmed for norske ører.