Veiledningen med lærer og kontaktsykepleier

Undervisningsprogrammet er tenkt ivaretatt gjennom veiledningen med læreren og kontaktsykepleieren. Hvordan opplever studenten at veiledningen fungerer når det gjelder deres behov for refleksjon?

For studentene som deltok i denne undersøkelsen kan det tyde på at de ikke opplever at veiledningen i læringsgruppene fungerer helt etter sin hensikt. De opplever at det kan bli mye snakk om hvordan de har det i praksis, praktiske forhold rundt praksisen som for eksempel turnusen og hvordan de kan skrive studiekravene. I en undersøkelse av Lillemoen³³¹ gir studentene uttrykk for at lærerne virker usikre på det som skal foregå i gruppene, og at de i

331 Det er bare sånn jeg er. .. En undersøkelse om sykepleierstudenters utvikling av moralsk opptreden. 2008.

liten grad stimulerer til kritisk rel1eksjon over praksis. Studentene oppfatter også her at samtalene blir generelle samtaler om hvordan de har det i praksis.

Min erfaring som lærer er at det er en utfordring å få og holde i gang en rel1eksjon over studentens utfordringer og erfaringer i praksis. Studenten kan gi uttrykk for at hun ikke har noen erfaringer hun vil fortelle om. Grunnen til at det er vanskelig å få henne til å fortelle kan være flere. Studentene i læringsgruppen kjenner ikke alltid hverandre og eller læreren. Jeg har ikke vært sammen med studenten i praksis og observert henne i pasientsituasjoner. Det blir derfor opp til studenten hva hun vil fortelle om. Fordi jeg ikke har observert studenten i praksis har jeg ingen situasjoner jeg kan ta utgangspunkt i for å hjelpe i gang en refleksjon.

Konsekvensen er at refleksjonen kan bli begrenset eller fraværende. Læringsgruppene kan på denne måten bli et forum om hvordan studenten har det i praksis og hvordan praktiske problemer kan løses.

Altenborg, Hansen og Lindholm³³² undersøker hvordan læreren i ergoterapiutdanningen fremmer refleksjon hos studentene. Studien viser at læreren nesten utelukkende setter i gang refleksjon om selve handlingene og hvordan løse de praktiske problemene. Når fokuset i refleksjonen er på problemløsning, oppnår studentene en mening med opplevelsene sine, men gjennom denne refleksjonen påvirkes ikke deres grunnleggende antakelser.

I klinikken organiserer studenten og kontaktsykepleieren veiledningen ut fra hvordan de opplever at den er praktisk gjennomførbar i forhold til øvrige aktiviteter og tid til rådighet.

Min erfaring, både fra observasjoner av studentene som deltok i denne studien og av studenter jeg har fulgt opp som lærer og kontaktsykepleier, er at dette kan resultere i at avtalt veiledning blir utsatt eller ikke blir noe av. Denne erfaringen samsvarer med erfaringer i Lillemoen³³³ sin undersøkelse.

For studenten betyr utsatt veiledning eller veiledning som det ikke blir noe av at hun ikke får hjelp til å reflektere over erfaringene hun har i praksis med kontaktsykepleieren, mesteren.

Hun får ikke tilgang til kunnskapen sykepleieren handler med grunnlag i. I sykepleierens praksis er målet å sammenveve kunnskapsformene episteme, techne og fronesis. Studenten får ikke hjelp til å synliggjøre eller utvikle kunnskapen som er i følelsene. Ved manglende hjelp

332 Refleksion i læreproeessen - en analyse af rcflcksionpraksis på ergotcrapeutuddannelsen. 2009.

333 Det er bare sånn jeg cr. .. En undersøkelse om sykepleierstudenters utvikling av moralsk opptreden. 2008.

til relleksjon kan studentens utvikling av relevant praktisk kunnskap, fronesis, hemmes eller bli saU lokk på. Det blir opp til studenten å vurdere om hun har hjulpet pasienten på en god måte.

En studie av Lillemoen³³⁴ beskriver en lignende praksissituasjon. Verken kontaktsykepleierne eller studentene går aktivt inn for å gjennomføre veiledningen slik det er forventet fra høgskolen sin side. Som oftest foreslår kontaktsykepleieren at de tar veiledningen etter hvert, slik at det passer inn i forhold til aktivitetene på avdelingen. Studentene synes ofte at dette høres ut som ei grei ordning. Spørsmålet er om settingene hvor høgskolen forventer at studentene reflekterer kritisk over teoretiske og praktiske arbeider, ikke fungerer etter høgskolens hensikt.

Er veiledningen mer preget av diskusjon om oppgaver som skal utføres, enn på refleksjon over studentens opplevelse og erfaring i gjennomføringen av oppgavene? Eller over teoretiske og praktiske utfordringer?

Studentene som deltok i en undersøkelse gjennomført av HuuS³³⁵ mener kontaktsykepleieren kan understøtte utviklingen av studentenes refleksive kompetanse ved å stille spørsmål til studentenes handlinger. Spørsmålene, mener studentene, kan stilles på en slik måte at praksis forklares, og at de får snakket om hva som kan gjøres i en liknende situasjon, slik at de blir bevisst den praktiske utførelsen og teorien som ligger bak. Kontaktsykepleierne kan oppmuntre studentene til å undre seg. Det er også vesentlig for studentene at kontaktsykepleieren har tid til å sette seg inn i studentenes situasjon, er faglig interessert i studentenes utvikling, og selv er fleksibel og interessert i å lære noe nytt. En studie av Trudslov og Christensen³³⁶ viser at det i liten grad trekkes inn ny og tidligere lært kunnskap i refleksjonen. Studentene blir ikke bevisst den nye handlingskompetansen de har tilegnet seg.

Erfaringene deres blir ikke tydelig utfordret med henblikk på å utvikle et nytt perspektiv.

Refleksjonen, sier Trudslov og Christensen, mangler tilknytning til teori, er handlingsrettet og handler i stor grad om hva studentene mener og synes.

m Det er bare sånn jeg er. .. En undersøkelse om sykepleierstudenters utvikling av moralsk opptreden. 2008.

335 Refleksion i praksis: De siger: "Gå hen og tænk dig om" ~ en empirisk, teoretisk undersøgelse af sygeplejestuderendes opfattc1se afrefleksion. 2008. s. 17.

336 Refleksion i praksis. "Når bøgemc holder fri". 2008.

Denne studien viser at i klinikken er fokuset på hvilke og hvordan oppgavene skal utføres.

Diskusjonen mellom studenten og kontaktsykepleierne er lite preget av studentens ufordringer. Veiledningen til kontaktsykepleieren har karakter av å ta ting etter hvert som de oppstår, med det resultat at det stort sett er de tekniske og oppgaveorienterte sidene ved sykepleieutøvelsen det snakkes om.³³⁷

Samtidig gir de fleste av studentene i denne undersøkelsen uttrykk for at de sjelden får muligheten til å reflektere over utfordringer de opplever er komplisert. I en studie av Thidemann³³⁸ uttrykker studentene at de ønsker at veiledning med refleksjonssamtale skal bli mer vektlagt i klinikken. 50 % av studentene har samtaler med medstudentene når de reflekterer over pasientsituasjoner og opplevelser fra det kliniske feltet. Innholdet i samtalene, viser undersøkelsen, beskriver de som samtaler som bærer preg av menings- og erfaringsutveksling.

Observasjonene av studentene som deltok i denne studien viser at samtalene mellom studenten og kontaktsykepleieren ofte handler om handlingene de skal utføre og hvordan ferdigheten skal utføres overfor den pasienten de skal gå inn og hjelpe. De samtalte lite om sammenhengen mellom pasientsituasjonen og valg av handlings strategier. Ved et manglende fokus på denne sammenhengen i samtalene blir kunnskapen som ligger skjult i det jeg her kaller følelsene ikke synliggjort for studenten og kontaktsykepleieren. Studenten og kontaktsykepleieren kan også bli lite bevisst på hvilken kunnskap studenten har og hva hun bør øve mer på.

Fokuset i veiledningen på hvilke og hvordan oppgavene skal gjøres, er også gjennomgående i to andre studier.³³⁹ Selv om studiene ble gjort for 20 år siden, beskriver de veiledningen slik som studenten opplever den også i dag. Dette kan tyde på at veiledningen fortsatt er en utfordring for utdanningen. Funnene i studiene viser at veiledningssituasjonen i praksis i liten grad blir benyttet til å knytte erfaringene til gjennomføringen, praksis og hvorfor ferdigheten bør læres. Veiledningen studentene mottar, er i 73 % av tilfellene "så gjør vi så". Veilederen beskriver hvilke handlinger de bruker og skal utføre, uten å gi noen form for begrunnelse.

337 Lillemoen, L. Det er bare sånn jeg er. .. En undersøkelse om sykeplcierstudenters utvikling av moralsk opptreden. 2008.

m "Grunnleggende stell og pleie bør komme først". 1997.

339 Rjoncs, l. og Hansen, G.S. "Kunnskap i sykepleiepraksis. Hva er det og hvordan læres det?" 1999.

Fagermoen, M.S. og Nygård, A.K. "Lære- eller oppholdssted?" 1989.

Bjones og Hansen340 peker på at innholdet i studentens veiledning viser at det i liten grad foregår ref1eksjon før og etter gjennomføringen av ferdigheter. de f1este veiledningssituasjonene før gjennomføringen, formidler kontaktsykepleierne hvilke gjøremål studentene bør utføre uten at begrunnelsen er tydelig. Sykepleierne arbeider ofte under tidspress og krav til effektivitet.341

Det ref1eksjonsarbeidet som oftest foregår i sykepleierutdanningen har karakter av problemløsning. Et eksempel på en problemløsende fremgangsmåte er den problemløsende metoden,342 også kalt sykepleieprosessen. Den har vært kjent for og benyttet av norske sykepleiere fra l 960-årene. I litteraturen om sykepleieprosessen finner vi generelt at prosessen omfatter to dimensjoner, prohlemløsning og samhandling.³⁴³ Vektleggingen av disse dimensjonene varierer hos ulike forfattere.

Sykepleieprosessen beskrives av Peplau344

som "alt som skjer mellom pasient og .lykepleier".345 Peplau legger vekt på det relasjonelIe aspektet. Det vil si på samhandlingen mellom pasienten og sykepleieren. Problemløsning og samhandling i sykepleien vurderes å være gjensidig avhengig av hverandre, og samhandlingen er avgjørende for kvaliteten av problemløsningen. Hos andre forfattere som Yura og Walsh346

,347 defineres sykepleieprosessen som:

,40 "Kunnskap i sykepleiepraksis. lIva er det og hvordan læres de!')" 1999.

341 Rjones, l. og Hansen, G.S. "Kunnskap i sykepleiepraksis. Hva er det og hvordan læres det~" 1999.

Lillemoen, L. Det er bare sånn jeg er. .. En undersøkelse om sykepleierstudenters utvikling av moralsk opptreden. 2008.

342 Kristoffersen, N.J., Nortvedt, F. og Skaug, li-A. Grunnleggende sykepleie. Rind 1.2005.

343 Kristoffersen, N.J., Nortvedt, F. og Skaug, E-A. Grunnleggende sykepleie. Bind l. 2005. s. 191.

,44 Jnterpersonal relations in nursing: a eoneeptual frame of reference for psychodynamic nursing. 1991.

345 Kristoffersen, N.l., Nortvedt, F. og Skaug, E-A. Grunnleggende sykepleie. Bind 1.2005. s. 191.

346 The nursing proeess: assessing, planning, imp1cmcnting, evaluating. 1988.

347 Kristoffersen, N.J., Nortvedt, F. og Skaug, E-A. Grunnleggende sykepleie. Bind l. 2005. s. 191.