Utøvelsen av sykepleie krever ulike former for kunnskap. Det krever teoretisk-vitenskapelig kunnskap, ferdighetskunnskap og praktisk kunnskap. Denne undersøkelsen viser at studenten utvikler teoretisk-vitenskapelig kunnskap og ferdighetskunnskap gjennom teoriundervisningen og treningen i klinilddaboratoriet på høgskolen. Der trener hun på ulike praktiske ferdigheter, og hun lærer å gjøre og å sanse pasienten i situasjonen. Praktisk kunnskap utvikler studenten når hun trener på medstudenten i klinikklaboratoriet eller er sammen med pasienter i sykehjemmet.
For å utvikle kunnskap om og øke forståelsen av samspillet mellom følelser og fornuft i studentens læringsprosess og følelsenes betydning i beslutningsprosessen, gikk jeg til tekster av Aristoteles72 og Martha Nussbaum.73 Jeg gikk til de tekstene som omhandler Aristoteles og Nussbaums oppfatning av forholdet mellom følelser og fornuft, og deres forståelse av kunnskaps formene episteme (teoretisk-vitenskapelig kunnskap), teehne (fcrdighetskunnskap) og fronesis (praktisk kunnskap) i utøvelsen aven yrkespraksis.
En sykepleier har omsorgfhr en slagpasient. Mannen er i 50-årene og har ligget i avdelingen en tid. lIan er hemiparetisk og spastisk i venstre side,74 og han har en uttalt dY4asi.75 lIan har tendens til hypersensitivitet i venstre side og smerter ved utløsning av spasmer. Den aktuelle dagen skal han fhr første gang på flere dager opp og mobiliseres. lIan nøler, men nikker etter en stund bekreftende på spørsmål om dette også er hans ønske. Allikevel, ,Iykepleieren kan føle hans ambivalens og ser klare uttrykk fhr mismot og engstelse hos pasienten. Ilun kan også ane et ønske om at noen tar en avgjørelse på hans vegne. Ilun ser at han er nølende, og hun vet hvor redd han erfi"Jr smertene. Samtidig vet hun at immobilisering i neste omgang kan føre til økte smerter og kontrakturer. 76 Blir han sengeliggende flere
72 Etikk. Et hovedverk i Aristoteles' filosofi, også kalt "den nikomakiske etikk". 3. utgave. 3. opplag 2006.
73 Disse tekstene omhandler:
"The Discernment of Perception: /\n /\ristotelian Conception of Private and Publie Rationality" i Love's Knowledge. Essays on Philosophy and Literature. 1990.
Kanslans skarpa, tankens inlevclsc. Fssaer om etik och politik. 1995.
"Emotioner som vardeomdiimen" i Tanke Kansla Identitet. 1997.
"The Emotions of"Working Lire" i Erf"arenhetens rum och vagar. 2003.
74 Lettere lammelse og krampe i den venstre kroppshalvdelen.
75 Manglende evne til å gi språklig uttrykk for tanker og forestillinger.
76 Sammentrekning, feilstilling som følge av forkorting av muskler.
dager, vil hans situasjon gradvis bli forverret. Det virker også negativt inn på hans selvrespekt dag etter dag å være så totalt passivisert. Hun er usikker: Hvor mye er det hans reelle ønske å komme opp av sengen, og hvor mye er det et press fra behandlingsapparatet og omgivelsene'! Sykepleieren velger å hjelpe han opp. Hun forklarer ham viktigheten av mobilisering og beroliger han med hensyn til smertene. Med hendene demper hun varsomt spasmene, vurderer hele tiden smerteterskelen og gjør situasjonen optimalt behagelig for pasienten. 77
Sykepleieren hjelper pasienten opp av sengen. Denne beslutningen bygger på de tanker og følelser hun gjør seg i situasjonen. Aristoteles omtaler forholdet mellom følelser og fornuft i en handling på følgende måte:
"et utgangspunktj(Jr handling er en beslutning ~ det vil si det hvorfra bevegelsen utgår, ikke detpJr hvis skyld handlingen utføres ~ og utgangspunktet for en heslutning er vår strehen og vår mening med det som gjøres. Derfhr kan en heslutning ikke finne sted uten fhrnufi og tenkning eller uten moralsk holdning. ,,78
I beslutningen er det i følge Aristoteles79 med andre ord to ting som beveger: Det er streben, som også kan bety vilje og er nær knyttet til følelser. Så er det tenkningen som angår handlingen. Streben skaper en følsomhet for situasjonen og tenkningen overveier midlene til målet. Beslutningen definerer Aristoteles som en overveid streben og en tenkning som krever klokskap som kan tøyle følelsene.8o Beslutningen handler dermed om forholdet mellom følelser og fornuft. Sykepleieren har kunnskap om at pasienten har vondt og at han får mer vondt når han kommer opp av sengen. Pasienten gir uttrykk for at han kvier seg hvis han må stå opp. Sykepleieren har kunnskap om konsekvensene for pasienten hvis han ikke står opp.
Konsekvensene for pasienten er smerte og smerte som kan vedvare. Sykepleieren overveier pasientens situasjon ut fra sin fortrolighet med pasientens situasjon og pasientens uttrykk for situasjonen. I overveielsen gransker og analyserer sykepleieren hvordan og på hvilken måte målet kan oppnås.
77 Denne fortellingen er hentet fra artikkelen: "Følelser. omsorg og fornuft" av Per Nortvedt i Kirkevold, Nortvedt og Alvsvåg. red. Klokskap og kyndighet. 2002. s. 230.
7X Aristoteles. Etikk. Et hovedverk i Aristoteles' filosofi, også kalt "den nikomakiske etikk". 3. utgave 1999. 3.
opplag 2006. s. 59.
79 Etikk. Et hovedverk i Aristoteles' filosofi, også kalt "den nikomakiske etikk". 3. utgave. 3. opplag 2006.
80 Aristoteles. Etikk. Et hovedverk i Aristoteles' filosofi, også kalt "den nikomakiske etikk". 3. utgave. 3. opplag 2006.
Sykepleieren opererer ut fra ulike forståelsesformer av pasientens situasjon. I aristotelisk forstand kan vi her skille mellom sykepleierens ulike kunnskapsformer som alle er operative i situasjonen: episteme, techne og fronesis. Episteme er viten eller kjennskap til for eksempel sykdomslære, anatomi og fysiologi. Denne kunnskapen utvikles fra "evige sannheter" som er nødvendige og derfor ikke kan være annerledes. Techne omfatter de typer av kunnskap eller kunst som er en forutsetning for produksjon av alle slag, en håndverksmessig kunnskap.
Klokskap bygger på episteme og techne. Gjennom erfaring og øvelse utvikles sykepleierens evne til å overveie praktiske spørsmål og treffe en beslutning. Kunnskapen som utvikles kalles praktisk kunnskap, klokskap, fronesis og danner forutsetningene for handling i Aristoteles betydning. Alle tre kunnskapsformene er sammenved i overveielsen.
Sykepleieren far samtykke av pasienten og hun hjelper han opp av sengen. I denne handlingen anvender hun kunnskap om pasientens sykdom, episteme, og utøver et grep som hjelper pasienten og samtidig reduserer smertene hans i situasjonen, techne. Hun blir også følelsesmessig berørt, og det skaper en refleksjon som knytter fornuft og følelser sammen, en utvikling av den praktiske kunnskapen, fronesis.
Praktisk kunnskap gjelder det spesielle og unike for pasienten i den situasjonen han eller hun er i. Å være lydhør for det individuelle og unike mennesket er en ferdighet i seg selv som blir til over tid og gjennom trening. Det er en bevegelse mellom reglene og de konkrete svarene, de allmenne begrepene og de unike tilfellene. Vi kan stå overfor et menneske og vi kan se hva det uttrykker i situasjonen. Denne kunnskapen blir en del av vurderingen før vi tar en beslutning om hvordan vi vil handle. Den praktiske kunnskapen gjør sykepleieren i stand til å skille ut relevante og irrelevante sider ved pasienten og situasjonen når hun tar valg om hvordan hun vil hjelpe han eller henne. Målet for handlingen er å handle rett til pasientens beste og vår streben sikter mot rett handling, sier Aristoteles.sl For sykepleieren står ikke fornuften i noe motsetningsforhold til det hun opplever i situasjonen. Det er sammenvevingen av følelser og fornuft, av kunnskapsformene, som gjør at hun berøres og velger den konkrete fremgangsmåten i møte med pasienten.
"Følelser og fornuft" handler om det rommet sykepleieren står i når følelser og fornuft veves sammen i den profesjonelle yrkesutøvelsen. Det handler om forholdet mellom følelser og
81 Aristoteles. Etikk. Et hovedverk i Aristoteles' filosofi, også kalt "den nikomakiske etikk". 3. utgave. 3. opplag 2006.
fornuft. Synet på forholdet mellom følelser og fornuft som grunnlag for handling er sammensatt.