I dette kapitlet gjennomgår jeg fortellingene som på ulike måter formidler studentenes utfordringer når de lærer å utøve sykepleie. Studentene presenteres med navnene: Trine, Vigdis, Lise, Sara, Hilde, Anne og Bente. Fortellingene presenteres under overskriftene:
• Førstegangsopp1cvelsen
• Å tolke andre ut fra egne følelser
• Tekniske og personlige ferdigheter
• Kunnskap til å hjelpe pasienten
Fortellingene er skrevet i kursiv.
Teoriundervisningen fra skolen gir studenten retningslinjer for hva og hvordan hun kan hjelpe pasienten i praksis. Den gir et mentalt bilde på hva hun må gjøre når hun skal utøve sykepleie.
Studenten møter opp til praksis på sykehjemmet.
Den første dagen får studenten tildelt en kontaktsykepleier. Vanlig praksis ved sykehjemmet er at nye studenter følger kontaktsykepleieren, observerer og imiterer henne når hun arbeider, og går henne til hånde når hun ber om hjelp.
Kontaktsykepleierens oppgave er den daglige tilretteleggingen av læringssituasjoner, veiledning og oppfølging av studenten. Studenten blir vist rundt på avdelingen og sykehjemmet, og hun hilser på noen av de ansatte. Før hun går hjem, avtaler hun med kontaktsykepleieren når hun skal møte neste dag.
Å være sammen med en sykepleier og følge han eller henne har en lang tradisjon innenfor sykepleierutdanningen. Ordningen med kontaktsykepleier har likheter med ordningen med mesterlære.179 Mesterlære er : "utdanning i en kunst, et/ag eller håndverk i henhold til en lovmessig kontrakt, som beskriver forholdet mellom mester og lærling og forholdets varighet
179 Nielsen, K. og Kvale, S. "Mestcrlære som aktuell læringsform" i Mesterlære. Læring som sosial prosess.
1999.s.18.
og hetinge!ser".180 Mesterlære fremhever betydningen av læremesterens rolle i læringen, mens i ordet "lærlingutdanning" understrekes lærlingens læring i tråd med det engelske apprenticeship. Apprenticeship oversettes ofte som kontaktsykepleier. Mesterlære kjennetegnes ved at selve læringen og bruken av det lærte er integrerte prosesser.
Når studenten er sammen med kontaktsykepleieren følger hun henne i det arbeidet hun har ansvaret for i avdelingen. Studenten er med sykepleieren og observerer henne når hun hjelper pasienten for eksempel i morgenstellet eller når hun setter en injeksjon. Det kan være at studenten utfører oppgaven hun skal gjøre, og sykepleieren observerer eller visa versa. Når studenten observerer hva sykepleieren gjør og hvordan hun hjelper pasienten, er sykepleieren læremesteren. Hensikten med å observere sykepleieren i yrkesutøvelsen er at når studenten skal hjelpe pasienten har hun med seg observasjonene hun har gjort inn i situasjonen, og kan imitere sykepleierens gjøremål. Når sykepleieren observerer studenten er det for å kontrollere om hun utfører oppgaven riktig, og for å få et grunnlag til veiledning.
situasjonen forklarer sykepleieren og viser studenten hvordan hun kan utføre oppgaven.
Først etter at arbeidsoppgavene er utført kan studenten få tilbakemelding fra pasienten eller sykepleieren om hvordan hjelpen ble gitt. Det er sjelden en pasient gir utdypende tilbakemelding på hjelpen. Studenten er derfor avhengig av å spørre. Tilbakemelding fra sykepleieren følger som regel umiddelbart etter at arbeidet er avsluttet.
Tilbakemeldingen fra sykepleieren skal ha utgangspunkt i målsettingen for studieperioden og læreplanen. Høgskolens læreplan for sykehjemspraksis er et utgangspunkt for valg av læringssituasjoner i forhold til praksisperiodens målsetting og i forhold til det enkeltes praksisstedets spesialitet og egenart. Læreplan for praksisstudier i sykehjem181 beskriver ulike læringssituasjoner og gir retning for hva studenten skal lære i denne praksisperioden.
Med utgangspunkt i læreplanen samarbeider studenten og kontaktsykepleieren om hvordan de skal tilrettelegge for de ulike læringssituasjonene. Her åpnes for samtaler om hvor studenten er i læringen, og hva hun kan og hva hun bør arbeide videre med. Studentens erfaringer kan også være utgangspunktet for en utveksling av perspektiver omkring de erfaringene hun gjør i
1XO Nielsen, K. og Kvale, S. "Mesterlære som aktuell læringsform" i Mesterlære. Læring som sosial prosess.
1999. s. 19.
IXI Læreplan for praksisstudier i sykehjem. Bachclor i sykepleie. 2. og 3. semester. 2006.
86
ulike situasjoner med pasienten. Læreplanen danner også grunnlaget for vurdering av studentens måloppnåelse i praksis.
Forholdet mellom sykepleieren som mester og studenten som novise beskriver Nielsen og Kvalel82 som den personsentrerte mesterlære. I den personsentrerte mesterlære synliggjør kontaktsykepleieren det som skal gjøres gjennom sin håndtering av praksis.
Nielsen og Kvale183 trekker frem fire hovedtrekk i teorien om mesterlære og læring. Det er praksisfe!lesskap, tilegnelse av faglig identitet, læring gjennom handling og evaluering gjennom praksis.
I praksisfellesskapet "finner mesterlære sted i en sosial organisasjon og i sin tradisjonelle fhrm som et faglig fellesskap i håndverksproduksjon. Gjennom legitim, perifer deltakelse i fellesskapets produktive virksomhet tilegner lærlingen seg gradvis håndverkets vesentlige ferdigheter, kunnskaper og verdier ved å gå fra perifer deltakelse til å hli et fidlverdig
medlem av faget. ,,184
"Innlæringen av et .lags mange ferdigheter er trinn på veien mot å heherske faget, og er som sådan avgjørende fhr at vedkommende skal oppnå fagidentitet,,,185 en tilegnelse av faglig identitet.
"Mesterlære medfører en kompleks og differensiert struktur hvor det er mulig å ohservere og imitere det arheidet som mesteren, fagarheiderne og de andre lærlingene utfører. ,,186
I mesterlære strebes det mot evaluering gjennom praksis. "Evalueringen finner hovedwkelig sted i arheidl'situasjonen ved kontinuerlig å prøve ut ferdigheter og motta tilhakemeldingfra
IX2 "Mesterlære som aktuell læringsform" i Mesterlære. Læring som sosial prosess. 1999. s. 17-33.
IX> "Mesterlære som aktuell læringsform" i Mesterlære. Læring som sosial prosess. 1999. s. 19.
IX4 Niclscn, K. og Kvalc, S. "Mestcrlære som aktuell læringsform" i Mesterlære. Læring som sosial prosess.
1999. s. 19.
IX5 Nielsen, K. og Kvale, S. "Mesterlære som aktuell læringsform" i Mesterlære. Læring som sosial prosess.
1999. s. 19.
186 Nielsen, K. og Kvale, S. "Mestcrlære som aktuell læringsform" i Mesterlære. Læring som sosial prosess.
1999. s. 19.
måten produktene fungerer på og fra kundenes reaksjoner. En tradisjonell mesterlære avsluttes med enjormell prøve/or åfå svennebrev (ellerfagbrev). ,,187
Studenten lærer med andre ord mer enn sykepleiefaglig forsvarlig praksis og å ivareta pasientens grunnleggende behov. Hun tilnærmer seg også læring gjennom å delta i et praksisfellesskap med forventninger om at hun skal lære å utøve yrket gjennom å imitere det kontaktsykepleieren og andre gjør i utøvelsen av faget, samtidig som målsettingen stiller forventninger om å ta ansvar for egne handlinger og de valg hun gjør. Gjennom denne måten å organisere og strukturere praksisen på får studenten lære yrkesutøvelsen ved å delta i gjøremål og i praksisfellesskapet. Denne organiseringen skal også sikre faglig fellesskap, tilegnelse av fagidentitet, læring gjennom handling og evaluering.
Måten å organisere og strukturere studentens praksis på som beskrevet over, vil jeg med Nielsen og Kvalel88 beskrive som den desentrerte tilnærmingen til mesterlære. Fokuset i denne tilnærmingen er hvordan praksisfellesskapets organisering og struktur skal sikre studenten en deltakelse som sikrer hennes mulighet både til å observere og til å delta i håndteringen av praksis.
Da jeg var i praksisfeltet fulgte jeg studenten i det arbeidet hun hadde på planen denne dagen.
Etterpå samtalte vi om erfaringer og utfordringer hun opplevde i avdelingen. Jeg var til stede i praksisfeltet som forsker. Jeg forsket på hvordan hun tilegnet seg profesjonsutøvelsen gjennom teoretiske studier og yrkesutøvelsen. Læring gjennom handling var i fokus. Jeg observerte studenten når hun observerte og imiterte kontaktsykepleieren i det arbeidet hun utførte i avdelingen. Spørsmålene jeg stilte studenten i samtalene var motiverte av at jeg selv skulle forstå mer av hennes læringsprosess. Samtidig gjorde metoden jeg brukte samtalen mellom studenten og meg til en læringssituasjon for henne. Ved å fortelle om utfordringene satt hun ord på praksisen sin, og når jeg stilte spørsmål utdypet hun fortellingen sin. Denne dialogen kunne gjøre at ikke bare jeg, men også studenten kunne øke forståelsen for den læringssituasjonen hun var i.
lX7 Nielsen, K. og Kvale, S. "Mesterlære som aktuell læringsform" i Mesterlære. Læring som sosial prosess.
1999. s. 19.
IXX "Mcstcrlære som aktuelllæringsfonn" i Mesterlære. Læring som sosial prosess. 1999.
88