Teoretiske studier om pasientens grunnleggende behov forbereder studenten på treningen i klinikklaboratoriet, deretter på de praktiske studiene i sykehjem. I undervisningen får studenten innføring i menneskets grunnleggende behov av fysisk, psykisk, sosial og åndelig art. Hun får undervisning om sykepleie ved livets slutt, og om roller og nettverk.
Undervisningen bygger på faktafagene, og tar utgangspunkt i nonnaltilstanden. Menneskets grunnleggende behov er denned behov faktakunnskapen viser til og begrunner som "sann".
66
Et grunnleggende behov som studenten får undervisning i er behovet for væske og ernæring.
Hun får først en innføring om kroppens væske - og elektrolyttbalanse, ernæring og forhold som påvirker matvaner og næringsinntak og problemer som kan oppstå ved manglende ernæring. Etter denne innføringen får hun undervisning i tiltak sykepleieren kan utføre når det gjelder væske og ernæring.16G Det er observasjoner, sykepleiemetode og tiltak. Forhold studenten skal observere er almenntilstanden, hud og slimhinner, urinen, høyde, kroppsvekt, kostvaner, opplevelse av måltidet samt prøver og undersøkelser. Eksempler på sykepleiemetoder og tiltak overfor pasienten er å undervise og å tilrettelegge for et terapeutisk miljø, og å ta initiativ til å utføre tiltakene. Her gir foreleseren eksempler på ulike tiltak studenten kan sette i verk for å hjelpe pasienten, slik at inntaket av væske og ernæring blir ivaretatt. Foreleseren beskriver også hvordan ferdighetene å gi hjelp til å spise og drikke og ernæring via sonde kan gjennomføres.
Etter den teoretiske undervisningen i de grunnleggende behovene trener studenten på de praktiske ferdighetene i klinikklaboratoriet. Det skjer fortløpende ved at hun får undervisning om et tema, for eksempel ernæring, og at hun så trener på ferdigheten å gi hjelp til å spise og drikke. Hensikten med at teori og treningen i klinikklaboratoriet er nært i tid, er at studenten skal kunne erfare størst mulig grad av faglig kontinuitet og progresjon. Denne undervisningen forbereder henne på hvordan og hva hun kan gjøre for å tilrettelegge og hjelpe pasienten i måltidet. Den teoretiske kunnskapen skal danne et grunnlag å trene ut fra, samt forstå betydningen av og pasientens behov for væske og ernæring. Dette til sammen skal danne et teoretisk og praktisk grunnlag for møtet med pasientene i sykehjemmet.
Min erfaring er at studentene kan ha ulike syn på om det er mest nyttig at teoriundervisningen kommer før eller etter treningen i klinikklaboratoriet. Noen studenter opplever at det er mest nyttig at teoriundervisningen kommer før treningen i klinikklaboratoriet.
Jeg har så vidt begynt å lese til eksamen. Når jeg leser, opplever jeg at jeg har erfaring å henge teorien på med en gang. Det gjør det lettere åj(Jrstå teorien. 167
166 Kristoffersen, N.l., Nortvedt, F. og Skaug, E-A. red. Grunnleggende sykepleie. Bind 2. 2005.
167 Alteren, J. Læring av den praktiske ferdigheten å gi hjelp til å spise og drikke i modellavdelingen og klinikken. En utforskende og beskrivende studie av l.års-studcntcnes læringssituasjon. 2001. s. 72.
Andre studenter opplever at det er mest hensiktsmessig med teoriundervisning før treningen i klinikklaboratoriet.
Jeg synes vi lærer mye bedre når vi først har teori om problemstillingen vi skal trene på i klinikklaboratoriet. Fordi da sitter teorien så mye bedre. Jeg lærer mye av å trene på praktiske ferdigheter i klinikklaboratoriet og når teorien kommerførst, og så praktiserer jeg, så blir jeg mer bevisst på teorien. 168
Når studenten trener på ferdigheter i klinikklaboratoriet, møter hun opp kledd i arbeidsdrakt i henhold til høgskolens retningslinjer. Det finnes retningslinjer både for arbeidsdrakten i klinikklaboratoriet og i praksisstudiene. Påkledningen er viktig av hygieniske og estetiske grunner. Hensikten er å kle seg slik at mulige smittekjeder brytes, samtidig som hun skal framstå som sykepleier. Studenten skal ikke bruke privat tøy, unntak er praksisstudier i hjemmesykepleie og psykisk helsearbeid, men bruke bukse og skjorte eller frakk i henhold til gjeldende regler ved de ulike praksisplassene. Til arbeidsdrakten hører sokker i nøytrale farger, og sko som kun benyttes på praksisstedet. Arbeidsdrakten skal skiftes daglig, og alltid ved tilsøling. Smykker er ikke tillatt å bruke, heller ikke synlig piercing. Langt hår skal samles og festes. Neglene skal være rene og korte, og neglelakk og kunstige negler tillates ikke. Studenten bør unngå sterke dufter som tobakk, snus, parfyme og tyggegummi. Lærerne påser og veileder studenten i henhold til det korrekte arbeidsantrekket.
Hensikten med treningen på praktiske ferdigheter i klinikklaboratoriet er at studenten blir kjent med utstyret som er aktuelt for ferdigheten, selve teknikken og hvordan ferdigheten trinnvis kan utføres. Et eksempel er å legge inn kateter på kvinner. Hvilket utstyr trenger studenten når hun legger inn et slikt kateter? Hvilken rekkefølge skal handlingene utføres i?
Gjennom denne treningen er det ment at studenten skal utvikle teknikken i utførelsen av den praktiske ferdigheten. I tillegg til å utføre den med et godt håndlag, skal studenten vise omsorg for pasienten, ivareta de hygieniske prinsippene og gi en teoretisk begrunnelse for hvorfor hun handler slik hun gjør. Høgskolen forventer at studenten kan gi en teoretisk begrunnelse for sine gjøremål, for eksempel hvorfor kateterisering skal utføres som en steril prosedyre. Treningen på å utføre praktiske ferdigheter i klinikklaboratoriet er ment å være en
168 Alteren, J. Læring av den praktiske ferdigheten å gi hjelp til å spise og drikke i modellavdc\ingen og klinikken. En utforskende og beskrivende studie av \.års-studcntcncs læringssituasjon. 200\. s. 72.
68
forberedelse, både praktisk og teoretisk, på de ferdighetene hun skal utføre overfor pasienter i sykehjemmet.
Før treningen starter, gjør læreren rede for hvordan den aktuelle praktiske ferdigheten, å legge inn kateter på kvinner, skal utføres. Beskrivelsen av utførelsen gjøres trinnvis i den rekkefølgen ferdigheten skal utføres. Etter gjennomgang på tavlen, demonstrerer læreren hvordan innlegging av kateter konkret kan utføres ved å bruke en dukke. Læreren viser og forklarer hvordan utstyret skal brukes og håndteres slik at de hygieniske retningslinjene blir fulgt. Etter lærerens demonstrasjon og eventuelle spørsmål fra klassen, fordeler studentgruppene seg på sengene i klinikklaboratoriet.
Når studenten legger inn kateter på dukken, kan hun gjenta ferdigheten flere ganger. Hun kan, mens hun trener, konferere med medstudentene og lærerne og hun kan bruke litteratur til å finne ut hvorfor og hvordan ferdigheten skal utføres når hun står overfor problemer. Lærerne veileder, svarer på og stiller spørsmål til refleksjon. På denne måten blir læringssituasjonene i klinikklaboratoriet en rendyrket studiesituasjon hvor all konsentrasjon og fokus er mot oppgavene som skal gjøres og studentens behov og læring. Denne situasjonen kan gi mulighet til å knytte sammen teori og handling i situasjonen, til å se og oppleve anvendelsen av teori i praksis, og å diskutere ulike konsekvenser handlinger kan få for pasienten. Treningen kan også gi studenten en følelse av å mestre og ha kontroll over de manuelle handlingene i ferdigheten. I klinikklaboratoriet trener studenten ut fra egne behov. Hun utforsker og prøver ut ferdigheten uten at det hun gjør får konsekvenser for pasienter.
Når studenten trener på denne måten, er hun i en situasjon der hun må tenke og hun arbeider relativt selvstendig. Hun planlegger gjennomføringen av ferdigheten, henter utstyret hun trenger, og under gjennomføringen av ferdigheten tar hun avgjørelser på hvordan hun vil handle. I klinikklaboratoriet hjelper studentene hverandre. En læringssituasjon hvor studenten ikke må ta hensyn til pasienten kan bli uhøytidelig og avslappende. Dette kan påvirke studentens gjennomføring hvor hun gjør flere feil enn hun ellers ville ha gjort.
Som en student forteller:
69
Jeg tar ikke like mye hensyn når jeg kjenner studenten jeg hjelper. Det blir ikke såfarlig med det jeg gjørfei!. Det er ikke alltid at jeg gjennom/ørerferdigheten skikkelig. 169
Studentene som hjelper hverandre kjenner hverandre, noe som kan være med på å gjøre treningen morsom og avslappende. De arbeider sammen med fremtidige kolleger og læringssituasjonen kan oppleves som fri og sosial. Dette kan skape en forståelse av at hun vil møte mye nytt og ukjent i sykehjemmet, og at det er mye hun ikke kan når det gjelder utførelsen av praktiske ferdigheter. Men samtidig kan treningen gi henne erfaring med hvilke problemer pasienten hun vil møte i sykehjemmet kan ha. Studenten føler seg samtidig tryggere og mer forberedt til praksis i sykehjemmet.
En student uttrykker:
Hvis jeg skal hjelpe en pasient med lammelse, vet jeg nå at han har prohlemer med å svelge.
Jeg kan også spørre han om han har svelgprohlemer fhrdi jeg kan noe om prohlematikken.
Jeg stiller ikke helt hlank.170
Organiseringen fra høgskolen sm side, hvor det vektlegges at studenten har et teoretisk grunnlag før hun praktiserer sykepleie, kommer også til syne i klinikklaboratoriet. Den generelle teorien kan også der bli utgangspunktet for treningen. Denne måten å tilnærme seg læringen på, kan beskrives som en deduktiv tilnærming. Utgangspunktet for læringen blir det allmenne, og det kan trekkes slutninger for det enkelte individet med utgangspunkt i teorien.
En fare ved en slik læringsform er at teorien styrer studentens tenkning om det hun observerer og hvordan hun kan agere overfor pasienten. Studenten kan søke etter å få bekreftet teorien.
På denne måten kan teorien bli styrende for den praktiske utøvelsen av sykepleie og ikke av pasientens behov. Pasienten er fraværende i klinikklaboratoriet og studenten forberedes i liten grad på kompleksiteten hun møter i sykehjemmet. Men i klinikklaboratoriet får hun prøve ut ulike tilnærmingsmåter og utføre praktiske ferdigheter på andre, før hun møter pasienten.
169 Alteren, J. Læring av den praktiske ferdigheten å gi hjelp til å spise og drikke i modellavdelingen og klinikken. En uforskende og beskrivende studie av I.års-studentenes læringssituasjon. 2001. s. 74.
170 Alteren, J. Læring av den praktiske ferdigheten å gi hjelp til å spise og drikke i modellavdclingen og klinikken. En utforskende og beskrivende studie av I.års-studcntcnes læringssituasjon. 2001. s. 74.