Parallelt med teoriundervisningen i anatomi, fysiologi, biokjemi og mikrobiologi følger studenten forelesninger om og arbeider med fag som kommunikasjon, samhandling og tverrkulturell forståelse, psykologi, funksjonshemming, perspektiv på helse og sykdom, sykepleiens historie, ulike sykepleieteorier, kunst og kulturdimensjonen sykepleie, taushetsplikten, lov om helsepersonell, pasientrettighetsloven, etikk, førstehjelp, brannvern med praktiske øvelser og medikamentregning og medikamenthåndtering. Studenten arbeider med flere av disse fagene i fem mappeoppgaver.155
I den første mappeoppgaven inngår kommunikasjon, samhandling og tverrkulturell forståelse, og psykologi. Studenten gjorde kommunikasjonsøvelser tidligere på høsten156 og nå i mappeoppgaven arbeider hun med teorien. Det dreier seg om å utvikle ferdigheter i å kommunisere med andre, også fra andre kulturer enn den norske. Studenten arbeider teoretisk med utfordringer som kan oppstå i møte med pasienter og pårørende. Studenten forberedes på denne måten på de utfordringer hun kan møte i sykehjemmet når det gjelder kommunikasjon.
Pasientene kommer fra ulike kulturer og sykepleieren møter dem både i hjemmetjenesten og i sykehjemmet. Psykologi er et fag som inngår i forberedelsene og skal gi en forståelse for menneskets normale utvikling og hvilke faktorer som kan påvirke den. Studenten skal utvikle god forståelse av hvordan kriser oppstår, og hun skal kunne utøve sykepleie til pasienter i krise, ved sykdom og død. l sykehjemmet bor det mennesker som har et langt liv med ulike erfaringer bak seg. Mange av dem har mistet noen av sine nærmeste. Studenten kan i løpet av praksisperioden oppleve at en eller flere av pasientene på sykehjemmet dør. Psykologifaget inngår i studentens forberedelser til å kunne forstå et menneske i krise, men også på det studenten kan forvente seg når hun kommer ut i praksis.
155 l dette underkapitlet beskriver jeg fire av de fem mappeoppgavene. Mappeoppgave fire, grunnleggende behov, beskrives i underkapitlet: Først teori, så trening i klinikk laboratoriet.
156 Se også under "Egenopplevelsen i praktiske øvelser".
60
I mappeoppgave to arbeider studenten med temaet sykepleie som fag og vitenskap. Her arbeider hun med sykepleiehistorien, sykepleiens utvikling fra kall til selvstendig yrke og vitenskap, sykepleieutøvelse og etikk, og sykepleieteoretikerne Florenee N ightingale, Virginia Henderson, Dorothea Orem og Kari Martinsen.
Studenten får undervisning begreper som perspektiv på helse, sykdom og funksjonshemming, livskvalitet, helse og sykdom og kunstdimensjonen i sykepleien.
Hensikten er at studenten skal utvikle forståelse for forholdet mellom teori og teoretiske antakelser på den ene siden og praktiske og situasjonsbetinget yrkespraksis på den andre.
Læreren foreleser om begreper som helse, sykdom, livskvalitet og forholdet mellom disse.
Innholdet i begrepene utdypes. l undervisningen forsøker læreren å vise at helse er et overordnet og helhetlig fenomen og noe annet enn fravær av sykdom. Undervisningen gir også innføring i overordnede begrep som for eksempel funksjonshemming og ulike perspektiv på helse og sykdom. Hva ligger for eksempel i begrepet funksjonshemming og hvordan forstås det i sykepleien? Studenten får undervisning i flere slike sentrale begrep i sykepleien.
Et spørsmål studenten stiller til denne undervisningen er:
Hvordan hruker jeg hegre pene og modellene i praksis? Hva innehærer de i praksis? Nårjeg er i praksis på sykehjemmet skal jeg hjelpe pasientene medlor eksempel å spise og drikke, og jeg skal sette sprøyter. Jeg opplever ikke atlor eksempel Orems .\ykepleiemode/l lærer meg noe om hvordan jeg hjelper en pasient i spisesitua.\jonen. Men når det for eksempel gjelder anatomi og fysiologi, ser jeg at jeg kan få hruk for den teorien i praksis. Den handler om kroppen og hvordan den fungerer. Den teorien opplever jeg går mer direkte mot det vi .\ykepleiere skal gjøre når vi er i praksis. Jeg forstår hvor/hr det er viktig å lære anatomi og fysiologi, ogjegf(Jrstår hva somf(Jrventes av meg.
Hensikten med sykepleiemodellene er ikke å styre sykepleierens gjøremål i konkrete situasjoner. Målet er å skape en felles forståelse av hva som kjennetegner sykepleie.
Sykepleiemodellene kan grupperes ut fra modellenes teoretiske grunnlag. I pensumboken157
157 Kristoffersen, N.J., Nortvedt, F. og Skaug, E-i\. red. Grunnleggende sykepleie. Bind 4. 2005.
ved sykepleiestudiet beskrives Nightingale, Henderson og Orems modeller som behovsmodeller, mens Martinsens modell beskrives som en omsorgsmodell.
Sykepleiemodellene er bygd opp av strukturelle og funksjonelle komponenter. De strukturelle komponentene utgjør modellens fundament som består av verdier og grunnleggende antakelser som vedkommende teoretiker knytter til begrepene i sykepleiens metaparadigme.
Her uttrykkes modellens grunnsyn på menneskets natur, forholdet mellom mennesket og omgivelsene, synet på helse og synet på sykepleie. Modellens funksjonelle komponenter er knyttet til begreper som inngår i sykepleiesituasjoner, og til relasjonene mellom disse begrepene. De funksjonelle komponentene beskriver sykepleiens mål, fokus og hensikt, sykepleierens rolle og metode, pasientens rolle, årsaken til at pasienten trenger hjelp og forventet resultat.
Sykepleiemodellene har i så måte til hensikt å favne hele virksomheten til sykepleien.ls8 De er vide og generelle og handler om ulike sider ved sykepleie på et makronivå; på et overordnet og generelt plan. Sentrale sykepleiebegrep og forholdet mellom dem blir beskrevet i modellene. De gjør i store trekk rede for sykepleien slik den bør være, ikke slik den faktisk er.
Modellene er normative. Dette skyldes at flere av modellene er utviklet på grunnlag av overordnet teori hvor hensikten er å beskrive modellens verdier, grunnleggende antakelser og sentrale fenomen som for eksempel egenomsorg. De bygger derfor i liten grad på rådende sykepleiepraksis. Men dette henger også sammen med at sykepleieteori har en lengre deskriptiv enn analytisk tradisjon.
Sykepleiemodellenes hensikt er også å klargjøre hva sykepleieren spesifikt skal befatte seg med. Det vil si hva sykepleieren skal rette blikket sitt mot i praksissituasjonen. Jeg bruker Orem sin modell for å gi et eksempel. Denne modellen vektlegger pasientens ressurser. Med dette fokus skal sykepleieren gå inn og hjelpe pasienten på de områdene hvor han eller hun trenger hjelp. På den måten kan modellen bidra til å styre sykepleierens oppmerksomhet i møtet med pasienter. I henhold til Orems modell skal sykepleieren samle inn informasjon om pasientens ressurser, som for eksempel hva pasienten selv kan gjøre i stellet. Sykepleieren hjelper med utgangspunkt i hva pasienten kan gjøre selv, med det mål at pasientens behov i stellet blir ivaretatt. Når sykepleierens oppmerksomhet rettes mot spesifikke
ISH Kristoffersen, N. 1., Nortvedt, F. og Skaug, E-A. red. Grunnleggende sykepleie. Bind 4.2005.
62
sykepleie fenomener, som for eksempel egenomsorg og pasientens ressurser, kan modellene bidra til å klargjøre hennes ansvarsområde. Modellene er tenkt å skulle sette sykepleie inn i en analytisk ramme.
Den tredje mappeoppgaven handler om juridiske rammer for helse- og sosialvesenet og etikk.
I denne undervisningen er hensikten at studenten får en grunnleggende forståelse av juridisk tankegang, metode og lovgivning. Studenten skal tilegne seg kunnskap om grunnleggende rettslige områder for helsevesenet, slik som plikter og rettigheter for yrkesutøveren, pasientrettigheter og saksbehandlingsregler. Studenten forberedes på at sykepleie skal utøves innenfor bestemte juridiske rammer. Disse rammene er retningsgivende for den hjelpen pasienten får. I hjemmetjenesten gis hjelpen ut fra på forhånd fattede vedtak etter Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker, Forvaltningsloven.159 Pasientene har rettigheter som sykepleieren plikter å innrette seg etter. Et eksempel er den rett til informasjon pasienten har krav på. Den som yter helsehjelp, i dette tilfellet sykepleieren, skal gi den nødvendige informasjonen til pasienten om den hjelpen han eller hun får, slik at vedkommende får innsikt i sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen som gis. Sykepleieren har også plikter overfor pasienten. Et eksempel er plikten til å føre journal for den enkelte. Formålet med Loven om helsepersonell m.v., helsepersonell oven, 160 er å bidra til sikkerhet for pasienten og å sikre kvalitet i helsetjenesten, samt tillit til helsepersonell og helsetjenesten. I praksis er det ikke bare pasienten som har rettigheter sykepleieren plikter å imøtekomme. Som arbeidstaker har sykepleieren også rettigheter som ulike trygdeytelser ved for eksempel svangerskap og sykdom. Arbeidstakers rettigheter kan i noen tilfeller komme i konflikt med pasientens.
Mappeoppgave fem161 omhandler sykepleietjenesten kommunene med tilhørende rettsgrunnlag og etikk. Studenten skal få en grunnleggende forståelse av sykepleierens funksjon i kommunehelsetjenesten. Hun skal oppnå en reflektert tilnærming både til sin rolle i langtidsinstitusjon og til de utfordringer som ligger i å ha pasientens hjem som arbeidsplass, samt tilegne seg kunnskap om de juridiske rammene for kommunehelsetjenesten. Et av læringsmålene i praksis i sykehjem er at studenten får innsikt i sykepleierens ansvar og
159 Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven). [Internett] 13. mai 2010. Tilgjengelig fra:
http
160 Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven). [Internett[ 13. mai 2010. Tilgjengelig fra:
hup.. I
161 Mappeoppgave fire, grunnleggende behov, beskrives i underkapitlet: Først teori, så trening i klinikklaboratoriet.
funksjonsområde. Undervisningen i dette temaet skal forberede henne på hva som ligger i sykepleierens rolle og hva sykepleieren har ansvar for i sykehjem. Den skal dessuten beskrive hvordan både selve tjenesten og samarbeidet med andre yrkesgrupper som fysioterapeuter og ergoterapeuter er organisert i kommunen. Også her skal innføringen i Lov om helsetjenesten i kommunene, Kommunehelsetjenesteloven,162 forberede henne på hvilke juridiske rammer hun arbeider innenfor.
Innholdet i etikkfaget fordeles på mappeoppgavene tre og fem som er juridiske rammer for helse- og sosialvesenet og sykepleietjenesten i kommunen. Her skal studenten utvikle et helhetlig syn på mennesket og respekt for menneskets integritet og rettigheter. Hun skal også utvikle forståelse for etiske dilemma på individnivå. Etikk er forberedende til praksis på den måten at studenten vet hva som er de aktuelle verdiene og normene i samfunnet og i helse - og sosialfagene. En utfordring studenten står overfor er ønsket om å handle til pasientens beste.
Hva er pasientens beste? Hvordan skal hun avgjøre hva som er pasientens beste i situasjoner hvor ulike eller kryssende hensyn og vurderinger må tas? Disse verdiene og normene skal virke styrende for hvordan sykepleieren handler og behandler pasienten. Forståelse for ulike etiske dilemma sykepleieren kan stå i, når det gjelder pasienters behov, kan forberede studenten på kompleksiteten i praksis hvor ikke alle svar er gitt. Med bakgrunn i normativ etisk teori som pliktetikk, sinnelagsetikk, konsekvensetikk og omsorgsetikk, skal studenten vurdere og ta beslutninger til komplekse etiske problemstillinger.
I teoriundervisningen som dekker mappeoppgavene får studenten undervisning om utfordringene hun vil møte i sykehjemmet. I teoriundervisningen kan hun bare teoretisk forholde seg til pasienten. Hvordan pasienten hun vil møte faktisk er, blir derfor en ren teoretisk forutsetning. Det ideelle og den generelle pasienten er likevel utgangspunktet for undervisningen. I undervisningen søker lærerne å problematisere, for eksempel hvilke etiske problemstillinger studenten kan stå overfor i klinikken. Men teorien kan ofte ikke gi klare svar på hvordan hun kan handle i situasjonen. Generell teori kan gi et forenklet bilde av virkeligheten og kompleksiteten i de etiske problemstillingene studenten vil møte i praksis.
162 Lov om helsetjenesten i kommunene (kommunehelsetjenesteloven). [Internett] 13. mai 2010. Tilgjengelig fra:,.~~~.~~.,~.,~~~~,~"~~~.,,, .. ,.~,~~,.~.:._~,:,,,,.~~,,.