.Jeg tok opp alle samtalene med studentene på lydbånd. Når jeg lyttet til opptakene stilte jeg to spørsmål. Det ene var: Hva handler samtalen om? Det andre var: Hva er studentens erfaringer og utfordringer? .Jeg lyttet først gjennom hele samtalen uten å notere. På den måten kunne jeg danne meg et helhetsinntrykk av samtalen. Når jeg igjen lyttet, prøvde jeg å danne meg et bilde av det sentrale i studentenes fortellinger. Med utgangspunkt i min første forståelse av hva samtalen handlet om, lyttet jeg til samtalen på nytt. I neste runde tolket jeg disse beskrivelsene i relasjon til min første forståelse av samtalens innhold og til hele samtalen. I denne prosessen ble beskrivelsene omformulert og tydeliggjort.
Hva er det jeg skal forstå i teksten? Jeg skal forstå tekstens egen mening, forstått på en dynamisk måte som den tankeretning teksten åpner for. 56 Jeg skal gjennom tolkningsprosessen beskrive en verden som konkretiserer det samtalene refererer til. Ricoeur57 sier at å forstå en tekst er å følge dens bevegelse fra hva den sier til hva den handler om.
55 Ghaye, T. "Is rel1eetive praetiee ethieal? (The case of'the refleetive portf'olio)". 2007.
Ricssman, C.K. Narrativc Analysis. Qualitativc Rcscarch Methods Volumc 30. 1993.
Adlandsvik, R. "Den narrativc vending". 2005.
5(, Rieoeur, P. Interpretation Theory: Diseourse and the Surplus of'Meaning. 1976.
Ricoeur, P. Fortolkningsteori. 1979.
57 Interpretation Theory: Discourse and the Surplus of Mcaning. 1976.
Fortolkningsteori. 1979.
Denne arbeidsprosessen foregikk som en kontinuerlig bevegelse frem og tilbake mellom helheten og delene, mellom fenomenet som ble tolket og omgivelsene, og mellom fenomenet og forforståelsen. Denne bevegelsen mellom helhet og del omtales ofte som den hermeneutiske sirkelen.58 Bevegelsen gikk mellom det jeg forsto, forforståelsen, og den nye forståelsen som oppsto når jeg lyttet gjennom samtalene på nytt. I tolkningen prøvde jeg å forstå hva fortellingene handlet om, og hva som var studentens utfordringer. En forutsetning for å kunne forstå og tolke meningen med en tekst, er kjennskap til dens plassering i en kulturell og historisk sammenheng. Hermeneutikken tar utgangspunkt i at det alltid vil foreligge noe kunnskap om emnet, som hverdagsviten, vitenskapelige teorier og eller personlige erfaringer, som det er umulig å abstrahere fra. Denne kunnskapen blir i hermeneutisk sammenheng kalt for forforståelse og er en forutsetning for hele tolkningsarbeidet. Min tolkning av samtalene vil derfor være påvirket av forforståelsen gjennom hele prosessen.
Tolkning av virkeligheten kan også foregå ved hjelp av uttrykkene det kjente og det ukjente.59 Noe i studentens samtaler var kjent for meg, mens noe var ukjent. Det kjente, forforståelsen, som jeg brukte den til å tolke og forstå studentens fortellinger.
I bevegelsen mot å forstå sykepleierstudenten, dannet jeg meg først en foreløpig mening om hva samtalene handlet om, helheten. Denne første meningen, sier Gadamer,61 viser seg fordi man lytter til samtalene med en forventning om at den skal ha en bestemt mening. Å forstå hva studenten fortalte om i samtalene innebærer, ifølge Gadamer,62 å utarbeide et for-utkast som er et utgangspunkt for den videre utviklingen av forståelsen. Dette for-utkastet ble hele tiden redigert i lys av det som åpenbarte seg etter hvert som jeg kom lenger inn i samtalenes
5X Gadamer, H-G. Forståelsens filosofi. Utvalgte hermeneutiske skrifter. 2003.
59 Gustavsson, B. "Inledning". 2004.
(,0 Grennes, K. "Kroppen som filosofiens "sted". 1984.
Gustavsson, B. "Inledning". 2004.
61 Gadamer, H-G. Forståelsens filosofi. Utvalgte hermeneutiske skrifter. 2003.
62 Gadamer, H-G. Forståelsens filosofi. Utvalgte hermeneutiske skrifter. 2003.
26
tema. Jeg utarbeidet stadig nye utkast som beskrev studentenes læringsprosesser. Forståelsens vedvarende oppgave er å utarbeide riktige utkast som først bekreftes i møte med saken.63 -det samtalene handler om.
Når jeg lyttet til samtalene og temaene ble gjentatt, tilførte fortellingene mer til temaene jeg utarbeidet. Dette gjorde temaene mer generelle. Fortellingene utdypet hverandre og det dannet seg et mønster, og historiene bygget opp og spisset hverandre.
På veien mot forståelsen kunne egne følelser ta fokuset bort fra innholdet i samtalene og det studenten ønsket å formidle. Hennes fortellinger berørte meg. Jeg er selv sykepleier og har flere ganger vært i situasjoner hvor jeg har opplevd maktesløshet. Denne egenfølelsen kunne jeg dele med studenten. Jeg tror den hadde betydning for den første forståelsen av hva noen av samtalene handlet om. Å bli sterkt berørt kan skape en situasjon hvor det er vanskelig å skille mellom egne følelsesmessige reaksjoner og faktiske moralske problemer knyttet til intervjusituasjonen.64 Jeg kunne bli overrumplet av egne følelser i møtet med det studenten fortalte. Å gå ut av samtalene, for så å vende tilbake, var en måte å bearbeide samtalene på.
Med mer tid og avstand, og spørsmålsstilling til teksten i samtalene, kunne forståelsen av hva de handlet om endre seg.
Den hermeneutiske bevegelsen er i prinsippet uendelig, men blir avsluttet når en mening i samtalen kommer fram som synes rimelig og gyldig, uten å virke selvmotsigende. Med forståelsen utvikles en innholdsmessig enighet om hva samtalen handler om.65 Det vil si at jeg anerkjente den saklige gyldigheten i det studenten fortalte om. Da forstår vi det som framstilles med en fullstendig, enhetlig mening.66
For å utarbeide beskrivelser av hvordan sykepleierstudenten lærer, anvendte jeg begreper Mevik67 beskriver som erfaringsfjerne begreper. For å kunne anvende disse, måtte jeg i denne prosessen få tak i sykepleierstudentens erfaringsnære begrep. Det er de ordene hun bruker for å beskrive og forklare det hun ser, hører, tenker og fortolker i sitt hverdagsliv. Erfaringsfjerne begrep, som beskriver en praksis, kan i andre sosiale sammenhenger være erfaringsnære. Jeg
63 Gadamer, I1-G. Forståelsens filosofi. Utvalget helmeneutiske skrifter. 2003.
64 Lamark, Il. og Morlandstø, L. Hederlig menneske og god journalist. 2002.
65 Oadamer, Il-O. Forståelsens filosofi. Utvalgte hermeneutiske skrifter. 2003.
66 Gadamer, H-G. Sanning oeh metod (i urval). 4. Hermeneutisk erfarenhet. 1997.
67 "Mellom praksis og forskning". 1997.
møtte sykepleierstudenten i en profesjonell arbeidssituasjon, og hun kunne anvende både erfaringsfjerne, teoretiske begrep fra sykepleievitenskapen, og erfaringsnære begrep når hun beskrev læringssituasjonene. Jeg måtte få tak i sykepleierstudentens utgangspunkt og finne ut hva hun allerede visste og måtte vite for å agere profesjonelt.
Dialogen styres av et ønske om å komme fram til en høyere grad av sannhet om emnet.68 Chrohnbach69 hevder at en hermeneutisk definisjon på validitet er knyttet til å undersøke. l forlengelsen av et slikt resonnement kan en hevde at kvalitative data ikke utleder kunnskap som er absolutt usann eller absolutt sann, men forskningen har til hensikt å bidra til ny viten og forståelse. I den hermeneutiske analyseprosessen tolket jeg studentens fortellinger for å synliggjøre utfordringene hun sto overfor.
I dialogen beveget jeg meg som kjent mellom beskrivelsen av samtalen, hele samtalen og studiens problemstilling. Jeg reflekterte over om det overordnede temaet i samtalene var i tråd med problemstillingen. Jeg hadde også flere samtaler med noen av studentene for å tydeliggjøre innholdet i det de fortalte. Fokuset var det samme som tidligere og dreide seg om forholdet mellom følelser og fornuft.