Innholdet i tiltaksmenyen

Menyen ble utarbeidet av Sosial- og helsedirektoratet i samarbeid med representanter fra noen av de regionale kompetansesentrene for rus-middelspørsmål (Bergensklinikkene, Rogaland A-senter og NNK-rus i Narvik). I følge våre informanter, ble vurderingene av hvilke tiltak som skulle inkluderes i menyen basert på to ferske forskningsoppsummeringer (Babor m.fl. 2003 og NOU 2003:4). Det er likevel klart at innspillene fra

kompetansesentrene var viktige for utformingen av menyen. Flere av kompetansesentrene fikk inn sine ”hjertebarn”; eksempelvis Unge & rus som er videreutviklet av kompetansesenteret i Nord-Norge og Kjentmann som er utviklet av Bergensklinikkene.

Tiltakene på menyen ble delt inn i fire hovedgrupper: Skoleprogrammer, tidlig intervensjonsprogrammer, familieintervensjoner og tiltak for utelivs-bransjen⁵. Se tabellene 4.1-4.4 for en oversikt over hvilke tiltak som inngikk i disse gruppene, og en kort beskrivelse av tiltakenes målgrupper og målsettinger. Presentasjonen er basert på beskrivelser av menyen slik den ligger på Regionprosjektets hjemmeside.⁶ Den siste kolonnene i tabellene, som viser om det er grunnlag for å anta at tiltakene har effekt på rusmiddelbruk og -skader, er utformet på bakgrunn av nyere litteratur-gjennomganger og egne søk i aktuelle databaser. Hjemmesidene ga ikke tilstrekkelig informasjon om dette. Det framgikk heller ikke hva det kostet å gjennomføre tiltakene. (Tiltakene beskrives nærmere i appendiks 1.) Tabell 4.1. Skoleprogrammer anbefalt av Sosial- og helsedirektoratet.

Forenklet beskrivelse av tiltakenes målgrupper og målsettinger, og eventuelle effekter på rusmiddelbruk (og rusmiddelrelaterte skader).

Tiltak Målgruppe Målsetting Effekt på rusmiddelbruk

Begrense mobbing Ukjent

Unge & rus Elever i

barne-skolen Forebygge og redusere

alvorlige atferdsproblemer Ukjent

a En gjennomgang av ulike forebyggingsprogrammer i skolen, konkluderte med at Unge

& rus var det eneste tiltaket med dokumenterte effekter på alkoholbruk (Nordahl m.fl.

2006). En forløper til tiltaket ble effektevaluert tidlig på 1990-tallet (Wilhelmsen og Laberg 1996, Wilhelmsen m.fl. 1994), men resultatene er uklare og gir ikke grunnlag for å si noe om programmets virkninger (Pape m.fl. 2007).

5 Dette var direktoratets samlebetegnelse på Ansvarlig vertskap og Ansvarlig salg.

6 http://forebygging.no/cwobjekter/region.htm. Siden ble sist oppdatert 16.10.2005.

Tabell 4.2. Tidlig intervensjonsprogrammer anbefalt av Sosial- og helse-direktoratet. Forenklet beskrivelse av tiltakenes målgrupper og mål-settinger, og eventuelle effekter på rusmiddelbruk (og rusmiddelrelaterte skader).

Tiltak Målgruppe Målsetting Effekt på rusmiddelbruk Kartlegging og

sosialsektoren Forebygge rusmisbruk hos gravide, spe- og småbarnsforeldre

Ukjent

Rusprat Foreldre til ungdom Gjøre foreldre bedre i stand til å prate med barna om alkohol

Ukjent

Kjentmann Ungdomsskoler og

videregående skoler Gjøre skolene bedre rustet til å møte elever med rusproblemer

Ukjent

a I tiltaksmenyen ble dette tiltaket kalt Sjukvårdsprosjektet – STAD.

Tabell 4.3. Familieintervensjoner anbefalt av Sosial- og helsedirektoratet.

Forenklet beskrivelse av tiltakenes målgrupper og målsettinger, og eventuelle effekter på rusmiddelbruk (og rusmiddelrelaterte skader).

Tiltak Målgruppe Målsetting Effekt på rusmiddelbruk Iowa

a Den norske oversettelsen av programmet ble hetende Kjærlighet og grenser. Den svenske versjonen het STEG-FÖR-STEG.

Tabell 4.4. Tiltak for utelivsbransjen anbefalt av Sosial- og helse-direktoratet. Forenklet beskrivelse av tiltakenes målgrupper og mål-settinger, og eventuelle effekter på rusmiddelbruk (og rusmiddelrelaterte skader)

Tiltak Målgruppe Målsetting Effekt på rusmiddelbruk

salgs-næringen Redusere salg og langing til

mindreårige Ukjent

a Selv om man har oppnådd redusert vold og overskjenking i andre land, har man ikke gjort det i Norge.

Selv om kartlegginger og screeninger i primærhelsetjenesten sto på den menyen som lå på Regionprosjektets hjemmeside hele prosjektperioden, var ikke dette et reelt valg for kommunene. Det ble fort klart at dette tiltaket på grunn av Lægeforeningens takster, ble for dyrt å gjennomføre.

Direktoratet hadde plassert Rusprat og Kjentmann i gruppen Tidlig intervensjonsprogram. Disse kunne også vært plassert under henholdsvis kategoriene Familieintervensjoner og Skoletiltak. Flere av tiltakene beskrives nærmere senere i kapitlet.

Tabellene viser at barn og unge var den dominerende målgruppen for tiltakene. Vi ser videre at skolen peker seg ut som en sentral arena for de foreslåtte tiltakene, men at også helsetjenesten og familier/foresatte var viktige målgrupper. Flere av tiltakene var ikke spesifikt rettet mot fore-bygging av rusmiddelproblemer, men hadde en bredere målsetting (f.eks. å forebygge atferdsproblemer). Med to unntak, er samtlige tiltak på menyen varianter av tiltak som søker å redusere etterspørselen etter rusmidler, og unntakene; Ansvarlig vertskap og nyutviklede Ansvarlige salg, kan bare under visse forutsetninger sies å være tiltak som begrenser rusmidlenes (dvs. alkoholens) tilgjengelighet.

Til tross for at menyen skulle være en konkretisering av evidensbaserte tiltak, hadde de færreste tiltakene dokumentert effekt på rusmiddelbruk og -skader. Selv om begge forskningsoppsummeringene som ble lagt til grunn, slår fast at skolebaserte programmer ikke gir nevneverdig effekt på rus-middelbruk, ble likevel flere slike programmer anbefalt av Sosial- og helse-direktoratet. Det er også flere av tiltakene som ikke har vært evaluert mht.

effekt på rusmiddelbruk, eller som ikke har vært evaluert i det hele tatt. Et annet viktig poeng er at tiltak som faktisk har veldokumenterte effekter på rusmiddelbruk og -skader, ikke inngikk i menyen. Dette gjelder først og fremst tiltak for å begrense tilgjengeligheten av alkohol (f.eks. begrensning av antall salgs- og skjenkesteder, og salgs- og skjenketider) (jf. NOU 2003:4, Babor m.fl. 2003). Så lenge menyen kan betraktes som en oversikt over mulige tiltak, og det ikke var krav om at alle tiltakene skulle gjennomføres, ville det være mulig å sette opp slike tiltak.

Et interessant spørsmål blir da hvorfor man i direktoratet kunngjorde at Regionprosjektet skulle være forskningsbasert, og deretter satte sammen en meny som det er vanskelig å begrunne ut fra de sentrale kunnskaps-oppsummeringene på feltet. Her kan det være nyttig å trekke inn Sulkunen m.fl. (2003:161) som viser hvordan tradisjonelle effektevalueringer ikke kan forklare hvorfor praktikere og beslutningstakere ofte er svært så tilfreds med forebyggingsprogrammer uten påvist effekt. I slike sammen-henger må vi i stedet lete etter hvilken mening og motivasjon de sentrale aktørene har i forhold til programmene de ønsker å gjennomføre:

“The outcome evaluation paradigm does not explain why practitioners and even funding agencies can be very happy with a project without any proven effects and very unhappy when the evidence of positive results is conclusive. The meanings that participants associate with the programme and the way they construct the problem they intend to solve, are important. Programmes express societal trends, they involve many vested interests and they always have unintended effects. We need interpretation and analysis of the theories behind a programme to understand how and why the programme actually works, before it is even possible to ascertain its effects of efficiency.“

Menyen vi har presentert her, er den som ligger på direktoratets og Regionprosjektets hjemmesider (sist oppdatert 16.10.2005). Likevel har prosessevalueringens informanter – både i arbeidsgruppa og på kommune-nivå – hatt ulike oppfatninger av hva som faktisk inngikk i menyen og hva som ikke gjorde det.

4.2.2 Motiver for deltakelse i prosjektet og forhandlinger om tiltak