Hva er Regionprosjektet?

I dette kapitlet vil vi kun gi en kortfattet beskrivelse av Regionprosjektet.

Mer detaljert informasjon om blant annet organisering, innsats og virke-midler finnes i kapitlene 3 og 4.

1.2.1 Målsetting og sentrale føringer

I Regjeringens handlingsplan ble Regionprosjektet omtalt under punktet 3.6.2 ”Utvikle målrettede og samordnende forebyggende innsatser på kommunalt nivå”

(se tekstboks 1). Der er det flere formuleringer som kan tolkes som

målsettinger for prosjektet. I mangel av en eksplisitt hovedmålsetting i beskrivelsen av Regionprosjektet, har vi tolket formuleringene under punkt 3.6.2 i lys av Handlingsplanens overordnete mål, som var ”en betydelig reduksjon i de sosiale og helsemessige skadene av rusmiddelbruk”. Videre ble det å ”forebygge alle typer av rusmiddelmisbruk, med særlig fokus på forebyggende arbeid blant barn og ungdom” fremhevet som viktig.

Slik vi har vurdert det, var dermed hensikten med prosjektet å utvikle gode forebyggende tiltak, og å videreutvikle eksisterende tiltak, med sikte på å begrense rusmiddelbruk og rusmiddelrelaterte skader, med hovedfokus på barn og unge. Handlingsplanen peker også på følgende siktemål: ”å utvikle god arbeidsfordeling og gode samarbeidsrelasjoner og samordningsverktøy vertikalt mellom ulike forvaltnings- og organisasjonsnivåer og horisontalt mellom ulike lokale aktører” og ”lokal styring av og eiendomsforhold til de ulike delene”.

Sosial- og helsedirektoratet fikk i oppgave å styre Regionprosjektet sentralt i tett samarbeid med de sju regionale kompetansesentrene for rusmiddel-spørsmål (se kapittel 3.2 for en nærmere beskrivelse av kompetanse-sentrene). Som vi vil gjøre rede for i kapittel 4, ble Handlingsplanens intensjoner, målsettinger og føringer ”oversatt” og konkretisert både på sentralt (direktoratet) og lokalt nivå (i kommunene). Når vi har vurdert om prosjektet ga effekter som samsvarte med målsettingene, er det primært formuleringene i Handlingsplanen vi har forholdt oss til.

1.2.2 Innsats og ressurser

Kommunene i Regionprosjektet (heretter kalt pilotkommuner) ble i hoved-sak tilført følgende ressurser:

• Økonomiske tilskudd

• Faglig veiledning og oppfølging fra de regionale kompetanse-sentrene for rusmiddelspørsmål

• Sentral styring i regi av Sosial- og helsedirektoratet

Det daværende Sosialdepartementet bevilget 24 millioner kroner til Regionprosjektet over en treårsperiode. Omlag 20 millioner kroner var tilskudd til pilotkommunene, mens resten gikk til prosjektadministrasjon, reiser, konferanser, etc. I kapittel 4 gjør vi nærmere rede for hvordan pilotkommunene brukte det økonomiske tilskuddet og beskriver samtidig den faglige veiledningen fra de regionale kompetansesentrene. Direktor-atets styring av prosjektet er også et sentralt tema i kapittel 4.

Tekstboks 1. Regionprosjektet var beskrevet på følgende måte under pkt.

3.6.2 ”Utvikle målrettede og samordnende forebyggende innsatser på kommunalt nivå” i Regjeringens handlingsplan mot rusmiddelproblemer 2003-2005.

Internasjonale studier viser at lokalbasert, integrert forebyggende arbeid har positiv virkning på rusmiddelproblemene. Det er en stor utfordring å tilpasse de ulike forebyggingsprogram til skiftende behov i samfunnet og sørge for lokal tilpasning. Det er behov for et mer dynamisk kunnskapsbasert samarbeid mellom ulike aktører på lokalt plan. Aller viktigst blir det å styrke det lokale og regionale arbeidet med forebyggende tiltak, styrke lokal kunnskapsproduksjon og formidling og styrke det lokale politisk/strategiske arbeidet på fore-byggingsområdet.

Regjeringen vil legge opp til en satsing i en eller to regioner med et pilotprosjekt på integrert lokalbasert forebygging. Prosjektet har tre fundament; a) fremskaffe relevante data, b) bredt samordnet tiltaksutvikling og igangsetting og c) evaluering. Pilotprosjektet skal ha som klart siktemål å utvikle god arbeidsfordeling og gode samarbeidsrelasjoner og samordnings-verktøy vertikalt mellom ulike forvaltnings- og organisasjonsnivåer og horisontalt mellom ulike lokale aktører.

Prosjektet styres sentralt av Sosial- og helsedirektoratet i tett samarbeid med de regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål. Lokal styring av og eiendomsforhold til de ulike delene blir en viktig suksessfaktor.

På sentralt plan bør Politidirektoratet, Læringssenteret og ulike organisasjoner som Norges Idrettsforbund og Olympiske komite, Elevorganisasjoner, Foreldreutvalget for grunnskolen, AKAN, Alkokutt, Avholdsfolkets landsråd og LNU være med i utvikling og gjennomføring av prosjektet. SIRUS, i samarbeid med regionale forskningsinstitutter, bør ha ansvaret for data-innsamling og evaluering. På lokalt plan er det viktig med tung politisk deltakelse og bred involvering av lokale aktører.

Prosjektet skal både utvikle gode primær- og sekundærforebyggende tiltak og videreutvikle eksisterende. Hovedinnsatsen blir rettet inn mot fem arenaer;

hjem, barnehage, skole, arbeidsliv og fritid.

Sentrale stikkord:

- redusert tilgang på alle typer rusmidler for ungdom under 18 år - sikre tidlig intervensjon i barnehage, skole og arbeidsliv

- frivillige organisasjoner både som arena for – og pådriver i – det fore-byggende arbeid, bl.a. gjennom rusfrie aktiviteter for barn og ungdom - økt kunnskap om rusmiddelsituasjonen lokalt

- samordning og kvalitetssikring av innsatsen rettet mot forebyggende arbeid i barnehage, skole og opplæring.

1.2.3 Oppstarten av Regionprosjektet

Det ble opprettet en sentral arbeidsgruppe for Regionprosjektet i september 2003. Den besto av representanter fra de syv regionale kompe-tansesentrene samt direktoratets prosjektleder. I oktober 2003 ble alle norske kommuner invitert til å søke om å delta i Regionprosjektet. Til sammen 63 kommuner/lokale enheter sendte inn søknad. I noen tilfeller hadde flere små nabokommuner søkt i fellesskap, og i alt var det 113 kommuner (og bydeler) som sto bak de 63 søknadene.

Valget falt på kommuner som hadde utmerket seg med gode søknader/

skisserte forebyggingsprosjekter, og som samtidig hadde søknaden forankret i politisk og administrativ ledelse. Vi kan derfor anta at pilot-kommunene hadde et større potensial for godt forebyggende arbeid enn et representativt utvalg av lokalsamfunn ville ha hatt.

Følgende seks lokale enheter ble valgt ut: Nesodden kommune, Larvik kommune, Haugesund kommune, Os kommune (Ho), Narvik kommune, samt en lokal enhet bestående av fire kommuner fra Ytre Søre Sunnmøre, nemlig Hareid, Herøy, Sande og Ulstein.

1.2.4 Prosjektperiode

Midlene til Regionprosjektet ble gitt for en treårsperiode fra og med 2003.

Budsjettmessig kan derfor prosjektet sies å ha vart fra 01.01.2003 til 31.12.2005. Sosial- og helsedirektoratet angir imidlertid at prosjektet startet opp i september 2003, da det første arbeidsgruppemøtet på sentralt nivå fant sted. Men Pilotkommunene ble ikke valgt ut før i februar 2004 og direktoratets oppstartkonferanse var i mars 2004. I løpet av høsten 2004 fikk pilotkommunene godkjent sine prosjektplaner, og iverksettingen av lokale tiltak skjedde i hovedsak fra 2005 og utover. Tilsvarende varierer slutten på prosjektperioden avhengig av om vi ser på budsjettperioden, den sentrale styringen eller den lokale forebyggingsaktiviteten. Region-prosjektets varighet vil for øvrig bli nærmere diskutert senere i rapporten.

En forenklet oversikt over viktige milepæler i gjennomføringen av Region-prosjektet, er å finne i figur 1.1.

Figur 1.1. Milepæler i prosjektperioden.